Kategoriarkiv: Zero

– Oslo er en foregangsby

Onsdag denne uken arrangerte Sweco sitt Grønt samspill-seminar der de tok for seg hovedstadens ambisiøse klima- og energistrategi. Målet er å redusere klimagassene med 50 prosent innen 2020 og 95% innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990. Dette blir krevende nok i seg selv, men på toppen kommer også utfordringen at Oslo er en by i kraftig vekst med flere innbyggere og flere som daglig pendler inn til byen for å jobbe. Kraftig vekst – Oslo er Europas hurtigst voksende hovedstad, og vi har en uvanlig ung befolkning. Det setter et enormt krav til ressurser samtidig som vi skal håndtere klimautfordringene, sa Grete Aspelund, administrerende direktør i Sweco da hun åpnet seminaret. Det forventes nå at Osloregionen vil øke med 350.000 innbyggere i tiden frem til 2030, hvorav 200.000 i Oslo og 150.000 i Akershus-kommunene. For å lykkes med det grønne skiftet må flere velge bort personbilen, og den jobben overlates i stor grad til Ruter. Fokus på transport – Vårt viktigste mål, er å ta trafikkveksten, Vi må heie på sykkel, vi må heie på gange og så må vi øke antall kollektivreisende, sa Frode Hvattum, strategisjef i Ruter. Selv om Ruter jobber med kollektivtransport er heller ikke de helt i mål med miljøvennlige transportmidler. – Vi har klare mandater. Vi skal bli fossilfrie i 2020, sier Hvattum. Mens t-banene og trikkene går på strøm, er det fortsatt en jobb å gjøre med bussene, men der har Ruter tatt grep. Elbusser testes ut, og Ruter utfordrer alle sine operatører og leverandører til å tenke fremtidsrettet. Hvattum hevdet at det nytter, og trakk frem at det gikk kort tid fra en situasjon der ingen leverandører hadde det Ruter etterspurte til så og si alle kunne tilby det når de først kom i gang. Han er derfor optimist om at Ruter vil klare å bidra med sin del for at Oslo skal lykkes med sin miljøstrategi. Samspill For å klare det, er det mange aktører som må bidra, og det er Oslo kommune også klare på. – Vi tror veldig på samspill. Dette er et alt for stort løft til at vi kan gjøre det alene, sa Øystein Ihler, fungerende direktør i Klimaetaten i Oslo kommune, da han presenterte kommunens planer og ambisjoner. Han trakk også frem at Oslo på mange måter er i en heldig situasjon ettersom vi i liten grad har forurensende kraftverk, og at det er derfor mye av innsatsen rettes derfor mot transportsektoren. Det betyr ikke at det ikke er noe å gjøre i kraftselskapene. Fornybar kraft Konsernsjefen i Hafslund, Finn Bjørn Ruyter, fortalte at de har gått fra 16% fossildrevet kraft til bare 1,3%, og at de går ned mot null. Han forteller at de fortsatt bruker naturgass på de kaldeste timene i januar. Det er fornybart som gjelder nå. – Vannkraften er lønnsom. Det å investere i omleggingen fra fossilt til fornybart er ikke lønnsomt. Vi kan ikke regne det hjem, men vi må bare gjøre det, sier Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef i Hafslund. Han påpeker at Hafslund likefullt gjør det godt økonomisk på kort sikt, og at investeringene ikke utgjør noe problem selv om det er snakk om store summer. Nettverket er også godt nok rustet for å håndtere det som kommer av elektrifisering i Oslo. – All planlagt elektrifisering er uproblematisk for nettet vårt, sier Ruyter. Foregangsby – Oslo er en foregangsby, og hvis resten av Norge hadde hatt samme tilnærming hadde vi ikke trengt Zero for å få til lavere utslipp, sier Marius Holm, daglig leder i miljøorganisasjonen Zero. Han var full av lovord om Oslo’s planer. – Hvis utslippsmålene nås så er det bra nok. Vi trenger ikke å kreve noe raskere enn 95% kutt i 2030. Det er veldig tøffe mål, og Oslo har også forstått hva som skal til for å nå målene. Det er likevel ikke sikkert at vi greier å nå målene, påpeker Holm. Han viser til at det i noen tilfeller er staten og rikspolitikere som hindrer Oslo i å gå så fort og langt frem som de ønsker.

