Kategoriarkiv: Enerwekat

Trenger spesialtilpassede kurs for å installere verdens første flytende vindmøllepark

HMS-ansvarlig Erling Wiig gir en statusrapport fra 25 meters høyde. TechnipFMC er nå i full gang med sitt arbeid på Hywind-prosjektet – verdens første offshore vindmøllepark for flytende vindmøller som installeres til havs på dybder over 100 meter. HMS-ansvarlig for selskapet under Hywind-prosjektet, Erling Wiig, har tid til en kjapp statusrapport direkte fra Stord. Han kan melde om en actionfylt kursdag ute i felten. -Ja, nå har jeg akkurat klatret ned fra en vindmøllestruktur. Det var en luftig opplevelse i flotte omgivelser, og jeg kan melde om svært fin utsikt. HMS-ansvarlig Erling Wiig fra TechnipFMC deltar på Trygg Kurs spesialtilpassede kurs Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Men nå er du trygt nede på bakken? -Det er helt riktig. Vanligvis har vi riggere som klatrer for oss, men på Hywind-prosjektet må vi ut i felten og klatre selv. Jeg er ikke så begeistret for høyder egentlig, jeg må innrømme det. Derfor er det greit å være ordentlig sikret, og vite at det du gjør er trygt. Hvordan har treningen vært så langt? -Vi har øvd på ulike typer simulerte redningsaksjoner på 25 meters høyde, hvor vi klatrer opp og henter ned personer som hang fast, bevisstløse i lufta. Det er noe med den troen du får på deg selv ved repetisjonsbaserte øvelser, troen på at en vellykket redning er noe man kan få til i virkeligheten om uhellet skulle være ute. Den typen selvtillit får man kun om man trener med riktig utstyr – i riktig setting. Praktisk trening gir større selvtillit Erling Wiig er utdannet sivilingeniør fra NTH, og har jobbet i TechnipFMC i åtte år på ulike offshore-prosjekter. Hywind-prosjektet setter helt nye krav til kursing og sikkerhet. Som HMS-ansvarlig tok han derfor kontakt med Trygg Kurs for å foreslå en mer praktisk tilnærming til kurs-opplegget. – Hywind-prosjektet krever at vi må klatre selv for å overvåke arbeidet og utføre rutinemessige sjekker. Det er kontinuerlig uforutsette ting man må opp i høyden og ta stilling til, men arbeid i høyden er potensielt farlig. Det krever selvsagt et større element av praktisk trening. De som skal ut i felten har etter min mening et utvidet behov for å øve seg i virkelighetsnære omgivelser hvor de kan henge litt i selen, kikke ned, føle på at bakken er langt unna, og samtidig tenke at det er godt jeg er trygg. Man trenger en større andel praktisk kunnskap i bunnen om man virkelig skal mestre en slik situasjon. Derfor valgte vi Trygg Kurs som kursleverandør, da de har vist seg å være svært åpne for spesialtilpasning av sine sikringskurs. Deltakere i klatremasten under Trygg Kurs’ spesialtilpassede kurs for TechnipFMC Fem vindmøller gir strøm til 20 000 hjem Vindturbinene i Hywind-prosjektet er verdens første flytende vindturbiner i MegaWatt-klassen, og turbinbladene alene har samme størrelse som vingespennet på en Airbus A380. TechnipFMC skal under Hywind-prosjektet bidra med transport, tauing og forankring av de flytende vindmøllene. Prosjektet har krevd halvannet år med forberedelser og detaljerte beregninger av havkrefter og stømmer. Erling forteller at mye av utfordringen ligger i å forenkle metoder for å oppnå redusert pris og tidsbruk under installasjonen. – Verden har så langt sett en mengde vindmøller på land, men ikke så mange til havs. Vindmøllene som hittil er plassert ute til havs er oftest festet i havbunnen, og er derfor plassert på grunnere vann. Vindmøllene i Hywind-prosjektet er derimot flytende vindmøller, de kan stå ute av syne og samtidig sanke mer vind. I TechnipFMC har vi derfor jobbet grundig med å forsikre oss om at tauings- og installasjonsprosessen utføres effektivt, og at arbeidet vi utfører er sikkert, og av høy kvalitet. Får spesialtilpasset utstyr direktesendt i posten Under prosjektforberedelsene har tiden vært knapp for TechnipFMC. Erling forteller at samarbeidet med Trygg Kurs har forenklet arbeidet med sertifisering, klargjøring, tilpassing og logistikk av utstyr til prosjektet. -Jeg tok kontakt med Trygg Kurs og presenterte tegninger og 3D-modeller av vindmøllene som ga et  bilde av prosjektets arbeidsoppgaver og utfordringer. Deretter fikk vi en spesialtilpasset plan for kurs og utstyr som ville dekke våre behov under prosjektet. Alle de involverte prosjektingeniørene i TechnipFMC har blit kurset av Tryg. Først et teoretisk onlinekurs som gir en innføring i metoder, farer og regler. Deretter praktisk trening i en simulator med arbeidsforhold som ligner de som møtes i prosjektet. Alle ble kurset i klatring, arbeid i høyden, samt redningsaksjoner i høyden. Erling forteller at kursopplegget har vært svært effektivt og tidsbesparende. -Hywind-prosjektet er krevende, og derfor er det ideelt for oss å komme til et ferdig kursopplegg som kun inneholder elementer som er relevante for oss. Vi har for eksempel utelukkende trent i scenarioer som ligner de virkelige arbeidsforholdene. I tillegg er det utstyret vi har trent med, det samme utstyret som vi skal bruke. Under kursingen hos Trygg Kurs trente vi med utstyret som de anbefalte for prosjektet. Etter kurset pakket de ned utstyret og sendte det direkte til oss i posten så vi kan bruke det i felten. Denne typen spesialtilpasning sparer oss for svært verdifull tid under prosjektet. Og til sist; hvordan har det vært å jobbe med et så omfattende og nyskapende prosjekt? -Vel, Hywind er et utrolig spennende prosjekt. Jeg har vært innom mange offshore-prosjekter de åtte årene jeg har jobbet i Technip, men dette er det mest interessante hittil. Det hadde vært fantastisk om konseptet viser seg å være vellykket så det kan videreføres i større skala senere. De fem Hywind-møllene som vi skal installere utenfor Skottland i sommer kommer tross alt til å generere strøm til 20 000 hjem. Det er et imponerede resultat som det er verdt å jobbe hardt for. Har du behov for kursing til ditt prosjekt? Trygg Kurs har nå lagt ut ny kurskalender for de som ønsker å delta på åpne kurs det neste halvåret. Sjekk info om tidspunkt og påmelding her: https://www.tryggkurs.no/kurskalender-for-2-halvar-2017-er-klar/ Følg oss på Facebook

