Kleven Verft i Ulsteinvik er sikret langtidsfinansiering etter at hurtigruteselskapet KB Holding overtar verftet. Ifølge Sunnmørsposten får det familieeide verftet tilført 600 millioner kroner i ny kapital. Verftet har slitt tungt de siste årene, og den siste tiden har det vært jobbet med ny finansiering. Kleven Verft A/S i Ulsteinvik er et av de største skipsverftene i Møre og Romsdal. I 2017...
Source
Mandag formiddag kalte ledelsen i Kleven inn til informasjonsmøte.
De ansatte ble bedt om å møte i kantinen til verftet i Ulsteinvik, hvor de endelig fikk en avklaring på hva som skal skje med verftsgruppen:
Den blir delt.
Løsningen innebærer at det Hurtigruten-eide selskapet KVE Holding AS tar over 100 prosent av aksjene i Kleven Verft AS, Kleven Maritime Contracting AS og Kleven Maritime Technology AS.
Dagens eiere beholder resten av Kleven-selskapene, deriblant Myklebust Verft AS.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
Inntil 600 millioner i frisk kapital
-Både som ansvarlig eier og ansvarlig kunde er det viktig for oss å finne gode, og ikke minst langsiktige løsninger. Vi ser et stort potensiale på Kleven, sier Daniel Skjeldam, konsernsjef i Hurtigruten, ifølge en pressemelding fra Kleven.
Kleven var gjennom en omfattende restrukturering i september 2017. Økte kostnader knyttet til flere av verftets prosjekter har gjort det nødvendig med ytterligere likviditetstilførsel.
Den nye finansielle løsningen gir en likviditetstilførsel som kan komme opp i 600 millioner kroner. Denne består av bidrag fra eiere, kunder og banker.
Myklebust Verft AS vil i en overgangsfase benytte seg av administrative tjenester Kleven Verft AS historisk har utøvd for selskapet.
Pågående prosjekter ved Myklebust Verft vil også fortsatt ha tilgang på ressurser fra Kleven Maritime Contracting AS og Kleven Maritime Technology AS, skriver Kleven i meldingen.
Hentet inn tidligere Rem-sjef
Ola Beinnes Fosse ble hentet inn av Kleven for to måneder siden, for å bistå i restruktureringen.
– Det var først da vi begynte ordentlig med forhandlingene, så dette har gått rimelig kjapt, sier han.
Fosse sier det har vært en god prosess.
– Jeg vil rose bankene og Hurtigruten her. Jeg er veldig glad for at prosessen har gått såpass knirkefritt.
Det er ikke alltid tilfelle.
Fosse var finansdirektør i Rem offshore, da restuktureringen av gjelden der endte med at selskapet ble slukt av Solstad Farstad, med Aker i ryggen.
Klikk her for å se Fosse fortelle om det dramatiske året for Fosnavåg-rederiet.
Han var også sentral i restruktureringen av Remøy Shipping, som nylig landet en avtale med sine kreditorer.
– Ekstremt viktig å ivareta arbeidsplassene
Fosse bekrefter at den nye kapitalen, inntil 600 millioner kroner i friske midler, i sin helhet skal inn i Kleven verft. Altså skal ingen ting av dette til Myklebust.
Han vil ikke gå inn på hvor mye henholdsvis banker, eiere og kunder skal gå inn med av dette, men understreker det ikke er sikkert de vil ha behov for hele denne summen.
– Inntil 600 millioner kroner er det estimerte kontantbehovet for å ta oss gjennom det eksisterende byggeprogrammet, sier Fosse.
I tillegg til de to hurtigruteskipene, jobber Kleven nå med det femte av seks ankerhåndteringsfartøy for danske Maersk.
Alle disse skipene skal ferdigstilles hos Kleven verft i Ulsteinvik, bekrefter han.
Ordreboken er dermed full frem til tredje kvartal 2019, noe som sikrer arbeidsplassene ved verftet.
