Togradersmålet ryker hvis all olje, kull og gass hentes ut fra feltene hvor utvinningen allerede er i gang, ifølge en ny rapport. Selv uten ett eneste nytt oljefelt blir klimautslippene for store til at vi kan regne med å nå målet.
Det er konklusjonen i en ny rapport fra organisasjonen Oil Change International , som baserer seg på tall fra det norske selskapet Rystad Energy.
Forbrenning av all olje, kull og gass i feltene som er i drift i dag, anslås å forårsake utslipp som er for store til å unngå global oppvarming på mer enn to grader.
Å unngå kraftigere oppvarming enn dette har lenge vært et erklært mål som nærmest alle verdens land har stilt seg bak. På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble det i tillegg fastsatt en enda mer ambisiøs målsetting: Å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming.
Dette målet ryker selv om kullutslippene holdes ute av regnestykket – hvis all olje og gass hentes ut av feltene som er i drift i dag, ifølge rapporten.
– Disse funnene viser at den norske regjeringen må stanse alle nye tildelinger av olje- og gassfelter i Norge. Det betyr i praksis betyr at 23. og 24. konsesjonsrunde må avlyses, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge i en uttalelse
Greenpeace og Natur og Ungdom vurderer søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112 i forbindelse med den 23. konsesjonsrunden og oljelisenser til arktiske områder.
Det har lenge vært antydet at paragraf 112 i Grunnloven burde prøves, men nå er altså et søksmål på trappene, melder NRK.
– Det er en spennende mulighet til å ta miljøkampen et skritt videre, fordi alle perspektiver tilsier at det er galt å dele ut nye oljelisenser i sårbare arktiske områder, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
– Grunnlovens paragraf 112, også kjent som miljøparagrafen, sier at myndighetene skal verne om naturen og miljøet for etterslekten. Oljeboring i Arktis er ikke bare en uforsvarlig forvaltning av våre mest sårbare havområder, det er også stikk i strid med våre globale klimaforpliktelser og et svik mot fremtidige generasjoner, sier Torgeir Vestre i Natur og Ungdom til NTB.
Levelig miljø
Søksmålet er basert på konklusjonene til jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo. Hun mener Norge bryter både Grunnloven og internasjonale forpliktelser når nye områder i nord åpnes for olje- og gassaktivitet.
– Grunnlovens paragraf 112 gir oss rett til et levelig miljø og klima. Det gir oss også rett til informasjon i forkant av relevante avgjørelser. Det pålegger staten en plikt til å gjøre det den kan for å tilfredsstille vår rett. Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde tilfredsstiller ikke grunnlovens krav, sier Sjåfjell til NRK. Hun la fram sine funn på et seminar ved Universitetet i Tromsø på mandag.
Natur og Ungdom og Greenpeace skal før jul ta en endelig beslutning om det blir klimarettssak mot staten.
Lien trakk tilbake kart
Til sammen 13 selskaper ble tilbudt 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden. Tre av lisensene ligger i det som tidligere var omstridt område og som ble en del av norsk sokkel da grenselinjeavtalen ble undertegnet i 2011.
Tildelingene er også omstridte fordi man går lenger nord enn noen gang, på høyde med Bjørnøya og inn i områder som var omfattet av iskanten før nye data flyttet iskanten lenger nord.
Men også den 24. konsesjonsrunden har skapt furore. Olje- og energiminister Tord Lien måtte onsdag i forrige uke trekke utlysningskartene for konsesjonsrunden tilbake etter at oljetidsskriftet Upstream avslørte at han hadde invitert til nominasjon av områder utenfor Lofoten og Møre – områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.
Flere stengte områder
Tirsdag skrev VG at Lien i sitt opprinnelige brev til oljeselskapene 29. august ba dem om å nominere interesse for en rekke stengte områder langs hele kysten.
Områdene det dreier seg om er den petroleumsfrie sonen 35 kilometer fra kysten av Nord-Troms og Finnmark, en sone på 65 kilometer rundt Bjørnøya, flere områder utenfor Trondheimsfjorden og områder i Skagerrak mellom Norge og Danmark.
– Hvordan Tord Lien trodde at han skulle slippe unna med dette, er ubegripelig. Disse planene er galskap, sier Vestre til NTB.
Han gjentar miljøorganisasjonenes konklusjon om at Norge er nødt til å la store deler av olje- og gassforekomstene bli liggende, dersom vi skal klare å kutte nok i klimagassutslippene.
Miljøbevegelsen jubler over at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjør full retrett om Lofoten og Møre.
Det ble bråk da bransjenettstedet Upstream onsdag meldte at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
Venstre anklaget olje- og energiministeren for å bryte samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene, og miljøbevegelsen karakteriserte saken som en «krigserklæring» og en «snikåpning».
