Lyst til å jobbe sammen med en gjeng innovative og kreative ildsjeler hos Norges fremste robotmiljø?
Har du i tillegg erfaring med programmering eller konstruksjon bør du lese videre.
Vi har over tid hatt en økende ordremengde, og er på utkikk etter flere medarbeidere. Da innenfor programmering av styresystemer (PLS, Robot, Vision etc.) samt maskinkonstruktører med erfaring fra Inventor.
Er du interessert eller kjenner noen, ta kontakt på epost@intek.no
Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene fortsetter å stige, og har nå passert 80 prosent. Ved utgangen av uke 33 var fyllingsgraden 81,0 prosent.
Det er omtrent på normalnivået. Medianverdien for uke 33 er 81,5 prosent.
Fyllingsgraden økte med 1,5 prosentpoeng fra forrige uke, noe som var litt lavere enn 1,7 prosentpoeng uken før.
Med dette ligger vannmagasinene godt i rute før høsten og vinteren.
Østlandet
Sørvestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Vestlandet
Les også:
Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle
Godt fylte vannmagasin etter sommeren
– Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
KRONIKK av Bjørn Thorud i MultiConsult, Ragnhild Bjelland-Hanley i Solenergiforeningen og Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.
EnergiNorge ser i sitt veikart for grønn vekst helt bort fra solkraft og glemmer å nevne at Norge også er i en særstilling når det gjelder solenergi.
Mandag 14. august lanserte EnergiNorge sitt veikart for grønn vekst, eller et «helelektrisk Norge». EnergiNorge skal ha honnør for å sette elektrifiseringen av samfunnet på dagsordenen, og å se denne omstillingen som en del av det grønne skiftet. Men EnergiNorge ser i sin fremtidsvisjon helt bort fra solkraft og glemmer å nevne at Norge også er i en særstilling når det gjelder solenergi.
Mangler kompetanse
Normalt burde man ikke uttale seg om ting man ikke har greie på, og det er kanskje en av grunnene til at EnergiNorge ikke har inkludert solenergi i sin fremtidsvisjon. Men i så fall er det bekymringsverdig når en seriøs organisasjon som EnergiNorge ikke søker denne kompetansen. Dette til tross for at flere av EnergiNorges medlemmer har begynt å satse på solkraft.
Solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi, og bidrar til renere luft og sikrere kraftforsyning i land som Kina, USA, Chile, Sør-Afrika, Dubai, Australia, Sverige og mange flere. Samtidig er det solkraft, ikke olje, som elektrifiserer landsbygda i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Kostnadsfallet for solceller er tett koblet til markedsveksten og det beste bildet på kostnadsfallet kan være at solkraftmarkedet i Norge er i ferd med å slå rot, – og det til tross for at Norge har svært lave kraftpriser, moderat solinnstråling (men mer enn de fleste tror) og lav eller til dels ingen offentlig støtte.
Økt med 370 prosent
Til tross for fantastisk dyktige produksjons- og forskningsmiljøer innen silisium til solcelleindustrien er dessverre kompetansenivået i Norge på bruken av solceller, dvs bygging og drift av solkraftverk, sørgelig lav. Det kan virke som om EnergiNorge også trenger å bygge kompetanse innen solkraft.
Men også systemkompetansen for solkraftverk er i ferd med å bygges opp gjennom et gryende marked for solceller i Norge. Ved siste telling sysselsatte norske solenergiselskaper nesten 800 personer (2013), og siden den gang har næringen vokst. Den ett år gamle næringsklyngen for solenergi omfatter i dag nesten 60 selskaper med både nasjonale og internasjonale ambisjoner, og gründerandelen er høy. Fra 2015 til 2016 vokste det årlige solcellemarkedet i Norge med nesten 370 prosent. Det totale markedsvolumet i Norge er imidlertid fortsatt veldig lite.
Internasjonalt er solkraft med sin årlige vekst på 25–30 prosent kanskje en av de største driverne i overgangen fra fossil til fornybar energi og samtidig den største endringsagenten for kraftbransjen. Solkraftbransjen omfatter nemlig mye mer enn kabler og solceller. Når det norske eksporterte silisiumet kommer tilbake til Norge som en solcellemodul tar det også med seg andre teknologier som øker kundens verdi av egen solkraftproduksjon.
Fordeler for kraftbransjen
Når solcellene spres jevnt utover på mange tak og de kobles med smarte styringssystemer og lagringsteknologier, kan de bidra med tjenester til drift av kraftnettet. Slik kan investeringer i kraftnettet enten utsettes eller droppes. Ved en større utbredelse av solceller i Norge vil derfor Statnett og mange nettselskaper kunne redusere sine investeringer og dermed også behovet for å øke nettleia.