Stillingsannonse: Standard Online søker initiativrik økonomi- og administrasjonssekretær

Arbeidsgiver: Standard Online AS Stillingstittel: Økonomi- og administrasjonssekretær Frist: Snarest Varighet: Fast Du vil være en svært sentral medarbeider i selskapet med en finger med i det meste. Du vil ha ansvar for planlegging og utførelsen av arbeidsoppgaver som hører med under den daglige drift av kontoret som f.eks. økonomirapportering, budsjettering, kontakt med lønningskontoret, fakturering av spesialavtaler etc. Stillingen rapporterer direkte til administrerende direktør. Noen av dine arbeidsoppgaver Salgs- og royalty rapportering til eierne Budsjettering Superbruker av vårt ERP system som for tiden er Axapta 4.0 Lønnsrapportering Fakturering og oppfølging av spesialavtalerAnsvar for utarbeidelse av styrepapirer Godkjenne bankbetalinger Oppfølging av vår IA-kontakt, rapportering av sykefravær ol. Ajourhold av ansatteopplysninger i interne og eksterne registre. Kontroll på og oppfølging av alle våre forsikringer og leverandøravtaler. Kontroll på og planlegging/gjennomføring av ansatte jubileer. Bistå adm.dir. i små og større oppgaver. Ansvar for lokaler, innkjøp av inventar og kontorutstyr Noen av dine kvalifikasjoner Du har erfaring med økonomi- og administrasjonsoppgaver. Du har tidligere arbeidet i en selvstendig stilling. Du har erfaring fra arbeid i en salgsorganisasjon. Du har jobbet mye med Excel, og du vet du er god. Du er flink til å uttrykke deg både skriftlig og muntlig. Du har gode engelskkunnskaper både skriftlig og muntlig. Noen av dine personlige egenskaper Du er nøyaktig, ansvarsbevisst og god til å gjennomføre. Du liker å holde mange baller i luften. Du er initiativrik og selvstendig, og tilstreber effektive arbeidsprosesser. Du er nysgjerrig og liker å lære nye ting. Du har gode samarbeidsevner og positiv innstilling. Du anser deg for å være en allrounder – god i det meste. Du har høy arbeidskapasitet og liker et høyt tempo. Vi kan tilby deg Et godt og inkluderende arbeidsmiljø med gode arbeidsvilkår. En selvstendig og ansvarsfull stilling. Varierte arbeidsoppgaver Gode pensjons- og forsikringsordninger. Moderne lokaler Lønn etter avtale Kontakt gjerne administrerende direktør Harald L. Hesselroth mob. 916 11 797 eller nestleder Britt Nygaard mob. 958 22 798 for ytterligere informasjon om stillingen. Klikk her for å søke på stillingen.

