AOF tilbyr nå intensivt dagskurs til ansatte som bruker ATV på jobb. Enkelte skulle ønske kurset varte mye lenger.
ATVen (all terrain vehicle) har tatt Norge med storm den siste tiden. I situasjoner hvor man tidligere måtte ty til rå muskelkraft, store traktorer eller hest og kjerre om man tar turen lenger tilbake i tid, har ATVen entret scenen og forenklet alle typer fysisk belastende arbeid i ulendt terreng. Kjøretøyet har på kort tid blitt et foretrukket arbeidsverktøy for jordbrukere, skogsarbeidere, kraftselskaper, anleggsgartnere, entrepenører og reiselivsaktører over hele landet.
Sikkerhetsopplæring – et must før ATVen brukes på jobb
Antallet ATVer er firedoblet det siste tiåret, og det er nå registrert opp mot 50 000 norske ATVer som brukes flittig på fritid og i arbeidssammenheng. Men skal man bruke ATVen på jobb, er det en ting som er viktig: solid kunnskap i bunnen.
ATV er ikke et entydig begrep da kjøretøyet kan registreres både som moped, MC, motorredskap og traktor. Bruk av ATV på jobb er heller ikke risikofritt, og de alvorligste skadene stammer fra velteulykker som følge av uvettig kjøring. Det stilles derfor krav til dokumentert sikkerhetsopplæring av alle ansatte som skal benytte kjøretøyet.
Garanterer bratt læringskurve på ATV-kurs
Torgrim Kokaas er fagansvarlig for HMS hos AOF Norge. Virksomheten har siden 70-tallet tilbudt et bredt spekter av sikkerhetsopplæring for alle typer kraner, trucker, maskiner og arbeidsutstyr, men Torgrim kan fortelle at ATV-kurset er et av de mest actionfylte de tilbyr.
– Arbeidsgiver kan enten bruke tid og ressurser på opplæring selv, eller overlate det til en profesjonell aktør som oss – så er det unnagjort på en dag. I AOF har vi lang fartstid i å holde kurs for kran-, truck- og maskinførere, men ATV-kursene er hakket mer actionfylte. ATVen kan kjøres i alle typer terreng, og kurset er derfor fylt av intense kjøreopplevelser. De som velger kurs hos oss kan kort fortalt glede seg til en dag hvor læringskurven stiger proporsjonalt med deltagernes humør utover dagen.
Kompetansebevis avverger bot ved ulykker
Etter kurset mottar deltagerne dokumentasjon i form av kompetansebevis i bankkortformat med bilde, noe Torgrim understreker er en god ting å kunne vise frem om Arbeidstilsynet skulle komme på besøk.
-Ja, det er arbeidsgiveren som har ansvaret dersom det skulle skje en ATV-relatert ulykke som kunne vært avverget om arbeidstager hadde tilstrekkelig sikkerhetsopplæring. Med en gang en ulykke inntreffer på arbeidsplassen vil Arbeidstilsynet og politiet komme på banen og undersøke hvem som har ansvaret, og deretter sjekke om godkjent opplæring er gitt. I slike situasjoner er selvsagt et kompetansebevis fra AOF godt å kunne hente frem fra innerlomma.
Frar amatør til dreven på rekordfart
På AOFs ATV-kurs går deltagerne fra å være komplette nybegynnere til å bli habile, sertifiserte ATV-førere på kun en dag. Torgrim forteller at den bratte læringskurven skyldes instruktørenes kompetanse, kursets oppbygning – og ikke minst det faktum at deltagerne har det utrolig gøy på kurset.
-Ja, folk lærer best når de har det gøy, derfor har vi lagt vekt på en kursoppbygning hvor tiden foran pulten minimeres til fordel for tiden utendørs foran ATV-styret. Vi sørger for at deltagerne blir kjent med hverandre, enda bedre kjent med kjøretøyet og deretter får testet grensene sine i løyper og utmark.
Kurses i terrenget man møter på jobb
Kurset består av et par timer effektiv teori-innføring, tett fulgt av en teoritest, og deretter praktisk kjøring i ulike løyper. Torgrim påpeker at løypene er nøye utformet for å etterligne terrengvariasjonene deltagerne vil møte på når de benytter ATVen på jobb.
