Kategoriarkiv: Enerwekat

Styrker oljevernet i isfylte farvann

Kystverket forteller i en pressemelding at de har signert leveranse av mer hardføre lensesystemer for bruk i isfylte farvann. Nå får oljevernberedskapen på Svalbard, i Varangerfjorden og i Oslofjorden tilgang til mer hardføre lensesystemer. – Et viktig steg for oljevernberedskapen i Arktis, sier skipssjef Endre Barane på KV Svalbard. Kystverket har nå investert i tre nye lensesystemer for bruk i isfylte farvann. Det vil bli montert på kystvaktskipet KV Svalbard, i tillegg til at det blir plassert systemer i oljeverndepotene til Kystverket i Vadsø og i Horten. Leder for Kystverkets Beredskapssenter, Helge Munkås Andersen, signerte nylig kontrakt med salgs- og prosjektsjef Henrik Jensen fra DESMI i Danmark. – Planlagt ferdigstillelse fra produsent er august-september, da er også opplæring i bruk for mannskap om bord på fartøyet en viktig del av leveransen, sier Munkås Andersen. Det forsterkede utstyret blir tilgjengelig fra høsten 2017, og blir en viktig ressurs for oljevernberedskapen i havområdene rundt Svalbard, i Varangerfjorden og i Oslofjorden. – Valget av lenseduk er mer robust i de nye systemene, og tåler mer hardført klima enn andre materialvalg Kystverket har i sine ordinære lenser, sier senioringeniør Magne Berg, somfølger opp leveransen fra tilbud til montering og opplæring fra Kystverkets side. Den nye utstyrspakken med lensen veier opp mot det dobbelte av tilsvarende utstyr uten den samme forsterkede lenseduken, noe som forteller om hvor robust det nye systemet er. – Lenseystemet er i utgangspunktet ment om bord på fartøy som arbeidsplattform for inn/ut setting og lagring. I tillegg kan systemet benyttes uten støtte fra fartøy, for å kunne bli satt ut fra bryggekant og liknende, sier Berg. Det siste vil bli praksis ved depotene i Vadsø og Horten, mens depotet til Kystverket på Svalbard vil få tilgang til KV Svalbards nye lensesystem når det ikke befinner seg om bord. Viktig steg for oljevernberedskapen i ArktisSkipssjef på KV Svalbard, orlogskaptein Endre Barane, setter pris på Kystverkets fokus på oljevernberedskap i nordområdene og Arktis. – Ved å få om bord større og mere robuste oljelenser, vil Kystvakten være i stand til å kunne håndtere et utslipp i hele Svalbards territorialfarvann. Med tanke på økt aktivitet av fartøy rundt hele Svalbard i sommerhalvåret, og Norges forpliktelser gjennom internasjonale fora, som blant annet som medlem i Arktisk Kystvakt Forum, er dette et viktig og riktig steg innen oljevernberedskapen i Arktis. Den nye hardføre lensesystemet som Kystverket har gått til innkjøp av vil være et viktig bidrag i denne sammenhengen, sier Barane. Skipssjefen berømmer samarbeidet mellom Kystverkets Beredskapsavdeling og Kystvakten, som har pågått siden begynnelsen av 1990-tallet.

Libysk opprørsgeneral angriper oljeterminaler

Styrkene til den libyske opprørsgeneralen Khalifa Haftar har gått til angrep mot to oljeterminaler, som ble erobret av islamistiske milits i forrige måned. – Bakkestyrker, marinestyrker og fly har innledet et felles angrep for å frigjøre Ras Lanuf fra terroristgrupper, sier Haftars talsmann Khalifa al-Abidi. Angrepet er også rettet mot al-Sidra-terminalen i nærheten, opplyser han. De to viktige oljeterminalene kontrolleres nå av militsgrupper som går under navnet Benghazis forsvarsbrigader og som består av militante islamister. Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land styrtet Muammar Gaddafis regime i 2011. Landet har i dag flere rivaliserende regjeringer og nasjonalforsamlinger, men ulike militsgrupper har den reelle kontrollen. (©NTB)

Kan du «byggeplass-engelsk»?