Hvor bør vindkraften plasseres?

Vindkraft er en av de fornybare energikildene som vokser raskt for tiden. Ifølge de siste tallene fra SSB utgjorde den 1,6 prosent av Norges strømproduksjon i april måned. Flere vindkraftverk er på vei, så andelen vil trolig øke i årene fremover. Et vindkraftverk må nødvendigvis plasseres på steder der det er gode vindforhold, men det er ikke det eneste hensynet som må tas. I forskningsstudien « Optimal location of renewable power» har Henrik Bjørnebye fra Universitetet i Oslo, Cathrine Hagem fra Statistisk sentralbyrå og Arne Lind fra Institutt for energiteknikk, sett på virkemidler for å få en samfunnsøkonomisk riktig geografisk plassering av nye vindkraftverk, og den samfunnsøkonomiske gevinsten av å bruke slike virkemidler. Utgangspunktet for beregningen var en målsetting om å øke vindkraftproduksjonen i Norge med 5 TWh, gjennom bruk av subsidier til vindkraftprodusentene. De mener at subsidiene til vindkraft må differensieres etter geografisk plassering. Under dagens nett-tariffer vil ikke vindkraftprodusentene ta hensyn til alle kostandene i forbindelse med utbygging av ledningsnettet når de velger plassering av vindkraftverk. Studien påpeker at private investorer legger for mye vekt på vindforhold og for lite på nettutbyggingskostnadene, og at det kan bety at den geografiske plasseringen av vindkraftverk gir unødvendig høye kostnader for samfunnet. De mener at elektrisitetsproduksjon fra lokaliseringer som krever mindre nettinvesteringer bør få høyere tilskudd enn elektrisitetsproduksjon fra steder som krever store investeringer fra nettselskapene. Resultatene fra forskningen viser at de samlede kostnadene til nettforsterkninger kan bli betydelig lavere når subsidiene er differensierte enn når de ikke er det. Her kan du laste ned og lese studierapporten.

