Fjord Line hevder de ville tjent millionbeløp på å flagge sine skip fra Danmark til Norge, og at valutaeffekten alene gjorde norsk register mer attraktivt allerede i 2015.
Dermed mener de Color Lines trussel om å flagge skipene sine til Danmark dersom rammebetingelsene ikke bedres i Norge baserer seg på feil tallgrunnlag, og at politikerne er ført bak lyset.
Color Line vil ikke uttale seg om hvorvidt de fortsatt mener de ville tjent på å flagge ut.
Dette spurte vi om
Sysla har sendt en rekke spørsmål til departementet, og blant annet spurt om grunnlaget for Color Line sin trussel om å flagge ut er tilstrekkelig ettergått, om politikerne er ført bak lyset, hvorfor Fjord Line ikke er konsultert i saken, og hva de tenker om sistnevnte rederis påstand om at den foreslåtte forskriftsendringen fører til konkurransevridning.
Vi spurte også om hvorvidt det gjeldende regelverket, som gir full nettolønn til alle ansatte uten tak på utenriksferger flagget i NOR som seiler til destinasjoner utenfor Norden, vil bli opprettholdt.
Dette er svaret fra departementet
Dette svarer Daniel Bjarmann-Simonsen (H), statssekretær for næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fra samme parti, med hovedansvar for maritim politikk, i en e-post via kommunikasjonsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet:
«Ingen rederier, verken Color Line eller Fjord Line, var med i Fartsområdeutvalget. Det var derimot Rederiforbundet, NHO Sjøfart, LO, Fraktefartøyenes Rederiforening, Det norske maskinistforbund, NHO, LO, Norsk Sjøoffiserforbund og Norsk Sjømannsforbund. Utvalget ble satt sammen av forskjellige parter med forskjellige interesser, de organiserte selv sitt arbeid, blant annet med å få innspill fra eksterne parter. Hans Jacob Bull var leder for utvalget.
I utredningen av konkurransesituasjonen for utenriksfergene var det enighet i utvalget om at daværende rammebetingelser ikke var konkurransedyktige for eneste rederi med passasjerskip i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn som fører norsk flagg, nemlig Color Line (se side 52 og 53 i utvalgets rapport). Det er tydelig også i tallgrunnlaget levert av Menon Business Economics, der det fremgår at det var en kostnadsulempe for Color Line ved å være registrert i NOR fremfor DIS.
– Vi må sikre konkurransedyktige betingelser
På bakgrunn av enigheten i utvalget ble det levert en rekke anbefalinger. Regjeringen har fulgt opp disse anbefalingene. Da forslaget om å utvide fartsområdet for utenriksfergene var på høring i starten av 2017 fikk vi tydelige tilbakemeldinger om at den foreslåtte utvidelsen av fartsområde gikk lengre enn det flertallet i fartsområdeutvalget hadde anbefalt. Forslaget skapte reaksjoner da det kunne gjøre det mer fordelaktig for rederier med skip registrert i de andre nordiske landene å flagge til Norge, hvilket igjen kunne påvirket arbeidsplassene til fortrinnsvis svenske og danske sjøfolk.
Vi har tatt konsekvensen av de tilbakemeldingene vi fikk gjennom høringen. Ved å øke distansekravet fra 175 til 300 nautiske mil sikres at ingen av de skandinaviske fergerutene blir omfattet av endringen. Beslutningen om å utvide fartsområde for utenriksferger i NIS er tatt for å sikre norske skip internasjonalt konkurransedyktige betingelser. Og for å hindre at Color Line, som eneste norskflaggede fergerederi i utenriksfart, flagger skipene sine til et utenlandsk register og at dermed 2500 norske arbeidsplasser står i fare for å gå tapt.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og dens innretning er hjemlet i lov og forskrift om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs og i Stortingets årlige budsjettvedtak.»
TTS Group har hovedkontor og rundt 80 ansatte i Bergen. I over 50 år har de levert håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
I første kvartal i år har den totale omsetningen gått ned fra 506 millioner kroner til 481 millioner. Total omsetning i fjor var om lag 2,2 milliarder kroner.