– Kleven er en hjørnestensbedrift, og det er ekstremt viktig å ivareta disse arbeidsplassene, både for Ulsteinvik og Sunnmøre, sier Fosse.
Tapte hundrevis av millioner
Kleven har noen ruskete år bak seg.
Som de fleste andre verft av noen størrelse her til lands, la de nesten alle eggene i offshore-kurven da markedet stadig nådde nye høyder frem mot 2014.
Så raste etterspørselen etter slike skip.
Mens Kleven desperat prøvde å snu seg mot nye markeder, slo bakrusen etter offshore-boomen innover dem med full kraft.
Verftsgruppen eier to verft – Myklebust i Gursken og hovedverftet i Ulsteinvik. Det siste er det største, og bare her tapte Kleven 400 millioner kroner i 2015 og 2016.
Gigasmell på nybygg
Mesteparten av dette – 268 millioner kroner – skyldtes ett skip alene:
Bygg nummer 379, som ble sjøsatt i 2015.
Kontrakten fra malaysiske bestilleren IES Pioneer Ltd skal ha vært på nærmere en halv milliard kroner.
De pengene fikk imidlertid aldri Kleven.
Da bestilleren ikke kunne gjøre opp for seg, kansellerte verftet kontrakten i juli 2016 og prøvde å finne en ny kjøper. I mai i fjor ble ny kontrakt inngått med en ikke navngitt internasjonal aktør, og i fjor ble skipet overlevert ny eier.
Salgsprisen ble i den forbindelse ikke oppgitt, men av regnskapene gikk det frem at det samlede tapet var på 268 millioner kroner.
Stor arbeidsplass
Også det heleide Myklebust Verft i Gursken har gått i minus.
I 2016 endte driftsresultatet på minus 24,3 millioner, noe bedre enn 2015-resultatet på minus 25,5 millioner kroner.
2017-tallene er fortsatt ikke klare. I de siste tilgjengelige regnskapene er antall ansatte fastsatt til 719 årsverk – en av de største arbeidsplassene på Sunnmøre.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
I august i fjor sa daværende sjef i selskapet, Ståle Rasmussen, at de var nødt til å få inn nye eiere i Kleven, etter å ha tapt nesten en halv milliard på driften de to foregående årene.
To uker senere ble det klart at Hurtigruten gikk inn i Kleven, og Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity ble en av de store eierne.
Fikk på plass nye eiere
Da gikk et nytt investorfelleskap gikk inn med totalt 300 millioner kroner.
Bak det nyopprettede investeringsselskapet sto Hurtigrutens eiere, Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity og britiske TDR, som største investor med en andel på litt over 40 prosent.
I tillegg til Hurtigruten, Strawberry Equity og TDR, består grupperingen av Åge Remøy, Kleven-familiens selskaper John Kleven AS og H-Invest AS, det familieeide tyske yachtverftet Lürssen Group og investoren Per Lillebø.
Det er denne grupperingen som nå overtar Myklebust verft, og de delene av Kleven som ikke overtas av Hurtigruten.
Åge Remøy sier til Sysla at han ikke har involvert seg i den siste restruktureringen av Kleven.
– Det er sikkert det eneste rette å inngå denne avtalen, og til det beste for dem som jobber hos Kleven, sier han.
Hurtigruten har for øyeblikket to skip under bygging hos Kleven. Da det første søsterskipet, MS Roald Amundsen ble sjøsatt, var det tyngre enn forventet. Her er forklaringen på hvorfor.
Torsdag formiddag gikk to inspektører fra Norsk Sjømannsforbund ned på kaien i Tromsø. Planen var å gjennomføre en uanmeldt inspeksjon på hurtigruteskipet MS Spitsbergen.
– Vi ville sjekke forholdene om bord med tanke på arbeidsavtaler, hviletidsregistrering og lønn for de ansatte. Dette er noe vi gjør regelmessig, sier Jeanette Gutierrez-Lorentzen.