– Vi setter av mye tid til å spesialtilpasse løypene, slik at erfaringen deltagerne opparbeider seg kan tas i bruk umiddelbart når de tropper opp på jobb etter kurset. Deltagerne får derfor testet seg med ATVen i hinderløyper, bratte bakker, ulendt skogsterreng og grustak, og alle andre typer terreng man vil kunne møte på i ulike arbeidssituasjoner.
«Hun ville ikke forlate ATVen da kurset var ferdig»
Det intensive kurset varer kun en arbeidsdag, men Torgrim forteller at enkelte deltagere har vært vanskelige å få bort fra ATVen når dagen er over.
– Kurset vårt blir ofte en blanding av opplæring og event. Det er utrolig moro å se hvor kjapt folk blir trygge bak ATV-styret – og ikke minst bevisste på faresituasjoner. Absolutt alle deltagerne våre koser seg på kurset vårt, av og til for mye om jeg skal være ærlig.
– Hva mener du med «for mye»?
-Vel, vi har hatt en håndfull deltagere som ikke nødvendigvis var så entusiastiske i begynnelsen, de ville helst ikke sette seg på ATVen engang. Rundt lunsjtider kunne vi ikke finne dem noe sted, vi lette overalt og fant dem til slutt kjørende rundt i løypene mens alle andre satt og spiste. På slutten av dagen måtte vi omtrent brekke en av dem løs fra styret med makt for hun hadde ingen intensjon om å forlate ATVen på eget initiativ. Jeg kan bekrefte at hun hadde en særdeles flott dag på jobben.
-Hvordan har tilbakemeldingene vært fra deltagerne etter kurset?
-Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive fra deltagerne. Det vanker også mye skryt fra arbeidsgivere som får gjengen sin tilbake fra kurs og deretter opplever en merkbar økning i de ansattes effektivitet, siden ATVene nå kan benyttes trygt og effektivt som arbeidsutstyr av de ansatte.
Vil du vite mer om påmelding til ATV-kurs? Les mer her, eller kontakt aofnorge@aof.no.
Hvorfor velge AOF som leverandør av ATV-kurs?
AOF ble opprettet som opplæringsvirksomhet allerede i 1931 og har lang erfaring med HMS relatert opplæring – siden tidlig på 1970 tallet.
AOF tar samfunns- og miljøansvar, vi er sertifisert Miljøfyrtårnbedrift.
AOF var av de aller første virksomhetene som ble sertifisert opplæringsvirksomhet for alle typer kran, maskiner og truckførere.
AOF har et bredt spekter og svært lang erfaring med dokumentert sikkerhetsopplæring på arbeidsutstyr.
AOF har eget digitalt kompetanseregister og utsteder egne kompetansekort i bankkortformat med bilde for truck, maskin og kranførere, for dokumentert sikkerhetsopplæring (lift, anhuking, verktøy/småmaskiner m.v.), ATV og grunnopplæring arbeidsmiljø.
AOF har eget landsdekkende register over godkjente veiledere/instruktører på HMS området, inkludert informasjon om kompetanse og CV.
AOF stiller høye faglige og pedagogiske krav til materiell og har inngått avtale med utvalgte forlag om kvalitetsmateriell der hvor dette ikke produseres av AOF Norge.
AOF stiller høye krav til kvalitet og har systemer for kvalitetssikring av instruktører/veiledere, materiell, utstyr, kurslokaler v.
AOF er opptatt av å kunne dokumentere kvalitet og er kvalifisert for leveranser av opplæring til virksomheter gjennom Achilles(olje/gass), StartBANK (bygg/anlegg), TransQ (transportsektor) og Sellihca (kraftbransjen).
AOF har egne kvalitetssikrede studieplaner på all sin virksomhet.
AOF har bred, regelmessig og god kontakt med partene i arbeidslivet, tilsynsmyndigheter og fagmiljø på HMS området.
KRONIKK av Johnny Håvik i fagforeningen Industri Energi
I over hundre år har vannkraften vært forvaltet til det beste for fellesskapet. Vår unike ressurs har gitt lave strømpriser til både industri og vanlige folk. Men regjeringens uttalte mål om å øke kraftprisen vil endre på dette.
