NVE har undersøkt hva forbrukerne mener om kraftbransjen og hvordan de forstår av kraftmarkedet. Ifølge undersøkelsen er over halvparten av de spurte åpne for å flytte litt av strømforbruket sitt for redusere strømregningen-
– Det er gledelig at forbrukerne er villige til å flytte litt av strømforbruket sitt. Dette kan spare strømkundene for store kostnader ved at behovet for nyinvesteringer i nettet reduseres. Gjennom vårt forslag om å innføre effekttariffer, ønsker vi å stimulere forbrukerne til å jevne ut forbruket over døgnet, for eksempel ved å lade elbil når annet forbruk i husholdningen er lavt, sier Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør i NVE, i en pressemelding.
Sentio Research AS har på vegne av NVE spurt et representativt utvalg om hva de mener og kan om kraftmarkedet. De har også gjennomført dybdeintervjuer og fokusgrupper.
Undersøkelsen viser at forbrukerne generelt er opptatt av miljø, og av å spare strøm, men til syvende og sist er det pris som er avgjørende når strømkundene bestemmer seg for hvilken kraftavtale de velger.
I dag har mange nettselskap og kraftleverandører i samme konsern, likt navn og logo. Rapporten viser at forbrukerne er forvirret når det gjelder hvilke oppgaver nettselskapene og kraftleverandørene har. Nettselskaper og kraftleverandør forveksles ofte.
– Vi ønsker at kunnskapen om nettselskapenes monopolvirksomhet og kraftleverandørenes konkurranseutsatte virksomhet, skal bli bedre. Dette skal vi se nærmere på blant annet i forbindelse med innføringen av nye regler om navn, logo og markedsføring, understreker Sanderud.
Om lag 1200 personer deltok i Sentios undersøkelse, som ble gjennomført i oktober – november i fjor.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
– Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er for tiden ute på høring. Jeg vil ikke nå spekulere på utfallet av departementets konsesjonsbehandling, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Departementet har bedt om en vurdering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før søknaden behandles. Saken er nå på høring.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sier Søviknes.
Omstridt kabel
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer.
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Og Støre har gått langt i å antyde at disse kravene vil kunne sette en stopper for den omstridte sjøkabelen.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Sier nei
Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som har gått sammen og etablert prosjektselskapet NorthConnect.
NVEs høring i saken avsluttes 15. april. Så langt har ni uttalelser kommet inn.
– Vi ønsker å motta innspill på hva høringspartene mener om tiltaket, er det godt nok utredet, bør det gis konsesjon og eventuelt på hvilke vilkår, opplyser seniorrådgiver Henrik Enevold i NVEs kommunikasjonsavdeling.
EL- og IT-forbundet er blant dem som har svart. Forbundet er i prinsippet for kraftutveksling mellom Norge og utlandet, men mener i likhet med LO sentralt at søknaden må avslås.
Usikkerhet
– Prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet. Kraftutveksling er bra, men skal være Statnetts ansvar alene. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge, sier EL- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til NTB.
Han mener det er knyttet stor usikkerhet til driften av kabelen og ansvarsdelingen mellom Statnett og kraftprodusentene.
– Statnett bygger to kabler til utlandet som er drift om få år. Nye kabler utover disse bør ikke bygges før vi har høstet erfaringer fra disse, sier Andersen.
Positiv til Statnett
Selskapet NorthConnect som står bak Skottland-kabelen er positiv til å få Statnett inn som investor, noe Aps Acer-forlik med regjeringen altså åpner for.
– Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sa selskapets styreleder Odd Øygarden til Klassekampen i forrige uke.
Statnett har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om det er aktuelt for selskapet å gå inn i NorthConnect-prosjektet.
For tiden pågår det en massiv utrulling av automatiske strømmålere (AMS) til norske husstander. Flere har uttrykt bekymring for hva dataene som samles inn kan brukes til, selv om det er strenge begrensninger i hva som faktisk blir tilgjengelig for nettselskapene.