I sin visjon for et helelektrisk Norge unnlater EnergiNorge helt å nevne fordelen distribuert solkraftproduksjon gir for nettet. De unnlater også å fortelle at sol- og vannkraft passer som hånd i hanske og at forskning fra NTNU viser at økt utbredelse av solkraft i Norge vil kunne hjelpe vannkraftverkene igjennom vårknipa samtidig som flomtapet reduseres.
EnergiNorge unnlater dessuten å fortelle at solkraft brukt i fasader på bygg har en god kraftproduksjon på vinteren ettersom solvinkelen nesten er perfekt og fordi virkningsgraden på solcellene øker når det blir kaldt. Videre skriver EnergiNorge om digitaliseringen av kraftbransjen, men unnlater å skrive at solkraft kanskje er den viktigste drivkraften for denne omleggingen internasjonalt.
Arbeidsplasser uten subsidier
EnergiNorge har også internasjonale ambisjoner når det gjelder ekspansjon av norsk fornybarnæring som stort sett består av vannkraft. Det er og vil være bruk for norsk vannkraft- og nettkompetanse internasjonalt i lang tid fremover, men EnergiNorge glemmer å nevne at det internasjonale vannkraftmarkedet ikke vokser, men viser tendenser til å reduseres.
EnergiNorge unnlater også å nevne de norske kraftselskapene som baserer sin internasjonale kraftproduksjon på 100 prosent solkraft som for eksempel Scatec Solar og Aega Solar. Når solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi, burde man også fokusere på denne teknologien når fremtidens arbeidsplasser skal skapes i Norge. Selv i land rike på vannressurser er solkraft ofte billigere, raskere og enklere å bygge enn vannkraft – uten subsidier.
Det vi skal leve av…
I den tøffe internasjonale konkurransen trengs høy kompetanse, og denne kompetansen bygges på hjemmebane. Dersom Norge vil fortsette å være en energinasjon, er det ingen vei utenom solkraft. Og for å bygge nødvendig kompetanse trengs et norsk marked. Solkraft i Norge bidrar til økt forsyningssikkerhet, økt vannkraftproduksjon, redusert risiko for høye kraftpriser i tørrår og mindre behov for nettinvesteringer. I tillegg medfører økt bruk av solkraft en høy grad av innovasjon innen teknologi- og forretningsutvikling som etter hvert kan eksporteres til andre land.
Vi støtter EnergiNorge i deres visjon om et helelektrisk og grønt Norge. EnergiNorge og andre interesserte inviteres derfor herved til besøk hos Solenergiforeningen, Solenergiklyngen og våre medlemsbedrifter slik at de kan bli bedre kjent med solkraftteknologien og de andre teknologiene som følger i solkraftens fotspor. Vi håper at dette kan bidra til at neste veikart blir mer realistisk i forhold til de internasjonale trendene som også former Norge.
Denne kronikken ble først publisert på nettstedet Energi og Klima. Gjengitt med forfatternes og nettstedets godkjenning.
Les også:
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Denne uken arrangerte Standard Norge frokostseminar om NORSOK-standardene der de presenterte resultatene fra NORSOK-analysen. enerWE var tilstede for å høre mer om standardiseringsarbeidet som pågår i offshore-delen av næringen.
NORSOK-standardene utvikles av den norske olje- og gassbransjen i fellesskap, og den eies av Norsk olje & gass, Norsk Industri og Rederiforeningen. Totalt er det snakk om 75 forskjellige standarder som skal sørge for felles tilnærming til sikkerhet, verdiøkning og kostnadseffektivitet i offshore operasjoner.
Av disse foreslås det nå at 13 av standardene trekkes av forskjellige grunner. Det betyr ikke at innholdet forsvinner, men at de flyttes til andre standardisteringsorganisasjoner som ISO. Gjennom NORSOK-analysen har de også kommet frem til at fire av standardene skal foreslås som internasjonale standarder, og på sikt er målet at de resterende 57 NORSOK-standardene helt eller delvis skal bli internasjonale standarder.
– I våre øyne er norsk sokkel en av de best drevne i verden, sier Hans Petter Rebo, fagsjef for olje og gass i Norsk Industri.
Han mener det er viktig å ta vare på dette, og trekker frem hvor viktig standarder er for dette.
Han viste blant annet en PowerPoint-slide med en Requirement Rose der forskjellige krav ble lagt inn, og hvordan tre forskjellige leverandører forholdt seg til disse. Så viste han hvor mye utslag hvis ett av disse kravene ble endret.
– Hvis et krav endres krever det mye spesialoppfølgning av for eksempel underleverandører, sier Rebo.
Dermed blir det fort dyrt og tidkrevende. Hvis det må til så må det til, men som bransje er det mye å hente på å unngå unødvendige spesialkrav.
