95 årsverk i Norge blir berørt av oppsigelser eller permitteringer, skriver Siemens Subsea i en pressemelding. I tillegg berøres om lag 60 ansatte i Storbritannia. Dette ble kommunisert under allmøter onsdag 16. november.
– Vi har nå to hovedprioriteringer. For det første er det helt essensielt at vi gjør det vi kan for at bidra til at vi får en så god prosess som mulig med de ansatte. Samtidig skal vi sikre at kunder og leverandører følges opp og fortsatt får den oppfølgingen de skal ha også i fremtiden. Dette inkluderer at vi viderefører forskning og utvikling som skal sørge for at vi er helt i teten når markedet tar seg opp igjen, sier Are Dahl i Siemens Subsea.
Oljeprisene har falt med over 55 prosent de siste to årene. Dette har ført til en dramatisk fall i markedet og langt færre prosjekter som etterspør våre løsninger. Fra et totalmarked i verden på ca 550 prosjekter i 2014, er totalmarkedet på under 30 prosjekter i 2016. Utviklingen har vært dårligere enn Simens Subsea hadde fryktet på starten av 2016.
Ordreinngangen er 50 prosent lavere enn budsjettert for FY 2016.
Omsetningen endte 1/3 bak budsjett for 2016.
Siemens Subsea forventer nå at markedet vil ha en flat utvikling de neste to årene og selskapet er derfor overbemannet. Derfor må Siemens Subsea justere organisasjonen slik at de er mer fleksible og kan møte endringene i markedet raskere.
Konsekvenser av omorganiseringen
– Dette er en situasjon vi skulle vært foruten. Det har vært et tøft marked lenge, og mange har nok sett at permitteringer og oppsigelser kunne komme. Det er uansett en vanskelig situasjon for de som nå berøres, sier Are Dahl i Siemens Subsea.
Kongsberg rammes hardest. Her må ca. 50 av totalt 55 personer gå.
Planen er en reduksjon på totalt 159 årsverk globalt i løpet av FY17.
Bruk av permitteringer og oppsigelser
Ca. 30 prosent permitteringer og 70 prosent oppsigelser.
Ca. 60 prosent administrasjon og ledelse, og ca 40 prosent teknisk personell.
Ca. 60 prosent i Norge og 40 prosent i Storbritannia.Kongsberg: Totalt 50 personer, derav 2-3 permitteringer.
Trondheim: Totalt ca 15 personer permitteres.
Bømlo: Totalt ca 25 personer permitteres. To til tre oppsigelser.
Andre: En til to personer på hver av lokasjonene Oslo, Bergen og Stavanger berøres.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS.
Gründer-Norge er i medvind, og økt oppmerksomhet rundt gründere har stor verdi for norsk næringsliv. Dette har jeg tidligere skrevet en kommentar om i Dagens Næringsliv.
Politikerne motarbeider investorene
Politikerne kappes om å hylle norske gründere. Nettopp derfor er det underlig at det norske skattesystemet motarbeider de som ønsker investere i gründerselskap.
Jeg mener at de som har god økonomi skal bidra langt mer til fellesskapet enn de som sliter med å få endene til å møtes. Jeg kritiserer ikke det generelle skattenivået. Kanskje burde rike skattlegges enda mer. Det jeg kritiserer er at det skattemessig er så enormt mye mer lukrativt å investere i eiendom enn alt annet.
Det gjør at pengesterke nordmenn binder sin kapital i eiendom istedenfor å bruke noe av kapitalen på å løfte frem gründere som kan skape nye arbeidsplasser i AS Norge.
Dersom vi skal styre etter gjeldende skatteincentiver, så er det eiendom politikerne ønsker vi skal leve av «etter olja». Dette har jeg tidligere skrevet en kommentar om i Shifter.no.
Politikerne motarbeider gründerne
Dagens særnorske opsjonsbeskatningen er et stort hinder for oppstartsbedrifter. Regjeringen sier de satser på gründerbedrifter. De bevilger millioner til gründere, men glemmer det viktigste virkemiddelet; Skattepolitikken. Om regjeringen mener alvor med sin gründerstasning, er det et minimumskrav at gründere får samme vilkår som gründere i de land vi konkurrerer med. De særnorske opsjonsreglene gjør det vanskelig for oppstartsselskapene å konkurrere om de beste talentene, skriver Jan Sollid Storehaug på bloggen digitalhverdag.media.