NVE har gjennomført en spørreundersøkelse blant nettselskapene for å finne ut hva slags planer de har for bruken av de dataene de får mulighetene til å hente ut. Resultatet presenteres i en egen rapport som nå er tilgjengeliggjort.
– Spesielt planlegger en stor andel av nettselskapene å ta i bruk AMS til å få varsel om avbrudd hos kunde, registrere avbrudd og til å få oversikt over spenningen hos sluttbrukerne. Av nettnytte planlegger selskapene blant annet å få varsel ved feil, oversikt over belastning, spenningsforhold og reaktiv utveksling med sluttbruker, til verifikasjon av nettdokumentasjon og til lokalisering av feil, skriver NVE om funnene i rapporten.
Vektet for antall sluttbrukere hos de forskjellige kundene er dette de viktigste funnene i rapporten
94% vil bruke AMS til å motta alarmer ved avbrudd hos kunde
89% vil bruke AMS-data til den pålagte avbruddsrapporteringen FASIT
29% vil bruke AMS-data til automatisk utfylling av FASIT-rapporter for lavspenningsfeil
81% vil bruke AMS-måleren til å få kunnskap om spenningskvaliteten
74% vil bruke AMS-måleren til å gjøre overordnede undersøkelser ved klage fra kunder
96% vil bruke AMS til jordfeilovervåking
55% har driftsstøttesystem som kan utnytte data fra AMS til driften
67% vil samle inn måledata fra AMS hver time
Høsten 2011 ble det bestemt at nettselskapene skulle installere AMS-målere, og de skal være ferdig med installasjonen innen 1. januar 2019.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
Ved utgangen av uke 14 var fyllingsgraden i norske vannmagasin 27,2, prosent. Det er lavt for denne tiden av året. Mediannivået for denne uken er 36,1 prosent, og dagens fyllingsgrad ligger dermed 8,9 prosentpoeng under dette nivået. Det er likevel et stykke ned til bunnivået på 19,0 prosent.
Det varierer litt fra elspotområde til elspotområde, men det er omtrent på denne tiden at årets bunnivå nås. I år har det imidlertid vært mer snø enn tidligere, og vinteren har holdt seg litt lengre enn vanlig. Vannkraftverkene går derfor og venter på at snøsmeltingen skal komme og fylle opp vannmagasinene.
Hele landet
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 27,2 prosent i hele landet. Det er 2,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 29,6 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 34,4 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 27,2 prosent tilsvarer det 22.328 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
For en uke siden var vannmagasinene 8,6 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 10,4 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 13,3 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 495 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
I forrige uke lå fyllingsgraden på 37,8 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 40,5 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 43,0 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 37,8 prosent tilsvarer det 12.381 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 14,8 prosent i elspotområde 3. Det er 1,9 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 16,7 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 25,9 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 14,8 prosent tilsvarer det 1.155 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 28,5 prosent i forrige uke. Det er 2,5 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 31,0 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 40,6 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 28,5 prosent tilsvarer det 5.526 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 16,8 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 19,3 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 21,4 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.771 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er delvis skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Vi ønsker ikke innføring av effekttariffer mot husholdningsmarkedet.
For næringskunder ønsker vi å beholde dagens effekttariffer som er godt innarbeidet.
Det vil være den kaldeste dagen som er dimensjonerende for nettet og det vil være begrenset hvor mye forbruk husholdningene kan legge utenfor makstimen på sprengkalde dager. Det er heller ingen som vet når makstimen inntreffer.
Vi mener det er viktig at kapasiteten i nettet ikke reduseres til et minimum, men bygges ut med nødvendig kapasitet til fremtidige utvidelser, og at kapasiteten i nettet tar høyde for installasjon av sol og vind. Vi må ikke utsette investeringene å la nettene forfalle.