Når det gjelder analyserapporten, forteller han at det ble opprettet en arbeidsgruppe for hver av NORSOK-standardene. Disse besto typisk av 4-5 deltagere. Det har vært opprettet en gruppe for hver NORSOK-standard.
– Arbeidet er avsluttet. Nå handler det om å gjennomføre endringene, sier Rebo.
Hans Petter Rebo i Norsk Industri fortalte at en endring av et krav kan få store konsekvenser for blant annet underleverandører.
Bransjen kan spare store beløp på å standardisere, og Per-Arne Rødstadsand fra Statoil viste til et eksempel på det. Han trakk frem en ferskvannsmaskin som Statoil i utgangspunktet måtte spesialbestille for å tilfredsstille sine krav.
Så tok de en runde med leverandørene på markedet, og fant en standardløsning som nesten dekket deres behov. Den trengte bare noen få tilpasninger. Dermed kunne de kutte 40 prosent av vekten, 50 prosent av plassen den tok og samtidig få ned kostnaden med hele 90 prosent. Alt dette uten at det gikk ut over ytelsen.
– Denne er fullt ut tilfredsstillende for vårt behov, sier Rødstadsand.
Per-Arne Rødstadsand i Statoil trakk frem et eksempel der de hadde oppnådd en besparelse på omtrent 90 prosent ved å bruke standard hyllevare istedenfor å kreve en Statoil-spesifikk løsning.
Kostnadsgevinsten er åpenbar, men det er ikke den eneste gevinsten. Tidsperspektivet er også viktig når man jobber med store prosjekter offshore.
Her trakk Rødstadsand frem et prosjekt der leverandøren mente at de kunne kutte tidsbruken betraktelig, samt kostnadene noe, dersom de fikk gjøre jobben ut fra samme krav som de gjorde på et tilsvarende prosjekt før. I dette tilfellet var det ikke kostnadsreduksjonen som var det viktigste, men det at prosjektet kunne gjennomføres på kortere tid.
– Vi ønsker å redusere de selskapsspesifikke kravene så mye som mulig slik at våre leverandører kan jobbe med felles standarder så mye som mulig, sier Rødstadsand.
Felles standarder har mye for seg, men det er lett å se for seg at det fort kan bli mye byråkrati og unødvendig ekstraarbeid hvis standardene blir for rigide. Gjennomgangstonen på frokostseminaret var derimot at standardene har bidratt positiv retning.
– Kostnadsveksten har i veldig liten utstrekning kommet fra NORSOK-standarden, sier Rødstadsand.
NORSOK-analysen kan lastes ned her.
Samfunnet er helt avhengig av kraftbransjen og tjenesten den leverer. Uten jevn produksjon av nok strøm er det lite som ville fungert i dagens moderne verden. Historisk har det vært en relativt enkel og oversiktlig bransje med relativt store kraftverk som har levert strøm inn til kraftnettet, og kunder som har kjøpt strømmen som ble produsert.
I Norge kommer denne strømmen primært fra vannkraft, men det blir også mer kraft fra vindkraft, samt fra den raskt fremvoksende solenergien. Samtidig bygges det nye kabler til utlandet som gjør oss i stand til å eksportere og importere strøm. Legg så til at solenergien gjør det mulig for kundene å også bli produsenter, og man ser raskt at energibransjen går fra å være relativt enkel og oversiktlig til å bli ganske kompleks.
– Fra å være sentralisert blir det mer distribuert. Digitaliseringen og automatiseringen forutsetter at man integrerer flere aktører på tvers av bedriftsgrensene, sier Thorsten Heller, gründer og daglig leder i Greenbird.
Selskapet hans leverer programvareløsninger for å integrere informasjon fra forskjellige datakilder gjennom sitt nettbaserte system i skyen.
– 80 prosent av omsetningen kommer fra energi og kraftbransjen, forteller Heller.
Greenbird lager systemer for å samle opp og analysere data fra blant annet automatiske strømmålere (AMS). Disse dataene integreres så med energiselskapenes fagsystemer slik at informasjonen kan brukes på best mulig måte.
Dette er langt mer enn bare å samle inn måleravlesningstall, og legge de inn i en sentralisert database. Ved å integrere dataflyten med fagsystemene som kraftselskapene bruker, kan de ble en del av en definert arbeidsprosess.
– Ved for eksempel feil på måleren må den byttes. Arbeidsorderen må inneholde informasjon om den gamle måleren og den nye, og gå på tvers av forskjellige aktører i markedet, forklarer Heller.
Det behøver ikke nødvendigvis å være feil på selve AMS-måleren. Den kan også rapportere andre feil som den oppdager.
