– Vi jobbar med ei rekkje prosjekt. Det kjem nye oppkjøp før årsskiftet. Vi har allereie tilsett fleire med tanke på dei oppkjøpa vi skal gjere, seier Berge, til Nett.no.
Færre veke var Berge på Nor-Fishing i Trondheim. Mørenot, som tidlegare i år fekk investeringselskapet FSN Capital som største eigar, sikra seg ein av dei største og mest synlege standane på heile messa.
Les også: Mørenot opnar kontor i Måløy
Går alt etter planen vil det vere eit større Mørenot som kjem til Trondheim neste år, når oppdrettsnæringa samlast på Aqua Nor. Med nøter, garn, teiner og tauverk er Mørnot ein stor leverandør til begge deler av sjømatnæringa, men skal bli større.
Dei nye eigarane vil ha vekst, og det skal mellom anna skje ved å kjøpe selskap som står på Berge si liste over oppkjøpskandidatar.
Les også: Drøymer om å børsnotere verdas største
– «Gamechanger»
Det første oppkjøpet etter at FSN Capital blei storeigar i Møreno kom i månadskiftet juli/juli i år, då Mørenot kjøpte 86,4 prosent av aksjane i selskapet Plastfabrikken i Bodø og døypte det om til Mørenot Robotics.
Mørenot Robotics lagar ein reingjeringsrobot som rensar oppdrettsnøter i sjøen og blir utgangspunktet for Mørenot si satsing på robotisering og automatisering.
Berge kallar vaskeroboten ein mogleg «gamechanger» i bransjen. 10-15 modellar er ute til testing hos potensielle kundar og Berge seier ei lansering truleg ikkje er langt unna.
Roboten vandrar rundt på innsida av oppdrettsnota etter same prinsipp som ein plenklipperobot, og børstar nettet slik at det ikkje gror til. Gevinsten er redusert vedlikehald, mindre forstyrring av oppdrettsfisken og at behovet for å impregnere nøtene med koparhaldige middel kan falle bort.
Kjøpe eller leige
Berge seier selskapet ikkje har avgjort korleis det skal tene pengar på robotane. Både sal og utleige kan vere eit alternativ, eventuelt ein kombinasjon.
Mørenot har samarbeidd med Plastfabrikken om å utvikle roboten i to og eit halvt år, eit samarbeid som altså til slutt enda med at Mørenot kjøpte majoriteten av aksjane.
43 prosent sier de tror ny teknologi kan ta over deler eller mesteparten av arbeidsoppgavene deres. Det er 13 prosentpoeng flere enn for bare to år siden.
– Det er tydelig at vi begynner å få øynene opp for konsekvensene av teknologiutviklingen. Norge har en avansert økonomi, og tiden for de enkle og manuelle arbeidsoppgavene er for lengst forbi, sier leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Jorunn Berland, til NTB.
Barometeret blir i sin helhet lagt fram tirsdag under Arendalsuka. Det er tiende år på rad at YS måler tilstanden i arbeidslivet.
I søkelyset
Robotenes inntogsmarsj og digitalisering har vært mye i søkelyset de siste årene. I tillegg har en rekke bransjer, som bank- og finansnæringen, opplevd reelle endringer. Det er trolig årsaken til at flere frykter å bli overflødige, mener YS.
Samtidig blir ikke alle bransjer berørt, og flere enn 55 prosent svarer «nei» på spørsmålet om arbeidet kan utføres av en maskin.
– Selv om maskiner eller roboter mest sannsynlig vil kunne utføre mange oppgaver i fremtiden, vil vi fortsatt trenge mennesker og hender i arbeidslivet, sier Berland.
Men i postvesenet er det kanskje snart bruk for færre. I Arendal vil Posten Norge lansere verdens første selvkjørende brev- og pakkerobot.
Skillelinjer
Eldre og de med mindre utdanning er litt mer tilbøyelige til å mene at deres jobber ikke kan overtas av teknologien, enn unge og dem med mer utdanning, viser barometeret.
Også ansatte i offentlig sektor er tryggere i jobben sin enn dem i privat sektor.
I bank-, forsikrings- og finansnæringen frykter derimot tre av fire at digitalisering vil påvirke jobbene deres.
– Vi snakker som oftest om de enkle jobbene når vi diskuterer robotisering, men det handler om mer, sier Berland.
