Kategoriarkiv: automatisering

Slik skal Knut (57) og familien børste seg til oppdrettsrevolusjon

Det sitter en mann i resepsjonen i Aqua Robotics lokaler på Bryne. På det som skal bli kontoret til Knut Molaug er ikke møblene satt sammen ennå. – Man får veldig god oversikt over det som skjer i bedriften når man sitter i inngangspartiet, akkurat slik jeg liker det, flirer den erfarne næringslivslederen. Fakta Forlenge Lukke Aqua Robotics Registrert 14. desember 2016 Holder til i lokaler på Bryne. Seks ansatte. Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap. Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.   Etter at han, bror Anders og far Ole hadde ruget på en idé som de tror kan revolusjonere oppdrettsnæringen i nærmere 15 år, har de nå bestemt seg for at tiden er inne for å prøve. Handler lokalt Aqua Robotics så formelt dagens lys 14. desember 2016. De tre foregående årene har trekløveret Molaug brukt familiemiddager på å konkretisere idéen sin. Likevel var det først i sommer at de satset for fullt og tok det lille selskapet med seks ansatte og flyttet inn i dagens lokaler i næringsparken på Bryne. Aqua Robotics kjøper alle deler fra lokale leverandører på Bryne. Foto: Chris Ronald Hermansen – Vi kjøper alle delene våre av lokale samarbeidspartnere, men setter dem sammen selv. Vi er helt avhengige av samarbeid med den lokale industriklyngen for å kunne produsere denne type teknologi, sier han. Oppfinner-gen? Før Knut skal få presentere denne angivelig revolusjonerende idéen sin (scroll ned til bildet av en blå robot om du er utålmodig), er det på sin plass med litt historikk. Familien Molaug fra Time kommune i Rogaland er nemlig ikke helt som alle andre. Knut og Anders far, Ole Molaug, er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han verdens første lakkeringsrobot, som ennå omtales som roboten “Ole”. Etter hvert kjøpte gigantkonsernet ABB rettighetene til å bruke roboten, som for øvrig har 50-årsjubileum i år. Ole Molaug sammen med roboten “Ole”. Foto: Knut S. Vindfallet. I dag snakker mange om industri 4.0 og hvordan industrielle roboter vil overta jobber. Allerede for 50 år siden hadde norske Ole Molaug laget sin egen robot, som gjorde nettopp dette. Robot inn med morsmelken – Det er umulig å si i hvilken grad, men det er klart at vi til dels er formet av fars interesse for teknologi. Den har åpenbart smittet over, sier storebror Knut i dag. Knut Molaug med broren og medgründer Anders Molaug (t.v). Foto: Chris Ronald Hermansen Selv tok han utdannelse innenfor teknisk kybernetikk, og ble uteksaminert i 1983. Noen år før etablerte pappa Ole, sammen med flere andre, forløperen til det i dag mange kjenner som Akva Group. Det børsnoterte oppdrettsservice-selskapet omsatte i tredje kvartal 2017 for 484 millioner kroner. – Best for begge parter I 2010, etter 22 år i selskapets lederstol, hoppet sønnen Knut av Akva Group-skuten. Offisielt var årsaken fallende resultater i årene før, som i stor grad kom som følge av finanskrisen Knut Molaug er en av gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no. – Var det andre grunner til at du ga deg? – Det var den viktigste årsaken, men jeg legger ikke skjul på at det også var noen uenigheter om veien videre mellom selskapets styreleder og meg. Det var riktig for begge parter at jeg ga meg da, forteller Knut. Èn måned som arbeidsledig Etter over to tiår som toppleder, stod Knut på bar bakke. Han hadde ingen plan B etter Akva Group-exiten. Ikke at det var noen akutt krise, eldstesønn Molaug var oppført med en formue på 6,3 millioner i ligningsåret 2010. Da en ny mulighet oppstod, etter en snau måned som “arbeidsledig”, takket han først nei.  