Som markedsselskap ønsker vi at det skal være lettvint for kundene og at de ikke skal gå rundt å være redde for å bruke strøm.
Svært mange kunder har i dag elektronisk faktura med automatisk trekk så en kan ikke forvente at prissignalene når alle kundene. Det er vel knapt noen av disse som ser på fakturaen.
Informasjon vi har fått fra andre nettselskap, som har hatt effekttariffer i en del år, er at de ikke har registrert noen tilpasning av forbruk. Brukstiden har ikke endret seg. Dette gjelder også for næringslivet som har hatt effekttariffer i mange år. Det vil også være svært dyrt og installere overvåkning- og utkoplings utstyr i eksisterende boliger. I stedet foreslår vi at nettselskapene bruker pengene til å bygge nett. Tilsynsfolk understreker også at det ikke vil være plass til utstyret i eksisterende sikringsskap så denne type tiltak vil bli uforholdsmessig dyre.
Vi vil oppfordre NVE til å trekke tilbake saken, kansellere ideen om at effekttariffer skal revolusjonere brukstiden i husholdningsmarkedet.
Hvis effekttariffer blir vedtatt innført vil vi anbefale løsningen TOU – time of use.
Betraktning
I andre bransjer ønsker man at kundene bruker mer av sine produkter. NVE sitt forslag er derimot å begrense kundenes effekt- og energiforbruk.
Mobiltelefonselskapene konkurrerer om kapasitet som tilbys kundene. I dette markedet er stor kapasitet et konkurransefortrinn og en nødvendighet for å beholde og vinne nye kunder. Hva kundene måtte mene om nettselskapene utløser ingen konsekvenser for nettselskapene. De overlever godt selv om de beveger seg i en retning kundene ikke ønsker.
Har det betydning for bransjens fremtid hva kundene måtte mene?
Ønsker kundene effekttariffer eller ønsker de å betale litt ekstra på eksisterende tariff for å kunne bruke strømnettet som de ønsker.
Vi tror kundene vil betale litt mer for å bruke nettet som de ønsker enn å bli tvunget til å kjøre vaskemaskiner og tørketromler på natt med den brannfare det vil måtte medføre.
Vi mener nettselskapene må tenke mer moderne, være mere serviceinnstilte overfor kundene, og lytte til dem.
Effekttariffer for husholdningskunder er kompliserte saker og vi tror de færreste vil skjønne hvordan dette henger sammen. Kundene skal forstå prissignalene fra båre nett- og strømtariffene og vår mening er at det blir for komplisert. Vi tror heller ikke NVE klarer å få til noen spesiell forbruksrespons blant husholdningene med sine forslag. Det er minimalt hva en vanlig husholdning kan foreta seg.
Ulike typer effekttariffer
Vi ønsker ikke innføring av effekttariffer med abonnert effekt. En slik ordning vil bli svært krevende å følge opp vis a vis kundene. Hvis NVE skulle falle ned på løsningen om abonnert effekt kan dette gi et kundeservicetrykk mot markedsselskapet som kan være vanskelig å håndtere.
Endring av effektgrenser fra kunder vil bli en uhåndterbar kontinuerlig prosess som vil kreve mye ressurser.
Vi aksepterer at velfungerende effekt-tariffer mot bedriftsmarkedet er påkrevet og muligens mot spesielle effektkrevende installasjoner innenfor hytte- og husholdningsmarkedet.
Mot husholdningsmarkedet generelt ønsker ikke Gudbrandsdal Energi AS at det innføres effekt baserte tariffer.
Gjennomfakturering – eksempel på laber kundeservice fra nettselskaper
Vi erfarer når kunder henvender seg til netteierne med spørsmål om feil i målerstander etc. så avviser netteieren kunden og ber kunden henvende seg til strømleverandøren, som da igjen må kontakte netteieren å forsøke å ordne opp i kundens problem.