Mer avansert
Mange typer arbeidsoppgaver, også de mest avanserte, vil etter hvert kunne løses digitalt, framholder hun.
– Kirurgi er et godt eksempel på dette.
Det er Arbeidsforskningsinstituttet som har utarbeidet Arbeidslivsbarometeret på oppdrag fra YS. I år har over 3.000 arbeidstakere deltatt i undersøkelsen, samt nærmere 1.900 personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.
Barometeret viser også at nærmere fire av ti deltidsansatte ønsker å jobbe mer, skriver Dagsavisen. 19 prosent av deltidsansatte ønsker seg full stilling, mens 17,8 ønsker å jobbe mer, men ikke fulltid.
Det pågår en digitaliseringsprosess i kraftbransjen – som i alle andre bransjen, og en del av denne digitaliseringen går ut på å ta i bruk maskinlæring til å automatisere arbeidsoppgaver. Det har blitt vanlig å kalle dette for roboter, selv om det strengt tatt bare er snakk om programvareløsninger. Nå forteller Lyse Produksjon, som eier kraftverkene og kraftporteføljen i Lyse-konsernet, at...
Source
12. juni kommer Arne Kjørsvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
I et basseng fra Hagebasseng svømmer en stor mekanisk ål. Kjelleren hos selskapet Eelume i Trondheim er blitt testarena for ålen, og litt lekeplass for de ansatte. Med en 360-joystick prøver operatøren å fange en liten ring som vakler på bassengoverflaten.
– Dette har jeg aldri klart før, sier han.
Omsider fanges ringen med en hempe som er på toppen av slangen.
Slange fanget ring. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– På sikt skal ingen styre den, men den skal gis oppdrag og være autonom, sier administrerende direktør i Eelume, Arne Kjørsvik.
Selskapets største aksjonærer er Kongsberg Maritime og NTNU. Kongsberg er samarbeidspartner i utvikling av den autonome teknologien.
Brannslange
Historien bak farkosten startet på begynnelsen av 2000-tallet, da forskere ved NTNU ville lage en styrbar brannslukningsslange som skulle ta seg inn i brennende bygninger. Den ble det ingenting av, men teknologien levde videre. I 2015 ble Eelume startet av gründer Kristin Ytterstad Pettersen, som fortsatt er inne på eiersiden.
Eelume la bak seg brennende hus, og hadde et iskaldt industrimarked som utviklingsarena.
– Man gjorde eksperimenter hvor den fikk påsatt gummihud for å se hvordan den svømte, forteller Kjørsvik.
Arne Kjørsvik, administrerende direktør i Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I bassenget i Trondheim ligger en testvresjon av farkosten, to-tre meter lang i hvitt og svart, hvor hvor ledd dekket av svarte gummimansjetter gjør at maskinen er fleksibel. Derav «ål» eller slange. Meningen er at den skal erstatte mye av arbeidet en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) gjør i dag, som inspeksjonsarbeid og enkle vedlikeholdsoppgaver.
Med verktøy festet til farkosten kan eksempelvis vri på ventiler, mens kameraer og sonar navigerer den rundt på havbunnen.
Har begynt salg
Tre år senere har Eelume begynt å rulle ålen ut på markedet. Det trondheimsbaserte selskapet tar 550.000 dollar (4,6 millioner norske kroner) for en enkel versjon av farkosten, og 3000 dollar dagen for tjenester knyttet til drift.
At de har valgt dollar som valuta, viser de internasjonale ambisjonene de sitter med langs Nidelva.
– Det er mye lettere å bare bestemme oss for at vi skal være internasjonale, og da går det i dollar. Det er alltid en risiko med kursen, selvfølgelig, men dollar er mye brukt i olje- og gassnæringen, sier han.
Arne Kjørsvik viser frem en litt mer avansert versjon av Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Skal sendes til Åsgard
Den siste tids utvikling innen subseateknologi har gått lynraskt. Kjørsvik tror ikke at autonome subseastrukturer ligger rett rundt hjørnet, og er ikke redd for at farkosten er dyttet ut på dypt vann, i overført betydning.
– Jeg tror det ligger langt frem i tid hvis subseastrukturer skal være såpass autonome at de kan modifisere og vedlikeholde seg selv. Dessuten er det mange subsea-installasjoner i dag som trenger vedlikehold og ettersyn, sier han.