Les også: Hurtigruten anklaget for lovbrudd – myndighetene ber om redegjørelse
Hun gikk om bord i hurtigrutens nyeste skip sammen med en kollega, og henvendte seg i resepsjonen for å få snakke med kapteinen om bord.
– Kapteinen møtte oss, før han gikk for å ta noen telefoner, sier Gutierrez-Lorentzen.
Ferdig med kontroversiell seilas
MS Spitsbergen flagget om fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) 16. mai i år.
NIS-flagg åpner for å ha ansatte på internasjonal tariff om bord, noe som gir besparelser for rederiet sammenlignet med å ha norske ansatte om bord.
Les også: Nå begynner Hurtigruten på denne seilasen med utenlandske ansatte
Da skipet ankom Tromsø, etter en tur langs norskekysten til Svalbard som Sjømannsforbundet tidligere har hevdet var ulovlig, skal 55 av 70 ansatte om bord ha vært utenlandske.
Kapteinen og de andre offiserene om bord var imidlertid norske.
– Har aldri skjedd før
Da kapteinen hadde tatt noen telefoner og kom tilbake til inspektørene, hadde han uventede nyheter.
– Han sa han hadde snakket med rederiet, og fått beskjed om at vi ikke kunne være om bord.
Begrunnelsen var at de ikke hadde noen avtale med Norsk Sjømannsforbund for mannskapet som var på skipet.
Les også: Ap reagerer på Hurtigrute-seilas til Svalbard
Dermed måtte Gutierrez-Lorentzen og kollegaen forlate fartøyet, ett kvarters tid etter at de kom om bord, uten å ha fått sjekket noe som helst.
– Jeg har jobbet med dette siden 2010, og kan telle på én hånd de gangene vi har blitt nektet å inspisere. Med Hurtigruten har dette aldri skjedd før, sier hun, og sier det som skjedde er i brudd med avtaleverket.
– Hårreisende
Punkt 4.13 i Hovedavtalen stadfester at «Når representanter for LO eller NSF ønsker adgang til en arbeidsplass for å ivareta tariffmessige gjøremål, skal virksomheten medvirke til at det gis slik adgang når det er mulig.»
– Jeg synes det er hårreisende. Da vi ble avvist om bord gjentok jeg gjentatte ganger at dette var i strid med Hovedavtalen, men vi ble ikke hørt. Spesielt bekymringsfullt er det at dette etter alt å dømme kom fra rederikontoret, sier Gutierrez-Lorentzen.
Les også: Næringsministeren mener Sjøfartsdirektoratet handlet riktig i Hurtigrute-saken
Også sjef i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, reagerer sterkt på at de ikke fikk gjennomføre inspeksjonen toradag.
– Det er bortimot første gang jeg har opplevd dette. Det er høyst spesielt, sier han til Sysla.
Har ikke medlemmer om bord
– Kapteinen skal ha begrunnet avslaget med at det ikke er medlemmer i Sjømannsforbundet om bord. Har dere medlemmer om bord?
– Nei, men vi trenger ikke å ha medlemmer om bord for å gjennomføre inspeksjon. Vi har sjøfolk om bord som er omfattet av en avtale som vi er part i. Da har vi en plikt til å etterse at den blir fulgt, og rederiet har ikke rett til å nekte oss informasjon, sier Hansen.
– Hvorfor gjorde dere en uanmeldt inspeksjon?
– Vi foretar alltid uanmeldte inspeksjoner. Vi har seks inspektører langs kysten som tar skipsbesøk og inspeksjoner der det passer.
– Hvorfor akkurat dette skipet nå?
– Det er på grunn av at vi har hatt en sak om lovligheten til å ha NIS-flagg på denne båten. Da er det helt naturlig å gjennomføre en inspeksjon for å se hva som er situasjonen om bord.
– Viktig å få komme om bord
– Har dere grunn til å tro at noe ikke er som det skal være om bord?
