Ulstein Verft har fått kontrakt for et nybygg av det tyske familieselskapet Bernhard Schulte.
Båtbyggerne i Ulsteinvik skal bygge et serviceoperasjonsskip (SOV) av typen Ulstein SX195, som er utviklet av Ulstein Design And Solutions.
Fartøyet skal støtte opp under vedlikeholdsarbeidet som GE Renawable Energy har på den tyske vindfarmen Merkur Offshore.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ulstein Group
Morselskap i et konsern bestående av flere maritime selskaper. Konsernet spesialiserer seg på skipsdesign, maritime løsninger, skipsbygging og shipping.
Familieeid selskap, etablert på Sunnmøre i 1917.
Har om lag 600 ansattte i seks land, med hovedkontor i Ulsteinvik.
Hadde i 2016 et driftsresultat (EBIT) på minus 247 214 kroner. Årsresultatet samme år endte på minus 468 604.
Kilde: Ulstein.com
– Fornybar energi er svært viktig for oss
Prosjektet er utviklet i samarbeid med Windea Offshore – Bernhard Schulte sin partner på havvindprosjekter.
– Vi har jobbet tett og godt sammen på to tidligere prosjekter, og begge disse fartøyene fungerer svært godt i operasjon, sier Bernhard Schulte-sjef Matthias Müller i en melding.
Konsernsjefen i Ulstein Group, Gunvor Ulstein, uttaler i samme melding at fornybar energi og bærekraftig vekst er svært viktig for konsernet.
– Vi ser fram til å jobbe sammen med Berhhard Schulte, som er en svært pålitelig og viktig aktør innen dette feltet, sier Ulstein.
Tredje skip til havvind-jobb siden 2016
Dette blir deres tredje serviceoperasjonsskip til Bernhard Schulte, og det skal leveres i starten av 2020.
De to første skipene ble levert i 2016 og 2017.
Fartøyet måler 93,4 meter i lengde og 18 meter i bredde.
120 personer kan arbeide på skipet til enhver til, som er særlig spesialisert for arbeid mot offshorevind innen drift og vedlikehold eller konstruksjonstøtte under barske værforhold.
Tidligere denne måneden sikret Ulstein Verft seg nybyggavtale for en 149,9 meter lang og 31 meter bred kabellegger til franske Nexans Subsea Operations. Kontrakten skulle egentlig til Kroatia.
Det skriver Dagens Nærlingsliv i dag.
På stranden et stykke utenfor millionbyen Chittagong sørøst i Bangladesh, ligger tankbåten som inntil nylig bar navnet «Nordic Jupiter».
Skipet har vært eid og drevet av Nordic American Tankers (Nat), rederiet grunnlagt og styrt av Sandefjord-reder Herbjørn Hansson.
Samtidig er demonteringen av et annet Nat-skip, «Nordic Fighter» godt i gang lenger borte på stranden, skriver avisen.
Såkalt «beaching» er en omstridt metode.
– Arbeidsforholdene på verftene i Bangladesh er forferdelige. Barnearbeid er fortsatt utbredt selv om det er forbudt i landet. I 2008 rapporterte vi at 25 prosent av arbeiderne var barn, og våre senere undersøkelser viser at dette ikke er blitt noe bedre de siste ti årene, sier Francesca Carlsson til DN.
Hun jobber i organisasjonen Shipbreaking Platform som i flere år har rapportert om forholdene i Chittagong og andre verft i Sør-Asia.
Samme organisasjon meldte tidligere i år at flere norske skip ble hugget på strender i Asia i fjor.
Rapporten de publiserte peker på 18 skip som de mener har norsk tilknytning, som skal ha blitt hugget i disse områdene.
Les hva de svarte her.
I år ligger konsernet an til å passerer en halv milliard kroner i driftsinntekter for første gang, skriver Nett.no.
Brødrene Aa har levert to båter i år og har ytterligere tre som skal leveres i løpet av året.
Neste år skal to hurtigbåter leveres og selskapet har en intensjonsavtale om å bygge et tredje karbonfiberskip for The Fjords.
Fra før har selskapet karbonskipene Vision of the Fjords og Future of the Fjords.
