For første gang på nærmere 15 år kom alle søkerne inn på bachelorstudiene i petroleum ved Universitetet i Stavanger. Det er ingen poenggrense, og ingen står på venteliste.
Etter at opptaket var gjennomført, har det ligget plasser til både petroleumsteknologi og -geologi på restetorget, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det er vanskelig å tro at dette ikke er en konsekvens av oljekrisen, med de skremmende tallene man får presentert, sier førstekonsulent Caroline Meling ved Universitetet i Stavanger.
Mens oljefagene henger tett sammen med en bransje med svingende konjunkturer, er det andre fag som er mindre påvirket, og Meling sier de ser at folk nå søker trygghet i studievalget.
For industriell økonomi er det fortsatt høyt karakterkrav, slik det er på petroleumsfagene når bransjen går godt. Sykepleierstudiet i Stavanger har rekordlang venteliste. Hele 895 søkere håper det skal åpne seg en mulighet der.
– Det er et veldig stabilt yrke, som ikke vil være avhengig av hvordan det går i markedet, sier Meling.
Færre oppdrag, høy gjeld og skip i opplag kan presse fram konsolideringer og endringer i eierstrukturen i norske rederier.
Nylig ble det klart at Solstad Shipping i Skudeneshavn tar over Rem Offshore i Fosnavåg. Førstnevnte blir dermed Norges nest største offshorerederi, skriver Aftenposten.
– Rederne og resten av næringen har fått et alvorlig varsku om hva som kan komme til å skje, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Aker og Kjell Inge Røkke var høyst delaktige i sammenslåingen, men dette er et område redermilliardærene John Fredriksen og Kristian Siem også har interesser i. Flere sammenslåinger og kapital utenfra vil bety at det lokale eierskapet i rederiene utvannes, og i noen tilfeller kan det forsvinne helt.
Etter en periode med ekspansjon og store låneopptak, har flere rederier slitt med å få inn ny egenkapital. Rederveteran Per Sævik, som er styreleder i Havila, sa nylig til Aftenposten at rederne kan skylde seg selv for den situasjonen de har havnet i.
– Vi ble fartsblinde og mistet respekten for lån i milliardklassen, sier han.
På Sunnmøre er det bygget opp en stor næringsklynge basert på offshorevirksomheten. Dermed kan endringer i rederistrukturen få ringvirkninger også utover selskapene som blir direkte berørt.
Færre oppdrag, høy gjeld og skip i opplag kan presse fram konsolideringer og endringer i eierstrukturen i norske rederier.
Nylig ble det klart at Solstad Shipping i Skudeneshavn tar over Rem Offshore i Fosnavåg. Førstnevnte blir dermed Norges nest største offshorerederi, skriver Aftenposten.
– Rederne og resten av næringen har fått et alvorlig varsku om hva som kan komme til å skje, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Aker og Kjell Inge Røkke var høyst delaktige i sammenslåingen, men dette er et område redermilliardærene John Fredriksen og Kristian Siem også har interesser i. Flere sammenslåinger og kapital utenfra vil bety at det lokale eierskapet i rederiene utvannes, og i noen tilfeller kan det forsvinne helt.
Etter en periode med ekspansjon og store låneopptak, har flere rederier slitt med å få inn ny egenkapital. Rederveteran Per Sævik, som er styreleder i Havila, sa nylig til Aftenposten at rederne kan skylde seg selv for den situasjonen de har havnet i.
– Vi ble fartsblinde og mistet respekten for lån i milliardklassen, sier han.
På Sunnmøre er det bygget opp en stor næringsklynge basert på offshorevirksomheten. Dermed kan endringer i rederistrukturen få ringvirkninger også utover selskapene som blir direkte berørt.
Færre oppdrag, høy gjeld og skip i opplag kan presse fram konsolideringer og endringer i eierstrukturen i norske rederier.