Gjennom Eelumes samarbeid med Equinor, skal farkosten testes i fullskala på Åsgard-feltet til neste år. Ålen skal settes på havbunnen og utføre vedlikeholdsoppgaver på subsea-installasjoner.
Fordelen med å kunne sette den ut og la den ha et liv på havbunnen, er at man slipper å frakte undervannsfarkoster ut for hver operasjon.
– Med verktøy og sensorer blir den som en svømmende manipulatorarm, som kan svømme fra en subsea-installasjon til en annen, gjøre vedlikehold og skru på ventiler som en arbeids-ROV, sier Kjørsvik.
Intek har introdusert sin fleksible og kollaborative robot med 3D-kamera som kan se i dybden og plukke objekter som ligger hulter i bulter. Denne tok Intek med seg på messe og fikk den til å plukke Kvikklunsj fra et bord for å servere statsministeren når hun kom forbi.
En AGV er en liten og effektiv robot som tar plassen fra det lineære samlebåndet på en arbeidsplass, og nå kan den bli din.
Sjekk ut filmen over og bli med i konkurransen. Mer info finner du på Intek sine Facebook-sider.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Oppdrettsnæringen har vært gjennom en eventyrlig vekstperiode. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra SINTEF, er leverandørindustrien i Norge doblet siden 1994.
Selv om veksten nå i stor grad har stanset, mye på grunn av de biologiske utfordringene som bransjen står overfor, er Aqua Robotics-gründer Knut Molaug optimist.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
– I et globalt perspektiv er jeg sikker på at oppdrettsnæringen vil fortsette å vokse i minst en generasjon fremover, sier Molaug.
Større selskaper krever mer
Den tidligere Akva Group-toppen gjennom 22 år var en av gjestene på Sysla Live under Ocean 2017-konferansen tidligere i høst. 57-åringen med kybernetikk-bakgrunn har vært i oppdrettsnæringen siden begynnelsen av 80-tallet, og delte noen av sine tanker om oppdrettsnæringens fremtid med publikum i salen.
– Den store forskjellen er at selskapene nå er større og mer profesjonelle. Det fører til at levendørselskapene må ha en helt annen stuktur enn før. Krav fra kunder, myndigheter og andre fører også til helt andre forventninger enn før, sier den erfarne oppdrettstoppen.
Nå kan du se hele intervjuet med Molaug i videoen under:
Tror også på norsk vekst
De omfattende utfordringene knyttet til lus i oppdrettsnæringen, har ført til nærmest vekststans for de fleste selskaper. En eventyrlig prisvekst har imidlertid bidratt til fortsatt økt lønnsomhet.
Før ytterligere vekst kan skje, tror Molaug at luseproblemet må komme under kontroll.
– I Norge er vi helt avhengig av å få kontroll på fiskehelseutfordringene. Når det skjer, er jeg overbevist om at vi ser mer vekst, også her til lands, sier han.
Vil ta børstene til utlandet
Troen på global vekst er noe av grunnen til at Molaug også ser utover Norges landegrenser med produktet som ble lansert under årets Aqua Nor-messe: Aqua Robotics nye vaskerobot.
Roboten er basert på tanken om at børsting kan erstatte dagens spyling av not. Molaug tror selskapet har stort vekstpotensial i varmere strøk.
– Vi vet at begroing, som roboten skal bidra til å motvirke, er et langt større problem i varmere strøk med mer lys. Vi konsentrerer oss først om det norske markedet, men på sikt tror vi at produktet vårt kan bidra på det globale markedet, sier han.
Se hvordan den familiedrevne bedriften arbeider med sin nye vaskerobot:
– Salget gjorde at vi kunne vokse ytterligere. Vi skal styrke virksomheten i Norge med mange nye kolleger fremover, og har alt ansatt fem ingeniører. Over nyttår vil vi få på plass 10-15 til, sier gründer og administrerende direktør Lars Raunholt til Sysla.
Selskapet fullførte salgsprosessen i september. Kort tid senere hadde de så mye å gjøre at rekrutteringen måtte starte umiddelbart. Og det blir ikke mindre travelt fremover.
– Vi har rett og slett fylt opp hele 2018, og vi er i sluttfasen på flere kontraktinngåelser for 2019. Det gjelder prosjekter både til landmarkedet og offshoremarkedet. Vi opplever interesse fra hele verden, og det er selvsagt gledelig. Vi har nå behov for ingeniører innen hardware, maskin, og software, sier Raunholt.