Driftsresultatet endte på 15 millioner mot minus 20 i første kvartal i fjor. Da brukte selskapet 30 millioner på omstrukturering, skriver TTS i deres kvartalsrapport.
Det var i første kvartal i fjor at selskapet solgte deres Liftec Oy.
Fakta
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og har foreløpig rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
I 2018 selger selskapet nær hele virksomheten til finske McGregor.
Kvitter seg med mesteparten
I februar i år meldte selskapet at de selger mesteparten av virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner, og legger om forretningsstrategien fullstendig.
Salget til MacGregor forventes fullført i løpet av tredje kvartal i år. Først må godkjenninger fra konkurransemyndighetene i Norge, Sverige, Tyskland, Kina og Østerrike være på plass.
Virksomheten som skal videreføres – Syncrolift AS og TTS Group ASA – økte omsteningen med 18 millioner sammenlignet med fjoråret, opp fra 43 til 61 millioner kroner.
Driftsresultatet (EBITDA) for denne delen av virksomheten endte på 5 millioner kroner, mot et underskudd på 5 millioner i første kvartal 2017. Selskapet begrunner økningen med høyere inntekter og marginer i Syncrolift AS, og lavere kostnader i TTS Group ASA.
Inntekter før renter og skatt økte fra -5 millioner i fjor til 4 millioner i år.
Ordrereserven i denne delen av virksomheten steg fra 279 millioner i fjor til 407 millioner i år, og fremtidsutsiktene ser lyse ut, slår selskapet fast.
Lager nytt selskap
I 2016 inngikk styrene i TTS Group og Palfinger en salgsavtale hvor østerrikerne skulle overta alle aksjene i selskapet. Palfinger fikk imidlertid ikke ja fra nok aksjonærer og trakk budet, til TTS sin store overraskelse.
Når selskapet nå selger seg til MacGregor, skal de samtidig bygge et “nytt TTS”, med navnet Nekkar ASA.
Etter det Sysla har fått opplyst tidligere skal selskapet operere langs kysten mellom Drøbak og Bergen, og trolig ha noe med vann og muligens vind å gjøre. Planene er imidlertid ikke spikret.
2018 startet ganske så optimistisk for containerrederiene, men i deres siste nyhetsbrev melder analysebyrået Seaintel en nedslående utvikling. Tallene har de hentet fra Container Trade Statistics (CTS).
I årets to første måneder viste tallene en stigende vekst i etterspørselen, samtidig som ratenivået var på vei opp. Veksten var høyere enn forventet, skriver den danske avisen Shippingwatch.
Kilde: Seaintel Sunday Spotlight.
Seaintel har tidligere i år skrevet at utsiktene for containerrederiene ser lyse ut tre år frem i tid, altså frem mot 2021.
Data fra mars viser imidlertid et dramatisk fall både i etterspørsel og spot-rater (se graf).
Fallet i den globale etterspørselen er på 1,1 prosent i mars, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Ser man direkte på tallene, bør det være sterkt foruroligende for rederiene, skriver Seaintel.
De mener dataene fra april vil vise om det er snakk om et alvorlig tilbakeslag.
Ifølge Bloomberg Intelligence er rederiene Maersk Line, Cosco og Hapag-Lloyd blant de mest utsatte for den giftige cocktailen av stigende bunkerpriser – i forbindelse med høyere oljepriser – og fallende rater i 2018. Det skrev Shippingwatch i starten av mai.
Les mer: I 2017 sank påliteligheten til containerrederier betraktelig. 2018 startet enda verre, med forsinkelser på over en dag for 33 prosent av skipene.
Få også med deg:
Lekteren som har det russiske atomkraftverket Akademik Lomonosov om bord, passerte søndag Kristiansand. Kystverket følger nøye med på slepet langs norskekysten.