Nylig ble det klart at Solstad Shipping i Skudeneshavn tar over Rem Offshore i Fosnavåg. Førstnevnte blir dermed Norges nest største offshorerederi, skriver Aftenposten.
– Rederne og resten av næringen har fått et alvorlig varsku om hva som kan komme til å skje, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Aker og Kjell Inge Røkke var høyst delaktige i sammenslåingen, men dette er et område redermilliardærene John Fredriksen og Kristian Siem også har interesser i. Flere sammenslåinger og kapital utenfra vil bety at det lokale eierskapet i rederiene utvannes, og i noen tilfeller kan det forsvinne helt.
Etter en periode med ekspansjon og store låneopptak, har flere rederier slitt med å få inn ny egenkapital. Rederveteran Per Sævik, som er styreleder i Havila, sa nylig til Aftenposten at rederne kan skylde seg selv for den situasjonen de har havnet i.
– Vi ble fartsblinde og mistet respekten for lån i milliardklassen, sier han.
På Sunnmøre er det bygget opp en stor næringsklynge basert på offshorevirksomheten. Dermed kan endringer i rederistrukturen få ringvirkninger også utover selskapene som blir direkte berørt.
Elbilprodusenten Tesla har inngått en avtale om å kjøpe solcelleprodusenten SolarCity for 2,8 milliarder dollar, et kjøp som er blitt kritisert på Wall Street.
Tesla kunngjorde oppkjøpet i juni, noe som skapte reaksjoner i finansmiljøet på Wall Street i New York. Tesla-sjef Elon Musk er nemlig styreformann og den største enkeltaksjonæren i SolarCity. I tillegg er toppsjefen i SolarCity, Lyndon Rive, Musks fetter.
Analytikere spør om avtalen, som fortsatt må godkjennes av aksjonærene i begge selskaper, vil avlede Teslas oppmerksomhet fra en ambisiøs plan om å utvide bilproduksjonen de neste årene. Tesla mener derimot at oppkjøpet vil gjøre at kunder som er opptatt av miljøet også vil kjøpe bil fra det samme selskapet som installerer solcellepanel på huset deres.
Summen tilsvarer nærmere 24 milliarder norske kroner.
Midtfjellet Vindpark AS hadde et underskudd på 240 millioner kroner før skatt i fjor. Billig strøm gjør at vindmøller ikke er lønnsomt, sier analytiker.
John Brottemsmo i Bergen Energi er ikke overrasket over det store underskuddet i vindkraftselskapet, som står bak vindmølleparken i Fitjar kommune i Hordaland, skriver Bergens Tidende.
– Med tanke på de lave strømprisene, er det ikke overraskende. Slik markedet er i dag, er det ikke lønnsomt å drive med vindkraft, sier analytikeren. Han varsler enda tøffere tider for vindkraftprodusentene, med fallende strømpriser de nærmeste årene.
– Prisene er forventet å synke fram til 2020, før de snur igjen, sier Brottemsmo. Han understreker at det er mange faktorer som påvirker dette og at analysen er svært usikker, men sier det uansett er lave forventninger til at prisene skal øke med det første.
Midtfjellet Vindkraft skrev ned verdien på selskapet med 167 millioner kroner, men daglig leder Erik Mortensen har tro på fremtiden og sier selskapet har fått tilført ny kapital. Og så er han ikke enig med Brottemsmo om hvilken vei strømprisene kommer til å gå.
– Det er forskjellige syn på hvordan strømprisene vil utvikle seg. Vi forventer at prisene går litt opp, sier Mortensen.
I serien sommerprat blir vi kjent med våre lesere, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE.
I dag er turen kommet til Line i Standard Online, et medlem i TEAM enerWE.