– Hvis vi hadde fått sett avtalene kunne vi svart på det. Men når man blir kastet på land er det i alle fall grunn til å stille spørsmål om hvorfor, uten at jeg dermed skal si at det har vært noe galt her.
Hansen sier de kontaktet Norges Rederiforbund, som har bedt dem henvende seg til Hurtigruten per e-post for å få tilsendt dokumentasjonen de etterspør.
– Hvorfor er det dårligere enn å få snakke med de ansatte?
– Det er alltid viktig å snakke med dem om bord. Da får du ikke bare se papirene, men får også høre om det er andre ting mannskapet er opptatt av.
Hansen sier de nå har henvendt seg til rederiet for å be om informasjonen de ville ha under inspeksjonen.
– Så får vi se hva de kommer med, sier han.
– Skyldes misforståelse
– Vi kjenner oss ikke helt igjen i Sjømannsforbundets fremstilling av saken. De fikk snakke med ansatte, de fikk dele ut brosjyrer om bord. Men det som er synd, er at det oppsto en misforståelse, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.
Det uanmeldte besøket ble nemlig oppfattet som et brudd på ISPS-reglene av rederiet – altså at Sjømannsforbundet hadde tatt seg inn på ulovlig område på havna – og kapteinen fikk råd om å høflig be dem dra.
– Det skyldes rett og slett en misforståelse. Så fort vi ble klar over denne misforståelsen, tok vi umiddelbart kontakt med Sjømannsforbundet, beklaget og inviterte dem om bord igjen. Vi har også oversendt dokumentasjon som de har spurt om, sier Ege.
Hansen sier invitasjonen om å komme om bord igjen kom til dem to timer før skipet igjen skulle forlate kai, og at de dermed ikke hadde anledning til å gjennomføre inspeksjonen.
– Hurtigruten er en av Norges største maritime arbeidsplasser. Alle våre kontrakter og arbeidsavtaler, både med våre norske og utenlandske sjøfolk, er i henhold til alle lover, regler og tariffer. Vi seiler under norsk flagg, med alle forpliktelsene som følger med, sier kommunikasjonssjef Ege i Hurtigruten.
Denne uken meldte Havila at de skal bygge opp selskapet Havila Kystruten med Arild Myrvoll ved roret. Den nyansatte administrerende direktøren vet ikke når han kan starte i jobben.
Bakgrunn: Utfordreren Havila vant frem: Dette er de nye hurtigruteskipene
– Nei, det er ikke satt noen dato for når jeg starter i den nye jobben, jeg må først avslutte den jobben jeg har i dag, sier Arild Myrvoll som for tiden er ansatt i Rem Maritime.
Pålagt virksomhetsoverdragelse
Det nye selskapet Havila Kystruten vil ha nok å gjøre de neste årene. Selskapet skal ansette en administrasjon på 30 personer, ansette mellom 500 og 600 sjøfolk og sikre at fire kystruteskip står ferdigbygget til avreise i januar 2021.
– Avtalen med departementet bygger på at det skjer en virksomhetsoverdragelse av driften fra Hurtigruteskipene til Havila Kystrutens skip, sier hovedeier i Havila, Per Sævik til Sysla.
Normalt betyr en dette at eventuelle arbeidsledige skal ha fortrinnsrett i ansettelsesprosessen. I tillegg skal de ansatte vanligvis beholde sine vilkår fra det tidligere selskapet.
Les også: Havila har signert kystrutekontrakten
Hvem som skal jobbe på Kystrutens skip, og når de blir ansatt kan ikke Sævik si noe om enda.
– Vi får se hvordan det blir, vi har ikke kommet dit at vi har startet ansettelsen av sjøfolkene. Dette må vi ta når vi får tid til å jobbe med det.
Ingen av skipene bygges i Norge
De fire skipene kommer totalt til å koste rundt 3,5 milliarder kroner. To av Kystrute-skipene skal bygges ved verftet Hijos de J. Barreras i Spania. Beslutningen om hvilke verft som skal bygge to andre skipene er ikke klart. I slutten av mai kom det imidlertid frem at det ikke vil skje her til lands.