Representanten fra Smedvig-konsernet, som ønsket Knut med på laget, ga seg imidlertid ikke. Under en lengre spasertur på en av Jærens mange strender, kom det frem at Smedvig ville ha ham. – Da jeg først sa nei, trodde jeg jobben var innenfor eiendomsutvikling. Jeg ville mye heller jobbe med teknologi. Derfor endret jeg raskt syn da jeg fikk vite hva jobben egentlig handlet om, sier Knut. Investerte 250 mill. uten én kunde Det skulle være et engasjement, men etter noen måneder så begge parter at det måtte bli permanent. I 2011 ble Molaug dermed toppleder i Norges første datasenter-prosjekt: Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det var Molaug selv som fant på navnet. Knut Molaug og broren Anders i verkstedet. Foto: Chris Ronald Hermansen – Det å være med å utvikle et så stort prosjekt fra tegnebrettet til det Green Mountain er i dag, er jeg stolt av. En av fordelene ved å ha Smedvig-familien i ryggen er at man kan gjøre noe sånt som å investere 250 millioner kroner med kun én mindre kunde klar i porteføljen. Det er det ikke mange som kan gjøre, sier han. Med blanke ark Datasenteret i fjellet var Knuts hjemmebane i syv år. Men i september i år, var det stopp. Idéen, den som broren, faren og Knut selv hadde lekt med i 15 år, var for god til å la være å prøve. – Vi  har delt et eiendomsselskap som har hatt god kontantstrøm i en periode. I tillegg solgte vi en del av våre aksjer i Akva Group. Vi tok en fot i bakken, og bestemte oss for å satse, sier han. – Hva får en etablert toppleder i en spennende og relevant jobb til å hoppe av for å starte med blanke ark? – Det var ikke noe å si på spenningen og utfordringene i jobben i Green Mountain. Men det er noe med å lage noe selv. Det kan høres svulstig ut, men jeg drives i veldig stor grad av tanken på å lage noe som kan utgjøre en forskjell, sier 57-åringen. Børster unne konkurransen Og det er nettopp det familien håper at Halo Net Maintanence System skal gjøre. Trekløverets notvaskerobot skal treffe markedet på et punkt hvor de mener oppdrettsnæringen skriker etter bedre løsninger. Aqua Robotics “Halo”. Foto: Chris Ronald Hermansen Kort forklart: I dag impregneres oppdrettsnoter med kobber, for å redusere begroingen på konstruksjonene. Alger, blåskjell, sjøanemoner og mye annet gror fast på stålet.  Impregneringen hjelper, men det gror likevel. Løsningen på dette er i dag høytrykksspyling under vann. Vanligvis gjøres dette hver tiende dag, med noe variasjon mellom årstidene. Utviklingen i markedet de siste årene har stort sett handlet om hvor kraftig spylesystemet er. Metoden er imidlertid kostbar, tidkrevende og fører med seg flere uheldige bieffekter for fisken i merden. – Det var vel min far som først lanserte idéen om en børste, sier Knut. Skal ikke få gro Vaskeroboten til familien Molaug bringer ifølge Knut noe helt nytt til markedet. Roboten festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen. – I dag fjernes begroing etter at den har oppstått og blitt stor nok til at den er et problem. Med vårt system skal den ikke få tid til å gro, sier Knut. Roboten er foreløpig bare testet av Bremnes Seashore, som har brukt roboten på et knippe ulike lokaliteter. Vidar Heltvik, produksjonssjef i selskapet, sier til Sysla at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner. – Men Bremnes Seashore ser på Aqua Robotics som et godt verktøy i fremtiden for å holde notene våre rene til en hver tid. Vaskeroboten vil potensielt kunne hjelpe mot slitasje på noten, redusere kostnader og bidra til bedre fiskehelse, sier Heltvik.   Pangstart Ifølge Knut hadde familien store forventninger til lanseringen av produktet, som ble gjort offentlig kjent på AquaNor-messen i august. Forventingene ble gjort til skamme. – Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut. I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter. Knut, Ole og Anders Molaug i Aqua Robotics lokaler. Foto: Privat – Vi har ennå mye jobb å gjøre, men vi ser allerede mot utlandet. Utfordringene knyttet til notvask er enda større i varmere strøk, sier han. Ensom nevø Foreløpig er det lite som tyder på storindustri i lokalene på Bryne. Inne i et forholdsvis innholdsløst verksted sitter foreløpig automatiker Erlend O. Vold ensom og justerer på en av de første utgavene av roboten. Vold er for øvrig Anders´og Knuts nevø. Molaug-brødrenes nevø, Erlend, er automatiker og jobber med en av de første eksemplarene av roboten. Foto: Chris Ronald Hermansen Går alt etter planen, får han ganske snart selskap av flere. – Vi er seks ansatte i Aqua Robotics nå, men håpet er jo at vi må rekruttere ganske kraftig fremover, sier onkelen. Knut Molaug fremstår ikke som en som bruker store ord i tide og utide. Men når han blir spurt om hvilket potensial oppfinnelsen til Molaug-karene har, er han tydelig. – Vi tror oppfinnelsen vår kan snu opp-ned på hverdagen i oppdrettsbransjen, sier han. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