Til tross for at vi legger en mild vinter bak oss, øker strømprisene i Norge. Prisen i første kvartal i år har steget med 24 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, skriver NRK. NVE forklarer at den dyre strømprisen kommer av strømkablene Norge har til utlandet. Og ennå har vi ikke sett effekten av de planlagte kablene til Storbritannia og Tyskland, som skal bygges de nærmeste årene. Tro det eller ei, det føres faktisk en bevisst politikk for å få opp strømprisene i Norge, på tross av at regningen sendes til deg og meg.
Dyrere strøm gir store konsekvenser
Våren 2016 rykket nemlig olje- og energiminister Tord Lien ut på vegne av regjeringen og slo fast at regjeringen er lei av lave strømpriser. Derfor føres det nå en politikk for å bevisst øke strømprisene. På agendaen står utbyggingen av nye overføringskabler til land med høyere strømpriser enn Norge sentralt. Det regjeringen unnlater å si er at forbruket av strøm i Norge er nesten like stort som produksjonen vår. Dermed brukes kraftpolitikken vår til indirekte skattlegging av alle som bruker strøm i Norge. Konsekvensene av dette er økt strømregning for private forbrukere og svekket konkurranseevne for industrien. Det betyr at kommunene må bruke mer av pengene sine på å betale høyere strømregninger. Altså får de mindre penger å bruke på barnehager, skoler og omsorgstjenester. Hovedarkitekten bak dette er partiet som ble stiftet med navnet «Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep», i dag kjent som Fremskrittspartiet.
Strømprisen skal dobles
Ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IEA) vil den nye kraftpolitikken føre til at strømprisen i Norge dobles mellom 2020 til 2030. På grunn av utenlandskablene styres strømregningen din av prisen på kull og prisen for å slippe ut CO2, selv om vår strøm er et resultat av fossefallene våre og er en ren og fornybar ressurs.
Noen argumenterer med at nesten all kraftproduksjon er offentlig eid, og at inntektene dermed tilfaller fellesskapet. Det er for så vidt riktig, men betyr det at fellesskapet er enig i at vi skal føre en politikk som gir oss økte strømpriser? Og er det høye strømpriser som gir oss mest verdi tilbake for vannkraften? Historien viser oss faktisk det motsatte.
Vannkraften eies av folket
Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1970-tallet tok Norge steget fra å være et land der folk masseutvandret fra i søken etter et bedre liv til å bli et land som mennesker ønsket å komme til av samme grunn. Sentralt for utviklingen av velferdsstaten stod vannkraften. Industriarbeiderne gjorde de mektige fossefallene om til moderne industriproduksjon, og ikke minst også elektrisitet til bruk i de tusen hjem. Selv om vi i stor grad tar elektrisiteten for gitt i dag, er den fremdeles bare en vag drøm for mer enn én milliard mennesker i verden som ikke har så mye som en lyspære i taket. Det er den samme drømmen som fikk bygdefolk i norske lokalsamfunn til å bygge kraftverk på dugnad.
Interessekonflikten om verdiskapingen fra vannkraften er ikke ny av dato. Den må også forstås i et historisk perspektiv. Uten politisk klokskap kunne ting sett ganske annerledes ut. Som for eksempel da privat kapital kjøpte fossefallene på begynnelsen av 1900-tallet. Det politisk svært kloke svaret var å si at private interesser må gjerne bidra til å muliggjøre verdiskaping fra vannkraften, men eierskapet skal tilhøre folket. Eller som da Norge rundt 1930 avslo å legge kraftkabel til Tyskland for å drive tysk industri – vi så verdien av å videreforedle den selv.
La oss beholde vår unike posisjon!
Det dagens regjering ikke forstår, er at diskusjonen om strømpris handler om mer enn salgsverdien av vannkraften som primærressurs. Den handler om hvordan rørlagte fossefall kan bidra til å skape mest mulig verdier og arbeidsplasser for fellesskapet. Og den handler om at når lokalsamfunn over hele landet har bygd ut kraftverk, så var det ikke for å få betale en høyest mulig strømregning. Det var for å ta naturen i bruk for å skape et bedre liv og mer velferd.
Norge er i dag i en unik posisjon. Mens andre land har store utfordringer med å kutte klimagassutslipp i kraftsektoren, er vi for lengst blitt fornybare. Vi har kraftforedlende industri i verdensklasse, drevet av ren vannkraft. Og vi har verdens beste utgangspunkt for å møte fremtidens lavutslippssamfunn, enten det gjelder transportsektoren, datasentre, eller å utvide den kraftforedlende industrien vår. Det eneste vi er helt nødt til å gjøre riktig er å ikke fjerne fortrinnet som muliggjør alt dette, tilgangen på fornybar energi til en rimelig pris.
