Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, og er inkludert merverdiavgift, skriver Aftenbladet. En kartlegging Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har gjort viser at det de nærmeste årene kan komme 26 vindparker i Trøndelag og over 100 i landet som helhet. Dette er muliggjort gjennom en subsidieordning, den såkalte elsertifikatordningen. Denne nye offentlige støtteordningen til vindkraftutbygging kom i 2012 og gjør at Lyse og andre kraftleverandører kan øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene. I Rogaland har alle kunder – husstander, industri og andre, betalt rundt 3,69 øre ekstra per kilowattime for strømmen slik at vindkraftselskapene har kunnet bygge ut vindmølleanleggene. 1900 kroner hver En gjennomsnittlig husholdning i Norge har et årlig strømforbruk på rundt 20.000 kWh. Det betyr at i perioden mellom 2012 og 2016, har hver husholdning betalt rundt 1900 kroner for elsertifikatene. Og foreløpige anslag for 2017 viser at kostnaden for sertifikatene per husholdning lå på mellom 400 og 600 kroner i fjor, ifølge NVE. Slik kom elsertifikatordningen i stand: Det var allerede i 2000/2001 at Stortinget ba om en utredning av et grønt sertifikatmarked. Da var det kraftunderskudd og tidvis kraftkrise i Norge. Vindkraften ble introdusert i Norge på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da noen få vindmøller ble installert som prøveprosjekter. Det ble blant annet satt opp fem vindmøller på Vikna i Nord-Trøndelag. NVE behandlet de første søknadene i 1997 og 1998. Felles marked med Sverige I 2004 skrev daværende direktør i NVE, Agnar Aas, en kronikk i Stavanger Aftenblad. NVE hadde levert en rapport om grønne sertifikater, og utkast til lov om elsertifikater kom på høring høsten 2004. Ifølge Aas hadde Norge gode forutsetninger for å utnytte vindkraften og store arealer som potensielt kunne benyttes til vindkraft “uten at dette betyr at vi får vindmøller på hver knaus langs kysten.” Les hele saken hos Aftenbladet.