– Vi utnytter hele kapasiteten bare noen få timer i løpet av noen få døgn i året

I Buskerud undersøker nettselskapet Ringeriks-Kraft Nett om det finnes bedre løsninger på høye effektbelastninger enn kostbare nettutbygginger. De har fått støtte til konseptutredning fra Enova, som håper at flere nettselskaper blir med på å utforske mulighetene i framtidens energisystem når de nå lyser ut en ny søknadsrunde. – Det som er spesielt i Norge at vi i hovedsak bruker strøm både til oppvarming, varmt vann og tekniske behov. Det har fått konsekvenser for måten vi har bygget nettet vårt på. Det har høy overføringskapasitet, men vi utnytter hele kapasiteten bare noen få timer i løpet av noen få døgn i året når alle bruker strøm samtidig, sier Magnar Bjørk i konsulentselskapet Epos, i en pressemelding. Den såkalte effektproblematikken kan sammenlignes med veier og biler. Vi kan ha mer enn nok biler til at alle normalt kommer seg dit de skal på normal tid. Men om alle bestemmer seg for å reise til samme sted på omtrent samme tid oppstår problemene. Trafikken stopper opp. Slik er det også med energisystemet vårt. De siste årene har vi hatt mer enn nok «biler» i form av et kraftoverskudd, men når mange bruker mye strøm samtidig får vi likevel problemer enkelte steder. På samme måte som trafikken stopper, får vi strømbrudd. – Et eksempel er hyttefelt hvor hytter i dag bygges med de samme kvalitetene som hus, men hvor nettet ikke alltid er dimensjonert for det. Samtidig bruker de veldig lite energi sammenlignet med en enebolig. Er det lureste da å forsterke nettet, eller finnes det mer kostnadseffektive løsninger? For som i trafikken er ikke en «bredere vei» nødvendigvis det eneste svaret. Hvilke andre muligheter som finnes, undersøker Ringeriks-Kraft og Epos nå gjennom en konseptutredning. Med seg på laget har de teknologileverandørene Eltek og ABB. Administrerende direktør Ole Sunnset i Ringeriks-Kraft Nett tror konseptutredningen kan gi svar både hvordan de som selskap kan spare penger gjennom å unngå nettinvesteringer og hvordan de kan tjene penger på nye måter. – Norge planlegger å investere opptil 140 milliarder i strømnettet de neste årene. Kan vi investere noe i ny teknologi i stedet for i rene nettinvesteringer vil det være veldig positivt. Da må vi lære oss mer om bruken av slik teknologi og hvordan bruksmønsteret er. På bakgrunn av det kan vi lage forretningsmodeller som gjør at vi får utnyttet nettkapitalen vår bedre, sier Sunnset. Batteriteknologi og lagring kan være ett av svarene. – Teknologien har blitt mye rimeligere de siste årene og dermed et reelt alternativ. Jeg var selv på skiferie på Gaustablikk. Der er det bygget enormt mange hytter, og det kan bli problemer når mange setter på induksjonsovnene og lader elbilene sine. Kanskje hadde selv batterier med begrenset kapasitet vært i stand til å ta unna denne effekttoppen, illustrerer prosjektleder Bjørk. Batterier gjør det mulig å lagre strømmen til man trenger den. Dermed kan man unngå belastningen som oppstår i nettet når alle bruker strøm samtidig. Andre løsninger det ses nærmere på i konseptutredningen, er å programmere nettet annerledes og å legge om prisstrukturen. – En del av løsningen er å skape bevissthet og incentiver hos kundene slik at de er med på å redusere effektbelastningen. I dag har det ingen konsekvenser for prisen på hvilket tidspunkt av døgnet du bruker strømmen, men vi tror ikke det blir slik i framtiden. Vi er opptatt av å utvikle løsninger som kommer både kunder, strømselskap, nettselskap og teknologileverandører til gode, sier Bjørk. Konseptutredningen, som fikk 688 000 kroner i støtte fra Enova, ble satt i gang i vår. Bjørk mener det er helt avgjørende å starte med en slik utredning. – En konseptutredning blir det samme for et slik prosjekt som en arkitekt-tegning for et hus. Det vi holder på med nå, er å segmentere alle kunder og finne nettstasjoner med størst belastning. Vi ser at noen er veldig utsatt. Ringeriks-Kraft har som et av få nettselskaper et fullt utbygd AMS-system. Det gjør at vi har et unikt datagrunnlag for å gjøre analyser. Når vi ser på bruksmønsteret, er det mye å hente, og vi kan identifisere de boligene og områdene hvor det er mest å hente med slike tiltak. Det er mye rimeligere enn å skulle implementere det overalt, sier Bjørk. Prosjektet var ett av sju som ble tildelt støtte i april. Nå er en ny utlysningsrunde ute hvor løsninger mellom bygg og energisystem vil bli prioritert. Enova håper å få inn flere søknader som vil utforske hvordan effekt-topper kan tas ned. – Skal vi nå lavutslippssamfunnet, trenger vi økt samspill mellom bygninger, energisystem og transport. Dette krever helhetlig planlegging, økt innovasjon og bruk av ny teknologi, noe dette prosjektet er et godt eksempel på. Vi vil utfordre så mange nettselskaper som mulig til å bli med i konkurransen om midlene og benytte muligheten som en del av forberedelsene til den omstillingen både de som selskap og Norge som nasjon skal gjennom, sier markedssjef Ole Aksel Sivertsen i Enova. Administrende direktør Sunnset i Ringeriks-Kraft er veldig glad for at det finnes et slikt tilbud gjennom Enova, – Støtten har vært helt avgjørende for at vi fikk satt i gang dette prosjektet. Dette er upløyd mark, og vi hadde ikke klart å løfte dette alene. Da er et slikt tilbud akkurat det som trengs. Konseptutredningsstøtten organiseres som en konkurranse hvor de beste prosjektene får dekket 50 prosent av utgiftene til arbeidet med utredningen. Fristen for å søke neste utlysningsrunde er 1. september

