Regjeringen foreslår å øke avgiftene på klimagassutslipp og drivstoff med om lag 1,6 milliarder kroner.
– Vi vet at global oppvarming kan påføre jordkloden ubotelig skade dersom vi ikke omstiller oss i en mer miljøvennlig retning. Det er derfor regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fredag snakket om forslaget til et grønt skatteskift i statsbudsjettet for 2017.
– Sammen med KrF og Venstre har vi gjennomført et taktskifte i klimapolitikken, både gjennom tiltak nasjonalt og utenfor landets grenser, sa Solberg.
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på klimagassutslipp og drivstoff med om lag 1,6 milliarder kroner. Bensin- og dieselavgiften, med henholdsvis 15 og 35 øre. I tillegg skal mineraloljeavgiften økes med 20 øre.
Regjeringen vil i tillegg fortsette omleggingen av engangsavgiften på bil for å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark, for å redusere utslipp per bil.
– Samtidig som utgiftene økes for å ha denne typer biler, kompensere vi bilister, næringsliv og landbruk. Vi reduserer årsavgiften, det skal bli billigere å eie bil, men det skal bli dyrere å forurense, sa statsministeren.
Hun sa de skal kompensere ekstra utenfor de store byene for å bevare en god distrikstsprofil.
– Vi skal ha økt reisefradrag som en kompensasjon for dem som må reise langt til jobb, og vi foreslår økte avskrivningssatser for å kompensere næringslivet.
Senterpartiets Geir Pollestad er svært kritisk til å øke diesel- og bensinavgiftene, og han er skuffet over at forslaget kommer fra en regjering der Frp er med.
– Det er oppsiktsvekkende at en finansminister fra Frp foreslår økte bensin- og dieselavgifter. Det vi lurer mest på, er om dette overhodet har noen miljøeffekt, og hva som blir konsekvensene for næringslivet, sier Pollestad til NTB.
Han er leder for Stortingets næringskomité og mener regjeringen har glemt at de fleste i Norge ikke bor i Oslo sentrum.
– De fleste bor utenfor Oslo, og det er distriktene og de som er mest avhengige av bil, som vil bli rammet hardest av dette.
Pollestad er ikke imponert over tiltakene som er ment å kompensere for økte drivstoffpriser.
– I hvert eneste budsjett siden 2013 er pendlerfradraget kuttet. Nå skal de reversere litt av det. Når det gjelder bompenger, har denne regjeringen innført over 40 milliarder kroner i nye bompenger. Et lite kutt blir mest symbolsk.
– Dette omtales som en miljøavgift, men vil ikke bidra til en bedring av miljøet, mener Sp-politikeren.
Nav Rogaland forbereder nå hundrevis av langtidsledige på at det snart er slutt på dagpenger. Når de mister dagpengene er det mange som ikke har rett på sosialstøtte.
Fra juni 2014 til juni 2016 har 28.000 personer i Rogaland fått varsel om oppsigelse eller permittering. I august var det registrert 11.462 personer på dagpenger i fylket, hvorav 1.434 personer hadde fem måneder eller mindre igjen med rett på dagpenger. Nav kaller dem nå inn til møte, kommune for kommune:
– Stadig flere vil nå maksgrensen for hvor lenge de har krav på dagpenger, sier Egil Tengs, avdelingsdirektør i Nav Rogaland til Stavanger Aftenblad.
Mange av de ledige vil ikke innfri kravene til sosialstøtte, og da får de ingenting. Ektefelles lønn, oppsparte midler eller salg av hytte eller bil kan bli løsningen.
Direktør Truls Nordahl i Nav i Rogaland påpeker at situasjonen får det til å brenne under føttene på mange:
– Mange ledige får fart på jobbsøkingen sin først når de for alvor nærmer seg grensen for å miste dagpengene fra Nav.
Statnett er inne i en periode med historisk store investeringer i sentralnettet, sier selskapet i en pressemelding. Dette medfører økte kostnader for Statnett og dermed økte tariffer for kundene.
Sentralnettskundene består av kraftprodusenter og forbrukere. Tariffen for forbruk er satt til 275 kr/kW, en økning fra 230 kr/kW i 2016. Tariffen for kraftprodusenter er økt med 0,1 øre/kWh til 1,3 øre/kWh.
Statnetts inntekter blir regulert av NVE. Tariffvedtaket innebærer at Statnetts samlede tariffinntekter blir på rundt 5,4 milliarder kroner i 2017, en økning på 800 millioner kroner i forhold til 2016. Forbrukskundene vil bidra med 3,8 milliarder, en økning på 650 millioner fra 2016, mens kraftprodusentene vil bidra med 1,6 milliarder, en økning på 150 millioner fra 2016. For en vanlig strømforbruker betyr dette at man betaler omtrent 3,5 øre per kilowattime, mot rundt 3 øre i 2016.
