Klimadebatten er hard og uforsonlig. Det etablerte miljøet mener at det er bevist en gang for alle at jorden varmes opp og at det hovedsaklig skyldes menneskelig påvirkning gjennom klimautslipp. Dette legges også til grunn for internasjonale klimaavtaler, som for eksempel Paris-avtalen. Det er imidlertid en stor gruppe mennesker som er svært skeptisk til denne klimaforskningen, og denne skepsisen inkluderer også fagpersoner med høy kompetanse på sitt fagfelt og høyt plasserte politikere. Det er således grunn til å tro at de i en eller annen form vil få gjennomslag for sitt syn – uavhengig av om de har rett eller om de tar feil. I enerWE har vi fulgt med på diskusjonen, og vi intervjuet fysiker Stein Bergsmark om dette i oktober 2015 der han fortalte om sin egne kontroversielle rapport som han ikke kunne publisere før han gikk av fra stillingen som leder av studieprogrammene for fornybar energi ved Universitetet i Agder. Han konkluderte med at CO2- ikke kan være hovedårsaken til klimaendringene. Vi tok samtidig en prat med seniorforsker Knut H. Alfsen i Cicero for å høre innvendingene mot det Bergsmark påsto, og han forklarte at de menneskelige utslippene sparker klimasystemet hardere enn det tåler og at det dytter klimaet over i ustabilt leie. enerWE er en nettavis som skriver om og for olje- og energibransjen, og dette er en bransje som i sterk grad påvirkes av klimapolitikken. Olje- og gassdelen av bransjen står for en stor del av Norges CO2-utslipp, mens den norske kraftbransjen er en av verdens reneste med så og si 100 prosent fornybar kraftproduksjon. Dersom Norge og verden følger opp klimaforpliktelsene som man har kommet frem til som følge av den rådende klimaforskningen vil det trolig gi gode tider for fornybar norsk kraftproduksjon mens det vil gi begrensninger og økte kostnader for olje- og gassbransjen. Likevel forteller interesseorganisasjonen Norsk olje og gass til enerWE at de stiller seg bak forskningen, og at de støtter klimapanelets konklusjoner. Støtten skal være unison blant medlemsbedriftene, men det fremstår likefullt som at mange enkeltpersoner i bransjen deler Bergsmarks og resten av klimaskeptikernes syn på saken. Debatten har rast på nettet, samt i mange andre publikasjoner, og da fysiker Rasmus Benestad tok en grundig gjennomgang av Bergsmarks klimarapport og hans påstander i tidskriftet Energi og klima, ba vi om å få publisere innlegget hans også hos oss. Dette var såvidt vi har kunnet se første gang at noen virkelig tok for seg Bergsmarks påstander, og ikke bare avviste de fordi han er en klimaskeptiker. I innlegget tar Benestad for seg sine egne og Bergmarks faglige bakgrunn, samt at han går punktvis gjennom 12 av Bergmarks påstander. Av disse mener han at syv er helt feil, en er både feil og gal, at en er spekulativ og at tre faktisk er korrekte. Benestad har en veldig krass tone i sitt innlegg, og vi opplyste Bergsmark om innlegget og tilbød ham å svare på det. Det gjorde han i et innlegg der han trekker frem fire punkter han mener de begge bør kunne være enige om, før han trekker frem en graf som han mener viser at det ikke er noen samvariasjon mellom temperatur og CO2. Han mener også at det kan slås fast at klimamodellene feiler ettersom de ikke har klart å treffe innenfor en rimelig feilmargin. Benestad svarte med å ta tak i Bergsmarks graf, og vise til at han sammenligner to forskjellige størrelser. Han mener at figuren viser at Bergsmark ikke forstår datagrunnlaget. Les også: – Dette er figuren som viser klimaskeptikerens manglende fagforståelse – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt Hvorfor fysiker Benestad mener at fysiker Bergsmark tar feil Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner – Solstrøm i Norge er et unødvendig, ulønnsomt og tvilsomt klimatiltak – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene Derfor tar klimaskeptikeren feil Det har vært interessant å lese innleggene fra både Benestad og Bergsmark, men debatten er dessverre i ferd med å utvikle seg til å bli en slags «ping pong»-kamp der vi egentlig ikke kommer noe videre. Samtidig er partene så sterkt uenige om hverandres faglige påstander at de tilsynelatende prater forbi hverandre. Vi har derfor bedt de om å komme med hvert sitt innlegg som vi slipper de til