– Med målinger kan vi utnytte alle feilmeldinger. AMS kan sende informasjon om spenningsfeil, jordfeil og strømbrudd. Noen må ta imot de meldingene, prosessere de og fordele de til systemene som skal bearbeide de, sier Heller.
Han mener at energibransjen bare så vidt har begynt arbeidet med digitalisering.
– Energibransjen er i startfasen med digitalisering, sier Heller.
Nå er veldig mye av fokuset på å få AMS opp og gå. Innen 1. januar 2019 må alle være byttet. Det er viktig nok i seg selv, men det er egentlig bare startskuddet for alt som kommer etterpå.
– Utnyttelsen fra dataene, bortsett fra faktureringen, er bare i startfasen, sier Heller.
Han viser til at bedriftene gjerne har hatt klart definerte prosesser før, men at de har bestått av mange manuelle ledd der de for eksempel har utvekslet filer manuelt.
– Vi må sammenstille informasjon fra mange forskjellige systemer og håndtere det, sier Heller.
Nettskyen
Greenbird leverer i utgangspunktet sin løsning som en nettbasert tjeneste som kunden kan abonnere på. Det gjør at de ikke trenger å gjøre store installasjoner av programvaren ute hos kunden, og at løsningen er raskt oppe og går. Samtidig erkjenner de at det kan være andre krav som gjør at kundene ønsker å ha en lokal installasjon, og de har derfor utviklet løsningen som en hybrid der hele eller deler av løsningen kjøres i nettskyen mens deler eller kjører på serverrommet til kundene.
– Integrasjon er vanligvis et prosjekt. Vi leverer den som Software as a Service. Istedenfor et prosjekt med stor investeringskostnad får man det som en månedlig utgift, sier Heller.
Det gjør det også enklere å drive kontinuerlig videreutvikling ettersom enhver endring kan legges inn fortløpende, istedenfor at kundene må laste ned og installere oppdateringer. Det blir bare viktigere og viktigere etterhvert som kraftbransjen forandres.
– Vi lever av at energisystemet går fra å være sentralisert med store aktører blir mer og mer distribuert. Hele systemet må digitaliseres og automatiseres, sier Heller.
Satser internasjonalt
Brorparten av kundene er fortsatt i Norge og Skandinavia, men nye case er nå primært i utlandet. Heller trekker frem Midtøsten og Asia som eksempler på markeder der det skjer mye for tiden.
– Når disse markedene bygger nytt bygger de med det nyeste. Der snakker vi vann, energi, gass og alt de driver med må være smart, sier Heller.
Mye er nytt for det norske selskapet når de går inn i disse markedene, men overraskende mye er faktisk ganske likt likevel.
– Vi har de samme utfordringene og de samme fagsystemene, sier Heller.
Det er snakk om rundt 20 forskjellige fagsystemer fra kjente internasjonale IT-selskaper som SAP, Oracle, GE og ABB.
Det blir som regel litt arbeid med noen lokale tilpasninger, men når man først har knyttet seg til et fagsystem er det en relativ grei jobb å gjøre de tilpasningene.
Andre bransjer
Greenbird jobber primært for energiselskaper, men i bunn og grunn er de et programvareselskap som utvikler løsninger for å samle inn og bearbeide data fra mange sensorer og enheter. Det åpner for å satse også i andre bransjer og markeder.
– Det er det samme vi gjør for energiselskapene. Vi kan like gjerne implementere sensorene for olje og gass. Det samme gjelder også industri 4.0. Med masse smarte sensorer som leverer data i sanntid, sier Heller.
«Big data»
Han trekker frem at de med dette datagrunnlaget og den tilhørende dataflyten er i en god posisjon for å utnytte «big data»-analyser.
– Har et lag på toppen som analyserer data i sanntid ved hjelp av kunstig intelligens. Vi kan dermed ekstremt kjapt identifsere et mønster, og kan generere smarte alerts. De signalene mater vi inn til driftssystemene, sier Heller.
Dermed kan kraftselskapene være litt i forkant av hva som skjer hvis for eksempel dataene indikerer at en komponent i nettverket er i ferd med å feile.
Fra produsenter til integratorer
Digitalisering er et buzzword i de fleste bransjer for tiden, og energibransjen er intet unntak. Det holder imidlertid ikke å bytte ut penn og papir med digitale systemer for å oppnå effektiviseringsgevinstene. Det hele må integreres, og det forandrer litt på måten aktørene må se på seg selv.
Heller mener at energiselskapene må gå bort fra å se på seg selv som strømprodusenter.
– De må mer og mer bli en integratør, sier Heller.
Les også:
Oljebransjen må digitalisere for å overleve
Digitalisering handler mer om mennesker, prosesser og organisasjon enn teknologi