For mange har rallybilsjåfør Petter Solberg vært Norges offentlige mann når det kommer til en interessant språkblanding. Her har vi vært vitne til direkte oversettelser av norskuttrykk, så samt som flittig bruk av enkeltstående norske ord i hans engelskuttale. Men det er ikke «only only, but but» i en arbeidshverdag der du må kommunisere med mennesker fra Lativa, Polen, Hellas, Tyskland, Romania, Sverige og en rekke andre ansatte med ulikt statsborgerskap. Også hos Oslo og Akershus’ regionsledende entreprenør innen byggebransjen, BundeBygg AS, møter de på sin egen «byggeplass-engelsk». – Vi ser varierende språkkunnskaper, men vi har lært oss «byggeplass-engelsk» som vil si at noen ord tar vi på norsk istedenfor engelsk. Som for eksempel at vi sier ikke «plasterboard», men heller «Yes, put up that gipsplate», forteller Jonas Røyert som er formann i BundeBygg. Formann Jonas Røyert i BundeBygg Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Sikkerhet i språket Byggbransjen står i spissen for god KHMS – kvalitet, helse, miljø og sikkerhet – ettersom fysisk arbeid i utfordrende omgivelser er en vanlig dag på jobben. Likevel må de arbeid mot kontinuerlig å sørge for at hverandres kompetanse, kommunikasjon og gjennomføringsevne ikke blir svekket på grunn av misforståelser og ulike tekniske begreper i språket. En bedrift som tar dette på alvor er BundeBygg. Ved å erkjenne språkutfordringene er de bevist på at budskapet skal komme korrekt frem til mottaker. – Vi stiller krav til at våre ansatte kan flytende engelsk, men vi er hovedbedrift og har mange underentreprenører. Så hva slags krav de har er jeg usikker på fordi vi ser variasjoner i språkkunnskapene, sier BundeByggs KHMS rådgiver Suzanne Elisabeth Röder. KHMS ansvarlig Suzanne Elisabeth Röder i BundeBygg Hos dem har de en inntakskontroll der blant annet alle ansatte får vist en HMS-video med både billedlig og språklig formidling med alt fra sikring av sag til oppmøtested ved ulykker. Det at arbeidsgiver viser forståelse for at sikkerheten også ligger i språket kan derfor gi utslag i kreativ gestikulering, kroppsspråk og bilder i tillegg til «byggeplass-engelsken». Stammespråk av tekniske begreper – I mange tilfeller så spiller det ikke så stor rolle om du kan de riktige tekniske begrepene. For det vil ikke mottakeren forstå. Man finner derfor et stammespråk som fungerer for alle, utdyper Røyert. Det er tydelig at den kollektive undervisningen og forståelsen av språk og kommunikasjon er like to-sidet som den er tilpasningsdyktig. Det er fellesskapet som må øke norsk- og engelskkunnskapene og uttrykket «et lag er aldri sterkere enn sin svakeste ledd» kan gjøre seg gjeldene.  Derfor er både Jonas Røyert og Suzanne Elisabeth Röder enige om at deres generelle nivå på engelsk senkes i dialog med håndverkerne for å møte deres ordforråd. – Jeg føler at min engelsk er god, men at jeg må forenkle meg. Dette går mye på sikkerhet og at det er viktig for meg at de ansatte forstår hva jeg mener, forteller Röder. Her legger formann Jonas Røyert til at det kan også gå andre veien i møte med internasjonale kunder og leverandører som er mer rutinerte på jobbrelaterte termologier. Noe som tyder på at et rikt språk alltid kommer godt med. – I 99 % av dagligbruken så legger jeg meg på et litt lavere nivå, men enkelte ganger må man omstille seg i møte med samarbeidspartnere som bruker mer tekniske formuleringer, avslutter Røyert. Andre som er godt kjent med språkutfordringer er Berlitz Language Services. De får stadig henvendelser fra bedrifter som ønsker å bli bedre på fremmede fagspråk. Berlitz har derfor gjennom mange år levert språkundervisning til både stat, kommune og private bedrifter. I løpet av flere års erfaring med å utvikle språkkunnskaper i svært uensartete organisasjoner, alle med strenge krav til kvalitet og effektivitet, har Berlitz utviklet høy faglig ekspertise med en solid bredde i jobbrelatert språkundervisning innenfor mange områder. Berlitz har tilpasset kursinnhold for bygg og anlegg, administrasjon, regnskap, finans, IT, olje, jus, strategi, ledelse, m.m. Målet er at kursene er maksimalt skreddersydd til både behov og språknivå slik at man får en bedre kommunikasjon i arbeidshverdagen. Følg oss på Facebook