Her støtter jeg Jan Sollid Storehaug 110 %. Jeg har selv startet flere selskap, deriblant enerWE AS. I enerWE AS ønsker jeg at de som er med på laget også skal få bli med på eiersiden.
Jeg er enig med Jan Sollid Storehaug når han skriver at dagens opsjonsskatt ikke fungerer.
Det handler ikke om at gründere ikke vil betale skatt. Det handler om tidspunktet skatten skal betales. Norge trenger talenter som er villig til å ta den risiko det innebære å starte en ny bedrift. I dag velger talentene en trygg havn i store selskaper som betaler markedslønn. Vi må kunne rekruttere talenter som ikke har råd til å investere i rene penger, men som har nødvendig kompetanse og er villig til å jobbe for liten lønn mot en andel av en mulig suksess. Dette kunne vært løst med et godt regelverk for opsjoner. Dagens opsjonsskatt fungerer ikke, skriver Jan Sollid Storehaug på bloggen digitalhverdag.media.
Ikke la politikerne stoppe gründer-Norge
Til tross for at politikerne ikke har lykkes med å legge tilrette for gründerskap, så mener jeg at det nettopp nå er lurt å være gründer. Spesielt oljegründer.
Kjeller Innovasjon, Subsea Valley, Bergen Teknologioverføring (BTO) og Kongsberg Innovasjon har etablert et 3-måneders intensivt og målrettet program for forretningsutvikling og raskere vekst. Akseleratorprogrammet har fått navnet Techmakers.
Forrige uke møtte jeg åtte gründerselskap i oljebransjen som deltar i Techmakers. Fellesnevneren er at de ønsker å lykkes i en bransje som står midt i en krevende omstilling og som omdømmemessig har utfordringer, men som i lang tid kommer til å være motoren i norsk økonomi.
Den lave interessen for å investere i nye oljeprosjekter kan føre til et prishopp på olje om få år, mener Det internasjonale energibyrået (IEA).
Vi anslår at godkjenningen av nye prosjekter forblir lavt for tredje år på rad i 2017. Da vil det bli stadig mindre sannsynlig med en balanse mellom etterspørsel og tilbud på begynnelsen av 2020-tallet uten at det starter et nytt oppsving i bransjen, skriver IEA i sin årsrapport om verdens energisituasjon.
Det tar mellom tre og seks år å få i gang produksjon på nye konvensjonelle oljefelter, noe som betyr at det om få år vil være en betydelig avstand mellom tilbud og etterspørsel, ifølge IEA.
Oljegründere som lykkes med finansiering gjennom den første vanskelige perioden kan altså om få år få skikkelig medvind. Oljebransjen er internasjonal. Jeg tror gründere i oljebransjen har større muligheter til å lykkes internasjonalt enn gründere i andre bransjer.
Vil vi fortsatt være verdens rikeste land?
AS Norge som henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år. Petroleumsindustrien utgjør 38 % av all norsk eksport.
Olje- og gassbransjen kommer i lang tid til å være motoren i norsk økonomi.
Takket være oljen og god forvaltning av verdiene er vi blant verdens rikeste land. Det er kanskje naivt å tro at vi skal klare å opprettholde denne posisjonen også «etter oljen».
Med hånden på hjertet klarer jeg ikke se hvordan AS Norge skal klare å erstatte melkekua i Nordsjøen. Kanskje klarer vi det ikke heller. Kanskje er det også sunt for oss å miste denne posisjonen. Dette har jeg tidligere blitt intervjuet om av NRK.
Men vi må tenke positivt om fremtiden. Fremtiden er hybrid. Derfor heier jeg også på gründere utenfor oljebransjen. Neste uke deltar jeg som foredragsholder på Gründermessen på Telenor Arena. I følge arrangøren er det nå mer enn 1000 påmeldte deltakere. Her skal jeg dele erfaringer fra det å starte, bygge, og selge selskap, både i og utenfor oljebransjen.
Kanskje sees vi?
—
Disclaimer: Bloggen Digitalhverdag.media drives av Jan Sollid Storehaug og Bente Sollid Storehaug. Bente Sollid Storehaug er styreleder i enerWE.
rene Egset blir ny finansdirektør (CFO) etter Hallvard Granheim, som overtar som ny konserndirektør for Markedsoperasjoner og IT.
Jürgen Tzschoppe blir ny konserndirektør for forretningsområdet International Hydro etter Asbjørn Grundt, som går ut av konsernledelsen etter eget ønske.
Jon Vatnaland trer inn i konsernledelsen med ansvar for konsernstaber.