med her, og så setter vi sluttstrek for denne debatten på enerWE.no i denne omgang. Bergsmark: Benestad mener at professor Christy tar feil med sin figur, fordi han sammenlikner ulike størrelser. Benestad misforstår totalt. Christy har arbeidet med meteorologi og klimavitenskap i 50 år, helt siden tenårene. Han har flere meget høythengende utmerkelser. Det er antakelig ingen klimaforsker i Norge som kommer opp mot Christy. Det eneste korrekte er å sammenlikne to ulike størrelser slik Christy gjør. For dem som er usikre på om Christy har rett, vil jeg nå forklare hva Christy gjør, på en slik måte at den vanlige leseren kan følge med. I fysikken er det slik at dersom man kjenner et systems egenskaper, altså når vi kan beskrive systemet matematisk, er det et krav at man skal kunne forutsi systemets oppførsel. Eksempel: Vi kjenner utganghastighet og –vinkel for et prosjektil. Prosjektilbanen kan vi beskrive med en modell (et par likninger), og modellen forteller hvor prosjektilet vil lande, for eksempel 1205 meter fra utgangspunktet. Klimaforskerne gjør krav på å kjenne klimasystemet så godt at de kan gi en rimelig nøyaktig matematisk beskrivelse. Da må de også kunne forutsi eller spå systemets oppførsel, for eksempel temperaturutviklingen, en rekke år framover. Et veldig enkelt eksempel er: Værvarslingen spår at det blir 19 grader kl 12 i morgen. Her har vi en størrelse vi skal teste, et tall fra en værvarslingsmodell. Dagen etter kl 12 ser vi på vårt utetermometer og sammenlikner spådom, altså et tall, med faktisk målt temperatur på et fysisk termometer. Om disse to størrelsene ikke stemmer overens (innen en rimelig feilmargin) er værvarslingsmodellen i dette tilfellet feilaktig. Vi vil nå teste om vår systemforståelse er riktig, om modellen kan forutsi hva som vil skje. Da må vi sammenlikne modellresultat med det faktisk observerte resultatet, altså to ulike størrelser. I vårt første eksempel fyrer vi av prosjektilet og måler rekkevidden. Om den er i nærheten av 1250 meter er modellen korrekt. Her har vi sammenliknet det tallet som modellen angir, med den fysisk oppmålte avstanden. Vi har følgelig sammenliknet to ulike størrelser, modellresultat og observasjon. Men begge har samme benevning, meter. Når det gjelder klimamodellene kjenner vi modellresultatene, spådommene om fremtidige temperaturer i form av tall. Siden vi har mange modeller beregner vi et gjennomsnitt. La oss si at modellenes gjennomsnitt angir en temperaturstigning på 0,3 grader per tiår fra 1979 til 2015. Hva skal vi sammenlikne modellresultatet med? Ikke nye modeller som Benestad foreslår, men med de faktisk observerte temperaturer over den fastsatte tiden. Det betyr at vi er nødt til å sammenlikne to ulike størrelser, altså modellenes spådom om temperaturstigning og den faktisk målte temperaturstigning. Begge har samme benevning, grader per tiår. I dette tilfellet viser de observerte temperaturer en stigning på bare 0,1 grader per tiår. Modellene spår tre ganger for høy temperaturstigning over perioden. Derfor er modellresultatet galt, modellen er gal og har ikke utsagnskraft. Benestad: Bergsmark nekter å tro at sin kilde John Christy kan ta feil og at ingen norsk klimaforsker kommer opp mot han. Det er en desperat argumentasjon, og det er et faktum at Christy sammenligner ulike størrelser i sin figur. Det er jo helt opplagt fra figuren hvor det er oppgitt at modellkurven er et gjennomsnitt av mange modellberegninger tatt fra netportalen ClimateExplorer. Jeg kjenner godt Dr. van der Oldenborgh fra det nederlandske meteorologiske institutt som driver ClimateExplorer. I følge ham, er det ikke mulig å få tak i temperaturer for opp til 50.000 fots høyde som tilsvarer satelittmålingene som også er vist i figuren. Det er fordi de ikke finnes i denne nettportalen. Figuren er et knusende bevis for at det Christy og Bergsmark gjør er som å sammenlinge epler og pærer. På det punktet hersker det ingen tvil. Det blir da en avledning å belære oss om fysikken basert på et helt annet eksempel som et prosjektil. Poenget er at man ikke kan avkrefte en modell ved å sammenligne ting som ikke er sammenlignbare. For å få et riktig bilde må vi sammenligne bakketemperaturer med bakketemperaturer. Det er hver enkel simulering som er sammenlignbar med