Kategoriarkiv: Patent

Full seier for Stig Remøy – Aker BioMarine vurderer anke

– Retten har lagt til grunn at selgernes posisjon var svakere enn vi ble fortalt. Vi vurderer nå om vi skal anke, dette for å sikre våre verdier og investeringer, sier kommunikasjonssjef Ingeborg Tennes i Aker BioMarine til Dagens Næringsliv. Striden mellom de to selskapene gjelder den patentbeskyttede teknologien på krilltråleren Juvel, som ble tvangssolgt da Emerald Fisheries gikk konkurs. Rimfrost eide krillrederiet og mener de også eide patentene. Aker-selskapet mener på sin side at patentene fulgte med på tvangssalget i mai 2017. – Vi ønsket tilgang til en driftsklar krillbåt med tilhørende teknologi for å styrke vår flåte og for å begynne umiddelbar drift. Det var vår og selgernes forståelse at kjøpet av Juvel inkluderte både båten og tilhørende produksjonsteknologi, sier Tennes. Fullt medhold Krillselskapet får fullt medhold i dommen som ble avsagt i Søre Sunnmøre tingrett fredag der det også heter at Aker BioMarine har tapt på alle punkter. I tillegg dømmes Aker til å erstatte Rimfrosts sakskostnader på 2,3 millioner kroner. – Vi er svært tilfredse med tingrettens dom. Den fremstår som grundig og solid fundert. Vi merker oss at retten ikke har vært i tvil om resultatet, sier advokat Ronny Lund, som har vært prosessfullmektig for Rimfrost i saken. Vil bygge ny krillbåt Rimfrost og Remøy fikk i desember tildelt en av to nye krillkonsesjoner.  Han varslet da at han var klar til å bygge ny krillbåt. Den andre konsesjonen gikk til Aker BioMarine og Kjell Inge Røkke. I dag er det bare Røkke-kontrollerte Aker BioMarine av norske aktørar som fangstar krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidlegare krilltrålar Juvel. Aker BioMarine har en 130 meter lang krilltråler til bygging  ved Vard Brattvaag. Krilltråleren Juvel. Arkivfoto: Wikimedia Commons  

Patentrettssaken startet med en fiskebolleboks-oppfinnelse

Dagens nyhetsbrev I går startet det som skal bli en nesten tre uker lang rettssak mellom Neodrill og Statoil i Oslo tingrett. De to selskapene har saksøkt hverandre. Statoil har saksøkt Neodrill for å få fjernet patentbeskyttelsen som selskapet har på en boreteknologi som kan spare oljeselskaper for store summer. Samtidig har Neodrill gått til motsøksmål mot Statoil fordi selskapet, ifølge Neodrill, brukte selskapets patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet, melder Aftenbladet. I 2000 fant Harald Strand i Neodrill opp, og tok patent på, en teknologi som tok utgangspunkt i sugeankeret. Ved å bruke dette i kombinasjon med støtteordninger, klarte han å få til at brønnen kan bores gjennom selve ankeret. Fordi mer av prosessen kan gjøres med båt i stedet for borerigg, blir det billigere og mer effektivt. Strand illustrerte teknologien med en fiskebolleboks i en større reportasje i Aftenbladet: Boksen senkes ned på havbunnen, der en fjernstyrt undervannsrobot pumper ut vann, og boksen suger seg fast til bunnen. Flere år etter oppfinnelsen til Strand, begynte oljeselskapene å interesse seg for teknologien, og gründeren var optimist. Så lanserte Statoil også en løsning for effektiv boring – som Neodrill mente i stor grad var deres teknologi. Første dag i retten påpekte Statoils prosessfullmektig, advokat Are Stenvik, at sugeankre ble tatt i bruk på 1960-tallet. – Statoil har vært en av pionerene på området og tok i bruk sugeankre i stor omfatning på 1980-tallet. Statoil har brukt sugeanker som brønnfundament i omlag 90 brønner siden 1990-tallet. Cap-X er helt ulikt Neodrills teknologi, sa Stenvik. Det er satt av 14 rettsdager til saken mellom de to selskapene. Få også med deg: Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr. Her kan du lese alt du trenger å vite om temaet. Etter at Statoils vindpark Hywind utenfor Skottland åpnet i oktober, har produksjonen vært høyere enn forventet. Scatec Solar opplyser i en børsmelding at det har sluttført finansiering og vil starte bygging av et 40-megawatt prosjekt i Mosambik. Kostnadene er 76 millioner dollar, tilsvarende 594 millioner kroner. (Hegnar.no) Biomar har startet et prosjekt med mål om å optimalisere fôrkonsepter for bedre helse hos oppdrettslaks. Laksens tarmflora står i sentrum for utviklingen. (Kyst.no) Luftkvaliteten i Bergen skal bli bedre når havnen tredobler antall ladepunkter for landstrøm, og til sammen får 12 landstrømkontakter. Drømmen er å kunne få cruiseskipene også til å koble ut motorer og generatorer til strømproduksjon de timene de ligger til kai. (Teknisk Ukeblad) Den japanske bilgiganten Toyota kunngjorde mandag at de skal slutte å selge dieselbiler i Europa. (E24) Donald Trumps utspill om mulig skattlegging av bilimport fra Europa kan ifølge DNB Markets ramme bilskips-rederiet Wallenius Wilhelmsen hardt. (Finansavisen) Oljemyggen Questerre tar inn en partner på et oljefelt for å slippe å finansiere utviklingen selv. Analytiker Teodor Sveen Nilsen i SpareBank 1 Markets gir tommelen opp. (Finansavisen) Finanstilsynet krever en detaljer forklaring på regnskapet Oceanteam har lagt frem uten revisor. Med svært kort frist. (DN) Sørlendingen og milliardæren Bjarne Skeie synes alle sakene rundt oljeselskapet Skeie Energy er helt forferdelig. Nå har han brukt mellom 40 til 50 millioner kroner på advokater for å renvaske seg. (DN) Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg har aldri opplevd en like stor krise som Hydro har i Brasil nå. – Den mest alvorlige situasjonen jeg har hatt, sier han. (DN) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