Statkrafts konsernledelse får etter disse endringene følgende sammensetning:
Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef
Irene Egset, konserndirektør og finansdirektør (CFO)
Hilde Bakken, konserndirektør Kraftproduksjon
Jürgen Tzschoppe, konserndirektør International Hydro
Hallvard Granheim, konserndirektør Market Operations & IT
Steinar Bysveen, konserndirektør Vindkraft, teknologier, industrielt eierskap og strategi
Jon Vatnaland, konserndirektør for Konsernstaber (tiltrer 01.02.17)
– Vi er inne en tid med store omstillinger. Med denne sammensetningen av konsernledelsen vil Statkraft stå godt rustet til å møte utfordringene fremover. Vårt mål er at Statkraft blir et av de mest kostnadseffektive selskapene innen fornybar energi, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, i en pressemelding.
Statkrafts forbedringsprogram fortsetter som planlagt. Det arbeides med forbedringer og kostnadsbesparelser i hele virksomheten. Målet er å redusere årlige kostnader med 800 millioner kroner innen utgangen av 2018.
Endringene i Statkrafts konsernledelse trer i kraft fra mandag 21. november med unntak av Jon Vatnaland som tiltrer 1. februar 2017.
Forhandlingene om flere viktige temaer på klimamøtet i Marokko er allerede over, ifølge forsker Steffen Kallbekken.
På møtet i Marrakech har det pågått samtaler om en rekke ulike temaer parallelt.
Forhandlingene om flere av temaene var onsdag avsluttet, opplyser Kallbekken til NTB. Klimamøtet i Marrakech varer fram til fredag.
At noen av forhandlingsgruppene blir ferdige før tiden, er ikke uvanlig på FNs klimamøter. Men Kallbekken sier det er unormalt at ikke forhandlerne fortsetter uformelle samtaler om de samme temaene.
– Dette er uventet, og dårlig utnyttelse av tiden, sier CICERO-forskeren, som selv er til stede på møtet i Marrakech.
Det har ikke vært ventet mange viktige vedtak på FNs første store klimamøte etter toppmøtet i Paris i fjor. Kallbekken mener resultatene så langt er blandede.
Forhandlerne som diskuterte rapportering og måling av klimautslipp, klarte å bli enige om en plan for det videre arbeidet – noe Kallbekken betegner som positivt. Samtalene om selve regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen gikk imidlertid tregere.
Forhandlingene om finansiering av klimatiltak i u-land er ikke ferdige, og de vil trolig fortsette til møtet avsluttes.
Fakta om klimamøtet:
FNs første store klimaforhandlingsmøte etter klimatoppmøtet i Paris i fjor.
Holdes i Marrakech i Marokko fra 7. til 18. november.
Frankrikes president François Hollande, en rekke afrikanske statsledere og USAs utenriksminister John Kerry er til stede under høynivådelen, som begynte 15. november.
Er formelt sett det 22. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon. Omtales som COP 22.
Reglene for gjennomføringen av Parisavtalen er et viktig tema i forhandlingene.
Det er ikke ventet mange viktige vedtak i Marokko. Landene skal etter planen bli enige om en tidsfrist for når regelverket skal være ferdig.
Er blitt preget av Donald Trumps seier i presidentvalget i USA. Trump har tidligere varslet at han vil «kansellere» Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak.
(Kilder: NTB, UNFCCC)
ABB-teknologi skal bidra til å integrere fornybar energi fra seks nye vindparker i Midt-Norge i den norske kraftforsyningen.
Avtalen mellom ABB og Fosen Vind DA ble signert i november 2016 og omfatter apparat- og kontrollanlegg til syv transformatorstasjoner i seks vindparker. Dette er elektroteknisk utstyr som kobler vindparkene til kraftnettet på en trygg og effektiv måte.
– Vi kommer til å levere velprøvd høyspenningsutstyr kombinert med den mest moderne kontrollteknologien, noe som gir en god driftssikkerhet for anlegget, sier Rune Aamodt, leder for Grid Integration i ABB i Norge, i en pressemelding.
Fosen Vind er ikke bare det største vindkraftprosjektet i Norge gjennom tidene, men også Europas største landbaserte vindkraftutbygging. Om lag 11 milliarder kroner investeres i seks vindparker med en total kapasitet på rundt 1000 megawatt (MW). Vindparkene vil bestå av 278 turbiner og ligge på Fosen, Hitra og i Snillfjord og vil normalt generere strøm nok til å dekke totalforbruket til 170 000 husstander.