Når en teknologi-gigant blir nærmeste nabo

Det har vært en spesiell tid for mange i mediebransjen i Bergen, undertegnede inkludert. I løpet av de siste ukene har nemlig stadig flere funnet sin plass i nyetablerte Media City Bergen (MCB). På mandag flyttet vi i Sysla inn, og vi fant oss fort til rette. Hvorfor i all verden er dette interessant for deg? Vel, det skjedde ting på huset allerede denne uken, som muligens kan bli svært interessant i et teknologi-perspektiv. Torsdag offentliggjorde nemlig NCE Media at de har inngått avtale med IBM som teknologipartner. Dette innebærer blant annet at medieklyngen i MCB får tilgang til IBMs Watson. Hvis du vil motta disse nyhetsbrevene hver uke, meld deg på i boksen under. Vi har en egen teknologi-podkast også, sjekk den ut her. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET Hva dette fører til i praksis, gjenstår å se. Men at det åpner for store muligheter for både mediebransjen spesielt og næringslivet generelt, bør være åpenbart. IBM er helt i front når det kommer til bruk av kunstig intelligens, et område som inntar næringslivet med større fart enn noen gang før. I Nordeas ferske Economic Outlook-rapport, tar bankens sjeføkonom til orde for at mer kunstig intelligens ikke bør fryktes, det er snarere “akkurat det vi trenger”. Så får det bare våge seg at Elon Musk mener at konkurransen om herredømme innenfor kunstig intelligens blir det som utløser tredje verdenskrig. Ukens utvalgte saker: Frakt for førerløs fisk Det mangler ikke på skriverier om autonome, altså selvgående ditt og datt for tiden. Men når DNV GLs direktør for innovasjon, Bjørn Kjærand Haugland, vier sin faste spalte i Huffington Post til temaet, da kan det være verdt å spisse ørene. I løpet av noen hektiske sommer-uker har en gruppe studenter laget en prosjektskisse for frakt av sjømat ved bruk av autonome skip. Bildet i artikkelen ser ganske science-fiction ut, men det er mange som mener at denne utviklingen kommer til å gå meget raskt fremover. I bloggen deler også Haugland noen lederskapserfaringer han trakk ut av prosjektet med studentene. Anbefales. Won´t back down 27-juni, og ukene som fulgte, er en periode som Maersk-sjef Søren Schou neppe kommer til å glemme med det første. Petya-viruset, et relativt primitivt løsepengevirus, slo ut datasystemene til verdens største shippingselskap. I sitt første intervju om saken beskrev Schou opplevelsen som “sjokkerende”.  Maersk har lenge vært en digital spydspiss innenfor det maritime, og nylig besøkte en av selskapets ledende dataingeniører Norge. Vi spurte henne om angrepet hadde fått selskapet til å endre kurs på noe vis. Nope. 20 000 ord om Oreo Ordene er  ikke skrevet av noen som er veldig glad i denne populære kjeksen som smelter på tungen. Uansett, Androids nye operativsystem, Android 8.0 Oreo, ble sluppet i slutten av august. Ars Technica har lagt imponerende mye arbeid ned i sin dekning av siste versjon av verdens mest benyttede operativsystem. Joda, det er for meget spesielt interesserte, men her: Intet mindre enn 20 000 ord om Oreo.  Hackere kan kutte strømmen Datasikkerhetsselskapet Symntec rapporterer at kraftverk i USA, Sveits og Tyrkia den siste tiden er rammet av sofistikerte dataangrep. Ifølge Axios, som på kjent vis oppsummerer bra, er hackerne på et nivå hvor de – om de ønsker – kan mørklegge flere steder på amerikansk jord. Et interessant kjennetegn på angrepene er at hackerne tilsynelatende lagret skjermdumper av fremgangen sin underveis i angrepet. Dette kan forstås som at angriperne er interessert i å lære mer om hvordan et kraftverk opererer. Paul-Christian Rieber konsernsjef CEO GC Rieber Toppsjef Foto: Chris Ronald Hermansen Mannen på bildet, GC Rieber-sjef Paul-Christian Rieber, har vært næringslivsleder i over 30 år. I fjor opplevde han et underskudd han aldri har vært i nærheten av før: – 811 millioner kroner.  I denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”, forteller Rieber om et av grepene han tar for å møte de dårlige tidene. GC Rieber er på jakt etter en ny digitalsjef. Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre. I neste uke: Mandag: Statoil arrangerer leverandørdag i Bergen, hvor blant andre teknologi-direktør Margaret Øvrum deltar. Tirsdag: Det knyttes forventinger om ny iPhone på Apples “special event”, 12. september. Torsdag: Bergen Næringsråd arrangerer frokostmøte: “Oljeeteknologi revolusjonerer helsesektoren”. Ny episode av “De nye digitalsjefene”. Ny podkast: Tekno-gründer med sleisvspark mot pengesterke vestlendinger. Noe jeg ellers burde få med meg? Gi meg en lyd.