Slike holdninger underbygger at nett-tariffene må utformes enkelt slik at ikke kundene og «nettselskapene» belaster markedsselskapene uforholdsmessig.
Konklusjon
Gudbrandsdal Energi AS ønsker primært ikke innføring av effekttariffer i husholdningsmarkedet.
Hvis effekttariffer blir vedtatt innført vil vi anbefale løsningen TOU – time of use.
Harmonisering over det ganske land blir i så fall viktig.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, og er inkludert merverdiavgift, skriver Aftenbladet.
En kartlegging Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har gjort viser at det de nærmeste årene kan komme 26 vindparker i Trøndelag og over 100 i landet som helhet.
Dette er muliggjort gjennom en subsidieordning, den såkalte elsertifikatordningen.
Denne nye offentlige støtteordningen til vindkraftutbygging kom i 2012 og gjør at Lyse og andre kraftleverandører kan øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene.
I Rogaland har alle kunder – husstander, industri og andre, betalt rundt 3,69 øre ekstra per kilowattime for strømmen slik at vindkraftselskapene har kunnet bygge ut vindmølleanleggene.
1900 kroner hver
En gjennomsnittlig husholdning i Norge har et årlig strømforbruk på rundt 20.000 kWh. Det betyr at i perioden mellom 2012 og 2016, har hver husholdning betalt rundt 1900 kroner for elsertifikatene.
Og foreløpige anslag for 2017 viser at kostnaden for sertifikatene per husholdning lå på mellom 400 og 600 kroner i fjor, ifølge NVE.
Slik kom elsertifikatordningen i stand:
Det var allerede i 2000/2001 at Stortinget ba om en utredning av et grønt sertifikatmarked. Da var det kraftunderskudd og tidvis kraftkrise i Norge.
Vindkraften ble introdusert i Norge på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da noen få vindmøller ble installert som prøveprosjekter. Det ble blant annet satt opp fem vindmøller på Vikna i Nord-Trøndelag.
NVE behandlet de første søknadene i 1997 og 1998.
Felles marked med Sverige
I 2004 skrev daværende direktør i NVE, Agnar Aas, en kronikk i Stavanger Aftenblad. NVE hadde levert en rapport om grønne sertifikater, og utkast til lov om elsertifikater kom på høring høsten 2004.
Ifølge Aas hadde Norge gode forutsetninger for å utnytte vindkraften og store arealer som potensielt kunne benyttes til vindkraft “uten at dette betyr at vi får vindmøller på hver knaus langs kysten.”
Les hele saken hos Aftenbladet.
Det er SFE Nett AS som har fått tillatelsen til å bygge kraftledningen mellom Bremangerlandet vinkraftverk og Rugsundøy. Den er nødvendig for å knytte produksjonen fra vindkraftverket til distribusjonsnettet, melder NVE.
Konsesjonen omfatter også en ny transformatorstasjon på Bremangerlandet og en ny koblingsstasjon Rugsundøya. Kraftledningen skal ha et fjordspenn over Skatestraumen, men vil stort sett ellers få god bakgrunnsdekning i terrengformasjonene, heter det i direktoratets vurdering.
Fjordspennet vil føre med seg økt kollisjonsfare for fugler, og derfor har direktoratet pålagt selskapet å bygge ledningen med fugleavvisere.
Ny markedsmodell med fellesfakturering av strøm og nettjenester fra kraftleverandøren vil endre hvordan kundene forholder seg til strømmarkedet.
Det å motta én felles faktura for strøm og nettjenester har vist seg å være viktig for mange strømkunder. I en undersøkelse publisert av NVE i 2013 svarte 68% av kundene at felles fakturering strøm og nettjenester har betydning for deres valg av kraftleverandør.
Vanskelig å bytte leverandør
Med dagens markedsmodell er det ofte slik at kun kraftleverandører som er integrert med det lokale nettselskapet tilbyr slik felles fakturering. Om konkurrerende kraftleverandører ikke har mulighet til å tilby felles fakturering fungerer dette som en barriere mot bytte av kraftleverandør. Dette påvirker konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet negativt, skriver NVE på sine nettsider.