– Vi er inne i sluttprosessen rundt valg av verft, men det er klart at det likevel ikke blir bygging i Norge, sa Per Sævik til Nett.no i slutten av mai.
Til Sysla kan Per Sævik bekrefte at forhandlingene er godt i gang, og at de forventer å annonsere kontrakter i løpet av de neste ukene. Han vil ikke si noe om hvilke verft som er aktuelle.
Sævik vil heller ikke si stort om finansieringen til det nye selskapet.
– Vi forventer ingen store problemer med finansieringen, er alt han vil si.
Fra offshore til lugarsalg
Den nyansatte direktøren i Havila Kystruten har tilsammen tolv år bak seg i bransjen. Han mener erfaringen fra å bygge opp organisasjoner og drift av skip er spesielt viktig å ha med seg inn i selskapet.
– Den store forskjellen nå er at vi skal henvende oss til turister fra hele verden, og ikke til oljeselskapene.
At virksomheten har et totalt forskjellig marked er noe Myrvoll tar som en utfordring.
– Dette er noe som er veldig spennende, og kommer til å gi store muligheter.
Har vært ute en høstnatt før
Etter ansettelsen av toppledelsen skal selskapet bygge opp en lederstab med hotellsjef, markedssjef og et inspeksjons- og byggelag som skal følge skipsbyggingen på verftene. Per Sævik er glad for at det nyoppstartede selskapet begynner å ta form.
Les også: – Utfordringene står i kø for Havila og Hurtigruten
– Det er ganske utfordrende å ha store milliardkontrakter uten å ha en organisasjon å lene seg på. Det er utrolig mange ting som må på plass, og flere prosesser som går parallelt, forteller Sævik.
Han er imidlertid ikke bekymret for fremdriften til selskapet som skal drive Kystrute-skipene.
– Vi har vært ute en høstnatt før og er vant til å stå i det, sier sunnmøringen.
Havila Kystruten, som skal drive fire av de elleve kystrutene fra 2021, melder i dag at deler av ledelsen er ansatt. Selskapet har valgt Arild Myrvoll, tidligere leder av Rem Offshore og nåværende leder av Rem Maritime, som øverste leder i selskapet. I tillegg har de ansatt Janicke Westlie Driveklepp som økonomidirektør.
Sluttet etter fusjon
Myrvoll er utdannet statsautorisert revisor og har jobbet ni og et halvt år i selskapet Rem Offshore. Etter åtte måneder i sjefsstolen sa han opp sin stilling i slutten av 2016, etter at selskapet fusjonerte med daværende Solstad Offshore – nå en del av Solstad Farstad.
Arild Myrvoll har inntil nylig fungert som administrerende direktør for Rem Maritime.
Stor interesse
Per Sævik i Havila Holding forteller om stor interesse for stillingene.
– Nå har vi fått på plass to veldig gode kandidater som skal lede kystruten. Driveklepp og Myrvoll skal arbeide frem en helt ny organisasjon for en ny og spennende aktivit, uttaler Per Sævik i meldingen.
Janicke Westlie Driveklepp blir ansatt som økonomidirektør. Driveklepp er siviløkonom og har tidligere arbeidet i Scana Volda, og inntil nylig jobbet for Vartdal Plast, også her som økonomidirektør.
Ansetter opp mot 600 sjøfolk
Selskapet Havila Kystruten har forpliktet seg med en tiårskontrakt med Samferdselsdepartementet om drift av daglige avganger fra 34 havner hele året. Tilsammen skal det bygges fire skip og ansettes 20-30 i administrasjon og 500-600 sjøfolk, ifølge meldingen.
Kontrakten med Hurtigruten sikrer arbeid ved trøndelagsverftet gjennom lengre perioder både høsten 2018 og våren 2019, opplyser Hurtigrutens kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege.