– ABB leverer teknologi til vindprosjekter over hele verden, men vi synes det er noe ekstra ved det å kunne bidra til prosjekter på hjemmebane. Å klare å integrere mer vindkraft i kraftsystemet er en viktig del av den globale energiomstillingen, sier Rune Aamodt.
Et konsortium mellom ABB og Bravida Norge, ledet av ABB, vil gjennomføre arbeidene i perioden 2017 til 2020. ABB vil ha ansvar for levering, design og konstruksjon, mens Bravida, Region Midt-Norge, vil stå for installasjonen.
Leveransen fra ABB omfatter i hovedsak komplette 132 kilovolt (kV) luftisolerte utendørs bryteranlegg og 33 kV luftisolerte innendørs bryteranlegg med tilhørende vern og kontroll. Anleggsarbeidene til vindkraftutbyggingen startet i 2016, og alle vindparkene vil være ferdig bygget og satt i drift i løpet av 2020.
Statkraft bygger ut vindparkene på vegne av Fosen Vind. Selskapet eies av kraftselskapene TrønderEnergi og Statkraft samt det europeiske investorkonsortiet Nordic Wind Power DA.
enerWE kunne tidligere denne uken fortelle at salget av bensin og andre petroleumsprodukter gikk ned, samtidig som at dieselsalget økte. Salget svinger fra år til år, men ser man et par år tilbake i tid har bensinsalget falt fra ca 125 millioner i måneden til ca 100 millioner liter.
Vi har tatt en nærmere titt på tallene, og fått Norsk Petroleumsinstitutt til å vurdere hva som kan være årsaken til at bensinsalget stadig går ned.
– Statistikken viser at til nå i år har bensinsalget falt med 1,5 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Dieselsalget har i samme periode steget med 4,5 prosent. Samlet sett har volumet for bensin og autodiesel steget med 2,7 prosent i samme periode, forteller Einar Gotaas, fagsjef i Norsk Petroleumsinstitutt til enerWE.
Elbiler på fremmarsj
Han tror ikke at elbilen kan skryte på seg æren, i hvert fall ikke hele æren.
– I 2015 utgjorde elbilsalget om lag 25 000 biler. I tillegg om lag 19 000 hybridbiler. Totalt var nybilsalget på ca 151 000 biler. Rene fossile biler utgjorde dermed 70 prosent av nybilsalget i 2015. Til nå i år utgjør de rene fossile bilene om lag 60 prosent.
Han skriver at tall fra SSB viser at siden 2009 har personbilbestanden økt med mellom 2-3 prosent hvert år, mens utviklingen i bensinbilbestanden har vært tilsvarende, men med negativt fortegn. I 2015 falt antall bensinbiler med 2,5 prosent sammenliknet med året før. Det var om lag 1,3 millioner bensinbiler i 2015. I 2015 økte bestanden dieselbiler med 4,8 prosent sammenliknet med 2014. Det var om lag 1,24 mill. dieselbiler i 2015. Ved utgangen av 2015 var det nesten 70000 elbiler. Elbiler utgjorde rundt 2,7 prosent av den totale bilbestanden i 2015.
– Fallet i antall bensinbiler tilsvarer om lag økningen i antall elbiler i 2015. Norsk Petroleumsinstiutt har derimot ikke dekning til å si at fallet i antall bensinbiler har direkte sammenheng med økningen i antall elbiler. Trenden med fall i antall bensinbiler startet allerede i 2003. Og oppsvinget i antall dieselbiler hadde sin topp i 2007, da diesel fikk avgiftsfordeler sammenliknet med bensin. Antall dieselbiler steg da med 30 prosent, skriver Gotaas.
Han viser også til at antall solgte dieselbiler fremdeles stiger, og at økningen fra 2014 til 2015 var på 4,8 prosent. Gotaas er derfor usikker på om fallet i antall bensinbiler kan tilskrives det økte salget av elbiler.
Nedgang siden 2001
– Fallet i bensinsalg startet allerede på begynnelsen av 2000-tallet. Siden da har det falt hvert år, forteller Gotaas.
Siden 2001 har bensinsalget falt med om lag 1 milliard liter fram til og med 2015. I samme periode har dieselsalget steget med 1,5 milliarder liter.
– Fra 2014 til 2015 falt bensinsalget med 5,5 prosent. Altså betydelig mer enn fallet i antall bensinbiler, påpeker Gotaas.
