Kategoriarkiv: 23.konsesjonsrunde

Oljeselskaper jakter den beste strategien i Barantshavet

Det har vært rekordstor interesse for de nye områdene i Barentshavet i forkant av den siste konsesjonsrunden. I denne artikkelen ser vi nærmere på de ulike operatørenes strategi for å utforske områdene i Barentshavet. Innlegget Oljeselskaper jakter den beste strategien i Barantshavet dukket først opp på Petro.no.

Miljøorganisasjoner vurderer å saksøke staten

Greenpeace og Natur og Ungdom vurderer søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112 i forbindelse med den 23. konsesjonsrunden og oljelisenser til arktiske områder. Det har lenge vært antydet at paragraf 112 i Grunnloven burde prøves, men nå er altså et søksmål på trappene, melder NRK. – Det er en spennende mulighet til å ta miljøkampen et skritt videre, fordi alle perspektiver tilsier at det er galt å dele ut nye oljelisenser i sårbare arktiske områder, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. – Grunnlovens paragraf 112, også kjent som miljøparagrafen, sier at myndighetene skal verne om naturen og miljøet for etterslekten. Oljeboring i Arktis er ikke bare en uforsvarlig forvaltning av våre mest sårbare havområder, det er også stikk i strid med våre globale klimaforpliktelser og et svik mot fremtidige generasjoner, sier Torgeir Vestre i Natur og Ungdom til NTB. Levelig miljø Søksmålet er basert på konklusjonene til jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo. Hun mener Norge bryter både Grunnloven og internasjonale forpliktelser når nye områder i nord åpnes for olje- og gassaktivitet. – Grunnlovens paragraf 112 gir oss rett til et levelig miljø og klima. Det gir oss også rett til informasjon i forkant av relevante avgjørelser. Det pålegger staten en plikt til å gjøre det den kan for å tilfredsstille vår rett. Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde tilfredsstiller ikke grunnlovens krav, sier Sjåfjell til NRK. Hun la fram sine funn på et seminar ved Universitetet i Tromsø på mandag. Natur og Ungdom og Greenpeace skal før jul ta en endelig beslutning om det blir klimarettssak mot staten. Lien trakk tilbake kart Til sammen 13 selskaper ble tilbudt 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden. Tre av lisensene ligger i det som tidligere var omstridt område og som ble en del av norsk sokkel da grenselinjeavtalen ble undertegnet i 2011. Tildelingene er også omstridte fordi man går lenger nord enn noen gang, på høyde med Bjørnøya og inn i områder som var omfattet av iskanten før nye data flyttet iskanten lenger nord. Men også den 24. konsesjonsrunden har skapt furore. Olje- og energiminister Tord Lien måtte onsdag i forrige uke trekke utlysningskartene for konsesjonsrunden tilbake etter at oljetidsskriftet Upstream avslørte at han hadde invitert til nominasjon av områder utenfor Lofoten og Møre – områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. Flere stengte områder Tirsdag skrev VG at Lien i sitt opprinnelige brev til oljeselskapene 29. august ba dem om å nominere interesse for en rekke stengte områder langs hele kysten. Områdene det dreier seg om er den petroleumsfrie sonen 35 kilometer fra kysten av Nord-Troms og Finnmark, en sone på 65 kilometer rundt Bjørnøya, flere områder utenfor Trondheimsfjorden og områder i Skagerrak mellom Norge og Danmark. – Hvordan Tord Lien trodde at han skulle slippe unna med dette, er ubegripelig. Disse planene er galskap, sier Vestre til NTB. Han gjentar miljøorganisasjonenes konklusjon om at Norge er nødt til å la store deler av olje- og gassforekomstene bli liggende, dersom vi skal klare å kutte nok i klimagassutslippene.

—I dag starter et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet

Tre utvinningstillatelser i nyåpnet leteområde i Barentshavet. For første gang på over 20 år åpnes det for oljeleting i helt nye leteområder. Tre av ti nye utvinningstillatelser gjelder det nyåpnede området i Barentshavet utenfor Øst-Finnmark. I den 23. konsesjonsrunden tilbyr Olje- og energidepartementet 13 selskaper andeler i til sammen 40 blokker fordelt på ti nye utvinningstillatelser. —I dag starter et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang på over 20 år skal vi utforske helt nye leteområder. Dette vil være med på å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge. Nå er det Nord-Norges tur til å skrive de neste kapitlene i det norske petroleumseventyret, sier olje- og energiminister Tord Lien. Les også: Er oljeutvinning i Arktis i strid med Grunnloven?  Fem av de 13 selskapene som får tilbud om andeler, får også operatørskap. Dette er Statoil, Capricorn Norge AS, Centrica Resources (Norge) AS, Det norske oljeselskap ASA og Lundin Norway AS. Norsk olje og gass mener tildelingene er helt avgjørende for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel. – Tildelingen av letelisenser betyr tilgang til nye arealer. Olje- og gassnæringa er avhengig av å kunne gjøre nye funn for å opprettholde aktiviteten. Vi har en stor forpliktelse med å levere gass til Europa. Skal vil innfri denne forpliktelsen, må vi gjøre nye funn. Derfor er denne tildelingen av letelisenser helt avgjørende, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til NTB. Ingen forskjell Han avviser at det er her Norge må sette stopp og la ressursene ligge for å oppnå 1,5-gradersmålet som ble satt på klimatoppmøtet i Paris i desember i fjor. – Klimaet påvirkes ikke av hvor aktiviteten finner sted. Vi skal drive i Barentshavet på samme måte som på sokkelen for øvrig – etter de høyeste miljøstandardene i verden. Det er heller ingen prinsipiell forskjell mellom å drive i Barentshavet og i Nordsjøen og Norskehavet. Men det er andre utfordringer med lange avstander og mørke. Derfor er næringa forberedt på å gå inn med de aller høyeste standardene, sier Schjøtt-Pedersen. Merkedag Han karakteriserer tildelingen som en stor dag både for Nord-Norge som kan få mange nye arbeidsplasser, og for nasjonen Norge som kan få store inntekter til å finansiere velferden med. – Men det er også viktig i en klimasammenheng, fordi den norske gassen er helt avgjørende for å nå klimamålene, sier Schjøtt-Pedersen