Studie: Større isfrie landområder i Antarktis

Klimaendringer vil føre til at de isfrie områdene i Antarktis vil vokse med over 17.000 kvadratkilometer. Det kan bli dramatisk for flora og fauna der. For første gang er det gjennomført en studie av hvordan issmelting og global oppvarming vil påvirke de isfrie områdene i Antarktis. Rapporten er publisert torsdag i magasinet Nature. Forskerne er kommet fram til at de isfrie områdene, som i dag utgjør mindre enn 1 prosent av Antarktis, vil øke med 25 prosent innen 2100. Det høres ikke så mye ut, men konsekvensene kan bli store for planter og dyr som kun lever i disse områdene og ingen andre steder på jorda. – Selv om dette kanskje vil gi artene nye områder å spre seg til, kan det også føre til spredning av invaderende arter og, på lengre sikt, utryddelse av mindre konkurransedyktige arter hjemmehørende der, sier seniorforsker Aleks Terauds ved Australian Antarctic Division. En av følgene issmelting på land kan få, er at de isfrie områdene som i dag ligger atskilt, blir forbundet og at arter fra disse områdene vil kunne utkonkurrere hverandre i økosystemet. Forskningen på issmelting i Antarktis har hittil konsentrert seg om smelting til havs og følgene for havnivået global. Terauds mener konsekvensene for det biologiske mangfoldet på land er blitt glemt. (©NTB)

Sosiale medier tar ikke sommerferie!

Hvem tar seg av henvendelser på selskapets sosiale medier i juni?   Om få dager drar Norge AS på sommerferie, uten helt å tenke på at sosiale medier IKKE gjør det samme. Der fortsetter folk med å oppdatere seg på nyheter og nettverkene sine. -Det er viktig å huske på at vi som forbrukere i dag har forventninger om at produktene vi benytter oss av skal være tilgjengelige for oss når vi trenger dem, og dersom merkevarens Facebook-side ikke svarer oss når vi søker hjelp, kan vi bli fryktelig skuffet, forklarer markedssjef Linda Ørestrand i Meltwater. Lag en plan for sommerukene Dersom selskapet du jobber i har en eller flere kontoer i sosiale medier, anbefaler Meltwater at du nå legger en plan for sommerukene. Meltwater anbefaler videre at dere avklarer hvem som håndterer innkommende kundehenvendelser fra sosiale medier og fortsetter med å holde antennene ute dersom det skjer noe i bransjen eller hos konkurrenter. Linda Ørestrand, Markedssjef i Meltwater. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her  Her er et par nyttige tips  For at du skal kunne ligge ved bassengkanten og føle deg trygg på at bedriftens gode navn og rykte er ivaretatt, anbefaler Meltwater følgende: Sett sammen et sosiale medier sommer-team som er ansvarlige i ferieperioder. Sett opp en vaktplan, få folk til å forplikte seg til sine dager/uker. Få samlet alle sosiale medier-kontoene dine i en og samme plattform. Alt på ett sted! Gjør klar de ulike postene før du drar på ferie, og automatiser posten til ønsket dato. Få varsling på mobilen din dersom noen nevner deg eller merkevaren i sosiale medier. Få varsling på mobilen dersom en konkurrent eller annet bransjerelatert skulle oppstå. Sett opp konkrete mål for perioden, og analyser resultatene.  Ikke gå glipp av viktige henvendelser eller bransjenytt i sommerferien. Meltwater er leverandør av tjenester som hjelper deg med å få full oversikt over det globale mediebilde, enten det er; konkurrentene dine, bransjenytt eller omtale om deg og din merkevare.  Varsling på mobilen når noe viktig skjer i media Med et godt verktøy på plass, slipper du å bekymre deg for at du går glipp av viktig omtale når du er på sommerferie. Du varsles nemlig på mobilen din når noe skjer! Sammen med Meltwater skreddersyr dere hva som er viktig for deg. Så dersom du har lyst til å la Meltwater sette sammen en anbefaling som vil gjøre hverdagen på sosiale medier litt smidigere og smartere for bedriften gjennom sommerferien, så vel som resten av året, send en mail til hei@meltwater.com for å avtale en uformell prat. Følg oss på Facebook