I gjennomsnitt leverer selskapet en båt hver tidende uke.
Det familieeide Hyen-verftet har hatt en grønn satsting og fått internasjonal oppmerksomhet for blant annet fartøyet «Vision of the Fjords».
Solstad Farstad-fartøyet Far Statesman har fått kontrakt med Eni for støtte til arbeid utenfor Indonesia.
Det skriver Solstad Farstad i en børsmelding fredag.
Kontrakten er på fem måneder og begynner i juli.
Vard har et driftsresultat på minus 133 millioner for andre kvartal, mot minus fire millioner for samme periode i fjor.
Resultatet før skatt er på minus 314 millioner, mot minus 70 millioner for andre kvartal i 2017.
Ifølge Nett.no skyldes nedgangen i resultatene at verdier på bestilte skip har gått ned, samt et bokført valutatap på 110 millioner etter et byggelån til verftet Vard Pomar i Brasil.
Ordrebok på 44 skip
Vard har to skip som er klassifisert som under arbeid og et som er klassifisert som ferdig. Da verdiene ikke er som forventet da kontraktene ble inngått, bokfører Vard et tap på 122 millioner kroner på skipene.
Det er ikke kjent hvem som bestilte skipene, men Island Offshore fikk utsatt levering av offshoreskip fra Vard da offshorekrisen kom.
Et av disse ble nylig overtatt av Island Offshore etter ombygging til bruk i vindkraftindustrien.
Ved utgangen av første halvår hadde Vard en ordrebok på 19,1 millioner kroner, sammenlignet med 13,2 millioner samme til i fjor.
Ordreboken består av 44 skip, 29 med Vard-design.
Kontrakter for 10,1 milliarder
Så langt i år har verftskjempen offentliggjort kontrakter for 10,1 milliarder kroner.
Onsdag ble det kjent at den norske verftskjempen blir tatt av børs i Singapore.
Vard eier fem skipsverft i Norge, to i Brasil, to i Romania og ett i Vietnam.
De norske verftene heter Vard Aukra, Vard Brattvaag, Vard Brevik, Vard Langsten og Vard Søviknes.
Seismikkselskapene Petroleum Geo-Services (PGS) og TGS Nopec Geophysical starter et nytt 3D-multiklient-prosjekt øst i Canada.
Det skriver PGS i en børsmelding fredag.
Undersøkelsen vil dekke rundt 3400 kvadratkilometer.
Data fra prosjektet vil bli hentet med PGS Ramform Sterling, og vil bli tilgjengelig fra første kvartal 2019.
Tidligere i juli ble det klart at PGS gjør helomvending og snur blodrøde tall til solid overskudd.
Omsetningen i andre kvartal lå på stabile 239,7 millioner dollar, mot 240,5 i samme periode i fjor.
Driftsresultatet endte på 136 millioner dollar. En oppgang fra andre kvartal i fjor da PGS endte på 112,5 millioner dollar.
Samtidig har selskapet klart å snu resultatet etter skatt fra minus 32,2 millioner dollar til et overskudd på 10,4 millioner dollar.
Ifølge meldingen fra selskapet er det en kraftig reduksjon i driftskostnadene som forklarer forbedringen.
Torsdag la seismikkselskapet Polarcus frem rapporten for andre kvartal.
Det viser at selskapet hadde en samlet omsetning på 44,6 millioner dollar, opp fra 36,1 millioner dollar fra samme periode i fjor.
Selskapet tapte 761.000 dollar på driften, mot et underskudd på 28,5 millioner i andre kvartal 2017.
Resultatet etter skatt var minus 8,1 millioner dollar, mot tapet på 33,7 millioner i fjorårets kvartal.
Seismikkselskapet skriver at det er fornøyde med resultatet i andre kvartal, og gleder seg over styrket aktivitet i markedet.
Polarcus leverte også sterke tall for flåteutnyttelse, som viser en utnyttelsesgrad på 85 prosent, en oppgang på 75 prosent fra samme tid i fjor.