Vannkraften må fortsatt være et gode for fellesskapet!
Dersom det bygges flere utenlandskabler, vedtar vi på mange måter slutten på vår stolte krafthistorie, og vi fjerner vårt fremste konkurransefortrinn. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at regjeringen synes dette er en god idé. Saltet i såret er at det ikke stopper der. Det er nemlig vi forbrukere som betaler for byggingen av kablene også, over nettleien som vi hver måned betaler på strømregningen.
Industri Energi jobber derfor for at vannkraften fortsatt skal være et gode for fellesskapet. Vi vil at vår viktigste naturressurs skal være konkurransefortrinnet til norsk industri, at forbrukere skal ha tilgang på rimelig energi og at kommunene skal kunne bruke pengene på velferd heller enn økt strømregning.
Kronikken ble opprinnelig publisert på bloggen til Industri. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS
Like før sommeren besluttet enerWE å tilby stillingsannonser som et kommersielt produkt. Det viste seg å bli en suksess.
Det er litt pussig. Vi hadde et internt møte der vi besluttet å gå i gang med stillingsannonser. Samme dag ringer lederen i softwareselskapet Oliasoft helt ut av det blå og spør om vi tilbyr stillingsannonser. Dermed var vi i gang. Denne stillingsannonsen kjørte vi som et intervju LIVE på Facebook.
Positiv branding
enerWE har ikke som mål å konkurrere med Finn.no eller andre etablerte stillingsdatabaser.
Nei, vårt mål er å løfte frem spesifikke ledige stillinger slik at de som kanskje ikke er på utkikk etter ny jobb også blir gjort oppmerksom på muligheten. I tillegg så er det jo en del positiv branding i det å lyse ut stillinger på nisjesteder slik som enerWE.
Alle ledige stillinger deles i nyhetsbrevet til enerWE. I tillegg deles de på Facebook, Twitter og Linkedin. På Facebook rettes budskapet mot relevant målgruppe.
Statoil signerte årsavtale med enerWE
Statkraft, Statoil, BKK, Otovo, Norsk olje og gass, Intek, Langset Rope Access, AAK Safety, 4Subsea, Standard Online, Marine Safety, Oliasoft og flere andre har den siste tiden annonsert ledige stillinger på enerWE. Statoil valgte å signere på en avtale som går over et helt år.
Vi har foreløpig ikke gått veldig aktivt ut for å få annonsører. Vi har sendt noen få mail og tilbud, samt tatt noe kontakt med personer via Facebook Messenger. Treffprosenten vår er på over 50 %. Det tyder på at aktører i olje- og energibransjen opplever enerWE som en sterk og synlig merkevare.
Facebook-gruppe for ledige stillinger
I tillegg til å poste ledige stillinger på enerWE sin Facebook-side, så deles også ledige stillinger i Facebook-gruppen for ledige stillinger i olje- og energibransjen.
I løpet av kort tid har mer enn 1700 personer meldt seg inn i denne Facebook-gruppen.
Klikk her for å bli medlem i Facebook-gruppen for ledige stillinger i olje – og energibransjen
Mer enn 50.000 oljejobber har forsvunnet, men timingen er rett
Oljebransjen står midt i en stor omstilling. 50.000 oljejobber har forsvunnet. Det skal mye til å erstatte disse arbeidsplassene.
Vi startet enerWE i 2014. Så stupte oljeprisen. Hverdagen i bransjen ble preget av permitteringer og oppsigelser. Dette er noe av bakteppet for at vi ikke satset på stillingsannonser allerede fra starten av. Nå mener vi at bunnen er nådd, og at det er lys i tunnelen. Vi tror aktører i olje- og gassindustrien på ny kommer til å kjempe om de beste hodene.
enerWE skriver ikke kun om olje og gass, men vi skriver om alle former for energi. Vi ser stadig er ledige stillinger i kraftbransjen. Derfor er det spesielt hyggelig å se at Statkraft, BKK og flere andre velger å annonsere ledige stillinger på enerWE.