Inntektene fra klimakvoter kan forsvinne til EU

EU trenger nye inntektskilder for å fylle budsjetthullet som oppstår når Storbritannia går ut. Salg av klimakvoter kan bli én av dem. Det er EUs medlemsland som i dag får inntektene fra klimakvoter som selges til europeiske bedrifter gjennom kvotesystemet ETS. Norge er med i systemet og venter milliardsummer fra kvotesalg de nærmeste årene. Bare for 2017 er det satt av kvoter til Norge som med dagens kvotepris ville gitt oss inntekter på 360 millioner kroner. Nå kan pengene komme i spill. Grunnen er at EU har et desperat behov for nye inntektskilder når Storbritannia går ut av unionen. Fellespott Onsdag la EU-kommisjonen fram en rapport der den ser på en rekke måter å fylle gapet på. Denne er en del av en større refleksjonsrapport som EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har satt i gang for å begynne å planlegge for framtida uten britene. Da budsjettkommissær Günther Oettinger presenterte rapporten, trakk han fram nettopp kvotesystemet som én mulig inntektskilde. Han viste til at kvotepotten i utgangspunktet er felleseuropeisk. – Når lovgivningen er europeisk, er det passende at inntektene går til EU-budsjettet hvis en stålprodusent, et kullkraftverk eller annen industri kjøper klimakvoter, sa Oettinger. Kjøperne av kvotene er europeiske bedrifter som er underlagt kvoteplikt for utslippene sine. I Norge dekker systemet omtrent halvparten av utslippene av klimagasser. Turistgebyr på trappene En annen mulig inntektskilde er ETIAS, et nytt turistgebyr som EU planlegger å innføre. Hensikten med ETIAS er at besøkende fra land med visumfrihet skal registrere seg før de besøker land i Schengen-området – inkludert Norge, som ikke har hatt noen vesentlige motforestillinger mot systemet. Systemet er ment å betale for seg selv, og gebyret er anslått til 5 euro for en godkjenning som vil vare i minst tre år. Men settes gebyret opp, kan det gi klingende mynt til EUs pengekasse. Britiske turister risikerer også å måtte betale gebyret etter brexit, noe som kan gi EU store inntekter. Bare i fjor reiste briter på mer enn 40 millioner turer til andre EU-land. Venter kutt Storbritannia har fått spesialbehandling med en budsjettrabatt i EU, men har til tross for denne vært en viktig netto bidragsyter til budsjettene. Oettinger sier han venter at EU vil ha 10–11 milliarder euro mindre å rutte med i året når Storbritannia går ut. En del av dette kan fylles med nye inntekter, men ikke alt, mener EU-kommisjonen. – Når en stor bidragsyter går ut, må det få følger, advarer Oettinger. Han utfordrer nå de øvrige medlemslandene, som så langt har vist liten vilje til å legge mer penger på bordet. Skal EU oppfylle sin ambisjon om å styrke sikkerheten og få kontroll over grensene og innvandringen, vil det koste. – Skal Europa takle nye utfordringer, så må pengene komme fra et sted, sier Oettinger. (©NTB)