Cosco sin amerikanske avdeling er ikke i stand til å kommunisere normalt med sine skip, kunder, speditører og havner som følge av angrepet, skriver Journal of Commerce.
Andre deler av Cosco sin virksomhet, som for det meste er i Asia, skal ikke være påvirket og står nå for kommunikasjonen.
Omfanget av angrepet er ikke kjent, men visepresident i Cosco Howard Finkel, forteller til Journal of Commerce at selskapet arbeider med alternative løsninger for å få i gang kommunikasjonslinjene.
Cosco er verdens fjerde største konteinerrederi, og er statseid av Kina.
I juni 2017 ble flere europeiske industriselskaper ble rammet av et omfattende hacker-angrep, deriblant Mærsk, og kostet selskapet millarder.
Angrepet gjorde at kunder av Mærsk ikke kunne booke plass på selskapets skip. Flere havner ble stengt, og skip lastet manuelt, som førte til store forsinkelser og problemer.
Dataangrepet som rammet flere av Europas industribedrifter var et såkalt “ransomware“-angrep, noe som innbærer at inntrengere sikrer seg data fra offeret. Det kreves tradisjonelt deretter løsepenger for at disse dataene skal frigis igjen.
Fire personer omkom på norske næringsfartøy i første halvår i år.
Felles for dem alle er at de jobbet på fiskefartøy, viser Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk.
Antall dødsulykker viser ingen tilbakegang. De fire omkomne hittil i år er det samme antall dødsulykker som i 2017 og 2016.
En av de som mistet livet i år var en utenlandsk fisker som arbeidet på et større fiskefartøy, skriver Sjøfartsdirektoratet.
To fiskere falt over bord
“Han entret en lastetank som skulle luftes ut, mistet bevisstheten på grunn av oksygenmangel, falt ned i tanken og ble liggende med ansiktet i rester fra lasten.”
Videre var det to hendelser der fiskerne har falt over bord. Et av fartøyene drev med garnfiske og det andre krabbefiske.
Den fjerde dødsulykken skjedde da at fartøy gikk ned med fisker om bord.
Oversikten viser også at det har vært 106 arbeidsulykker i år, omtrent likt som ved samme periode i fjor. Da ble det registrert 115 ulykker med personskade.
Lars Alvestad. Foto: Sjøfartsdirektoratet
– 1 av 5 ulykker i havbruksnæringen
– Det er gledelig at vi ser en liten nedgang på antall personulykker, men vi hadde ønsket en betydelig større nedgang på arbeidsulykker, og spesielt på antall omkomne, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad i en melding.
Alvestad mener at det totale antall personulykker er uakseptabelt høyt, og tror det er nødvendig å minne både de på land og om bord at sikkerheten må tas på alvor.
– For øvrig har vi merket oss at omkring 20 prosent av det samlede antall innrapporterte ulykker har tilknytning til havbruksnæringen, sier han.
Dobbelt så mange branner
Halvårsstatistikken viser at antallet skipsulykker har gått litt ned fra 127 i 2016 og 124 i 2017 til 110 i 2018.
Grunnstøtinger er som tidligere den vanligste årsaken, med 42 tilfeller mot 52 i samme periode i 2017.
Antallet branner har doblet seg, fra 6 i 2017 til 12 i 2018. Fem av brannene fant sted på fiskefartøy der ett av fartøyene gikk tapt, mens det andre slapp fra det med mindre skader.
Fem andre branntilfeller fant sted på lasteskip, to av dem førte til alvorlige skader på skipet. De siste to skjedde på passasjerskip, med mindre materielle skader.
– Etter at Sjøfartsdirektoratet hadde brann om bord som fokusområde i 2014, så vi en tilbakegang i antall branner på fartøy. Det er ikke hyggelig at vi nå igjen ser en økning, sier Alvestad.
Færre kontaktskader
Kontaktskader, slik som sammenstøt med kaier og broer, har det derimot blitt litt mindre av de siste årene.
Det er registrert 18 kontaktskader hittil i år, mot 22 i 2017 og 23 i 2016.
“Når det gjelder øvrige typer hendelser fordeler de seg omtrent likt med foregående år”, skriver Sjøfartsdirektoratet.