virkeligheten og ikke middelverdien. Man kan ikke si at jeg ikke er en norsk voksen mann bare fordi min høyde ikke er den samme som gjennomsnittshøyden for en norsk voksen mann, men det er dette kunststykket Bergsmark prøver å bruke for å undergrave troverdigheten til klimamodellene. Dette er helt elementær statistikk, og det forundrer meg virkelig at Bergsmark ikke gir seg på dette helt åpenbare punktet. Det er åpenbart at denne meningsutvekslingen i våre spalter ikke ender opp med enighet mellom verken fysikerne Benestad og Bergsmark spesielt, eller mellom klimaforskerne og klimaskeptikerne generelt. Vi håper likevel at debatten har gitt våre lesere økt kunnskap, og et ønske om å sette seg mer inn i problemstillingen. Klimaforskning er et svært komplisert fagfelt, og det ville faktisk vært rart om det var full enighet og om det ikke var noen feil blant rapportene innimellom. Samtidig gjør klimaforskerne og andre som støtter deres syn seg selv en bjørnetjeneste hvis de legger seg på en linje der de avviser alle klimaskeptikere bare fordi de er klimaskeptikere. Det finnes vel knapt noe mer ødeleggende for egen sak enn å sammenligne det å være klimaskeptiker med det å tro at jorden er flat. Det er heller ikke et godt nok argument at flertallet av forskerne støtter et gitt syn. Nye forskningsresultater har mang en gang snudd opp ned på etablert forskning, og det vil skje igjen. Samtidig kan ikke vi og politikerne våre plukke den forskningen som passer vårt eget grunnsyn. Vi må kunne forholde oss til hva som er de rådende oppfatningene blant de etablerte miljøene på et fagfelt, og basere våre beslutninger på det. Konsekvensene av å ta feil beslutning er enorme. Hvis klimaforskerne har rett, så må vi gjøre noe med klimautslippene og vi må gjøre det fort. Det betyr at vi ikke kan vente på fasiten. Vi må handle ut fra det vi vet, og det vi vet er at de ledende klimaforskerne har kommet frem til at det er dette som skjer. Det betyr at forskere og fagfolk som Bergsmark med nye motstridende syn på klimaforskningen må kjempe i oppoverbakke for å vinne frem med sitt syn. Slik er det, slik har det alltid vært og slik må det faktisk være. Det høres kanskje urettferdig ut, men det er det faktisk ikke. Naturen og naturlovene sørger for at den som har rett, får rett tilslutt. I enerWE er vi opptatt av å rapportere det som er viktig og relevant for olje- og energibransjen – uavhengig av om det gavner eller skaper utfordringer for bransjen. Vi ønsker å løfte frem det ufattelig store og viktige bidraget som olje- og gassbransjen bidrar med til å dekke verdens energibehov og til å finansiere den norske velferdsstaten, samtidig som vi vil påpeke de problematiske miljømessige konsekvensene av forurensningen det skaper. Vi forholder oss til det klimaforskningen viser, men mener samtidig at det er viktig at begrunnede kritiske innvendinger får slippe til og komme til orde. Det vil vi fortsette med selv om vi nå med dette setter en sluttstrek for denne meningsutvekslingen mellom Bergsmark og Benestad. Mvh Anders Lie Brenna Ansvarlig redaktør enerWE.no Les også: – Dette er figuren som viser klimaskeptikerens manglende fagforståelse – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt Hvorfor fysiker Benestad mener at fysiker Bergsmark tar feil Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner – Solstrøm i Norge er et unødvendig, ulønnsomt og tvilsomt klimatiltak – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene Derfor tar klimaskeptikeren feil

Det har aldri vært så lite havis rundt Antarktis som nå, viser satellittbilder fra USAs offisielle polarsenter NSIDC. Mengden havis er vanligvis på sitt minste på sensommeren i slutten av februar, men siden målingene begynte har den aldri skrumpet så mye som i år. Mandag 13. februar var det ifølge NSIDC 2.287 millioner kvadratkilometer havis rundt kontinentet. Den forrige bunnrekorden ble satt i 1997. Da var det målt et areal på 2.290 millioner kvadratkilometer. Havisen ved Antarktis har tidligere ikke vært like hardt rammet av smelting som ved Nordpolen og andre steder. Smeltingen knyttes til menneskeskapt global oppvarming av klimaforskere. Samlet er det omtrent to millioner kvadratkilometer mindre havis på jorden i år enn gjennomsnittet var i perioden 1981–2010. (©NTB)