Kategoriarkiv: Enerwekat

– Totalt sett snakker vi om et timetall på 10 millioner timer

I dag overleverte Statoil to PUD-er (plan for utbygging og drift) til olje- og energiminister Terje Søviknes. Etter presentasjonen fikk enerWE en prat med Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil, og Siri Espedal Kindem, områdedirektør for Drift Nord i Statoil. Vi benyttet anledningen til å spørre om hvordan disse utviklingsprosjektene slår ut i sysselsettingen. – For prosjektgjennomføringen vil ikke dette føre til mer arbeidsplasser, men vi vil utnytte kompetansen i Statoil på en veldig god måte. I tillegg er dette en ekstremt viktig jobb for norsk industri, sier Rød til enerWE. Han viser til at Statoil tildelte en kontrakt til Kværner og Aker for en uke siden. – Det er en arbeidsoppgave som de venter å bruke ca 3000 årsverk på og med en videre spinoff helt opp til 12.000 årsverk. Totalt sett for hele prosjektgjennomføringen snakker vi om et timetall på 10 millioner timer, sier Rød. Han fremhever at disse prosjektene er viktige for å opprettholde kompetansen og kapasiteten i Statoil og i norsk industri. – Om det ikke fører til mange nye arbeidsplasser så vil det i hvertfall føre til opprettholding av mange arbeidsplasser, sier Rød til enerWE. Siri Espedal Kindem mener at det er på samme måte på driftssiden. – Her har vi en driftsorganisasjon som sitter i Kristiansund, og så har vi kompetansemiljøet vårt i Stjørdal. For Statoil sin egen del er det å opprettholde aktiviteten. Vi har driftet denne installasjonen i 20 år, og vi skal drifte i 20 år til. Det er fantastiske nyheter, sier Espedal Kindem. Hun kan ikke gi et nøyaktig anslag på andelen norske leverandører som tilgodeses i driften, men slår fast at det er mye som går til lokale aktører. – Når du drifter et felt vil store deler av aktørene være lokale, sier Espedal Kindem. Les også: – En investering på 20 milliarder ville vært den største investeringen EVER på landjorden Investerer 20 milliarder på Njord og Bauge

– En investering på 20 milliarder ville vært den største investeringen EVER på landjorden

Olje- og energiminister Terje Søviknes mottok i dag planer for utbygging og drift (PUD) for Njord og Hyme, samt for å koble til det nye feltet Bauge i Norskehavet. enerWE fikk en prat med ministeren etterpå, og benyttet anledningen til å spørre hva disse prosjektene betyr for olje- og gassbransjen i dagens marked. – De er veldig viktige. Det er investeringer på bortimot 20 milliarder kroner som betyr veldig mye for leverandørindustrien som har hatt en tøff periode. Det betyr mye for sysselsetting, men ikke minst for produksjon i 20 år fremover. Dette vil skape store verdier til fellesskapet, sier Søviknes til enerWE. Dagens PUD skiller seg litt fra tidligere utbyggings- og driftsplaner. – Det spesielle er at vi har hatt produksjon på Njord i 20 år. Det skulle egentlig vært avsluttet i 2013 allerede. Nå får vi 20 nye år. Det betyr at vi får utnyttet ressursene i feltet optimalt, sier Søviknes. Totalt utgjør PUD-ene en investering på hele 19,8 milliarder kroner. Dette er penger som kommer svært godt med i dagens marked. – En investering på 20 milliarder hadde vært den største investeringen ever på landjorden i tradisjonell industri, sier Søviknes. Også for offshore-næringen er dette sårt trengte investeringer. – 20 milliarder er fortsatt mye penger også offshore, og akkurat nå er det ekstra viktig fordi vi har hatt noen tøffe år bak oss, sier Søviknes. Han er veldig glad for løftet som disse investeringene gir. – Dette gir sysselsetting, dette gir arbeid til både ingeniører og fagarbeidere ute i industrien, og det setter jeg umåtelig pris på, sier Søviknes. Les også: Investerer 20 milliarder på Njord og Bauge

Investerer 20 milliarder på Njord og Bauge

Operatøren Statoil vil bruke 19,8 milliarder kroner på å forlenge levetiden til Njord og Hyme og koble til det nye feltet Bauge i Norskehavet. Det går fram av planen for utbygging og drift (PUD) som olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mottok mandag. Prosjektet vil doble levetiden til Njord-feltet som startet opp sin produksjon i 1997. Rettighetshaverne har besluttet å ta Njord-innretningene Njord A og lagerskipet Njord Bravo til land for oppgradering. For halvannen uke siden ble det kjent at Kværner Stord fikk kontrakten på rundt 5 milliarder kroner for å oppgradere Njord A-plattformen. I tillegg til å forlenge levetiden med 20 år på Njord-feltet, skal oppgraderingen også sørge for at infrastrukturen på Njord håndterer oljen og gassen fra Bauge-feltet (tidligere Snilehorn) som ligger 16 kilometer fra Njord. (©NTB) Foto: Administrerende direktør i Kværner, Jan Arve Hauan, og Torger Rød i Statoil under signeringen av Njord-kontrakten på Kværner på Stord fredag. enerWE er tilstede hos Olje og energidepartmentet. Videointervju kommer snart.

