– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace.
Organisasjonene viser til at oljefondet blant annet har investert nærmere 1,4 milliarder kroner i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland.
I tillegg har fondet investert drøyt 900 millioner i australske Aurizon, et selskap som ifølge organisasjonene har som hovedvirksomhet å transportere kull, og over 760 millioner kroner i tyske Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk.
Opplysningene fra miljøorganisasjonene får politikere til å reagere.
Vil stramme inn
– Det er på tide å forsterke uttrekkskriteriene for kull, sier Kari Elisabeth Kaski, som sitter på Stortinget for SV.
SV vil fremme forslag om dette denne våren, opplyser hun til NTB.
Partiet får, ikke uventet, støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– Om selskaper som RWE ikke omfattes av reglene, er dette noe vi må se på på nytt, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
I 2016 vedtok Stortingets nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, og samme år ble 59 kullverstinger kastet av oljefondet. I fjor skjedde det samme med ytterligere ni selskaper.
Lite gehør
Nå må finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at oljefondet også dumper de siste kullaksjene, krever miljøorganisasjonene.
Hos oljefondet får de imidlertid lite gehør for kravet.
– Nå har vi gjennomgått hele listen og tatt ut de selskapene som vi mener skal tas ut, sier leder i oljefondet Yngve Slyngstad til NTB.
– Men det er klart at 30-prosentregelen vil føre til at noen selskaper går ut og noen går inn over tid, fordi de endrer sammensetningen av energimiksen, sier han.
Tre krav
Miljøorganisasjonene mener oljefondet må trekke investeringene i kraftselskaper der kullandelen i strømmen som produseres, utgjør 30 prosent eller mer, som RWE. Ifølge organisasjonene har RWE 54 prosent strøm fra kull i energimiksen.
I tillegg vil de ha ut selskaper som bygger nye kullkraftverk, selskaper som produserer store mengder kull og selskaper som har hovedvirksomheten sin knyttet til kull.
Yngve Slyngstad medgir at Oljefondet kan ta større risiko enn det fondet hittil har gjort.
– Det er riktig at vi hadde hatt mulighet til å ta større risiko. Historisk sett har vi bare brukt 1/3-del av risikorammen. Vår vurdering er at vi trenger den i krisesituasjoner; da er det alltid fint å ha noe ekstra å gå på, sier Yngve Slyngstad til VG/E24.
Han er øverste sjef i Statens pensjonsfond utland som på folkemunne blir omtalt som Oljefondet.
Men, sier han:
– Det er mulig vi bør ta investeringsbeslutninger hvor vi i større grad konsentrerer investeringene og eksempelvis øker eierandelene mer, i stedet for å spre de utover i 9.500 selskaper.
57 milliarder kroner i 2016
Eksperter VG har vært i kontakt med sier at dersom risikoutnyttelsen hadde vært på en prosent, mot dagens 0,32 prosent, ville det gitt hele 40 milliarder kroner mer.
Dersom grensen økes i år til øverste risikoprosent (1,25 prosent) kan Oljefondet dermed dra inn hele 57 milliarder kroner.