– Vekst i privat sektor må prioriteres

Økt vekst i privat sektor og nedgang i arbeidsledigheten er de overordnede målene for statsbudsjettet for 2018, sier statsminister Erna Solberg (H). Satsing på økt vekst i privat sektor er svært viktig i arbeidet med nytt statsbudsjett. Det var den klare beskjeden både fra statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) før startskuddet for regjeringens budsjettkonferanse gikk tirsdag morgen. – Vi må satse sterkt på økt vekst i privat sektor. Det er det som vil gi økte skatteinntekter og som skal finansiere utviklingen i offentlig sektor, understreket Solberg på en kort seanse for pressen før regjeringens budsjettkonferanse på Hurdalssjøen. Sårbar – Ledigheten går ned, men er fremdeles for høy. Vi har kommet gjennom den første virkningen av fallet i oljesektoren på en bra måte, men det betyr ikke at omstillingsutfordringene for det norske samfunnet er over. Vi må hente veksten fra andre områder enn offentlig sektor, sa Solberg. Hun pekte også på at utviklingen i norsk økonomi er veldig sårbar for utviklingen i Europa og sa at resultatet av de kommende valgene i Europa kan slå inn på norsk økonomi. Finansminister Siv Jensen sa at de tapte arbeidsplassene i oljebransjen ikke kan erstattes av stillinger i offentlig sektor og sa at den fremste utfordringen derfor ligger i å legge til rette for ny vekst og økt sysselsetting i privat sektor. Tøffere – Vi må være forberedt på tøffere prioriteringer i statsbudsjettet, vi må i sterkere grad prioritere strammere. Det er et stort potensial for å effektivisere i offentlig sektor, sa Jensen. Jensen slo også fast at regjeringens økonomiske politikk virker og pekte på at den økonomiske veksten, lavere ledighet og rekordlav rente sammen med et moderat lønnsoppgjør bedrer norsk konkurranseevne. Samtidig understreket hun at også i 2018 er det satsing på samferdsel, innovasjon, forskning og utdanning som er hovedsatsingsområdene for regjeringen. (©NTB)

Norske arbeidsgivere mer optimistiske enn på lenge

Norske arbeidsgivere har ikke vært så positive på fire år, og forventer en økning i bemanningen, viser en ny undersøkelse. – Dette er gode nyheter for jobbsøkere i hele Norge, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath. Hun refererer til ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer som viser at norske arbeidsgivere forventer en økning i ansettelsesaktiviteten i andre kvartal i år. – Utsiktene er positive i både privat og offentlig sektor. Arbeidsgivere i arbeidsintensive sektorer som bygg og anlegg, handel og service og offentlig sektor forventer stor vekst i netto sysselsetting det kommende kvartalet, sier Brath. Sammenlignet med forventningene fra samme kvartal i fjor har ansettelsesforventningen steget i seks av ni observerte sektorer og fem regioner. Mest optimistiske er arbeidsgivere i Nord-Norge, men optimismen er også gryende på Østlandet og Sør-Vestlandet. Bare én sektor forventer netto nedbemanning. I olje og gass-sektoren forventer arbeidsgivere en nettoreduksjon i antall ansatte på 3 prosent. Bemanningen i sektoren har vært fallende siden råvareprisene falt i 2014. (©NTB)

NTP: 180 millioner til havnene i Florø og Kvalvåg

Det er satt av 180 millioner kroner i Nasjonal transportplan (NTP) til utbedring av havnene i Florø og Kvalvåg. I Florø skal innseilingen gjøres fire meter dypere, slik at den blir 20 meter dyp i 120 meters bredde. Fiskerihavnen i Kvalvåg skal få molo og merking. Kostnaden for de to prosjektene er henholdsvis 80 og 98 millioner, melder NRK. Lokalpolitikere fra regjerings- og samarbeidspartiene presenterte punktene fra den varslede transportplanen mandag. – Dette er veldig viktig for den maritime sektoren i Flora, sier Gustav Johan Nydal i Flora KrF. For skipsverftet Westcon Yards i Florø betyr det at de nå kan konkurrere om vedlikeholdsoppdrag og annet arbeid på de største riggene i Nordsjøen. (©NTB)