Er du nysgjerrig?
Vurderer du å bruke helgen på å søke ny jobb?
Da kan du klikke her og se om noen av disse ledige stillingene er noe for deg. For disse selskapene søker etter flere nye medarbeidere!
Jeg ønsker rette en stor takk til alle som annonserer hos oss! Og dersom du vurderer å søke ny jobb ønsker vi deg LYKKE TIL!!!
God helg!
Hilsen Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE
Kommentar av Herdis Eide, hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Coor.
Onsdag 13. september kom rapporten fra Petroleumstilsynet (Ptil) sitt tilsyn med forpleining på Statfjord B. Avviket som er funnet går, ikke uventet, på bemanning.
Dette henger sammen med hvordan anbudsprosessen fungerer: Operatøren legger som oftest, iallfall i tilfellet med Coor, frem en bemanningsskala samt tjenester, som de vil ha en pris på. Så er det opp til kontraktørselskapene å tilby dem en pris.
Hvis operatør mener at et selskap er for dyrt, kan man i noen tilfeller få en «ny sjanse» til å levere en annen pris. Men i min bransje betyr dette som oftest bare å ta vekk et eller flere mennesker, og ett menneske offshore betyr tre på grunn av skiftordning. Disse prosessene er ofte unntatt fra reell arbeidstakermedvirkning, og det er det som er det problematiske ved det.
Du kan lese rapporten fra Petroleumstilsynet her.
Når man leser rapporten er det viktig å ha i bakhodet at dette spesifikke tilsynet er en del av den større tilsynsrunden med hele bransjen på sokkelen, og utfordringene som er funnet er noe som er gjengs for hele bransjen.
Bekymringesmeldingen vår ble tatt på alvor
Høsten 2015 arrangerte Industri Energi en konferanse som omhandlet rammevilkårene til forpleiningsbransjen. Bakgrunnen var en rekke henvendelser fra bekymrede medlemmer og tillitsvalgte i forpleining offshore, samtidig var sykefraværet var svært høyt i bransjen. Denne konferansen, samt løpende samarbeid med andre fagforeninger, resulterte i en bekymringsmelding til Ptil.
Bekymringsmeldingen gjaldt rammevilkår for forpleining som underleverandør. Denne meldingen ble til som et resultat av fagforeningenes egne opplevelser hva gjaldt medvirkning i anbudsprosesser, i tillegg til sykefravær, og forpleiningsansattes opplevelser av stadige endringer i egen arbeidshverdag. Rammevilkårene, for uinnvidde, kan enkelt forklares til å bety alt fra hvilken mat som skal serveres, til hvor ofte hver lugar skal rengjøres.
Viktig å ikke undervurdere arbeidet til forpleiningen
Vi som er ansatt i forpleiningsfirmaene er flinke og utdannede folk som har lyst til å utføre disse serviceoppgavene slik som fagbrevene og den generelle yrkesstoltheten vår tilsier. På en oljeplattform er det også slik at mange mennesker kommer og går, men forpleiningen er konstant. Det vil si at det er vi som er med på å skape miljø, og det er vi som hjelper når man ikke finner veien eller klærene sine. Blant oss er også tillitsvalgte og verneombud som skal ha tid til å utføre sine oppgaver.
Det er også ofte vi i forpleining som naturlig blir en del av laget som utfører livsviktige oppgaver ombord, som for eksempel å gi livreddende førstehjelp eller å føre livbåten. Vi er mange selskaper med gode, flinke ansatte, som ønsker å gjøre vårt aller beste for alle gjester og kollegaer ombord.
Når det kun er prisen som betyr noe
I de siste års anbudsrunder har vi hatt et inntrykk av at pris er det eneste som betyr noe, og siden selskapene i forpleiningsbransjen stort sett leverer service utført av ansatte, så er det også her innsparingen ligger. Altså; ansatte er lik pris. Fagforeningene sitter igjen med en følelse av at konkurransen selskapene i mellom ikke lenger går på kvalitet i arbeid og HMS, men utelukkende pris.
Bekymringen har ligget i om dette kan føre til at man underbyr hverandre, eller sagt på en annen måte; at vi egentlig konkurrerer om hvem som klarer å tilby tjenestene som kreves med færrest mulig ansatte. Noe som kan gå utover service og HMS hos de ansatte, men også HMS hos kollegaer vi er satt til å ivareta i form av tillitsvalgtarbeid, verneombudsarbeid, og i ytterste konsekvens også beredskap.