La robotene lafte hytten din

Med tradisjonsrik prakt reiser man ultramoderne hytter med smarte tømmerstokker. I den vesle fjordbygda Glomset, kun 30 minutter med bil fra Ålesund, finner man Stordfjord Hotell, et såkalt boutiquehotell som er inspirert av norske tradisjoner kombinert med moderne komfort. Rundt hotellet står flere bygg i fulltømmer, og nå også et praktfullt Isolaft bygg. Ved første øyekast ser man gjerne ikke at bygget er noe annet enn et vanlig hus i fulltømmer, da det har det like store og flotte uttrykket med dimensjonerte tømmerstokker. Men inne i bjelkene skjuler det seg moderne teknologi som gjør tømmerstokkene isolerte og solide, og som gjør at det ikke er noe krymp, ingen setning eller bevegelse i bygget. Dette er grunnen til at alle fremtidige bygg rundt Stordfjord Hotell vil komme i Isolaft. Isolafts teknologi som gjør tømmerstokkene smart Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Norsk lokal produksjon med norske råvarer og norske leverandører Daglig leder ved LOXIT Isolaft AS, Kari Mette Ski forteller om en gründer ved navn Bjarne Nordli som drømte om å få et godt isolert tømmerbygg selv og tok derfor kontakt med eier av LOXIT Isolaft, Knut Flakk. Flakk tente på ideen og dermed var utviklingen av Isolaft byggesystemer igang. Idag er LOXIT Isolaft en fabrikk som produserer smarte tømmerstokker i Eidviska i Tennfjorden, like utenfor Ålesund og de er stolte av å kunne produsere med norske råvarer og leverandører i Norge. Kun mulig med automatisert robot i produksjonen For å klare holde kostnadene nede slik at de kan tilby byggesystemet til rimelige priser har Intek hjulpet dem med å få automatisert store deler av produksjonen. Dermed har de en produksjonslinje som har lite krav til bemanning. – Når vi klarer oss med kun 3 mann i produksjon, betyr det at vi har stort rom for vekst i forhold til den investeringen som er gjort, forteller daglig leder i LOXIT Isolaft, Kari Mette Ski stolt. Daglig leder i LOXIT Isolaft AS, Kari Mette Ski Følg oss på Facebook LOXIT Isolaft har nemlig investert i en robot som gjør veldig mye av det tunge arbeidet og som effektiviserer produksjonen. Roboten har utmerket seg i fabrikken og Ski forteller at den er blitt en aldri så liten attraksjon når de har gjester på besøk. – I tillegg setter vi pris på at når vi mennesker er litt slitne og har en dårlig dag, så vet vi ar roboten gjør jobben sin, avslutter Ski.