Vi er nær biodrivstoff-målet for 2020 – ved hjelp av palmeolje

Vi er allerede nå nær målet for 2020 om diesel iblandet 20 prosent biodrivstoff. Problemet er bare at vi kommet dit med palmeolje på tanken. Mengden biodrivstoff på norske tanker har steget fra 173 millioner liter i 2013 til 462 millioner liter i fjor. Da lå andelen biodrivstoff på hele 15 prosent, melder NRK. I løpet av de neste tre årene skal vi ytterligere opp til 670 millioner liter, tilsvarende 20 prosent. Men det vesentligste av biodrivstoffet er ren palmeolje. Og hadde vi fylt hele tanken med det, ville utslippene av klimagasser økt tilsvarende utslippene fra en halv million biler som kjører på fossilt drivstoff, ifølge forsker Bjart Holtsmark i Statistisk sentralbyrå (SSB). Årsaken er at det ikke stilles krav til bærekraft og klimagassreduksjon til den delen biodrivstoff som overstiger omsetningskravet på 7 prosent. I tillegg er det norske avgiftssystemet innrettet slik at 1 liter ren palmeolje er billigere enn 1 liter fossil diesel. – Det er palmeolje som er lettest tilgjengelig, det er også et avgiftsmessig insentiv i Norge for å bruke det, sier kommunikasjonsdirektør i bensinstasjonskjeden Circle K, Pål Heldaas, som framholder at markedet for såkalt avansert biodrivstoff er fullstendig dominert av palmeprodukter. Klimaminister Vidar Helgesen (H) sier dette var kjent for Stortinget etter forliket som ble inngått i 2015. Regjeringen jobber nå med «korrigerende tiltak», ifølge statsråden. Grunnen til at utviklingen ikke er korrigert tidligere er at man først nå ser konsekvensene av vedtaket. Helgesen understreker at det stilles bærekraftskrav i avtalen mellom regjeringen og støttepartiene om opptrapping til 20 prosent biodrivstoff i 2020. (©NTB)

Aker Solutions blir solgt ut av landet

Kjell Inge Røkkes Aker er i ferd med å selge av oljeserviceselskapet Aker Solutions til amerikanske Halliburton, ifølge Finansavisen. Samtalene med Halliburton om salg av hele eller deler av Aker Solutions har pågått i lengre tid, opplyser en kilde til Finansavisen. Nå kan en avtale være i ferd med å bli inngått. Kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker bekrefter ikke annet enn at investeringsselskapet jevnlig snakker med andre om «ideer og muligheter». – Vi har en god dialog med flere, men ønsker verken å bekrefte eller avkrefte hvem vi snakker eller har snakket med, sier kommunikasjonsdirektør Atle Kigen. Siden de første spekulasjonene om et salg av Aker Solutions dukket opp for to måneder siden, har aksjekursen til selskapet styrket seg med rundt 20 prosent og ligger nå på rundt 48 kroner. Staten er indirekte eier i Aker Solutions gjennom sitt eierskap sammen med Kjell Inge Røkke i Aker Kværner Holding. Salg av holdingselskapets post i oljeserviceselskapet forutsetter at de to partene blir enige om det. – Hvordan regjeringen vil vurdere en eventuell henvendelse om salg av statens aksjer i Aker Kværner Holding eller en henvendelse som gjelder de underliggende selskaper, vil avhenge av en vurdering av den konkrete saken, sier næringsminister Monica Mæland (H) til Finansavisen. Hun viser til eierskapsmeldingen hvor det framgår at «staten og Aker er forpliktet til å holde eierskapet i henholdsvis Akastor, Aker Solutions og Kværner samlet for en periode på minimum ti år». Tiårsavtalen utløper 22. juni i år.