Vi trenger et sterkt tilsyn
På vårparten 2017 hadde Ptil sine runder på land hos de fleste forpleiningsselskapene og deres tilhørende operatørselskaper. Men oppsummeringen var vag i sin konklusjon, og tillitsvalgte var ikke blitt inkludert i prosessen. Det var opp til selskapene om de ville inkludere tillitsvalgte. Det må nevnes at verneombud ble inkludert, noe som Industri Energi var fornøyd med. Men selve konklusjonen var som sagt vag, noe som gjorde at vi hadde store forventninger til den fysiske «stikkprøven» som skulle gjennomføres offshore.
De tillitsvalgte i Statoil og Coor er veldig fornøyde med at Ptil har tatt bekymringene på alvor. Rapporten setter søkelyset på mye av innholdet i den første bekymringsmeldingen sendt fra fagforeningene. Våre kollegaer, tillitsvalgte, og ikke minst verneombudet som var ombord og ble intervjuet, gjør og har gjort en kjempejobb.
Vi må selv ta arbeidet videre
Regelverket tilsier at oppfølgingen av tilsynet nå ligger på oss; de tillitsvalgte, ansatte, og selskapene. Med denne rapporten i hånd må vi stå sammen og finne en forsvarlig måte å drive slike prosesser fremover. Vi må sikre reel arbeidstakermedvirkning og finne standarder som kan hjelpe oss alle til å finne tilbake til god HMS, lavere sykefravær og en god og varig arbeidshverdag for alle våre medlemmer og kollegaer. Det er vi som skal sette premissene for vår egen arbeidshverdag.
Vi som er ansatt i forpleining, ønsker dette tilsynet velkommen. Vi som er ansatt i forpleining ønsker å ha tid til å gjøre vår jobb og utføre våre verv på en forsvarlig måte for alle våre gjester og kollegaer. Vi ønsker også konkurransen mellom selskapene velkommen, men vi skulle helst sett at operatørselskapene som legger opp konkurransen gjorde oss bedre, og ikke nødvendigvis færre.
Kommentar av Herdis Eide, hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Coor. Kommentaren ble først publisert på IndustriEnergi.no, og er gjengitt med tillatelse.
Statoil har allerede nå nådd målet fra 2015 om å redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel med 1,2 million tonn årlig fra 2008 til 2020. Det forteller selskapet på sin hjemmeside. Reduksjonen tilsvarer utslipp fra om lag 600 000 personbiler årlig, eller nesten hver fjerde personbil på norske veier.
– Det er helt nødvendig med sterke og effektive tiltak for å møte utfordringene knyttet til menneskeskapte klimaendringer og realisere de viktige målene som ble satt i Paris-avtalen. Derfor arbeider vi målrettet for å redusere utslippene i hele vår virksomhet, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon norsk sokkel (UPN).
I 2008 satte petroleumsindustrien, i regi av Konkraft, et samlet mål på energieffektivisering tilsvarende 1 million tonn CO2 per år mellom 2008 og 2020. Statoils andel av dette var 800 000 tonn. I 2015, fire år før tidsfristen, oppnådde Statoil målet om å redusere CO2-utslippene for norsk sokkel.. Selskapet økte derfor målsettingen med 50 prosent til 1,2 millioner tonn samme år.
– Vi visste ikke hvordan vi skulle nå målene vi satte i 2008, men nå er vi der. Og det med både raskere og større utslippskutt enn vi satte som opprinnelig ambisjon. Det gir oss viktig inspirasjon og motivasjon når vi nå går løs på 2030-målet vårt, sier Nylund.
Kuttene er oppnådd som følge av mange ulike tiltak på sokkelen fra målet ble satt i 2008. På ni år fram til september i år, har Statoil gjennomført 228 energiforbedringstiltak innenfor kategoriene fakling, produksjonsprosesser, gasskompressorer og gassturbiner.
I august 2016 lanserte petroleumsindustrien, i regi av Norsk Olje og Gass, en ambisjon om å gjennomføre CO2-reduserende tiltak tilsvarende 2,5 millioner tonn på norsk sokkel innen 2030 sammenlignet med 2020. Statoils andel av dette er 2 millioner tonn.