Han vil ikke ut med kontraktsverdien, men Nett.no skriver at tidligere oppgraderinger har kostet over 100 millioner kroner per skip.
Boblebad
Først ut er MS Richard With som skal til Fosen i november:
Samtlige lugarer om bord – både for gjester og mannskap – skal pusses opp og bygges om med nytt interiør og nye bad.
Alle fellesområder blir pusset opp, med blant annet nye restauranter, barer, oppholdsområder og utendørs boblebad.
I tillegg til ombygging og oppgradering, vil hovedrestauranten akterut på dekk 4 få nye store panoramavinduer som strekker seg fra dørk til tak.
Skipet får langt flere suiter enn i dag. Suitene akterut på dekk 6 skal få store panoramavinduer og karnapper.
– Dette er den mest omfattende oppgraderingen av Hurtigrutens skip noensinne. Skipet vil fremstå som flunkende nytt, og gi både reisende på Kystruten og gjester fra hele verden en langt bedre opplevelse enn i dag, sier Tor Geir Engebretsen, konserndirektør for maritime operasjoner i Hurtigruten i en e-post til Sysla via kommunikasjonssjef Ege.
Solgt og kjøpt tilbake
Våren 2019 følger MS Nordlys etter. Også hun skal totaloppgraderes fra kjøl til mast.
Begge skipene er spesialbygget for trafikken i Kystruten Bergen – Kirkenes, som de skal trafikkere også fremover.
Begge de to hurtigrutene MS Richard With og MS Nordlys ble i sin tid solgt til kommandittselskaper for å få inn penger i en tid der de tidligere Hurtigruten-selskapene OVDS og TFDS sto overfor store finansielle utfordringer. Siden har de blitt leid tilbake gjennom langsiktige avtaler.
Før jul kjøpte Hurtigruten MS Richard With. I januar i år ble MS Nordlys også et heleid hurtigruteskip, da Bergen-baserte Kirberg Shipping solgte skipet til Hurtigruten.
Valgte Fosen. Igjen.
På Fosen gikk flagget til topps i dag.
– Dette er en svært gledelig nyhet for alle oss på Fosen Yard. Vi er stolte over å ha vunnet denne store kontrakten i internasjonal konkurranse, sier konsernsjef Anders Straumsheim ved Fosen Yards ifølge den samme meldingen.
Fosen Yards vant kontrakten i konkurranse med flere utenlandske verft.
Hurtigruten har de siste årene har gjennomført en rekke ombygginger, oppgraderinger og vedlikeholdsarbeid ved verftet.
De siste årene har verftet blant annet stått for ombygging og ferdigstillelse av Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip MS Spitsbergen, totaloppussing av hurtigruteskipene MS Kong Harald, MS Polarlys, MS Nordkapp og MS Nordnorge, samt ombygging av Fjord Lines to cruiseferger.
Blant passasjerskipene som er bygget ved verftet er flere cruiseferger til Middelhavet, cruiseskipet The World og Hurtigrutens MS Midnatsol og MS Trollfjord.
Får LNG, men ikke nå
– Dette tilsier at Hurtigruten er fornøyde med prosjektene og samarbeidet gjennom flere år. Denne typen jobber er svært viktige for å kunne opprettholde og videreutvikle alle fagdisipliner på verftet, sier Straumsheim.
Både MS Richard With og MS Nordlys skal gjennom Hurtigrutens såkalte grønne oppgraderingsprogram. Begge skipene skal bygges om til hybriddrift med LNG-motorer og batteripakker. Også disse ombyggingene skal være ferdige før 2021, men gjennomføres ikke i denne omgang, opplyser Ege til Sysla.
Lørdag kveld startet hurtigruteskipet Spitsbergen på et tolv dager langt ekspedisjonscruise, som skal besøke seks havner langs norskekysten før skipet anløper Bjørnøya og Svalbard.
Hadde seilasen funnet sted mens skipet var registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), ville nok ingen reagert på det.