Gjennomfakturering innebærer at nettselskap som tilbyr dagens løsning for felles fakturering via nettselskap, også må tilby gjennomfakturering til de kraftleverandører som ønsker det.
Blandet mottakelse
Når forskriftene for gjennomfakturering trer i kraft 1. september, er mottakelsen blandet. Beregninger foretatt av Kredinor viser at kraftselskapene kan gå glipp av tiltalls millioner kroner årlig, skriver GE Avisa.
Når NVEs nye forskrift om gjennomfakturering trer i kraft fra 1. september, må strømleverandørene stille sikkerhet for minst én måneds oppgjør til nettselskapet.
På den måten imøtegår NVE noe av bekymring fra nettselskaper som frykter økt likviditetsrisiko når strømleverandører skal kreve inn nettleie på vegne av dem.
– Vi har landet på en modell der nettselskapene kan kreve sikkerhet fra leverandøren på inntil én måneds gjennomsnittlig nettleie. Nettselskapene kan da si opp avtalen om gjennomfakturering hvis ikke strømleverandøren gjør opp for seg. På den måten vil de ikke tape penger hvis de følger med i timen og sier opp avtalen i tide, sier seksjonssjef Heidi Kvalvåg i NVE.
Nå står strømleverandøren for den kommersielle kundekontakten
I den nye markedsmodellen vil strømleverandøren stå for den kommersielle kundekontakt, og NVE vil i den forbindelse vurdere å flytte leveringsplikten til kraftleverandøren. NVE vil også samarbeide med relevante myndigheter om stengeretten.
– Det vil fortsatt gå noen år før den nye markedsmodellen tidligst kan være på plass og det er derfor viktig for NVE å sikre bedre konkurranse mellom kraftleverandører allerede nå, sier Kvalvåg til GE Avisa.
Det opplyses om at Gudbrandsdal Energi er medlem i TEAM enerWE.
Vann- og vindkraftverk som til sammen vil produsere 4,7 TWh fornybar strøm i året var under bygging i Norge ved utgangen av andre kvartal. For første gang siden elsertifikatordningen ble innført i 2012, bygges det nå mer vindkraft i Norge enn i Sverige.
– Vi ser nå at fornybarutbyggingen i Norge er større enn i Sverige. Svenskene bidrar fortsatt mest til å oppfylle målene i elsertifikatordningen, men den økte byggeaktiviteten i Norge bidrar til at forskjellen reduseres, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i en pressemelding.
Kraftverk med en samlet årlig produksjon på nesten 8 TWh er under bygging i Norge og Sverige. Av dette er 4,7 TWh i Norge, mens 3,3 TWh er i Sverige. I de svenske tallene inngår også 1,3 TWh strøm fra bioenergi. Det betyr at den pågående vann- og vindkraftutbyggingen i Norge er mer enn dobbelt så stor som tilsvarende utbygging i Sverige.
– Det ser ut til at norske utbyggere nå har fått øynene opp for elsertifikatordningen, mens svenskene kjente systemet fra før Norge ble med. I tillegg har oppgradering og bygging av nye linjer gjort at det norske strømnettet i større grad enn tidligere er klar til å ta i mot strøm fra nye kraftverk, understreker Sanderud.
Felles elsertifikatmarked
Norge og Sverige har forpliktet seg til å bygge ut 28,4 TWh ny fornybar energi innen 2021. Ved utgangen av andre kvartal hadde Sverige bygget kraftverk med en samlet produksjon på 13,5 TWh, mens Norge har nye kraftverk med en årlig produksjon på 2,9 TWh som inngår i målet.
Sverige og Norge hatt et felles elsertifikatmarked siden 1. januar 2012 har. Handel med elsertifikater kan skje på tvers av landene.