Statnett er underlagt regler bestemt av EU der det er satt et tak på hvor mye kraftprodusenter kan betale i nettleie. Produksjonstariffen har siden 2014 vært satt lik dette taket. Økningen fra 2016 til 2017 skyldes endring i valutakurs.
De samlede kostnadene i sentralnettet er budsjettert til 7,2 mrd kroner i 2017. I tillegg til tariffinntekter fra kundene dekkes kostnadene gjennom flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår når det overføres kraft mellom områder med ulik pris, i Norge og mellom land. I budsjettet er det lagt til grunn at flaskehalsinntektene vil bli på rundt 600 millioner i 2017.
Da vi startet opp enerWE var målet å få såpass god fart at vi kunne rekruttere inn en ledergruppe der alle var dyktigere enn oss selv.
Det har vi lykkes med. Ved månedsskiftet trer jeg ut av redaktørstolen.
Læringskurven har vært bratt. Det har vært utrolig lærerikt å ha rollen som Ansvarlig redaktør i perioden fra oppstart i 2014 og frem til i dag.
Jeg er stolt av hva vi har skapt, og jeg er stolt over at vi klarte å overtale Anders Lie Brenna til å overta stafettpinnen som Ansvarlig redaktør i enerWE – Energibransjens digitalekanal.
Tidligere i denne måneden begynte Per-Tore Meiholm og Cecilie Svabø som henholdsvis Salgsdirektør og Byråleder, og jeg kan med hånden på hjertet si at vi nå har teamet på plass som kan løfte enerWE til neste nivå.
Dette teamet skal også løfte frem VEKST.media – Bygg, anlegg og eiendomsbransjens digitale kanal, og våre satsninger mot bransjene fiskeri- og havbruk og IKT.
Bli med på lanseringslunsj for VEKST.media
Anders Brenna er dyktigere enn meg i rollen som redaktør. Han er Wirkola. Jeg har fått den ære av å hoppe FØR Wirkola.
…men jeg slutter ikke i enerWE. Jeg fortsetter som administrerende direktør med fokus på den kommersielle utviklingen av selskapet.
Mvh.
Chul Christian Aamodt
Avtroppende Ansvarlig redaktør, enerWE
Kommentar av Magne Sulebust
For en del år siden bestemte jeg meg for å ikke uttale meg offentlig i fagforenings-saker.
Jeg inngikk en muntlig avtale med min tidligere arbeidsgiver om at min nye stilling ikke var forenelig med fagforeningsarbeid. Om dette var etisk riktig kan sikkert diskuteres, men det har fungert ganske bra til nå.
Men nå føler jeg trangen til å lette på en frustrasjon og forbannelse som jeg ikke klarer å sitte inne med.
1700 riggansatte er nå permittert fra jobbene sine, dette pga en streik som forbundet IE kjører mot Norsk Olje&Gass.
Har IE sett hvilken konsekvenser dette kan gjøre mot samfunnet? Hvilken konsekvenser dette har for de 1700 menneskene som nå mister store deler av sin inntekt? Hva slags konsekvenser dette har for de selskapene som er rammet. Er det ikke nok at flere tusen arbeidsplasser er forsvunnet pga omstruktureringen i bransjen?
Rigger, supplyfartøy, flerbruksskip ligger i alle fjorder langs kysten. Ja da får ikke de streikende min solidaritet eller medfølelse.
Tidspunktet på denne streiken er totalt feilslått, hvorfor gikk ikke IE til streik på dette i gode tider?
Les også: 1.700 vil bli permittert som følge av streiken
Les også: Lockout ryddigere enn permitteringer
Så klart vi skal prøve å utgjevne de forskjeller som er i bransjen, og så klart er vi like avhengig av oljeservice for å få gjort jobben på sokkelen. Men er dette rette tiden? Og hvem er det som blir lidende?
Her driver IE russisk rulett med uskyldige mennesker, som ikke har noe å gjøre med denne konflikten. Jeg håper nå at IE sine medlemmer setter foten ned, og sier tydelig fra til sine tillitsvalgte at dette må stoppes umiddelbart. Om ikke, meld dere ut av denne galskapen.
Jeg trodde IE jobbet for folk i arbeid, ikke på NAV.
Av Magne Sulebust
Oljeprisen falt litt igjen i Asia fredag på grunn av usikkerhet rundt konsekvensene av OPECs nye avtale.
Prisen har steget kraftig etter at avtalen om produksjonskutt ble kjent, men utviklingen gikk motsatt vei natt til fredag norsk tid. Nordsjøolje sank 31 cent til 48,9 dollar, og amerikansk lettolje falt 27 cent til 47,6 dollar.