Men onsdag 16. mai klokken 16 flagget Hurtigruten skipet ut av NOR, og inn i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Strides om Svalbard
Sjømannsforbundet sa forrige uke at de mener Hurtigruten bryter loven, fordi de hevder ruten ikke er forenlig med å seile under NIS-flagg.
Regelverket åpner for at passasjerskip registrert i NIS kan seile mellom norske havner, såfremt fartøyet anløper minst to utenlandske havner i kløpet av seilasen.
– Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sa Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen til Sysla for en uke siden.
– Svalbard har en spesiell status, kontret Hurtigruten, som avviser at de gjør noe galt (les mer om bakgrunnen i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
NOR og NIS er begge norske skipsregistre, men har ulike muligheter og begrensninger.
Skip som er registrert i NOR krever norsk tariff for de ansatte, og kvalifiserer rederiet til å søke refusjon fra staten.
Den eneste som i utgangspunktet må være norsk på et skip som er registrert i NIS, er kapteinen. De andre sjøfolkene kan ansettes på såkalte internasjonale vilkår, som vil si at de kan betales betydelig mindre enn sjøfolk som går på norsk tariff, som de må på et NOR-skip.
Hvor mange ansatte som vil jobbe på internasjonal tariff på denne seilingen er uvisst, men det skal dreie seg om halvparten av besetningen eller flere.
Det ligger også en begrensning på hvor man kan seile med NIS-flagg, for å hindre at de skal konkurrere med skip i NOR-registeret.
Cruise-skip i NIS plikter ifølge forskriften å anløpe minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner.
Det er her Sjømannsforbundet hevder Hurtigruten er i brudd med regelverket.
– Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sa Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen, som mener Hurtigruten burde vite bedre.
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten deler ikke deres oppfatning.
– Vi mener at vi forholder oss til norske lover og regler, slik vi i Hurtigruten har gjort i denne trafikken gjennom generasjoner. Og vi er veldig overrasket over at noen mener noe annet, skrev Ege i en e-post til Sysla forrige uke.
Ber om redegjørelse
Les også: Dette er den utrolige historien om Hurtigrutens nye skip
Det er Sjøfartsdirektoratet som forvalter regelverket, og som er kontrollorgan i saker som denne.
Her går Spitsbergen ut Vågen i Bergen og tar fatt på seilasen Sjømannsforbundet mener er ulovlig. Foto: Gerhard Flaaten
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i direktoratet ville forrige uke ikke svare på om ruten er lovlig eller ikke.
Han sa det er rederiets ansvar å sørge for at de opererer i tråd med gjeldende regelverk, noe som fikk Sjømannsforbundet til å beskylde dem for ansvarsfraskrivelse.
Nå har Sjøfartsdirektoratet likevel gått inn i saken.
– Vi har, med bakgrunn i en bekymringsmelding, besluttet å ta kontakt med rederiet i dag. Der kommer vi til å be om en kort redegjørelse for de vurderinger som er gjort. Når vi har fått denne informasjonen fra rederiet så vil vi ta en vurdering av saken, skrev Aarhus i en e-post til Sysla torsdag.
– Vi skal selvfølgelig svare
Nærings- og fiskeridepartementet er også koblet på.
– Departementet er nylig gjort kjent med saken og vil vurdere spørsmålet knyttet til forståelsen av regelverket, skriver kommunikasjonsrådgiver Christine Spersrud Haug i en e-post til Sysla.
Les også: Ap reagerer på Hurtigrute-seilas til Svalbard
Hurtigruten er varslet om bekymringsmeldingen.
– Vi skal selvfølgelig svare på alt det Sjøfartsdirektoratet lurer på, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i rederiet.
– Overtredelsen er straffbar
Sjøfartsdirektoratet sier ikke noe om hvor bekymringsmeldingen de nå følger opp kom fra, men Sysla er kjent med at de mottok en slik melding fra nettopp Sjømannsforbundet 20. mai – en dag etter seilasen startet.