Skape ro
Torsdag opplyste departementet at de snur i saken og har presisert overfor oljeselskapene at de ikke lenger ønsker å motta nominasjoner på disse blokkene «for å skape ro rundt denne viktige konsesjonsrunden».
– Som ved tidligere konsesjonsrunder, vil begrensningene fra forvaltningsplanene og forpliktelsene regjeringen har overfor samarbeidspartiene bli fulgt opp også i 24. runde. For å unngå videre spekulasjon om noe annet, har oljeselskapene i dag fått beskjed om at vi ikke ønsker å motta nominasjoner i blokker som aldri har vært aktuelle å utlyse i runden, skriver Lien på departementets nettside.
Lien opplyser at grunnen til at departementet først åpnet for å nominere også disse områdene, var at de ønsker «mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt for å sikre god utforskning og ressursforvaltning».
– Derfor valgte departementet å ikke begrense kunnskapsinnhenting i det opprinnelige nominasjonsbrevet, opplyser Lien.
Et kraftig varsku
Venstres nestleder Ola Elvestuen reagerte sterkt onsdag da nyheten om nominasjonene ble kjent. Til NTB fastslo Elvestuen at å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene ikke er i tråd med samarbeidsavtalen.
Nå er han fornøyd med snuoperasjonen.
– Det er bra at de har reagert så raskt, og i tråd med den enigheten vi har fra tidligere. Det er et godt grunnlag for at vi også kan ha en enighet fremover, sier Elvestuen til VG.
Miljøbevegelsen er svært fornøyd med Liens retrett:
– Dette viser at folkelig motstand virker, sa Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– Dette bør være et kraftig varsku til alle dem som forsøker å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Vi kommer aldri til å gå med på en snikåpning, eller at deler av området blir gjort tilgjengelig for oljeindustrien, slik regjeringen nå forsøkte å gjøre, sier Silje Ask Lundberg, fungerende leder i Naturvernforbundet, om Liens snuoperasjon
Greenpeace varsler mulig søksmål, Tord Lien besvarer miljøvernernes spørsmål i enerWE.
Storstilt utvinning av olje og gass i nord vil bryte med Grunnloven. Denne konklusjonen fattes i Norsk Klimastiftelses nye rapport som stiller spørsmål ved det rettslige grunnlaget for ny oljeutvinning i Arktis, hvorav Norge utgjør ett av åtte land. Nå varsler en rekke aktører om mulig klimasøksmål mot regjeringen.
Rapporten “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.” er utarbeidet av professor ved Det juridiske fakultets Institutt for privatrett (UiO), Beate Sjåfjell og Anita Halvorsen, professor ved University of Denver. I rapporten heter det blant annet: “Videreføring av norsk fossilindustri vil på sikt gjøre det umulig for Norge å oppfylle forpliktelsen om å sikre et levelig miljø for sine innbyggere. Med utgangspunkt i våre konklusjoner vil den norske regjeringens 23. konsesjonsrunde måtte anses uforenlig med den norske Grunnloven. ”
23. konsesjonsrunde planlegges i juli den kommende sommeren, og er en formell fordeling av utvinningslisenser for nye boringsprosjekter i Arktis/Barentshavet.
Hevder Grunnlovens § 112 brytes
Rapporten henviser spesifikt til Grunnlovens § 112, en paragraf som Stortinget skjerpet ved å presisere hva politikere kan, og ikke kan gjøre innenfor miljøpolitikk. Paragrafen spesifiserer nå at den norske stat plikter å:
Sikre enhver rett til et sunt miljø og til en natur som ivaretar artsmangfold og naturens reproduserende evne.
Sikre denne retten også for kommende generasjoner.
Hedre sin informasjonsplikt ovenfor borgerne vedrørende naturmiljøets tilstand og virkningene av planlagte/eksisterende inngrep i naturen.
Rapporten konkluderer videre med at “regjeringens konsekvensutredning for ny boring i Barentshavet ikke er i samsvar med Grunnloven § 112 annet ledd, ei heller med Norges EØS- og folkerettslige forpliktelser.”
Frykter verdens dyreste olje midt i matfatet
Truls Gulowsen er leder for Greenpeace Norge, og kan fortelle enerWE at Greenpeace og en rekke andre organisasjoner stiller seg bak rapporten.
— Grunnlovsbestemmelsen skal sikre miljøet. Dette er noe regjeringen plikter å etterleve, spesielt i lys av den nysignerte klimaavtalen i Paris. Den praktiske politiske konsekvensen er da at man ikke kan åpne nye oljefelt på rullende bånd, som om ingenting har hendt.
Det er snakk om utvinning i områder hvor hensynet til fiskebestanden er viktig, noe Gulovsen mener er risikabelt.
