Den europeiske produksjonsstandarden for stiger er nå oppgradert, og det innebærer at stigene du finner hos forhandlere i butikk fra 2018 skal være tryggere enn noensinne. Men hva betyr dette for din bedrift? Markedssjef i Grove Knutsen, Mikkel Gedde, gir en kort innføring i endringene som kommer, og forteller deg hvor du kan få tak i stigene som tilfredsstiller de nye kravene – allerede nå.
Den europeiske standarden EN131 er kjent som gullstandarden innen stigeproduksjon, og ble nylig oppgradert. Mikkel Gedde er markedssjef i Grove Knutsen, ledende norsk leverandør av bygg- og industrivareprodukter til aktører i bransjen. Han understreker at den nyoppussede standarden er et viktig bidrag for å redusere antall stigerelaterte ulykker på arbeidsplassen.
-Ja, den oppdaterte standarden EN131 1+2 er nå ute, og jeg mener det er positivt at endringene er såpass omfattende. Dette er en viktig oppgradering som forhåpentligvis vil bidra til å øke skillet mellom seriøse og useriøse produsenter, samt at sikkerheten på byggeplassen vil bedres som et resultat av sikrere utstyr. Den nye standarden innfører blant annet konkrete endringer som gjør stigene mer stabile, samtidig som det stilles strengere krave til belastning og stabilitet.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Oppdateringen av EN131-1 standarden for stiger gjelder for alle europeiske stige-produsenter, og produsentene har fått tid ut året til å endre produksjonen sin for å etterkomme de nye kravene.
De tre viktigste endringene er:
Det etableres nå et definert skille mellom «professional» og «non-professional» stiger
Nye og strengere krav til testing av stiger i kategoriene «professional» og «non-professional»
Alle anliggende stiger over 3 meter skal ha tverrfot
Skiller arbeidsstigen fra hobbystigen
Mikkel forteller at summen av endringene vil bidra til sikrere arbeid i høyden – i første omgang ved å fastsette et definert skille mellom stiger man bruker på arbeid og stiger man bruker hjemme.
-De sentrale endringene adresserer ulike sikkerhetsaspekter på hver sin måte. Det nylig innførte skillet mellom stiger for privat bruk (non-professional) og stiger til bruk på jobb (professional) er eksempelvis et svært nyttig tiltak som vil fjerne enhver tvil rundt hvilken stige som passer i enhver situasjon. Det blir derfor enklere enn noensinne å velge riktig stige når du står hos forhandleren din.
Nå finner du tverrfot på alle høye stiger
Sikkerhet ved arbeid i høyden har den siste tiden vært en prioritet for Arbeidstilsynet som nylig måtte stanse arbeidet ved to av fem byggeplasser da de anså arbeidsforholdede for å være direkte farlige. Usikrede stiger, skadede stiger og stiger med mangler er utsatt for sklifare og var typiske funn under Arbeidstilsynets aksjon. Mikkel forteller at nye standardendringer vil gjøre stigene mer stabile.
– Ja, den oppdaterte standarden EN131 1+2 setter krav til påsatt tverrfot på alle anliggende stiger som strekker seg lenger enn tre meter. Tverrfoten gjør stigen mer stabil ved å aktivt hindre at balansepunktet flyttes når vekten flyttes til en av sidene, og vil slik kunne bidra med å redusere antall stigerelaterte ulykker.
50 000 runders stresstest på alle stiger du bruker på jobb
Standardendringene forandrer ikke bare hvordan stigene produseres, men krever også at alle stigetyper skal testes på flere ulike måter enn før. Stiger ment for bruk i arbeidssammenheng vil testes mye mer intensivt, og Mikkel forteller at kravene for godkjenning blir strengere.
-Det er logisk at en stige brukes på jobb skal tåle mer enn stigen i garasjen som du kun bruker annenhver uke, og denne logikken blir nå implementert i den oppdaterte EN 131-standarden. Standarden fastslår blant annet at alle stiger i kategorien «professional» skal gjennomgå en 50 000 runders stresstest og testes med høyere belastning enn stigene ment for fritidsbruk.
-Og hva betyr dette for sikkerheten ved bruk?
-Vel, disse testkravene er mye strengere enn tidligere og vil uten tvil gjøre livet tryggere for arbeidere på byggeplasser over hele landet. Det er vanskelig å forhindre menneskelig svikt, da det utfordrende å få alle til å bruke en stige riktig til enhver tid- men på sikt vil kvaliteten på utstyret bli bedre og det er et viktig skritt i riktig retning for økt sikkerhet på byggeplassen
…men noen stigeprodusenter kan ta livet med ro
Den nye standarden er ikke gjeldende før 2018, og produsentene må bruke tiden frem mot årsskiftet til å gjøre endringene som trengs for å etterkomme de nye kravene, forteller Mikkel.