Gasslekkasje på Åsgardfeltet

Ingen kom til skade da anslagsvis 25 tonn naturgass lekket ut på Åsgard-feltet fredag kveld. Lekkasjen skjedde under forberedelser til en brønnoperasjon, skriver NTB. Statoil ser alvorlig på hendelsen og iverksetter gransking, melder Stavanger Aftenblad. – Lekkasjen oppsto i forbindelse med arbeid på Åsgard-feltet ved 20-tiden fredag kveld, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil til avisen. Gasslekkasjen skjedde på riggen «Deepsea Bergen», eid og operert av Odfjell Drilling, som utførte arbeidet for Statoil på Åsgard-feltet, om lag 200 kilometer utenfor kysten av Trøndelag. Lekkasjen ble oppdaget da det observert gassbobler i havoverflaten. Riggen med 91 personer ombord ble trukket vekk fra området og Eriksen opplyser at ingen ble skadd. Statoil antar at lekkasjen varte i rundt 20 minutter og at i alt 25 tonn gass lekket ut. Pressetalsmannen i Statoil sier han ikke spekulere i om det er mye eller lite, men han understreker at de ser alvorlig på saken. – Det er overraskende at en så stor gasslekkasje ikke har blitt kjent før nå. 25 tonn er enormt mye, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE til enerWE. Det ligger videoer på nettet som viser hva som skjer når en 10 kg flaske gass til utegrillen eksploderer. Det er enorme krefter med energi i 25 tonn gass. Det var godt at det gikk bra også denne gangen. Vi har kjøpt alt for mange lodd i ulykkeslotteriet nå. Furre sier til enerWE at vi ikke kan ha flaks til evig tid. – Før eller siden smeller det, dersom vi fortsetter slik. Det ser ikke ut til at vi klarer å snu trenden. Kostnadskuttene pågår fortsatt, og rammevilkårene blir stadig dårligere. Arbeidstakernes innspill blir ikke tatt på alvor, så jeg er veldig pessimistisk nå, sier Furre.

Regjeringen vil gi full gass i Barentshavet

– Nå må vi kjøre på litt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og lyser ut rekordmange leteblokker i Barentshavet. Basert på nominasjoner fra 22 selskaper foreslår Olje- og energidepartementet å utlyse hele 93 blokker i Barentshavet og ytterligere ni blokker i Norskehavet i den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. – Dette blir en skikkelig Barentshav-runde. For oss er det ekstremt viktig å gi tilgang på nye letearealer for å kunne opprettholde langsiktig aktivitet. Dette er et veldig tydelig signal om at vi satser i nord, sier Søviknes til NTB. Nesten halvparten av de utlyste blokkene i Barentshavet ligger nord for Norges nordligste oljefunn Wisting, om lag 300 kilometer nord for Hammerfest. Fem av leteblokkene strekker seg så langt som mulig inn mot 65-kilometersbeltet rundt Bjørnøya der det i henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ikke tillates petroleumsvirksomhet. – Innenfor forvaltningsplanen – Det er et veldig spennende område som ligger i vestre del av Barentshavet. Det er viktig å få utforsket dette området, og vi forholder oss til 65-kilometersgrensen mot Bjørnøya. Dette er innenfor forvaltningsplanen og følger føringene som Stortinget tidligere har gitt. Vi tar også hensyn til avtalen med Venstre og KrF. Det er ingenting i dette som går ut over det som er åpnet og tydeliggjort som petroleumsområde, sier Søviknes til NTB. TFO i løpet av våren Han varsler også at det vil komme flere utlysninger rundt de store funnene som er gjort lenger sør, blant annet rundt storfunnet Johan Castberg. – Dette kommer vi tilbake til når vi i løpet av våren utlyser nye blokker i modne områder. Det kan også være aktuelt å utlvide TFO-området i Barentshavet, men dette kommer vi tilbake til, sier Søviknes. TFO står for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» der det fra før av er aktivitet og infrastruktur. Disse utlyses hvert år, mens de numererte konsesjonsrundene som går inn i nye områder, utlyses hvert andre år. Bredt ut i Barentshavet I 24. runde utlyses i tillegg nye blokker i Barensthavet sørøst og inn mot grenselinjen mot Russland, i det som var omstridt område fram til grenselingen mot Russland ble trukket i 2010. -23. runde var mer spesifikt rettet mot Barentshavet Sørøst. Nå går vi mye tyngre ut mot hele Barentshavet, i tillegg til dypvannsområdet i Norskehavet, sier oljeministeren til NTB. Utlysningene sendes nå ut på høring med høringsfrist 2. mai. (©NTB)