Navn: Line Kamhaug Hopmoen
Stillingstittel: Markedskonsulent
Arbeidssted: Standard Online (Standard Norge sitt salgsselskap)
Familiesituasjon: Gift, med ett barn og en hund
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Med ansvar for markedsføring av standarder og kurs så går det mye i å planlegge det neste er som skal markedsføres og finne riktige kanaler. Vi har gått mer og mer over til digital markedsføring, og tester nå også ut retargeting og remarketing, med interessante og positive effekter på visse markedsområder. Jeg har i år også fått ansvar for vår deltakelse på messer og konferanser, siden min kollega som egentlig har ansvaret for dette er i permisjon i år. Her er det mye å lære og nye oppgaver å sette seg inn i, så det tar jo også en del tid.
– Hva er et spennende prosjekt du holder på med på jobb for tiden?
– Det som gjelder fremover nå er vår deltakelse på ONS. Vi skal ha en stand på messa, og det er mye å planlegge og ferdigstille før 29. august. Det er jo spennende å drive med men også slitsomt da det er mye å sette seg inn i som jeg ikke pleier å drive med. Og med ONS spesielt er det litt sånn skrekkblandet fryd siden dette er en så viktig arena for oss.
– Hva gir deg max sommerstemning?
– SOL! Jeg elsker å være ute i sola og varmen.
– Hvem ferierer du med i år?
– Vi har jo nå en datter på 2 ½ år så det er jo nå en selvfølge å være sammen med henne, min mann og bikkja i fellesferien.
– Hva er sommerplanene dine i år?
– Vår plan for sommeren var i utgangspunktet å bare være hjemme på Kjelsås, bade i Akerselva, gå tur i skogen, fikse litt i leiligheten og kanskje dra på familiehytta på Hallangen (Nesodden). Men så tittet vi litt på en hytte en bekjent av meg skulle selge i Sverige, helt i begynnelsen av ferien. Innen en uke hadde vi signert kontrakt og brukte halve ferien på den nye sommerstugan! Det blir lite andre utenlandsferier fremover enn til Sverige nå for å si det slik.
– Hva setter du mest pris på når du har fullstendig fri?
– Å kunne sette meg ned med en bok, gjerne ute i sola. Nå med en liten turbo av en jentunge hjemme så er det enda mer stas når det faktisk er mulig.
– Er det noe annet du ønsker fortelle om?
– Jeg må jo prøve å snike inn litt markedsføring selvfølgelig, og det spennende som kommer fremover nå innenfor petroleumsområdet er de nye reviderte NORSOK L-standardene. Disse blir publisert nå i sommer og høst, og vi vil også holde et lanseringsseminar under ONS på tirsdag 30. august. Mer om dette kan man lese om på www.standard.no.
– Til sist: Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Som tidligere nevnt er det ONS som gjelder og planleggingen er godt i gang, men jeg må også begynne å se på Offshore Technology Days (OTD) i Bergen i oktober. Å ha ansvaret for messer og konferanser i 2016 er jo litt spennende og lærende, men jeg gleder meg også til min kollega kommer tilbake fra permisjon i 2017 og tar over disse oppgavene igjen!
Sverre Isak Bjørn (avbildet) har brukt deler av sommeren på feltarbeid i Brasil, hvor han har bidratt til forskning på hvordan avskoging og klimaforandringer påvirker det biologiske mangfoldet og økosystemene i regnskogen. Det Sverre Isak lærte i Brasils regnskog har han nå tenkt å anvende i sitt daglige arbeid i Norske Shell.
Sverre Isak Bjørn (36 år, fra Tromsø) jobber til vanlig med prosjektledelse i Norske Shell, og har blant annet ansvar for å følge opp Troll-lisensen som Shell er medeier i. I sommer har Sverre Isak kombinert frivillig arbeid med kursing i bærekraftig utvikling gjennom Shells Project Better World-program.
– Jeg er stolt av å jobbe for et selskap som setter bærekraftighet på dagsordenen og jeg er glad for å ha fått denne muligheten til å reise til Brasil for å oppleve de mektige regnskogene og deres biologiske mangfold, som sammen med forståelsen av hvor viktig de er for oss mennesker, gjorde et vanvittig sterkt inntrykk på meg, forteller Sverre Isak.