– Det er klart at tiden nå er inne for å oppgradere systemene slik at produktene man leverer etterkommer alle krav fra og med nyttår, men alle Zarges-stiger som vi i Grove Knutsen leverer er allerede oppdatert. Det betyr at Zarges-stigene oppfyller alle krav som standarden stiller til profesjonelle stiger.
-Hvor kan man lese mer om de nye kravene for stiger?
– Vi har sammenfattet og forenklet de nye kravene på vår hjemmeside. Vi står også klare til å ta en prat om den nye standarden og vise frem Zarges-stigene våre på årets Bygg Reis Deg. Alle interesserte er hjertelig velkommen til vår stand, E05-20, fra 18 til 21 oktober på Norges Varemesse.
Skal du til Bygg Reis Deg? Grove Knutsen vil være tilstede på Bygg Reis Deg-messen fra 18-21. oktober.
Ler mer om den oppdaterte stigestandarden EN131 1+2 på Grove Knutsens hjemmesider her: EN131 1+2
Følg oss på Facebook
Kraftbransjen har de færreste nordmenn et forhold til utover at man betaler for strømmen til boligen sin. Det er imidlertid en spennende bransje der det skjer mye for tiden nå som stadig mer av samfunnet elektrifiseres. Det fører til økt strømforbruk, samtidig som energikilder som vind- og solkraft vokser kraftig. Det fører igjen til et stort behov for å oppgradere strømnettet, samtidig som det pågår diskusjoner om hvorvidt det er bra eller dårlig at det bygges nye strømkabler for å overføre strøm til og fra utlandet.
Energinasjonen Norge er i en unik situasjon på kraftmarkedet fordi vi har en strømproduksjon som er tilnærmet 100 prosent fornybar. Det kan vi takke vannkraften for. Den står alene for rundt 96 prosent av norsk strømproduksjon. Resten kommer fra fjernvarme og vindkraft. Solkraften vises foreløpig ikke på den offisielle statistikken fra SSB, men den vokser kraft og vil nok ta andeler i årene fremover.
I praksis er vi derfor en særdeles miljøvennlig kraftnasjon, men på papiret er vi faktisk blant de dårligste. Det er fordi langt flere kunder i utlandet kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftselskapene våre enn det de norske kundene gjør.
Totalt sett produserer også Norge mer strøm enn vi bruker, og overskuddet kan vi eksportere til andre land og tjene penger på. Dette er likevel ikke en enveisoverføring. I løpet av døgnet importerer vi også strøm, og det kan være både dager og uker der vi importerer mer enn vi eksporterer. Det skjer som regel når strømmen i europa er billig pga mye vind og sol, eller når vi av forskjellige årsaker har kalde vinterdager i tørre perioder der nedbøren ikke har gitt nok tilsig til vannmagasinene.
Debatten om utenlandskabler er opphetet. Det diskuteres mye om hvorvidt utbyggingen vil føre til et massivt prishopp for privatkunder og ikke minst den kraftkrevende industrien, eller om det bare vil gi utslag på noen få øre samtidig som det gir oss en mer stabil kraftforsyning.
For å sette debatten litt i perspektiv har enerWE tatt en titt på omsetningstallene til den norske kraftbransjen, samt hvor mye av det som kommer fra salg til utlandet. Tallene har vi hentet fra SSB som har ansvaret for å oppdatere tallene hver måned.
De viser at omsetningen svinger veldig fra måned til måned. Siden 2000 har tallene svingt fra helt nede i 3,5 milliarder og opp til hele 22,5 milliarder kroner.
Kraftomsetningen svinger veldig fra måned til må svinger veldig fra måned til måned. Grafen viser omsetning pr. måned for både hjemmemarkedet og eksporten fra januar 2000 og frem til august 2017.
Av dette utgjør ikke eksporten så stor andel. På sitt meste utgjør den 9,7 prosent av omsetningen, og i snitt ligger den på 3,3 prosent av kraftbransjens omsetning.
Eksportandelen er relativt lav. På sitt meste er den oppe i 9,7 prosent på en måned, og i snitt (blå linje) ligger den på 3,3 prosent av kraftomsetningen.
I kroner og øre snakker vi likevel om betydelige beløp. Fra januar til august har de norske kraftselskapene eksportert for mellom 309 og 562 millioner kroner hver måned.
Hittil i 2017 har den norske kraftbransjen hentet mellom 309 og 562 millioner kroner på salg til utlandet hver måned.
Så langt i år har den svingt mellom 8,6 og 14,5 milliarder kroner pr. måned – i det norske hjemmemarkedet.