Stillingsannonse: Standard Online søker Administrativ koordinator

For Standard Online søker vi Administrativ koordinator. Arbeidsgiver: Standard Online AS Stillingstittel: Administrativ koordinator Sted: Oslo vest/Lilleaker Frist: Søknader behandles fortløpende Varighet: Fast Standard Online selger standarder og tjenester til et stort antall bedrifter i det norske markedet, og har en omfattende kundedatabase. Som alle som har en kundedatabase har også vi et behov for at denne oppdateres og at kundeinformasjon er korrekt. I den forbindelse søker vi nå en Administrativ koordinator. Oppstart er ønskelig i august. Noen av dine arbeidsoppgaver: Oppfølging av kunderegistreringer i nettbutikk Kategorisering av standarder i ICS systemet, som er standardiseringens internasjonale klassifiseringssystem Vedlikehold av kundedatabasen i Standard Online. For tiden benyttes SuperOffice som CRM system Fakturering av ordre som kommer inn via nettbutikken Fakturering av abonnenter, og administrativ oppfølging av disse Bistå med kundehenvendelser i forbindelse med endringer i kunderegisteret, krediteringer etc. Du vil jobbe i team med de andre i markedsavdelingen og utføre oppgaver i tråd med de til enhver tid fastsatte mål for avdelingen og bedriften. Noen av dine kvalifikasjoner: Noen års erfaring med lignende oppgaver Erfaring med CRM-systemer, gjerne erfaring med SuperOffice Du har lett for å sette deg inn i nye systemer og rutiner Gode generelle IT kunnskaper og MS Office Noen av dine personlige egenskaper: Nøyaktig og trives med noe rutinearbeid Takle mange baller i luften samtidig . Ansvarsbevisst og med god gjennomføringsevne Teamorientert, men kan også jobbe godt selvstendig. Standard Online kan tilby: Velordnede rammebetingelser og gode forsikringsordninger Flexitidsordning Hyggelige kolleger i et sosialt og stabilt arbeidsmiljø Om arbeidsgiveren Standard Online er totalleverandør av standarder til hele det norske samfunn, til bedrifter og organisasjoner, offentlig forvaltning, skoler, universiteter og enkeltpersoner. Vi skal tilfredsstille kundenes behov for standarder og tilleggsprodukter som gjør det lettere å ta standardene i bruk. Vi skal derfor ha det beste markeds- og brukertilpassede vare- og tjenestetilbudet innenfor standardisering. Søk på stillingen her.

Statoil tildeler kontrakter til fem rederier

Statoil tildeler fem rederier kontrakter for sju fartøyer. Samlet kontraktsverdi er på 3,1 milliarder kroner. Direktør for Felles driftsstøtte i Statoil, Philippe F. Mathieu, sier at de ser fram til et langsiktig samarbeid med rederiene Skansi Offshore, DOF, Solstad Farstad, Ugland og Havila. – Kontraktene vil gi forutsigbarhet for både rederiene og Statoil. For oss betyr det at vi kan jobbe målrettet for å optimalisere operasjonene våre i forhold til forbedring av drift, sikkerhet og energieffektivitet, sier Mathieu. Alle fartøyene vil bli utstyrt med hybrid batteridrift og mulighet for å benytte landstrøm, da Statoil sier de vil jobbe effektivt med å redusere utslippene fra logistikkvirksomheten. – Sammen med rederiene våre ønsker vi å redusere klimaavtrykket. Fartøyer som kan vise til lavt drivstofforbruk har derfor blitt prioritert i tildelingen. Våre erfaringer viser at batteridrift gir god effekt på forbruk og utslipp, og vi er glade for at vi får på plass batteri og landstrøm på alle fartøyene som nå får langtidskontrakt med oss, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils maritime avdeling. (©NTB)

Oljebransjen sto for 40,2 prosent av vareeksporten

I 2015 svingte oljeprisen mellom 37 og 66 dollar fatet. Det var en enorm nedtur fra året før da oljeprisen var oppe i 114 dollar fatet. Likevel var det olje og gass som dominerte den norske eksporten også i 2015. Nye tall fra SSB viser at på tross av den ekstreme nedturen med oljeprisen, så omsatte foretak innen bergverk og utvinning for 237,4 milliarder kroner i 2014. Det utgjør hele 40,2 prosent av en total eksport på 590,1 milliarder kroner. De norske foretakenes eksport domineres av de store selskapene. Ifølge tallene fra SSB sto selskapene med mer enn 250 ansatte for hele 329,3 milliarder (56%) av eksporten, og de fem største selskapene sto for hele 32 prosent. Totalt sto de 20 største selskapene for rett under 50 prosent av den norske eksporten.