Regnskogen spiller en veldig viktig rolle i det globale økosystemet og er hjem for mange mennesker. Regnskogene har et enormt biologisk mangfold og over halvparten av alle verdens arter holder til her. Skogen og jordsmonnet fungerer som et gigantisk karbonlager. Omkring 12 prosent av menneskeskapte klimagass-utslipp er et følge av avskoging og tap av biologisk mangfold. Bevaring av regnskog kan derfor også bidra til å bremse de globale klimaendringene.
Hva betyr bærekraftig utvikling for deg?
– For meg handler bærekraftighet om at det vi mennesker gjør i dag, ikke skal gå ut over livskvaliteten til våre etterfølgere. I praksis, for et selskap som vårt, vil dette si at vi må sørge for å levere renere energi, samt være med å utvikle de lokale samfunnene vi opererer i.
Forskning på fugler
Hensikten bak Shell Project Better World er å bygge kompetanse blant Shell-ansatte rundt bærekraftighet. Programmet skal gjennom frivillig arbeid innenfor økonomiske, miljømessige og sosiale områder gi deltakere økt forståelse for bærekraftighet som igjen kan knyttes til Shells egen virksomhet. Programmet er involvert i en rekke prosjekter på verdensbasis.
Sverre Isak Bjørn valgte å reise til Brasil med organisasjonen EarthWatch. Over 800 Shell-ansatte har deltatt i EarthWatch-ekspedisjoner gjennom Shell Project Better World-programmet.
EarthWatch-prosjektet i Brasil forsker på hvordan avskoging og klimaforandringer påvirker det biologiske mangfoldet og sårbarheten av økosystemtjenester, som produksjon av vann, oksygen og karbonlagring.
I tillegg ønsker man å finne ut hvilke regnskogsområder som bør utvides for å opprettholde nåværende økosystemtjenester. I så måte er det viktig å forstå hvilke fuglearter som er de viktigste å videreføre til de nye områdene.
– Dagene i Brasil gikk veldig fort med høy aktivitet fra morgen til kveld, både faglig og sosialt. Vi sto opp klokken fem hver morgen etterfulgt av hjemmelaget frokost. Etter dette var det avmarsj til «basecamp» i regnskogen. Der klargjorde vi fuglenettene som vi satte opp for å fange fugler. Etterpå gikk vi opp på fjellet for å se på soloppgangen. Det mektige landskapet med skog og fjell var like fantastisk hver morgen!
– Siden fuglene var mest aktive i skumringen, var det ofte om morgenen vil fikk flest. Når fuglene var tatt ut av nettet, møttes vi igjen i «basecamp» for å samle inn data til forskningen. Fram til ettermiddagen gjentok vi operasjonen med å sjekke fuglenettene etterfulgt av måling, vekt, merking, fotografering og til slutt frigjøring av fuglene.
Foto: Shell
Måler klimaendringer
Merkingen av fuglene og innsamlingen av data blir brukt for å måle hvordan klimaendringene påvirker den enkelte art. Samtidig får man innsikt i hvilke arter som egner seg best å ta med til etablering av ny regnskog.
I tillegg til å støtte opp under forskningen i regnskogen, deltok Sverre Isak på forelesninger og gruppearbeid innenfor et bredt spekter av temaer relatert til bærekraftighet; som Paris-avtalen (COP 21), dokumentasjon av klimaforandringer, utfordringer med avskoging i Brasil og Shells perspektiver på bærekraftig utvikling.
– Vi brukte også en del tid på personlige refleksjoner samt at vi satte opp personlige mål for vår videre lederutvikling. Etter kveldskursene var det tid for middag og sosialt samvær. Kveldene ble brukt på å dele gode historier fra alle kanter av verden, og her fikk jeg knyttet relasjoner for videre arbeid innenfor bærekraftig ledelse, forteller Sverre Isak Bjørn.