Helautmatiserte boredekk
Robotics Drilling Systems har siden 2005 bygget en robotløsning for helautomatisering av operasjoner på boredekket. Frem til salget av selskapet i august i år besto eierne av Odfjell Drilling, Statoil Technology Invest, Investinor og Westcon.
I dag har RDS 26 ansatte. Nå har selskapet store leveranser til sin nye eier og til flere aktører i offshoremarkedet.
Over 300 millioner kroner er brukt på å utvikle det helautomatiske boredekket hvor alle manuelle operasjoner er erstattet av roboter.
Klar for Deepsea Atlantic
I disse dager jobbes det også med å gjøre roboten som skal ut på boreriggen Deepsea Atlantic helt klar. 15. januar sendes den fra RDS til offshorebasen.
– Der skal utstyret ligge til det åpner seg et operasjonsvindu der roboten kan fraktes ut på riggen for installasjon.
Ved hjelp av roboten vil selskapene kunne spare flere riggdøgn i snitt per år.
Bedriften har utviklet flere roboter som håndterer utstyr på boredekk. Totalt fire ulike roboter står klare i verkstedshallen i Sandnes, og utgjør dermed et komplett rørhåndteringssystem. Selve boredekksroboten er et nytt produkt i verdensmarkedet, og etter å ha blitt testet ut både i verkstedet og på Ullrigg, skal den altså på sin første jobb offshore.
Robotic Drilling Systems leverte sin første borerobot i 2016. Kunden var Nabors Industries. I fjor sommer fikk selskapet pengestøtte av Norges forskningsråd.
Det sitter en mann i resepsjonen i Aqua Robotics lokaler på Bryne. På det som skal bli kontoret til Knut Molaug er ikke møblene satt sammen ennå.
– Man får veldig god oversikt over det som skjer i bedriften når man sitter i inngangspartiet, akkurat slik jeg liker det, flirer den erfarne næringslivslederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
Etter at han, bror Anders og far Ole hadde ruget på en idé som de tror kan revolusjonere oppdrettsnæringen i nærmere 15 år, har de nå bestemt seg for at tiden er inne for å prøve.
Handler lokalt
Aqua Robotics så formelt dagens lys 14. desember 2016. De tre foregående årene har trekløveret Molaug brukt familiemiddager på å konkretisere idéen sin.
Likevel var det først i sommer at de satset for fullt og tok det lille selskapet med seks ansatte og flyttet inn i dagens lokaler i næringsparken på Bryne.
Aqua Robotics kjøper alle deler fra lokale leverandører på Bryne. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi kjøper alle delene våre av lokale samarbeidspartnere, men setter dem sammen selv. Vi er helt avhengige av samarbeid med den lokale industriklyngen for å kunne produsere denne type teknologi, sier han.
Oppfinner-gen?
Før Knut skal få presentere denne angivelig revolusjonerende idéen sin (scroll ned til bildet av en blå robot om du er utålmodig), er det på sin plass med litt historikk. Familien Molaug fra Time kommune i Rogaland er nemlig ikke helt som alle andre.
Knut og Anders far, Ole Molaug, er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han verdens første lakkeringsrobot, som ennå omtales som roboten “Ole”. Etter hvert kjøpte gigantkonsernet ABB rettighetene til å bruke roboten, som for øvrig har 50-årsjubileum i år.
Ole Molaug sammen med roboten “Ole”. Foto: Knut S. Vindfallet.
I dag snakker mange om industri 4.0 og hvordan industrielle roboter vil overta jobber. Allerede for 50 år siden hadde norske Ole Molaug laget sin egen robot, som gjorde nettopp dette.
Robot inn med morsmelken
– Det er umulig å si i hvilken grad, men det er klart at vi til dels er formet av fars interesse for teknologi. Den har åpenbart smittet over, sier storebror Knut i dag.
Knut Molaug med broren og medgründer Anders Molaug (t.v). Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv tok han utdannelse innenfor teknisk kybernetikk, og ble uteksaminert i 1983. Noen år før etablerte pappa Ole, sammen med flere andre, forløperen til det i dag mange kjenner som Akva Group. Det børsnoterte oppdrettsservice-selskapet omsatte i tredje kvartal 2017 for 484 millioner kroner.