– Det er bekymring rundt gjennomføringen av OPECs nye produksjonsmål, uttaler analytiker Chris Weston i selskapet IG Markets.
Detaljene i avtalen er fortsatt ikke på plass og skal utarbeides av en komité. Weston sier produksjonskuttene ikke vil komme før neste år – selv om arbeidet med detaljene skulle gå greit. I tillegg er det en reell mulighet for at OPEC-land vil overskride produksjonsmålene de forplikter seg til.
Det spente forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran kan også forårsake nye problemer. Inntil denne uken bidro uenighet mellom de to rivalene til å hindre enighet i OPEC om produksjonskutt.
Selskapet BMI Research skriver at den nye avtalen, hvor Iran får unntak fra kuttene, vil være lite populær innenrikspolitisk i Saudi-Arabia. Det er også mulig at spenningen mellom landene vil tilta ytterligere.
Iran har økt sin oljeproduksjon betydelig så langt i år etter at vestlige land hevet sanksjonene mot landet i januar.
Regjeringen vil øke avgiftene på diesel med 35 øre og bensinavgiftene med 15 øre, får NTB bekreftet. Forslaget legges fram etter statsråd fredag.
I tillegg vil regjeringen øke mineraloljeavgiften med 20 øre.
For å lette bilistenes situasjon vil det bli foreslått redusert årsavgift, en reduksjon i bompenger og en økning i pendlerfradraget, får NTB bekreftet. I sum vil dette innebære at bilistene blir overkompensert med flere hundre millioner kroner.
Ingen avtale
De fire samarbeidspartiene måtte gi opp forsøkene på å bli enige om en avtale om et grønt skatte- og avgiftsskifte før statsbudsjettet. Opplegget som regjeringen presenterer fredag, vil inngå i budsjettforslaget som legges fram torsdag i neste uke.
Frontene har vært steile i spørsmålet om diesel- og bensinavgifter. Venstre og KrF har krevd at den såkalte veibruksavgiften økes for å gjøre det dyrere å kjøre fossilbil. Dette skal så utlignes av skattelettelser og kutt i avgifter i den hensikt å få forbrukerne til å gjøre mer miljøvennlige valg.
Fremskrittspartiet har på sin side satt hardt mot hardt i forhandlingene, og har nektet å øke prisene så mye som Venstre har ønsket.
Vil smerte
Fremskrittspartiet felte i 1986 regjeringen til Kåre Willoch fordi den ville øke bensinavgiften med 42 øre. At partiet nå går med på å øke avgiftene på diesel og bensin samlet med 50 øre er noe som isolert sett smerter i partiet.
Frp-leder Siv Jensen har forsøkt å skaffe seg ryggdekning for å bli med på en dreining fra å eie til å bruke bil. At pendlerfradraget økes vil også bli framstilt som en håndsrekning til bilister i distriktene som savner gode kollektivalternativ.
– Siste bud
Etter det NTB forstår ble regjeringens opplegg presentert for ledelsen i de to samarbeidspartiene torsdag.
Der skal det også ha blitt gjort klart at regjeringen ikke har noe å gå på i spørsmålet om diesel og bensin når budsjettforslaget i høst skal forhandles om på Stortinget. Hvor vidt dette er å betrakte som et endelig ultimatum er noe statsminister Erna Solberg (H) vil bli spurt om når hun og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterer forslaget senere i dag.
– Ikke nok
Miljøstiftelsen ZERO er skuffet over nyheten
– Dette er ikke nok. Det bør bli dyrere å være bilist, ikke billigere. Dette er ikke nok til et grønt skifte, her må det forhandles. sier kommunikasjonssjef Jon Evang i ZERO til NTB.
Hovedindeksen ved Oslo Børs steg med 2,2 prosent til 623,08 poeng torsdag, den største oppgangen på én dag siden tidlig i juli. Forklaringen ligger i oljekartellet OPECs enighet om produksjonskutt.
Desidert mest omsatt av aksjene var Statoil, som med 6,9 prosents økning hadde en uvanlig stor endring. Blant de andre store selskapene gikk det oppover for DNB (+3,3), Marine Harvest (+0,9), Telenor (+0,8) og Subsea 7 (+4,8).
Seadrill mest opp
Aller best gikk det for Seadrill, som steg 32,9 prosent. Også REC Silicon (+10,9) og PGS (+10,6) hadde en svært god dag. Blant de få selskapene med nedgang finner vi Norsk Hydro (-0,8) og Yara International (-0,2).
Blant de toneangivende børsene i Europa sto det bes til i London, der FTSE 100-indeksen steg 0,8 prosent. I Paris la CAC 40 på seg marginale 0,1 prosent, mens DAX 30 i Frankfurt falt 0,5 prosent.