Økt drivstoffeffektivitet
enerWE spør om økt drivstoffeffektivitet på nyere biler kan være en vesentlig forklaringsfaktor.
– Bilparken har blitt mer effektiv med årene. Dette gjelder både bensinbiler og dieselbiler. Men fallet i bensinsalget har også sammenheng med at i gjennomsnitt kjører en beninsbil færre kilometer enn tidligere, forteller Gotaas.
I 2015 kjørte en bil i snitt 2 prosent færre kilometer enn i 2014. Tall fra SSB viser at fra 2007 til 2015 har kjørelengde per bil falt årlig med i snitt 2,8 prosent. Tilsvarende ser vi for dieselbiler også; der har gjennomsnittlig kjørelengde falt årlig med i snitt 2,5 prosent.
– Hvis vi antar at alt bensinsalget går til personbiler, så ser man av SSBs statistikk at bensinbilene bruker mindre bensin per kilometer kjørt. Noe som indikerer at bilene er blitt mer drivstoffeffektiv. Fra 2010 til 2015 falt antall liter bensin per kilometer med 3,5 prosent.
Flere dieselbiler
– Oppsvinget i antall elbiler har ikke kommet før i de siste årene. Reduksjonen i antall bensinbiler startet lenge før elbilene kom på veien for alvor. Så fram til og med 2014 kan man si med stor sikkerhet at bensinbiler ble byttet ut med dieselbiler, forteller Gotaas.
For 2015 er det derimot større usikkerhet. Da steg nybilsalget med 1 prosent mens dieselbilsalget falt med over 8 prosent. Til nå i 2016 ser vi at nybilsalget av bensinbiler har økt med 1,2 prosent sammenliknet med samme periode i 2015, mens nybilsalget av dieselbiler har falt med over 23 prosent.
– Ut ifra disse tallene kan det dermed se ut om at elbileffekten slår ut på dieselbilmarkedet og ikke på bensinbilmarkedet.
Flere årsaker
Gotaas konkluderer med at det er flere grunner til at bensinsalget faller. Det går først og fremst på at det er færre bensinbiler, dernest at bensinbilene kjører færre kilometer enn før, og at bensinbilene har blitt mer energieffektive. Han tror at elbiler kan ha hatt en påvirkning, men mener at det fortsatt er såpass få at det er vanskelig å si om de gir en reell effekt på bensinsalget.
Når det gjelder økningen i dieselsalget fremhever han at det er flere dieselbiler, og at dette i stor graad skyldes avgiftsfordelen som ble innført i 2007. Selv om snittlengden for dieselbilene også faller, så kjører fortsatt dieselbilene lengre enn bensinbilene i snitt. Han vurderer det også som mulig at nyttetransporten kan ha hatt en påvirkning av dieselsalget, men påpeker at de kjørte omtrent like langt i 2014 og 2015.
Les også:
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
enerWE kunne tidligere denne uken fortelle at salget av bensin og andre petroleumsprodukter gikk ned, samtidig som at dieselsalget økte. Salget svinger fra år til år, men ser man et par år tilbake i tid har bensinsalget falt fra ca 125 millioner i måneden til ca 100 millioner liter.
Vi har tatt en nærmere titt på tallene, og fått Norsk Petroleumsinstitutt til å vurdere hva som kan være årsaken til at bensinsalget stadig går ned.
– Statistikken viser at til nå i år har bensinsalget falt med 1,5 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Dieselsalget har i samme periode steget med 4,5 prosent. Samlet sett har volumet for bensin og autodiesel steget med 2,7 prosent i samme periode, forteller Einar Gotaas, fagsjef i Norsk Petroleumsinstitutt til enerWE.
Elbiler på fremmarsj
Han tror ikke at elbilen kan skryte på seg æren, i hvert fall ikke hele æren.
– I 2015 utgjorde elbilsalget om lag 25 000 biler. I tillegg om lag 19 000 hybridbiler. Totalt var nybilsalget på ca 151 000 biler. Rene fossile biler utgjorde dermed 70 prosent av nybilsalget i 2015. Til nå i år utgjør de rene fossile bilene om lag 60 prosent.
Han skriver at tall fra SSB viser at siden 2009 har personbilbestanden økt med mellom 2-3 prosent hvert år, mens utviklingen i bensinbilbestanden har vært tilsvarende, men med negativt fortegn. I 2015 falt antall bensinbiler med 2,5 prosent sammenliknet med året før. Det var om lag 1,3 millioner bensinbiler i 2015. I 2015 økte bestanden dieselbiler med 4,8 prosent sammenliknet med 2014. Det var om lag 1,24 mill. dieselbiler i 2015. Ved utgangen av 2015 var det nesten 70000 elbiler. Elbiler utgjorde rundt 2,7 prosent av den totale bilbestanden i 2015.