– Best for begge parter
I 2010, etter 22 år i selskapets lederstol, hoppet sønnen Knut av Akva Group-skuten. Offisielt var årsaken fallende resultater i årene før, som i stor grad kom som følge av finanskrisen
Knut Molaug er en av gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Var det andre grunner til at du ga deg?
– Det var den viktigste årsaken, men jeg legger ikke skjul på at det også var noen uenigheter om veien videre mellom selskapets styreleder og meg. Det var riktig for begge parter at jeg ga meg da, forteller Knut.
Èn måned som arbeidsledig
Etter over to tiår som toppleder, stod Knut på bar bakke. Han hadde ingen plan B etter Akva Group-exiten. Ikke at det var noen akutt krise, eldstesønn Molaug var oppført med en formue på 6,3 millioner i ligningsåret 2010.
Da en ny mulighet oppstod, etter en snau måned som “arbeidsledig”, takket han først nei. Representanten fra Smedvig-konsernet, som ønsket Knut med på laget, ga seg imidlertid ikke. Under en lengre spasertur på en av Jærens mange strender, kom det frem at Smedvig ville ha ham.
– Da jeg først sa nei, trodde jeg jobben var innenfor eiendomsutvikling. Jeg ville mye heller jobbe med teknologi. Derfor endret jeg raskt syn da jeg fikk vite hva jobben egentlig handlet om, sier Knut.
Investerte 250 mill. uten én kunde
Det skulle være et engasjement, men etter noen måneder så begge parter at det måtte bli permanent. I 2011 ble Molaug dermed toppleder i Norges første datasenter-prosjekt: Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det var Molaug selv som fant på navnet.
Knut Molaug og broren Anders i verkstedet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det å være med å utvikle et så stort prosjekt fra tegnebrettet til det Green Mountain er i dag, er jeg stolt av. En av fordelene ved å ha Smedvig-familien i ryggen er at man kan gjøre noe sånt som å investere 250 millioner kroner med kun én mindre kunde klar i porteføljen. Det er det ikke mange som kan gjøre, sier han.
Med blanke ark
Datasenteret i fjellet var Knuts hjemmebane i syv år. Men i september i år, var det stopp. Idéen, den som broren, faren og Knut selv hadde lekt med i 15 år, var for god til å la være å prøve.
– Vi har delt et eiendomsselskap som har hatt god kontantstrøm i en periode. I tillegg solgte vi en del av våre aksjer i Akva Group. Vi tok en fot i bakken, og bestemte oss for å satse, sier han.
– Hva får en etablert toppleder i en spennende og relevant jobb til å hoppe av for å starte med blanke ark?
– Det var ikke noe å si på spenningen og utfordringene i jobben i Green Mountain. Men det er noe med å lage noe selv. Det kan høres svulstig ut, men jeg drives i veldig stor grad av tanken på å lage noe som kan utgjøre en forskjell, sier 57-åringen.
Børster unne konkurransen
Og det er nettopp det familien håper at Halo Net Maintanence System skal gjøre. Trekløverets notvaskerobot skal treffe markedet på et punkt hvor de mener oppdrettsnæringen skriker etter bedre løsninger.
Aqua Robotics “Halo”. Foto: Chris Ronald Hermansen
Kort forklart: I dag impregneres oppdrettsnoter med kobber, for å redusere begroingen på konstruksjonene. Alger, blåskjell, sjøanemoner og mye annet gror fast på stålet. Impregneringen hjelper, men det gror likevel.
Løsningen på dette er i dag høytrykksspyling under vann. Vanligvis gjøres dette hver tiende dag, med noe variasjon mellom årstidene. Utviklingen i markedet de siste årene har stort sett handlet om hvor kraftig spylesystemet er. Metoden er imidlertid kostbar, tidkrevende og fører med seg flere uheldige bieffekter for fisken i merden.
– Det var vel min far som først lanserte idéen om en børste, sier Knut.
Skal ikke få gro
Vaskeroboten til familien Molaug bringer ifølge Knut noe helt nytt til markedet. Roboten festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen.
– I dag fjernes begroing etter at den har oppstått og blitt stor nok til at den er et problem. Med vårt system skal den ikke få tid til å gro, sier Knut.