Ifølge E24 er torsdagens oppgang den største siden 7. juli. Økningen torsdag bidro til at utviklingen den sist uka er 2,1 prosent i pluss, mens hovedindeksen har styrket seg 9,2 prosent det siste året.
Oljeprisen
Prisen på nordsjøolje passerte natt til torsdag 49 dollar fatet. Analytikere venter at prisene kan havne på mellom 50 og 60 dollar fatet etter at OPEC onsdag besluttet å kutte produksjonen. Torsdag ettermiddag lå prisen på 49,08 dollar fatet, etter at den hadde han vært rundt 48 dollar tidlig på dagen.
– At det ikke er en endelig avtale gjør at prisen kommer noe tilbake, sier analysesjef Anne Gjøen i Handelsbanken til E24.
– Det man nok har oppnådd, er at oljeprisen blir liggende på dagens nivå eller noe høyere i de nærmeste månedene. Det avhenger av hva som kommer ut av det ordinære OPEC-møtet i november. Hadde det ikke komme noen ting nå, kunne prisen falt mot 40 dollar, sier analysesjefen.
Prisen på nordsjøolje passerte natt til torsdag 49 dollar fatet. Analytikere venter at prisene kan havne på mellom 50 og 60 dollar fatet etter at OPEC onsdag besluttet å kutte produksjonen.
Gjennom natten steg oljeprisen med 6 prosent. Ved 2-tiden nådde prisen på nordsjøolje 49,05 dollar fatet. Prisen falt torsdag formiddag til 47,99 dollar fatet. Det er likevel fortsatt langt over de rundt 46 dollarene den lå på i forkant av møtet onsdag.
For amerikansk lettolje var utviklingen tilsvarende, med en topp på 47,40 dollar fatet.
Stigende oljepris bidro også til å løfte energiaksjer, og dermed også toneangivende børser.
November-møte
OPECs oljekutt anslås til mellom 240.000 og 740.000 fat daglig. OPEC-landenes samlede oljeproduksjon skal være på mellom 32,5 millioner og 33 millioner fat per dag. Detaljer om hvor store kutt hvert medlemsland skal ta, blir klare på OPEC-møtet i Wien 30. november.
Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih sier at produksjonen i Iran, Libya og Nigeria ikke skal omfattes, så lenge disse landene holder produksjonen på et «meningsfylt nivå».
Flere årsaker
Årsaken til OPEC-enigheten er sammensatt, mener oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets.
– For det første har Iran allerede økt produksjonen sin mye til nå i år etter at sanksjonene mot landet ble fjernet, så landet er nå nærmere sitt produksjonsmål på 4 millioner fat per dag. For det andre har oljeprisen blitt liggende lavere lenger som følge av at etterspørselen etter olje i store oljekonsumerende land som Kina og India har begynt å vise svakhetstegn, sier Saltvedt til NTB.
– Fremdeles flommer det ut med olje fra oljeprodusenter utenfor OPEC, som Russland, der man har nådd et rekordhøyt produksjonsnivå, samt Canada og Norge, slik at prosessen med å få markedet i balanse og å få opp oljeprisene har tatt mye lengre tid enn ventet, sier hun.
– For det tredje er det nå noen nye som sitter ved roret og styrer oljestrategien i Saudi-Arabia, og dette kan også ha hatt en effekt, sier Saltvedt.
Iran
Iran har økt produksjonen mye, med grønt lys fra OPEC fordi Iran i mange år har vært underlagt sanksjoner og må gjenoppbygge økonomien. Vedtaket om et samlet OPEC-kutt nå er derfor ikke alene et forsøk på å bremse Iran, mener Saltvedt.
– Det viktigste målet nå er å fremskynde prosessen med å få markedet i balanse og dermed få oljeprisen opp. Det er liten tvil om at oljeprisen har falt langt mer enn hva Saudi-Arabia hadde ventet, at ikke-OPEC-produsentene, spesielt skiferprodusenter, har vært mer resistente mot lavere oljepriser på kort sikt enn hva OPEC ventet, og at prisene har blitt liggende lavere lengre enn ventet, sier Saltvedt.
Skiferolje
Produksjonen av amerikansk skiferolje det siste året har falt betydelig.
– Høyere oljepris vil lokke skiferprodusenter ganske fort tilbake til markedet, særlig hvis oljeprisen stabiliserer seg på over 60 dollar fatet, tror hun.
Det vil igjen føre til betraktelig økt amerikansk skiferproduksjon, som igjen vil legge lokk på oljeprisoppgangen på mellomlang sikt, forklarer oljeanalytikeren.
– Jeg tror OPEC har innsett at de har mistet noe av kontrollen på oljemarkedet på grunn av den fleksible skiferproduksjonen, sier Saltvedt.