– Fallet i antall bensinbiler tilsvarer om lag økningen i antall elbiler i 2015. Norsk Petroleumsinstiutt har derimot ikke dekning til å si at fallet i antall bensinbiler har direkte sammenheng med økningen i antall elbiler. Trenden med fall i antall bensinbiler startet allerede i 2003. Og oppsvinget i antall dieselbiler hadde sin topp i 2007, da diesel fikk avgiftsfordeler sammenliknet med bensin. Antall dieselbiler steg da med 30 prosent, skriver Gotaas.
Han viser også til at antall solgte dieselbiler fremdeles stiger, og at økningen fra 2014 til 2015 var på 4,8 prosent. Gotaas er derfor usikker på om fallet i antall bensinbiler kan tilskrives det økte salget av elbiler.
Nedgang siden 2001
– Fallet i bensinsalg startet allerede på begynnelsen av 2000-tallet. Siden da har det falt hvert år, forteller Gotaas.
Siden 2001 har bensinsalget falt med om lag 1 milliard liter fram til og med 2015. I samme periode har dieselsalget steget med 1,5 milliarder liter.
– Fra 2014 til 2015 falt bensinsalget med 5,5 prosent. Altså betydelig mer enn fallet i antall bensinbiler, påpeker Gotaas.
Økt drivstoffeffektivitet
enerWE spør om økt drivstoffeffektivitet på nyere biler kan være en vesentlig forklaringsfaktor.
– Bilparken har blitt mer effektiv med årene. Dette gjelder både bensinbiler og dieselbiler. Men fallet i bensinsalget har også sammenheng med at i gjennomsnitt kjører en beninsbil færre kilometer enn tidligere, forteller Gotaas.
I 2015 kjørte en bil i snitt 2 prosent færre kilometer enn i 2014. Tall fra SSB viser at fra 2007 til 2015 har kjørelengde per bil falt årlig med i snitt 2,8 prosent. Tilsvarende ser vi for dieselbiler også; der har gjennomsnittlig kjørelengde falt årlig med i snitt 2,5 prosent.
– Hvis vi antar at alt bensinsalget går til personbiler, så ser man av SSBs statistikk at bensinbilene bruker mindre bensin per kilometer kjørt. Noe som indikerer at bilene er blitt mer drivstoffeffektiv. Fra 2010 til 2015 falt antall liter bensin per kilometer med 3,5 prosent.
Flere dieselbiler
– Oppsvinget i antall elbiler har ikke kommet før i de siste årene. Reduksjonen i antall bensinbiler startet lenge før elbilene kom på veien for alvor. Så fram til og med 2014 kan man si med stor sikkerhet at bensinbiler ble byttet ut med dieselbiler, forteller Gotaas.
For 2015 er det derimot større usikkerhet. Da steg nybilsalget med 1 prosent mens dieselbilsalget falt med over 8 prosent. Til nå i 2016 ser vi at nybilsalget av bensinbiler har økt med 1,2 prosent sammenliknet med samme periode i 2015, mens nybilsalget av dieselbiler har falt med over 23 prosent.
– Ut ifra disse tallene kan det dermed se ut om at elbileffekten slår ut på dieselbilmarkedet og ikke på bensinbilmarkedet.
Flere årsaker
Gotaas konkluderer med at det er flere grunner til at bensinsalget faller. Det går først og fremst på at det er færre bensinbiler, dernest at bensinbilene kjører færre kilometer enn før, og at bensinbilene har blitt mer energieffektive. Han tror at elbiler kan ha hatt en påvirkning, men mener at det fortsatt er såpass få at det er vanskelig å si om de gir en reell effekt på bensinsalget.
Når det gjelder økningen i dieselsalget fremhever han at det er flere dieselbiler, og at dette i stor graad skyldes avgiftsfordelen som ble innført i 2007. Selv om snittlengden for dieselbilene også faller, så kjører fortsatt dieselbilene lengre enn bensinbilene i snitt. Han vurderer det også som mulig at nyttetransporten kan ha hatt en påvirkning av dieselsalget, men påpeker at de kjørte omtrent like langt i 2014 og 2015.
Les også:
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