— Forurensningsulykker ved boreriggene kan få store konsekvenser for havmiljøet, og utvinning ved slike felt er derfor en dårlig beslutning. Vi vil sitte igjen med verdens dyreste olje midt i matfatet – i sårbare områder, langt fra land.
Greenpeace varsler mulig klimasøksmål
Gulowsen på vei til Statoils generalforsamling. Greenpeace eier fire aksjer i selskapet, og han skal ved forsamlingen varsle regjeringen om et mulig klimasøksmål dersom konsesjonsrunden går som planlagt.
— Klimasøksmål er en økende trend verden over. Feltene som tildeles i 23. konsesjonsrunde vil ikke komme i drift før om tjue år, et tidspunkt hvor raten for klimautslipp skal være lik null. Vi ville aldri vurdert et sånt søksmål for fem år siden, men ser nå at advokater og jurister kommer til oss. De sier at dette er en god sak, og vil bidra med ekspertise.
Han forteller at støtten fra organisasjoner og forskere vil bli viktig i et mulig søksmål, men at man nå venter til konsesjonsrunden er over før kursen videre stakes ut.
Tord Lien svarer Greenpeace
Gulowsen legger til at det er mye hemmelighold rundt prosessen fra regjeringens side, og forteller at forespørsler om innsyn i sentrale dokumenter avslås.
— Korrespondansen mellom Olje- og energidepartementet (OED), Oljedirektoratet (Oljedir) og de interesserte utvinningsselskapene er hemmeligstemplet, så vi vet per dags dato svært lite om hva som foregår.
— La oss si du kunne spurt olje- og energiminister Tord Lien om en ting direkte, hva ville det vært?
— Da ville jeg spurt: På hvilken måte mener olje- og energiministeren at tildelingen av nye blokker i Barentshavet er i tråd med Paris-avtalen?
enerWE videreformidlet spørsmålet til olje- og energiminister Tord Lien, som ga følgende svar til Greenpeace:
— En politikk forenlig med klimamålene vedtatt i Paris tilsier at det over tid vil måtte gjennomføres stadig dyrere klimatiltak. Resultatet vil bli at EUs kvotepris vil øke over tid. Denne prisøkningen vil oljeselskapene ta inn over seg når de beslutter seg for å lete, bygge ut og produsere olje og gass på norsk sokkel. Dagens virkemidler er derfor i tråd med målene satt i Paris.
— Og hvordan stiller OED seg til den nye rapporten, samt forskernes konklusjoner om mulige brudd på Grunnloven dersom oljeutvinningen i nord går videre etter planen?
— Oljevirksomhet i nord er langt fra noe nytt, verken globalt eller i Norge. Slik aktivitet har pågått i 100 år globalt og i norsk del av Barentshavet i snart 40 år. Stortinget åpnet i 2013 nye områder, som nå er utlyst i 23. konsesjonsrunde. Rammene for 23. konsesjonsrunde ligger fast, og har bred støtte i Stortinget. Vi har registrert påstanden om at 23. runde er grunnlovsstridig. Et eventuelt søksmål forholder vi oss til dersom det skulle komme.
Vil bruke domstolen som politisk tvangsmiddel
Advokat Pål W. Lorentzen er en av de store initiativtagerne bak bevegelsen for å benytte domstolene i klimakampen. Han har lang juridisk fartstid innen menneskerettigheter og ytringsfrihet, og bekrefter overfor enerWE at en utredning pågår for å analysere sakens eventuelle holdbarhet i retten.
—Mange har bevitnet krenkelser av 112 i lang tid, men ser at politikken kommer til kort. Det synes nå klart at regjeringen vil tildele de utlyste blokkene i Barentshavet og åpne for oljeboring i Arktis, stikk i strid med vitenskapelige og juridiske råd om overholdelse av togradersmålet og våre grunnlovsfestede rettigheter.
Lorentzen sitter i det juridiske rådet i Foreningen Grunnloven § 112, en base for alle interesserte i saken. Målet er å stanse den 23. konsesjonsrunden i Barentshavet.
—Kortsiktige økonomiske interesser taler for at man kjører på som før, men paragraf 112 har nå fått et tydelig innhold som åpner for å bruke domstolen til å tvinge politikerne til en annen type adferd. På verdensbasis pågår nå rettsprosesser mot en rekke stater som ikke oppfyller sine forpliktelser mot eksisterende og kommende generasjoner, men dette vil kunne bli første gang et slikt søksmål reises i Norge.
Hvilken motstand har der møtt så langt i prosessen?
— Motstand møter vi nok dersom saken når retten, da vil vi få sterk motstand. Men det får vi ta om vi kommer dit!
Les Norsk Klimastiftelses rapport i sin helhet her: “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.”
*Illustrasjonsbildet i saken er utformet i tråd med Creative Commons