En robot kan brukes til alt

Mekaniker Bjarte Holen er stolt av å få bidra til å bygge roboter som gjør at norske virksomheter kan flytte produksjonen fra utlandet og hjem. Det er en travel mann vi møter i verkstedet til Intek. Med brillene nederst på nesetippen og med roboter summende i bakgrunnen, sørger han for å holde orden på deler, utstyr og alt som er av forbruksvarer. Men han er også med på de mange prosjektene Intek holder på med for ulike kunder. – Det er ingen tvil om at roboter blir stadig mer avanserte, og samtidig vil vi mennesker bli mer og mer avhengig av dem. En robot kan brukes til alt. Det er utformingen av roboten som bestemmer hva den er best egnet til, sier han. Mekaniker Bjarte Holen Bjarte har jobbet i Intek i ni år. På disse årene har han vært vitne til en voldsom utvikling hva gjelder kompleksiteten i ulike prosjekter og leveranser. Han har også erfart at når kundene først har automatisert, så vil de gjerne automatisere mer. – Jobben vi gjør i Intek blir stadig viktigere for kundene. Vi hjelper til med utstyr og kompetanse for at de skal kunne ta produksjonen, som tidligere har vært utført i lavkostland, hjem til Norge. For enkelte holder vi også hjulene i gang i et marked der fortjenesten blir mindre og mindre, sier han. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her  Roboter gjør oppgaver som ikke er menneskevennlige – I media blir roboter og robotteknologi ofte nevnt i sammenheng med at arbeidsplasser kommer til å forsvinne. Er du bekymret for det? – Nei. Men når de gjør det så er det ofte det beste alternativet, fordi det som regel dreier seg om oppgaver som ikke er spesielt menneskevennlige, sier Bjarte. Han forklarer at han tenker på oppgaver som er utfordrende med tanke på helse, miljø og sikkerhet, særlig i industrisektoren, og tar eksempler som tunge løft og oppgaver som krever gjentakende svært høy presisjon. – Mange har problemer med å innse at alternativet er å ikke ha noen arbeidsplass å gå til i det hele tatt om tre til fem år. Ved hjelp av roboter kan vi mennesker i stedet bruke kompetanse og kunnskap på felt der roboter ikke er så godt egnet. Følg oss på Facebook

Robotene utfordrer sine medarbeidere

I Raufoss finner vi Hexagon Ragasco som lager kompositt propanbeholdere (LPG beholderne) som sitt hovedprodukt. Fabrikken ble etablert i 1998 og leverte sine første kompositt propanbeholdere til Statoil i 2000. Nå har de en omsetning på 450 millioner i året hvor 95% av dette er eksport. Siden tidlig på 2000-tallet har Hexagon Ragasco satset på automatisering og har i dag 60 roboter i arbeid, i tillegg til sine 115 ansatte av typen homo sapiens. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Vær uredd når du tar steget til høyere automatiseringsnivå Daglig leder Skjalg S. Stavheim skryter av robotene sine og sier de er svært pålitelige arbeidere med høy opptid og lavt sykefravær. – I tillegg utfordrer de våre øvrige medarbeidere, som må være ekstra påpasselige og kjappe til å løse utfordringer i den enkelte celle, forteller han. Hexagon Ragasco har etterhvert opparbeidet seg bred erfaring med automatisering, og mener at bedrifter må tørre å hive seg litt utpå. Det finnes alltid kompetente firma, som Intek Engineering og ressurser man kan benytte seg av. Derfor har fabrikken vært relativt uredde når de har tatt steget til høyere automatiseringsgrad. – Det går ofte mye bedre enn det man først skulle tro, sier Stavheim. -Folk er veldig lærevillige, søkende og tar til seg kunnskap raskt. Før han videre legger til at det er så mye kompetanse på industriområdet, i bedriften og i omgivelsene at det alltid finnes en mulighet for å komme videre. Følg oss på Facebook

Vis vett når robotene kommer!