Strømforbruket øker fra år til år, men i Norge bruker vi mest strøm på vinteren. Det er fordi vi bruker mye strøm til oppvarming.
Ser vi på omsetningen, ser vi da også at kraftbransjen selger mest strøm på hjemmemarked i de kalde vintermånedene.
Den norske kraftbransjen selger mest strøm på vinteren.De tre nivåene viser henholdsvis max-, median- og minimumsnivåer.
Eksporten følger derimot et litt annet mønster. Her ser vi at eksporten er litt mer jevnt fordelt også i sommermånedene. Den går imidlertid litt ned i mars, april og mai, og det skyldes trolig at dette er perioden der de norske vannmagasinene er på sitt laveste fyllingsnivå.
Strømeksporten er vanligvis høyere på midten og slutten av året.
Det gjenstår å se hvordan tallene blir når de nye utenlandskablene ferdigstilles.
Interessert i klima- og energipolitikk? Bli med i Facebook-gruppen for energibransjen!
Les også:
Er flere utenlandskabler slutten på vår stolte krafthistorie?
Skremmebilde om utenlandskabler
Historieløst om utenlandskabler
Selger Norges miljøfortrinn til utlandet
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Det pågår drøssevis av omveltninger i flere profesjonelle tjenestesektorer.
Bransjen opplever store endringer med globalisering, økt prispress, nye prismodeller og ny teknologi innen kunstig læring, robotikk og maskinlæring. Dette krever at man er våken, og grundig vurderer virksomheten og den teknologien man bruker.
Ifølge salgsdirektør Tor-Erling Stensby i Deltek må man rett og slett jobbe smartere!
Salgsdirektør Tor-Erling Stensby
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Digital transformasjon hører man om overalt, og det er ikke lett å orientere seg på alt det nye som kommer, derfor er det veldig lett å trå feil spesielt hvis man har feil utgangspunkt. Stensby sier at vi må huske på at for prosjektbaserte virksomheter er TID den viktigste ressursen. – Det er nettopp det som skiller prosjektbaserte virksomheter fra andre virksomheter, understreker Stensby.
Store forskjeller og stort rom for forbedringer
Prosjekt informasjon skiller seg en god del fra mer generell informasjon i bedriften. Den er ofte mer dynamisk – og har i tillegg større krav til presisjon og tilgjengelighet. Men i praksis ser vi at mange bedrifter håndterer dette helt likt. – Dette mener vi er feil! Her ligger det et stort rom for forbedringer, forklarer Stensby.
Om man ønsker bedre oversikt og tid er det essensielt å investere i en ERP løsning som er tilpasset prosjekt arbeid. – Med det mener jeg god nok funksjonalitet rundt dette med tid, mennesker og kompetanse, sier Stensby.
Digital transformasjon skjer nå!
I tillegg bør man sterkt vurdere å ta i bruk en Project Information Management-løsning (PIM), et system som har vist bra effekt i forhold til å redusere tidsbruk og ikke minst kvalitets sikre prosjektene.
Stensby påpeker at digital transformasjon skjer akkurat nå slik at det er viktig for prosjektbaserte virksomheter i å komme i gang med de første steg for å ta i bruk teknologi som er tilpasset denne type arbeid og forretningsmodell.
-Og da tror vi det er lurt å samarbeide med en leverandør som har den rette bransjekompetansen og ikke minst erfaringen slik Deltek har, avslutter Stensby.
Følg oss på Facebook
Statoil-sjef Eldar Sætre skisserer en fremtidig omstilling for konsernet fra å være et oljeselskap til et fremtidig bredt energiselskap.
Han tegner opp omstillingen i en kronikk i Aftenposten tirsdag, men sier til avisen at Statoils klimasyn likevel ikke vil få konsekvenser for leteaktivitet og utvinning av olje og gass i Norge. Budskapet er heller at mer leting og mer utvinning i Norge er en del av klimaløsningen.
– Vi må fortsette å lete. I klimaløsningen har Norge et veldig godt utgangspunkt. I selve utvinningen er våre utslipp halvparten av det globale gjennomsnittet. I et klimaperspektiv er det absolutt meningsfylt å maksimere oljeproduksjonen i Norge, sier han.
Han håper toppen i verdens oljeforbruk blir nådd på 2020-tallet.
– I en fremtid der klimamålet blir nådd, vil oljeforbruket i vårt scenario fremdeles være 65 prosent av dagens forbruk, sier Sætre.
Statoil planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030. Til sammenligning anslår konsernet at deres samlede investeringer i år vil være i overkant av 90 milliarder kroner.
– Investeringene i fornybar energi kan utgjøre 15-20 prosent av våre samlede investeringer. Vi skal gjøre to ting: Både utvinne miljøvennlig olje og gass med lave utslipp og bygge mer fornybar energi, sier han.
