Nå har SSB lagt frem tallene for strømforbruket i mars måned. Det var en kald vintermåned i Norge som ble preget at vi produserte litt mer strøm enn vi brukte. Vi importerte derfor litt mer strøm enn vi eksporterte. Totalt produserte Norge 14.706 GWh med strøm, og forbrukte 14.163 GWh. Av strømproduksjonen kom mesteparten som vanlig fra vannkraften. Den sto for 13.478 GWh, og dermed 95,2 prosent...
Source
Som sluttkunder betaler forbrukere en strømpris som består av strømpris, nettleie, elavgift og merverdiavgift. Av disse er det strømprisen som svinger mest. Forbrukerne betaler i dag stort sett en pris pr dag, men strømselskapene som lever av å kjøpe og selge strøm kjøper den på timesbasis. Mens forbrukerne betaler en strømpris pr. kWh kjøper strømselskapene den pr. MWh, altså tusen ganger så...
Source
Norge er en energinasjon, og normalt har vi en strømproduksjon som er større enn forbruket. Det gjør at vi kan eksportere strøm til utlandet og tjene penger på det.
Denne vinteren har imidlertid situasjonen vært litt anerledes enn vanlig. Vi har hatt en sen vinter, og vi har hatt en periode på hele 5 uker der Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert.
Når vi nå skriver mai måned har vi hentet ut tallene for april, og de viser at Norge måtte importere mer strøm enn vi eksporterte. Totalt importerte vi 648 gigawattimer mer enn vi eksporterte.
Fordelt på dager var det bare seks dager der vi hadde strømoverskudd nok til at vi eksporterte mer strøm enn vi importerte, mens vi i de resterende 24 dagene måtte importere strøm over utenlandskablene.
På timesbasis hadde vi 215 timer med mer eksport enn import, og hele 505 timer med mer import enn eksport. Det betyr at i 70,1 prosent av tiden måtte Norge importere strøm fra utlandet.
Det har vært mange timer med mer import enn eksport av strøm i april.
Les også:
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
I NVEs ukentlige rapport om kraftsituasjonen slås det fast at det var høyere temperaturer og mye tilsig til vannmagasinene. På landsbasis ble trenden med nedgang snudd, og det er nå mer vann i magasinene enn det var i uken før. Unntaket er Nord-Norge der fyllingsgraden nådde et nytt bunnivå.
Dette førte til en prisnedgang i forrige uke, men fortsatt er prisene markant høyere enn de pleier å være på denne tiden av året. Prisutslaget er spesielt stort i Nord-Norge der prisene i forrige uke er hele 75 prosent høyere enn i samme uke i fjor. På landsbasis er strømprisen også ekstra høy. Den lå i forrige uke 35 prosent over den vanlige prisen for denne tiden.
Samtidig har Norge, som enerWE kunne rapportere tidligere denne uken, gått fra en særsituasjon der vi har hatt fem uker på rad med netto strømimport til at vi i forrige uke hadde netto eksport igjen.
– Etter fem uker med nettoimport, var det i forrige uke nettoeksport fra Norge. Lav vindkraftproduksjon, spesielt i Danmark, og redusert tilgjengelig kjernekraft, var en viktig grunn til dette. I tillegg hadde Norge en større reduksjon i forbruk enn resten av Norden, noe som førte til at norsk kraft kunne eksporteres til utlandet, skriver NVE i sin oppdatering.
Her kan du laste ned og lese kraftsituasjonsrapporten for uke 16.
Norge har vært i en spesiell kraftsituasjon den siste tiden. Vanligvis eksporterer vi mer strøm enn vi importerer over utenlandskablene våre, men vi har hatt en periode med fem uker på rad der vi har importert mer strøm enn vi har eksportert.
Den rekken er nå brutt. I de siste tallene som enerWE har hentet ut viser det seg at Norge i forrige uke totalt eksporterte 117 GWh mer strøm enn vi importerte.
Likevel importerte vi mer strøm enn vi eksporterte i tre av forrige ukes syv dager. Det er således ikke gitt at vi er ferdig med strømunderskuddet i denne omgang.
Ser vi på antall timer i døgnet der vi har større import enn eksport av strøm, ser vi at det i april ikke var en eneste dag uten timer der importen var større enn eksporten. Det var imidlertid hele fem dager der vi hadde større import enn eksport i alle døgnets tider.
Norge har hatt mange timer med større import enn eksport av strøm i april.
Hittil i år har vi hatt 71 dager med kraftoverskudd og 41 dager med kraftunderskudd. På timesbasis har vi hatt 1631 timer med eksport og 1058 timer med strømimport. Totalt har vi så langt hatt et kraftoverskudd på 1946231 MWh.
Les også:
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Hvorfor er strømprisene høyere i vinter enn de var for ett år siden? Vi gikk inn i 2018 med god hydrologisk balanse, men hvordan ligger det an med denne nå etter den kalde vinteren? Vi gir deg svarene på dette og mer i vår markedskommentar spilt inn på Vinstra 17. april 2018.
I sin ukentlige kraftrapport forteller NVE at temperaturene i Norge gikk betydelig opp, og mot slutten av uken var det varmere enn normalt for denne tiden av året. Dette var en viktig årsak til at strømforbruket falt med hele 10 prosent sammenlignet med uken før. For Norden som helhet gikk strømforbruket ned med 8 prosent.
Likevel ble det nok en uke med mer strømimport enn eksport for femte uke på rad, og det er samtidig lite vann i vannmagasinene. NVE forventer imidlertid at det nå er i ferd med å snu, og at det blir økt tilsig i tiden fremover.
Slik gikk strømmen ut og inn av Norge i forrige uke. Illustrasjon: NVE / SKM Syspower
Les også:
Så mye (lite) har snitthusholdningen betalt for å subsidere vindkraft i Norge
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
NVE har undersøkt hva forbrukerne mener om kraftbransjen og hvordan de forstår av kraftmarkedet. Ifølge undersøkelsen er over halvparten av de spurte åpne for å flytte litt av strømforbruket sitt for redusere strømregningen-
– Det er gledelig at forbrukerne er villige til å flytte litt av strømforbruket sitt. Dette kan spare strømkundene for store kostnader ved at behovet for nyinvesteringer i nettet reduseres. Gjennom vårt forslag om å innføre effekttariffer, ønsker vi å stimulere forbrukerne til å jevne ut forbruket over døgnet, for eksempel ved å lade elbil når annet forbruk i husholdningen er lavt, sier Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør i NVE, i en pressemelding.
Sentio Research AS har på vegne av NVE spurt et representativt utvalg om hva de mener og kan om kraftmarkedet. De har også gjennomført dybdeintervjuer og fokusgrupper.
Undersøkelsen viser at forbrukerne generelt er opptatt av miljø, og av å spare strøm, men til syvende og sist er det pris som er avgjørende når strømkundene bestemmer seg for hvilken kraftavtale de velger.
I dag har mange nettselskap og kraftleverandører i samme konsern, likt navn og logo. Rapporten viser at forbrukerne er forvirret når det gjelder hvilke oppgaver nettselskapene og kraftleverandørene har. Nettselskaper og kraftleverandør forveksles ofte.
– Vi ønsker at kunnskapen om nettselskapenes monopolvirksomhet og kraftleverandørenes konkurranseutsatte virksomhet, skal bli bedre. Dette skal vi se nærmere på blant annet i forbindelse med innføringen av nye regler om navn, logo og markedsføring, understreker Sanderud.
Om lag 1200 personer deltok i Sentios undersøkelse, som ble gjennomført i oktober – november i fjor.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