– Innen 2030 skal vi redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel med ytterligere 2 millioner tonn, altså til sammen 3,2 millioner årlig. Det arbeidet starter nå. Vi har ikke alle svarene på hvordan vi skal få det til, men resultatene vi har oppnådd viser at vi kan finne løsninger som også gjør dette mulig, sier Nylund.
I Norge produseres olje og gass med om lag halvparten av klimautslippene per produsert enhet i forhold til gjennomsnittet i industrien globalt.
– De tiltakene vi har og skal gjennomføre bidrar også til økt verdiskaping og vil bli et av våre viktigste konkurransefortrinn framover. Vårt mål er å forbli ledende i vår industri når det gjelder å produsere olje og gass med lavest mulig utslipp, sier Nylund.
Podcast er i vinden som aldri før, og enerWE har satt seil. Vi blåser liv i vår podcast!
Gjennom enerWE sin podcast kan du holde deg oppdatert på energipolitikk, klima og miljø. Fordelen med podcast er at du kan lytte til sendingene offline samtidig som du jobber, trener, kjører bil, fly, trikk eller triller barnevogn.
Gjennom enerWE sin podcast kan du holde deg oppdatert på energipolitikk, klima og miljø.
Abonner på Soundcloud (RSS)
Lytt til podcast på Soundcloud
Lytt til podcast på iTunes
To sendinger før valget
Vi testet ut to sendinger før valget.
Duell mellom Olje og energiminister Terje Søviknes (FrP) og Stortingskandidat Per Espen Stoknes (MDG)
Industridebatt på Fornebu. Vil partiene legge til rette for en aktiv olje- og gassnæring i fremtiden?
Fremover kommer vi i hovedsak til å podcaste debatter, men vi vil også publisere utvalgte intervjuer.
Dersom skal arrangere en relevant og spennende debatt, så kan vi være interessert i å løfte denne frem via vår podcast. Vi skal publisere både interne og eksterne sendinger.
Tips oss gjerne om tema dere mener vi bør dekke i vår podcast!
Klikk her for kontaktinfo.
Hva er podcast?
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (fra engelsk podcasting) er et teleskopord av ordene iPod og kringkasting (engelsk broadcasting). Til tross for at ordet har stamme fra iPod, er en podkast ikke begrenset til avspilling på iPod, portable enheter eller på noen måte knyttet opp mot produkter fra Apple.
For å lytte til podkaster kan man enten abonnere på programmene eller oppsøke nettsteder som har linker til tidligere sendte programmer. Ved abonnement sørger avspillingsenheten for jevnlig å laste ned episoder når de gjøres tilgjengelige. I mange tilfeller kan man også spille av tidligere programmer direkte i nettleser, enten ved at programmet lastes ned til egen enhet som en mp3-fil eller at den spilles av ved hjelp av en avspillingsfunksjon på nettsiden.
Nedlasting og avspilling av podkaster kan gjøres på smarttelefoner, andre portable avspillingsenheter (mp3-spillere) eller på PC. Som regel må man installere et eget avspillingsprogram for å abonnere på programmene, og slike finnes både for PC og portable enheter (Android, iOS, Windows Phone, BlackBerry m.fl). På PC er det også mulig å abonnere på programmer ved hjelp av RSS-koblinger (også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating»). Nettleseren sørger da for abonnementsfunksjonen.
(Kilde: wikipedia)
Oljeprisen har svingt kraftig de siste årene, og den gjorde et stup fra godt over 100 dollar fatet ned til 27 før den stabiliserte seg litt rundt 50 til 55 dollar. Det ga store utslag for oljebransjen og Norges inntekter, men vi ble reddet noe av at dollaren samtidig styrket seg.
Denne dollarhjelpen har nå gradvis forsvunnet, og selv om dollaren med sin verdi på 7,80 kroner pr dollar er på et relativt høyt nivå historisk sett, er den lavere enn den har vært da oljeprisfallet var på sitt verste.
I skrivende stund nå på morgenkvisten fredag morgen ligger oljeprisen for Nordsjøolje på 56,37 dollar. Det tilsvarer en norsk oljepris 439,68 kroner.
