– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace.
Organisasjonene viser til at oljefondet blant annet har investert nærmere 1,4 milliarder kroner i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland.
I tillegg har fondet investert drøyt 900 millioner i australske Aurizon, et selskap som ifølge organisasjonene har som hovedvirksomhet å transportere kull, og over 760 millioner kroner i tyske Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk.
Opplysningene fra miljøorganisasjonene får politikere til å reagere.
Vil stramme inn
– Det er på tide å forsterke uttrekkskriteriene for kull, sier Kari Elisabeth Kaski, som sitter på Stortinget for SV.
SV vil fremme forslag om dette denne våren, opplyser hun til NTB.
Partiet får, ikke uventet, støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– Om selskaper som RWE ikke omfattes av reglene, er dette noe vi må se på på nytt, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
I 2016 vedtok Stortingets nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, og samme år ble 59 kullverstinger kastet av oljefondet. I fjor skjedde det samme med ytterligere ni selskaper.
Lite gehør
Nå må finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at oljefondet også dumper de siste kullaksjene, krever miljøorganisasjonene.
Hos oljefondet får de imidlertid lite gehør for kravet.
– Nå har vi gjennomgått hele listen og tatt ut de selskapene som vi mener skal tas ut, sier leder i oljefondet Yngve Slyngstad til NTB.
– Men det er klart at 30-prosentregelen vil føre til at noen selskaper går ut og noen går inn over tid, fordi de endrer sammensetningen av energimiksen, sier han.
Tre krav
Miljøorganisasjonene mener oljefondet må trekke investeringene i kraftselskaper der kullandelen i strømmen som produseres, utgjør 30 prosent eller mer, som RWE. Ifølge organisasjonene har RWE 54 prosent strøm fra kull i energimiksen.
I tillegg vil de ha ut selskaper som bygger nye kullkraftverk, selskaper som produserer store mengder kull og selskaper som har hovedvirksomheten sin knyttet til kull.
I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest.
Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra.
– Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola.
Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott.
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra.
– Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han.
Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra
I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest.
Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra.
– Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola.
Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott.
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra.
– Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han.
Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra
Oljefondet møtte miljøbevegelsen til frokostkaffen.
Få dager etter at administrerende direktør i Norges Bank, Yngve Slyngstad svarte for forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland — populært kalt oljefondet— overfor Stortingets finanskommité tok han seg tid til å møte miljøbevegelsen, med Greenpeace og Framtiden i våre hender i spissen, for å fortelle om oljefondets klimatiltak.
Les også: Oljefondet vurderer ytterligere 40 kullselskaper
Fra talerstolen sa Slyngstad at det var i perioden Kristin Halvorsen satt som finansminister at oljefondet begynte å bevege seg vekk fra tankegangen om å investere “i verden som den er” og opprettet et etikkråd. Oljefond-sjefen fortalte videre at fondet hvert år utferdiger et forventingsdokument til alle selskapene de investerer i, og at de bare i år skulle ha møte med omtrent 4000 av verdens største bedrifter for å kommunisere fondets klimaforventinger. Slyngstad poengterte også at de hadde startet med måling av karbonfotavtrykk i porteføljen.
Reklame (saken fortsetter under)
Oljefondets miljømandater, fondets øremerkede investering i miljørelaterte områder, og når de eventuelt skulle bli lønnsomme var også et hett tema
— Dette er en type investering som er veldig påvirket av eksterne faktorer, slik det offentliges vilje til å putte subsidier inn i sektoren, og også den relative prisingen, sier Slyngstad om fornybarsektoren.
Global ledestjerne
Generalsekretær i Framtiden i våre hender beskrev oljefondet som en stor muskel i internasjonal sammenheng, men som fremdels er relativt ubenyttet i klimaarbeidet. Også ordstyrer Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, ville vite om Slyngstad og oljefondet anså seg selv som potensielle ledestjerner blant internasjonale investorer.
Til det svarte Slyngstad at oljefondet ikke hadde noe bestemt fokus på å lede andre investorer, men at de fokuserte på å gjøre jobben sin – forvalte det norske folks penger og investeringer på en fornuftig måte.
Leder i Greenpeace, Truls Gulowsen sa at det nok engang har kommet frem for mannen i gata at det er politikerne som sitter ved rorert, og at dersom vi ønsker endring må vi spørre politikerne. Han mente også oljefondet hadde et ansvar for å trekke andre investorer med seg i klimainvesteringer globalt.
— Oljefondet er en veldig stor investor i verden, en langsiktig aktør, og har store muligheter til å utvikle standarder, og det er det veldig viktig at de gjør, og at de er tydelige med at de gjør.