Patentkrangel i Oslo tingrett: Statoil kan forstå om Neodrill er skuffet

Mandag morgen startet tvistesaken mellom Statoil og Neodrill i Oslo tingrett, melder Aftenbladet. Mens Statoil vil ha avgjort gyldigheten til patentene Neodrill har på teknologi tilknyttet sugeankere, saksøker Neodrill Statoil for 100 millioner kroner. Søksmålet kommer som et resultat av at Statoil brukte det Neodrill mener er deres patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet i fjor sommer. Blant hovedspørsmålene Oslo tingrett skal ta stilling til er derfor om Neodrills sugeanker-teknologi virkelig skal være patentbeskyttet. Les også: Statoil vant rettssak, slipper å betale 80 millioner – Om retten kommer til at Neodrills sugeankerteknologi helt eller delvis er patentbeskyttet, mener Statoil uansett at teknologien ikke er kopiert. Om det var tilfellet ville Statoils sugeankere sett helt annerledes ut, sier Stenvik, og peker på en av modellene som er satt frem på et bord foran rettens administrator Per Kaare Nerdrum. Her står blant annet en modell av Statoils Cap-X sugeanker. Harald Strand, som stiftet Neodrill i 2000, mener at det i stor grad er hans sugeankerteknologi som er benyttet i Cap-X. Det nekter Statoil for. – Sugeankre ble tatt i bruk på 1960-tallet. Statoil har vært en av pionerene på området og tok i bruk sugeankre i stor omfattning på 1980-tallet. Statoil har brukt sugeanker som brønnfundament i omlag 90 brønner siden 1990-tallet. Cap-X er helt ulikt Neodrills teknologi, sier prosessfullmektig Stenvik. Les hele saken hos Aftenbladet.

Patentkrangel i Oslo tingrett: Statoil kan forstå om Neodrill er skuffet

Mandag morgen startet tvistesaken mellom Statoil og Neodrill i Oslo tingrett, melder Aftenbladet. Mens Statoil vil ha avgjort gyldigheten til patentene Neodrill har på teknologi tilknyttet sugeankere, saksøker Neodrill Statoil for 100 millioner kroner. Søksmålet kommer som et resultat av at Statoil brukte det Neodrill mener er deres patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet i fjor sommer. Blant hovedspørsmålene Oslo tingrett skal ta stilling til er derfor om Neodrills sugeanker-teknologi virkelig skal være patentbeskyttet. Les også: Statoil vant rettssak, slipper å betale 80 millioner – Om retten kommer til at Neodrills sugeankerteknologi helt eller delvis er patentbeskyttet, mener Statoil uansett at teknologien ikke er kopiert. Om det var tilfellet ville Statoils sugeankere sett helt annerledes ut, sier Stenvik, og peker på en av modellene som er satt frem på et bord foran rettens administrator Per Kaare Nerdrum. Her står blant annet en modell av Statoils Cap-X sugeanker. Harald Strand, som stiftet Neodrill i 2000, mener at det i stor grad er hans sugeankerteknologi som er benyttet i Cap-X. Det nekter Statoil for. – Sugeankre ble tatt i bruk på 1960-tallet. Statoil har vært en av pionerene på området og tok i bruk sugeankre i stor omfattning på 1980-tallet. Statoil har brukt sugeanker som brønnfundament i omlag 90 brønner siden 1990-tallet. Cap-X er helt ulikt Neodrills teknologi, sier prosessfullmektig Stenvik. Les hele saken hos Aftenbladet.

Oppfinner krever 100 millioner kroner av Statoil

Fjorten rettsdager, nesten tre uker, er satt av til tvistesaken mellom Statoil og Neodrill i Oslo tingrett, skriver Aftenbladet. Her saksøker Statoil Neodrill for å få fjernet patentbeskyttelsen som selskapet har på en boreteknologi som kan spare oljeselskaper for store summer. Neodrill har på sin side tatt ut motsøksmål mot Statoil fordi Statoil, ifølge Neodrill, brukte selskapets patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet. Av sluttinnlegget til Neodrill fremgår det at selskapet vil kreve 100 millioner i erstatning av Statoil, som faktisk er medeier i Neodrill. Les også: Statoil vant rettssak, slipper å betale 80 millioner Et av hovedspørsmålene retten skal ta stilling til er om boreteknologien Harald Strand har utviklet skal være patentbeskyttet. Dernest skal retten ta stilling til om Statoil plagierte Strands oppfinnelse da de utviklet sin egen løsning og brukte denne i Barentshavet. Sentralt i teknologien er bruken av sugeankre som brønnfundament. Dette gjør det lettere å bore horisontalt selv der hvor olje- og gass-reservoarene ikke ligger så langt under havbunnen. Som for eksempel i Barentshavet. Ved bruk at sugeanker for å fundamentere brønnen, unngår en at toppen av brønnen stikker så dypt som vanlig – og dermed får man likevel til de horisontale brønnene. Les hele saken hos Aftenbladet.