I utgangspunktet er det en helt ok oljepris, da det opprinnelige statsbudsjettet la til grunn en forventning om en gjennomsnittspris på 425 kroner fatet i 2017. Dette ble imidlertid oppdatert i revidert statsbudsjett, og der ble forventningen satt til 444 kroner. Dagens oljepris på 439,68 kroner ligger altså under det.
Den ligger imidlertid over forventningene for neste år. Der har regjeringen i sitt reviderte statsbudsjett lagt inn en forventning om en oljepris på 437 kroner fatet, altså 2,68 kroner under dagens prisnivå. Det er 1 krone under det opprinnelige anslaget på 438 kroner fatet i det opprinnelige statsbudsjettet.
Samtidig ligger det inne en langtidsforventning om at oljeprisene vil stige i årene fremover. Det er f.eks. lagt til grunn en forventning om at oljeprisen vil ligge på 451 kroner i 2025. Det tilsvarer en oljepris i dollar på 57,82 med dagens valutakurser.
Dollaren har svekket seg i år, og det går utover Norges oljeinntekter.
Oljeprisen har tatt seg noe opp igjen på sensommeren.
Oljeprisen ligger fortsatt under regjeringens anslag på 444 kroner (grønn linje) selv om oljeprisen målt i dollar har steget.
Les også:
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Norsk klimastiftelse arrangerte denne uken frokostseminar om Norden som lokomotiv for energiomstillingen. enerWE var tilstede for å høre mer om hvordan det står til i Norge, Sverige og Danmark.
– I Norge har klimapolitikken to ansikter. Internasjonalt er vi best i klassen. Vi stiller alltid opp, og alle statsledere sier ting som at «hadde alle vært som Norge hadde dette gått bra». Her hjemme er historien en annen. Vi venter fremdeles på at de store utslippskuttene skal komme, sa Lars Henrik Paarup Michelsen.
Han er daglig leder i Norsk klimastiftelse, en organisasjon som beskriver seg som Norges grønne tankesmie.
Paarum Michelsen viser til grafer som viser at utslippene faktisk har gått opp siden 1990, som er året vi sammenligner oss med når vi skal kutte i henhold til Paris-avtalen.
– Vi kan se en forsiktig nedadgående trend, men farten er altfor, altfor lav, sier Paarup Michelsen.
Han poengterer at vi er flinke på mange områder, men at det store problemet er olje og gass.
– 28 prosent av våre utslipp kommer fra olje og gass. Det er elefanten i rommet. Norge er nødt til å adressere dette, sier Paarup Michelsen.
Han uttrykker en skuffelse over at det er en bred norsk konsensus om at olje og gass er noe man ikke rører i Norge.
– I Norge prøver man å holde petroleumsindustrien utenfor klimapolitikken. Vi sier at verden trenger energi, og Norge produserer denne energien renere enn alle andre, og dermed kan vi fortsette som før, sier Paarup Michelsen.
Han påpeker det problematiske i at Norge fortsatt har en vekststrategi for olje og gass, og mener at det må legges tilrette for en exit-strategi for norsk avhengighet av olje og gass. Han presiserer imidlertid at dette ikke ikke kan være noe som skjer umiddelbart, men at en gjennomtenkt plan for hvordan vi skal gå fra olje og gass til fornybare energikilder må diskuteres og legges.
– De siste fire årene har Norge vært gjennom en tøff oljekrise som på en måte var vår finanskrise, sier Paarup Michelsen.
I tillegg til olje og gass, har Norge også mye fornybar kraft gjennom vannkraften. Det er et miljømessig fortrinn, men det kan gjøre oss for tilbakelente i satsingen på fremadstormende fornybar energikilder.
– Vannkraft er en velsignelse for Norge. Vi er heldige, men det har også en negativ side. Globalt er det ikke vannkraften som er i vekst. Veksten skjer innen sol og vind, sier Paarup Michelsen.
Han uttrykker bekymring for at vi som følge av vannkraften ikke har nok insentiv for å satse for fullt på et område der vi har mange konkurransefortrinn, blant annet som følge av våre omfattende offshore-erfaringer.
– Vi har ingen kraftargumenter for å produsere havvind. Faren for Norge er at vi utelukkende fokuserer på egen kraftproduksjon, og at vi derfor går glipp av kraftmuligheter, sier Paarup Michelsen.
Les også: – Når man har så lite påvirkning globalt sett så må man være best