EPA-sjef: Trump avvikler snart Obama-tiltak mot global oppvarming

USAs miljøsjef sier Donald Trump i løpet av de neste dagene signerer en presidentordre som skal avvikle ett av Obamas nasjonale tiltak mot global oppvarming. Lederen for USAs miljødirektorat EPA, Scott Pruitt, sier presidentordren vil bli signert tirsdag. Videre sier han at den kommer til å avvikle Obama-administrasjonens Clean Power Plan, en miljøregulering som legger restriksjoner på klimagassutslipp fra kullkraftverk. Regelen fra 2015 har vært lagt på is siden i fjor i påvente av at en ankedomstol i USA behandler et søksmål fra kullindustri-vennlige republikanske stater og over 100 amerikanske bedrifter. Under et intervju på ABCs «This Week» sier Pruitt at Trumps hensikt er å skape flere arbeidsplasser i kullgruvene, samt å kutte prisene på elektrisitet. Tilhengere av Obamas plan, som inkluderer flere demokratiske stater og miljøvernorganisasjoner, hevder på sin side at regelen vil skape flere arbeidsplasser innen fornybar energi samt bidra til at USA kan redusere sine utslipp i henhold til klimaavtalen i Paris. Pruitt sa søndag at enigheten i Paris var «en dårlig avtale» ettersom han mener den stiller for lite krav til Kina og India, som sammen med USA har blant verdens største karbondioksidutslipp. (©NTB)

Statoil har brukt fire milliarder på sluttpakker

Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt. – I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen. Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard. Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte. –Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han. Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen. –Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar. (©NTB)

Statoil har brukt fire milliarder på sluttpakker

Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt. – I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen. Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard. Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte. –Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han. Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen. –Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar. (©NTB)

DNB trekker seg ut av Dakota Pipeline-prosjektet

DNB har solgt seg ut av det omstridte oljerørledningsprosjektet Dakota Access Pipeline i USA. Noe av forklaringen er hensyn til urbefolkningen. – Ved å selge oss ut ønsker vi å sende et signal om viktigheten av at denne typen prosjekter involverer og lytter til berørte urfolk på en bedre måte. Selv om det har vært forsøk på konsultasjon fra prosjektets side, er det mye som i våre øyne tilsier at det ikke har vært tilstrekkelig, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for storkunder og internasjonal virksomhet i DNB, i en pressemelding. Urfolksgruppen Standing Rock blir spesielt trukket fram som samtalepartner. Stor motstand Tusenvis av mennesker har demonstrert mot prosjektet. I november engasjerte DNB og de andre bankene som deltok i finansieringen en uavhengig menneskerettighetsekspert som skulle gå gjennom prosjektet. Sametingspresident Vibeke Larsen møter Oljefondets etiske råd i Oslo mandag – sammen med representanter fra Standing Rock. DNB-exiten blir tatt godt imot. – Dette er en kjempebra nyhet. Nå er det bare oljefondet som må forstå at også de må respektere urfolks rettigheter, sier Larsen til Aftenposten. Viktig signal Klimarådgiver Martin Norman i Greenpeace sier utsalget sender viktige signaler. – Det er åpenbart at DNB i utgangspunktet aldri skulle gått inn i dette prosjektet. Dette er en historie de må lære av, og nå må de innføre rutiner som sørger for at dette ikke skjer igjen, sier Norman. Leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom sier de er «utrolig glade» for utsalget. – Nå er det bare oljefondet som har penger inne i prosjektet fra norsk side. Vi håper de følger etter DNB og dropper investeringene i denne miljøkatastrofen, sier hun. (©NTB)

DNB trekker seg ut av Dakota Pipeline-prosjektet

DNB har solgt seg ut av det omstridte oljerørledningsprosjektet Dakota Access Pipeline i USA. Noe av forklaringen er hensyn til urbefolkningen. – Ved å selge oss ut ønsker vi å sende et signal om viktigheten av at denne typen prosjekter involverer og lytter til berørte urfolk på en bedre måte. Selv om det har vært forsøk på konsultasjon fra prosjektets side, er det mye som i våre øyne tilsier at det ikke har vært tilstrekkelig, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for storkunder og internasjonal virksomhet i DNB, i en pressemelding. Urfolksgruppen Standing Rock blir spesielt trukket fram som samtalepartner. Stor motstand Tusenvis av mennesker har demonstrert mot prosjektet. I november engasjerte DNB og de andre bankene som deltok i finansieringen en uavhengig menneskerettighetsekspert som skulle gå gjennom prosjektet. Sametingspresident Vibeke Larsen møter Oljefondets etiske råd i Oslo mandag – sammen med representanter fra Standing Rock. DNB-exiten blir tatt godt imot. – Dette er en kjempebra nyhet. Nå er det bare oljefondet som må forstå at også de må respektere urfolks rettigheter, sier Larsen til Aftenposten. Viktig signal Klimarådgiver Martin Norman i Greenpeace sier utsalget sender viktige signaler. – Det er åpenbart at DNB i utgangspunktet aldri skulle gått inn i dette prosjektet. Dette er en historie de må lære av, og nå må de innføre rutiner som sørger for at dette ikke skjer igjen, sier Norman. Leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom sier de er «utrolig glade» for utsalget. – Nå er det bare oljefondet som har penger inne i prosjektet fra norsk side. Vi håper de følger etter DNB og dropper investeringene i denne miljøkatastrofen, sier hun. (©NTB)