Roboten er foreløpig bare testet av Bremnes Seashore, som har brukt roboten på et knippe ulike lokaliteter. Vidar Heltvik, produksjonssjef i selskapet, sier til Sysla at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
– Men Bremnes Seashore ser på Aqua Robotics som et godt verktøy i fremtiden for å holde notene våre rene til en hver tid. Vaskeroboten vil potensielt kunne hjelpe mot slitasje på noten, redusere kostnader og bidra til bedre fiskehelse, sier Heltvik.
Pangstart
Ifølge Knut hadde familien store forventninger til lanseringen av produktet, som ble gjort offentlig kjent på AquaNor-messen i august. Forventingene ble gjort til skamme.
– Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut.
I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter.
Knut, Ole og Anders Molaug i Aqua Robotics lokaler. Foto: Privat
– Vi har ennå mye jobb å gjøre, men vi ser allerede mot utlandet. Utfordringene knyttet til notvask er enda større i varmere strøk, sier han.
Ensom nevø
Foreløpig er det lite som tyder på storindustri i lokalene på Bryne. Inne i et forholdsvis innholdsløst verksted sitter foreløpig automatiker Erlend O. Vold ensom og justerer på en av de første utgavene av roboten. Vold er for øvrig Anders´og Knuts nevø.
Molaug-brødrenes nevø, Erlend, er automatiker og jobber med en av de første eksemplarene av roboten. Foto: Chris Ronald Hermansen
Går alt etter planen, får han ganske snart selskap av flere.
– Vi er seks ansatte i Aqua Robotics nå, men håpet er jo at vi må rekruttere ganske kraftig fremover, sier onkelen.
Knut Molaug fremstår ikke som en som bruker store ord i tide og utide. Men når han blir spurt om hvilket potensial oppfinnelsen til Molaug-karene har, er han tydelig.
– Vi tror oppfinnelsen vår kan snu opp-ned på hverdagen i oppdrettsbransjen, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Robottypen kalles AIV (Autonomous Intelligent Vehicle) og den kan bevege seg fritt i bygget. Nylig ble den vist frem på Nordic Edge Expo i Stavanger, der den hentet kunder til Robotic Innovations stand på smartby-messen.
– Det finnes andre typer slike roboter, men det som er unikt med denne er at det er mulig å legge inn og styre 100 roboter i et styringssystem. Da kan du legge inn prioritering på oppgavene, og du kan legge inn når de må inn og lade, sier kvinnen bak roboten, Annette Anfinnsen til Aftenbladet.
– Det er bare fantasien som setter grenser for hva den kan gjøre.
Rask utvikling
I april i år startet hun selskapet Robotic Innovations. I mai begynte hun å jobbe med roboten. I dag er det seks personer i teamet rundt henne, men foreløpig bare en ansatt.
– Jeg må ansette en på teknisk snart, for interessen har vært enorm, sier Anfinnsen.
Hjelp har hun fra Sonja Karin Mathisen og designselskapet The Vision.
– Vi designer det Annette ber oss om å , sier Mathisen. Sammen har de jobbet dag og natt for å få denne roboten ferdig før messen.
De har også fått etablererstøtte til markedsavklaring fra Innovasjon Norge. Og bruker Nordic Steel som leverandør på fabrikasjon, forteller Anfinnsen.
Flyplasshjelp
Anfinnsen sier at hun er i samtaler med Avinor. Tanken er at roboten kan brukes på flyplassen for å hjelpe folk med å finne gaten.
– Denne roboten kan programmeres til å snakke 100 forskjellige språk. Den kan ta heisen selv, og den kan vise vei, sier hun.
I tillegg har den to skuffer som kan fylles med vareprøver.
Atea har også vist interesse for roboten. Da for bruk i næringsbygg.
– Denne er laget for å flytte varer fra A til Å, og det vil spare den tiden det tar for de ansatte å hente varene. Vi er i ferd med å utvikle en multifunksjonell løsning for transport av ulike varer enheter i bygg. Varene plasseres i roboten, destinasjon velges og roboten frakter varer til valgt destinasjon. Det kan vare mat, pakker, post, kontorrekvisita etc.
– Dersom du har vært på et møte i et annet bygg enn der du jobber, har du sikkert opplevd at noen må komme og hente deg. Dersom det er en robot i bygningen, kan du få tilsendt en QR-kode. QR kode scannes i robotens display, du er da innregistrert i bygget og roboten viser vei til møterom.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