I en e-post til direktoratet hevder forbundets advokat Terje Hernes Pettersen at MS Spitsbergens «planlagte brudd på NIS-loven» ble iverksatt 19. mai, da skipet la fra kai i Bergen.
Les også: Hurtigruten seiler denne ruten med utenlandske ansatte
Han hevder lovbruddet skjedde til tross for at både rederiet og Sjøfartsdirektoratet var fullstendig innforstått med hva som skulle skje.
«Overtredelsen er således i tillegg straffbar», skriver han, med henvisning til NIS-loven paragraf 11 og paragraf 8 i forskriften for passasjerskip i NIS.
Les utdrag fra lovene som regulerer forholdet i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Lov om norsk internasjonalt skipsregister
Ble opprettet i 1987, som et ledd i myndighetenes strategi for å stope storstilt utflagging fra norsk skipsregister.
§ 4.Begrensning av fartsområde.
Skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn anses i denne lov også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
§ 11.Straff.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene i § 4 eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, eller plikten til å framlegge dokumentasjon som nevnt i § 9 annet ledd, straffes med bøter. Medvirkning straffes ikke.
Ved vurderingen av om en overtredelse av første ledd er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld.
§ 12.Slettelse.
Dersom et skip er blitt registrert på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning for registreringsadgangen eller det ikke til enhver tid tilfredsstiller vilkårene i § 1 første ledd, kan registerføreren slette skipet av registeret.
Departementet kan bestemme at et skip skal slettes i registeret dersom:
a) § 1 annet ledd, § 4 eller § 5 er overtrådt; eller
b) § 6 tredje og fjerde ledd er overtrådt; eller
c) plikten til å fremlegge dokumentasjon som nevnt i § 9 annet ledd er overtrådt; eller
d) plikten til å stille garanti eller tegne slik forsikring som nevnt i § 4-7 i skipsarbeidsloven er overtrådt.
Er det registrert heftelse i skipet, skal skipet ikke slettes etter første eller annet ledd uten rettighetshaverens skriftlige samtykke, men det skal gjøres anmerkning på skipets blad i registeret om det forhold som skulle ha medført slettelse. Heftelsen beholder i så fall sin prioritet, men nye rettsstiftelser kan ikke registreres.
Kilde: Lovdata
NIS-forskriften for passasjerskip
I 2016 ble følgende punkt lagt til, som regulerer fart til Svalbard:
§ 2.Svalbard
Skip som omfattes av denne forskrift tillates å føre passasjerer mellom havner på Svalbard, mellom Svalbard og fastlandet, og i fast rute mellom Svalbard og utenlandsk havn, uavhengig av bestemmelsene i kapittel II.
Det ble også dette punktet:
§ 7. Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner
a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner,
b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner,
c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner.
Loven åpner for å gi bøter til den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene.
Kilde: Lovdata
– Vi forholder oss til norske lover og regler
Sjømannsforbundet ber om at Sjøfartsdirektoratet umiddelbart sletter fartøyet fra NIS-registeret.
– Vi har ingen kommentar til påstanden fra forbundet på dette tidspunkt, svarer Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Kommunikasjonssjef Ege i Hurtigruten sier de er overrasket over at noen mener det de driver med er ulovlig.
– Vi mener at vi forholder oss til norske lover og regler, slik vi i Hurtigruten har gjort i denne trafikken gjennom generasjoner.Ege sier også at det de gjør med denne seilasen ikke er noe nytt.
– Hurtigruten har seilt enkeltcruise mellom fastlandet og Svalbard med NIS-flagg i årevis. Dette er på ingen måte noe nytt, og vi gjør ikke noe annerledes enn vi har gjort før, sier Ege, som gjentar sin tidligere kritikk av Sjømannsforbundet for ikke å ta saken direkte opp med dem.Ege har tidligere opplyst at den aktuelle seilasen kun skal gjennomføres én gang.