Plastsamfunnet vil bestå når oljen tar slutt

Forskningen kan allerede i dag gi oss langt mer miljøvennlige plastprodukter, bare vi endrer produksjon og tankesett. En overgang kan også gi store økonomiske gevinster. All oljebasert plast kan erstattes med biobasert plast, ifølge eksperter. Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, sier utviklingen går med museskritt, men at det er noen større aktører i Norge som har kommet i gang, deriblant Tine og Coca-Cola, som begge har tatt i bruk fornybar plast. – Kunnskapsnivået og interessen er økende blant store aktører, forteller Gjerset. Som flytrafikken Ifølge Zero slipper plast laget av olje ut omtrent like mye klimagasser som flytrafikken i verden. – Plast er et veldig bra produkt, men klimautfordringene vi står overfor, gjør at vi er nødt til å gå over til biomasse som byggesteiner, understreker Gjerset. Forskningsleder Susie Jahren ved SINTEFs avdeling for materialer og kjemi sier forskningen har kommet så langt at man nå er i stand til å framstille alle typer plast fra andre kilder enn olje. Hun tror ikke det blir mindre plast i framtiden. – Men vi må få systemer som gjøre at vi kan gjenvinne mye, mye mer. Omfattende gjenvinning vil ikke bare tjene miljøet, men også gi store økonomiske gevinster, understreker hun. Kritikken mot bruk av plast i matvarebransjen mener hun er for unyansert, fordi plasten bidrar til at matvarene holder lenger. Nedbrytbar plast ikke smart – Rundt 90 prosent av CO2-avtrykket fra maten vår kommer fra jordbruksproduksjon med transport og distribusjon. Bare 10 prosent av CO2-avtrykket går til emballasje. Globalt utgjør matsvinn rundt 7 prosent av CO2-utslippet. Dersom man ikke hadde emballasje rundt maten, ville matsvinnet være mye større og CO2-avtrykket fra jordbruket øke, mener hun. Jahren understreker at det er mye viktigere å tenke på hva man skal gjøre med plasten når den er brukt. Nedbrytbar plast synes hun ikke er veldig smart, fordi det gir faser med forsøpling, og fordi plasten som ressurs forsvinner. – Men vi kan se for oss nedbrytbar plast i for eksempel fiskegarn, som i dag utgjør et stort problem for dyrelivet når de mistes i havet, sier Jahren. Ingen virkemidler Gjerset mener myndighetene bør stimulere til produksjon av biobasert plast. Fungerende seksjonsleder i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen, sier de per i dag ikke arbeider med å innføre spesielle virkemidler. – Vi må først ha nok kunnskap for å sikre at slik produksjon skjer på en miljøeffektiv måte totalt sett. Men for å nå målene om lavutslippssamfunn i 2050, ser vi at biobasert plast kan være et viktig bidrag, sier hun. Statssekretær Lars Andreas Lunde i Miljødepartementet sier man i dag mangler en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale samlet sett, og hva som vil være den beste fordelingen av disse bioressursene. – Så lenge bioressursene er begrenset, er det viktig at de brukes der det gir størst klima- og miljøeffekter, sier han. En tragedie Senterpartiets Per Olaf Lundteigen påpeker at alt som kan lages av olje, også kan lages av tømmer. – Det er en samfunnsmessig tragedie at vi ikke har mange bioraffinerier i Norge som kan foredle tømmer til slike produkter. For å realisere det trengs nye økonomiske rammebetingelser hvor foredling av fornybare naturressurser blir mer lønnsomme enn bruk av fossile kilder, for eksempel olje, gass og kull. Dette trengs det offentlig debatt om, sier stortingsrepresentanten.