Det har vist å lønne seg for norske bedrifter å ta i bruk roboter og automatisere. Dette har styrket flere fabrikker og arbeidsplasser i Norge og gjort det konkurransedyktig å produsere her mot for utenlands. Men det er ikke bare å sette i gang med automatisering for å lykkes. I et video-intervju med daglig leder Anita Hager og prosjekt ingeniør Sølvar Flatmo fra Intek Engineering AS redegjør de for seks automatiseringsvettregler som kan være veldig gunstig å følge. Regel nr. 1 – Start med måte og planlegg turen Det er viktig å ikke favne over for mye når man går i gang og ta det trinnvis. Se fremover og planlegg for neste trinn, slik at du ikke låser deg i en løsning og må tenke på nytt før trinn 2. Konklusjon: Legg en god plan og start med måte! Regel nr. 2 – Bruk kart og kompass Et grundig forarbeid er veldig viktig. Man anbefaler derfor å starte med et forprosjekt for å avdekke kritiske faktorer i en stor investering. Få hjelp fra institusjoner som Innovasjon Norge eller automasjonsbedrifter som Intek Engineering AS som kan sette opp et studie i forkant av en stor investering. De gjør de nødvendige simuleringer og ser at ting kommer til å fungere som det skal i ettertid. Konklusjon: Start med et forprosjekt slik at man er sikker på at det den store investeringen er verdt det! Regel nr. 3 – Lytt til erfarne folk Bruk firmaer som har solid erfaring, gjerne tverrfaglige som kan dra paralleller fra tilsvarende prosjekter også i andre bransjer. Det er også viktig å finne ut hva man trenger av kompetanse og erfaring for å gjennomføre prosjektet. Konklusjon: Lytt til erfarne folk og sjekk referansene deres! Regel nr. 4: Gå ikke alene Benytt deg av alle tilgjengelige hjelpemidler og et automatiseringsfirma. Du kan også bruke forskningsmiljøer om det er ting som må avdekkes, eller finn hjelp hos institusjoner som Innovasjon Norge Konklusjon: Det er viktig å ha med seg mange støttespillere! Regel nr. 5 – Meld fra hvor du går Du skal få med deg hele organisasjonen i bedriften din, da automatisering er et team-arbeid. Det er viktig at alle bidrar med sine synspunkter, også tverrfaglig. Gode erfaringer viser at prosessen med robotisering blir mye enklere innad i organisasjonen om man inviterer medarbeiderne med tidlig i prosessen. Konklusjon: Involver de ansatte! Regel nr. 6 – Legg ikke ut på tur uten trening Det er veldig viktig at de som skal bruke utstyret har fått en grundig opplæring og føler seg trygge på å bruke det. Det forekommer stadig eksempler hvor liten opptrening i forkant skaper problemer i etterkant. Konklusjon Opplæring – opplæring – opplæring!

Dette er nøkkelen til høy produksjon og lavt sykefravær!

Invester i og tilpass industrielle roboter og produksjonen blir ekstremt kosteffektiv. Raufoss Technology AS har satset på nytekning i sin produksjon av hjuloppheng i aluminium for store bilfabrikanter som Volvo, Jaguar og Ford  fra det lille tettstedet Raufoss. Ved hjelp av INTEK har de automatisert produksjonen og redusert kostnadsnivået såpass at de nå konkurrerer ut lavkost-land som for eksempel Kina. Robotene får mer ut av fabrikkarbeideren. Grunnet robotiseringen av produksjonen har de som jobber på fabrikken fått større ansvar og mer kompetanse. Fabrikksjef Christoffer M. Braathen sier at fabrikkarbeideren nærmest er som en ingeniør å regne, som får mere tid til å betjene linja, overvåke robotene og produksjonen. Bestillingene renner inn. Daglig leder i INTEK Anita Hager forteller at flere og flere oppdager fordelene ved å automatisere sin produksjon og har stor pågang fra kunder som ønsker å investere for å gjøre produksjonen sin smartere. Sammen med Intek finner disse bedriftene skreddersydde og gjennomtenkte løsninger hvor robotene produserer optimalt. Intek har lang erfaring fra bilindustrien og annen industriproduksjon som de tar med seg inn i alle bransjer som har et behov for effektivisering. Olje – og energibransjen har det vært stille fra en stund, men Hager sier at de også begynner å merke pågang fra disse bedriftene.