Byrådet i Bergen ønsker å prioritere de mest kjøpesterke cruiseturistene. Saken har vært på høring, og er nå under bearbeiding i byrådet. I tillegg ser Bergen havn på mulighetene for differensierte avgifter basert på hvor miljøvennlige cruiseskipene er. (BA)
Båtbygg på Måløy melder at de skal bygge båt til australske Austral Fisheries. Båten, designet av Skipstkomepetanse skal rigges for både trål-, line- og teinefiske. (Skipsrevyen)
UBS høyner sitt kursmål på Petroleum Geo-Services til 50 kroner fra tidligere 34 kroner, ifølge TDN Direkt. (Finansavisen)
UN Global Compacts aksjonsplattform for bærekraftig havromsindustri lanseres i New York under verdens havdag 8. juni. Nordmennene Sturla Henriksen og Erik Giercksky står i spissen for arbeidet. (Skipsrevyen)
Lekteren med atomkraftverket er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Ifølge Aftenposten er kraftverket en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten skal være nok til å forsyne en storby med 200.000 mennesker med strøm, skriver Fædrelandsvennen.
Lekteren la ut fra kai i St. Petersburg 28. april. Den fraktes nå langs norskekysten og er ventet å ankomme Murmansk 22. mai. Der skal atombrensel lastes om bord før ferden går videre til Sibir.
Ifølge Dansk Radio passerte lekteren Bornholm torsdag 3. mai. Lekteren slepes av de russiske slepefartøyene Yasnyy og Umka. Konvoien bistås også av redningsfartøyet Spasatel Karev. På vei forbi Kristiansand ble atomkraftverket også fulgt av den norske slepebåten BB Supporter.
Full kontroll
– Vi har full kontroll på alt, sier havnevakta i Kristiansand til Fædrelandsvennen. Havnevakta vil ikke si noe om den uvanlige seilasen.
Norske myndigheter var i fjor sterkt kritisk til de russiske planene om å slepe atomkraftverket langs norskekysten. Etter samtaler mellom norske og russiske myndigheter ble det enighet om at det ikke skulle tas atombrensel om bord på kraftverket før det var framme i Murmansk.
Ifølge Kystverket er det ikke atombrensel om bord under transporten. Hele ferden langs norskekysten følges av Vardø sjøtrafikksentral og Kystverkets overvåkingsfly.
– Norsk slepebåtberedskap vil stasjoneres for å kunne mobiliseres så raskt som mulig, opplyser Kystverket.
Frykter ulykke
Miljøvernorganisasjonene Bellona og Greenpeace har reagert kraftig på transportplanene.
Etter å ha fått atombrensel om bord i Murmansk, skal kraftverket fraktes gjennom sårbare arktiske områder. Miljøbevegelsen er kritisk til prosjektet, og Greenpeace har kalt Akademik Lomonosov «et flytende Tsjernobyl».
Bellona har uttrykt bekymring for at det kan skje ulykker med atomreaktoren i de værharde områdene hvor det vil være vanskelig å yte teknisk bistand hvis en ulykke skulle skje.
Det bekrefter saksordfører Tom-Christer Nilsen (H) til Sysla.
Etter en lang og betent strid ble beslutningen tatt i februar i år: Regjeringen lar Color Line flagge Kiel-fergene til NIS.
Men forskriftsendringen lar vente på seg.
Utsatt til 22. mai
22. mars i år fremmet Arbeiderpartiet et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget hvor de ber regjeringen vente med å innføre forskriften, og først utrede hvilke konsekvenser den får for nabolandene våre.
Egentlig skulle Næringskomiteen legge frem sin innstilling etter å ha behandlet saken 15. mai, samme dag som revidert statsbudsjett for 2018 presenteres.
Nå er fristen utsatt til 22. mai, etter forslag fra lederen i komiteen, Geir Pollestad (Sp).
Les også: Ministeren vil ikke ta stilling til om det er greit at Color Line flagger ut
– Begrunnelsen gikk på at det var en del møtevirksomhet med aktuelle interessenter i saken, som foregikk blant noen av partiene. Da pleier vi å være fleksible, sier Nilsen, som altså er saksordfører i behandlingen av saken.
Frp vurderer å bytte side
Det har vært sterkt engasjement i saken blant flere partier på Stortinget.