Hvordan har du tenkt å anvende det du har lært i Brasil i arbeidshverdagen?
– Jeg synes at vi allerede gjør mye bra i Shell når det gjelder å bidra til bærekraftig utvikling. Det er blant annet våre operasjoner i Norskehavet drevet ut fra Aukra og Kristiansund et eksempel på; Shell er en samfunnsbevisst og ansvarlig operatør som ønsker å gi noe tilbake til lokalmiljøet. Som en aktør i olje- og gassindustrien mener jeg at vi må bidra i utvikling av nye tekniske løsninger for å redusere våre CO2-utslipp og øke vår energieffektivitet.
-Jeg har i tillegg troen på å skape gode arenaer der bærekraftighet kan diskuteres lokalt – dette er noe jeg personlig ønsker å bidra til. I Norske Shell kan vi også i enda større grad bruke vårt store globale Shell-nettverk for å utveksle ideer og erfaringer innenfor bærekraftighet. Og så må vi fortsette å lete etter nye løsninger som kan være med på å transformere energimarkedet.
Mange oljekommuner faller på resultatlisten i årets kommune-NM, men Sola troner fortsatt øverst, og Stavanger beholder femteplassen.
NHO og Vista Analyse står bak den årlige kåringen av Norges mest attraktive og bærekraftige kommuner, og nedturen i oljesektoren preger mange kommuner der denne sektoren er viktig, skriver Dagens Næringsliv.
– Resultatene av årets kommune-NM tegner et tydelig bilde av en oljenæring i krise. Men vi ser også at omstillingen har kommet godt i gang og at nedturen i oljenæringen til en viss grad motveies av en positiv utvikling i mer tradisjonell industri, sier Ingebjørg Harto, som er direktør for næringspolitikk i arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Men bunnen kan være nådd, tror Harto.
– Vi mener at det er mange indikasjoner på at 2016 vil være bunnåret for oljenæringen, og at aktiviteten vil ta seg opp igjen i 2017.
Tross oljenedturen, er det nok en gang Sola som vinner kåringen, fulgt av Bærum og Oslo på de neste pallplassene. Deretter følger Asker, mens oljehovedstaden Stavanger havner på femteplass. Også Sandnes er inne på topp ti. Men i det store bildet er det oljekommunene i sør og vest som er taperne. 73 prosent av kommunene i Rogaland faller på årets rangering.
Kristiansund er den store kommunen som faller mest – 20 plasser til nummer 163.
En Shell-operert oljerørledning i det oljerike Nigerdeltaet er angrepet av nigerianske opprørere, ifølge lokalbefolkningen.
– Hendelsen inntraff ved 1-tiden natt til mandag nær Odimodi, og eksplosjonen fikk leilighetene i området til å riste i en enorm ildkule, sier den lokale beboeren Endoro Newworld.
En annen lokal beboer forteller at ledningen også var et mål for bombing den 22. juli, og sier at lokalsamfunnet er skuffet over at de lyktes denne gangen.
Den nederlandsk-britiske oljegiganten Shell kunne ikke umiddelbart bekrefte angrepet. Foreløpig er det ikke meldt om noen skader på verken personer eller eiendom, og ingen spesifikke grupper har heller påtatt seg ansvaret for eksplosjonen.
Gruppa The Niger Delta Avengers (NDA) har påtatt seg ansvaret for en serie lignende angrep siden februar. De har rammet det statlige oljeselskapet Nigerian National Petroleum Corporation, samt de internasjonale gigantene Shell, Chevron, Exxon og Eni.
Angrepene har redusert oljeproduksjonen i Nigeria, som allerede sliter grunnet lave råoljepriser. Inflasjonen for den nigerianske nairaen nærmer seg det høyeste nivået på elleve år.