Frp, som i utgangspunktet stilte seg bak innføringen av forskriften, vurderer å endre standpunkt.
Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi sier til Klassekampen at partiet ikke nødvendigvis er bundet av budsjettavtalen i saken om nye skipsregisterregler.
– Det stemmer at vi var med på å tilrettelegge for denne endringen i budsjettavtalen, men budsjettkonsekvensene avhenger av når Color Line eventuelt vil kunne gjennomføre utflaggingen om de får mulighet til det, sier Limi til avisen.
Limi forklarer at en forutsetning for avtalen var at utflaggingen ville ha budsjettvirkning allerede i 2018. Det gjelder ikke nødvendigvis lenger, mener han.
– Det får stå for hans regning. Vi legger til grunn at budsjettsamarbeidet gjelder, sier saksordfører Nilsen (H).
– Har fortsatt ikke konkludert
Næringspolitisk talsmann Morten Ørsal Johansen i Frp har uttalt at han er bekymret for situasjonen til de norske sjøfolkene. Han går mot sin egen regjering og støtter Arbeiderpartiets forslag.
Hva resten av partiet vil falle ned på i saken, tør han imidlertid ikke forskuttere.
– Jeg er optimistisk, men jeg tør ikke love noe. Det er flertallet i gruppa som avgjør dette, og det er høy fallhøyde for meg dersom jeg lover noe og det går til helvete, sa han til de tillitsvalgte i Color Line ifølge Klassekampen 11. april.
På Frp’s landsmøte i helgen vedtok partiet følgende uttalelse: «(…) Fremskrittspartiet mener at det er uheldig dersom konsekvensene av en regelendring medfører at norske sjøfolk settes på land.(…)».
Neste uke tar trolig Frps stortingsgruppe stilling til spørsmålet.
– Vi har fortsatt ikke konkludert i saken, sier Johansen til Sysla i dag.
– Ikke sammenheng med revidert statsbudsjett
Saksordfører Nilsen sier fremleggingen av revidert statsbudsjett ikke har vært blant argumentene for å utsette behandlingen av Arbeiderpartiets forslag i komiteen.
– Jeg har ikke hørt noen slik begrunnelse.
Dersom det blir flertall i Stortinget for Arbeiderpartiets forslag, vil det innebære at innføringen av forskriften som lar Color Line flagge Kiel-fergene til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) utsettes mens en utreder konsekvensene den får for fergetrafikken i Norden.
Behandling i Stortinget er forventet å finne sted 28. mai.
– Prosjektet starter nå i mai, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.
Menon Economics har fått i oppdrag fra fagforeningen for norske sjøoffiserer å analysere betydningen av operativ maritim kompetanse i den maritime klyngen gjennom å kartlegge sjøfolks karriereveier til sjøs og på land.
– En slik kartlegging gir innsikt om hvor og hvordan den maritime kompetansen anvendes, hva slags maritim kompetanse det er behov for i årene fremover, hvilke utfordringer og tilpasningskrav det stiller utdanningsinstitusjonene overfor, samt hvor stort behovet vil være i årene fremover for maritim sjøkompetanse, skriver Erik W. Jakobsen i Menon til Sysla.
Sande sier de vil ta sitt prosjekt litt lenger enn bare å telle sjøfolk.
– Vi vil kartlegge karriereveier både til sjøs og på land, og se på både hvor og hvordan kompetansen til norske sjøfolk nyttiggjøres. Ikke bare om bord på skipene, men også når de går i land, sier Sande.
Koster en halv million
Rapporten skal være klar i september i år, og deretter skal øvelsen gjentas annethvert år.
Kostnaden er estimert til en halv million kroner for den første rapporten, og er fullfinansiert av forbundet.
– Vi håper på at rapporten skal anerkjennes politisk med tanke på å kartlegge utviklingstrekk knyttet til sysselsetting av sjøfolk og behovet for erfaringsbasert kompetanse innen den maritime klyngen. Vi har derfor engasjert Menon for at det skal være en tredjepart som fremskaffer underlaget, sier Sande.
Siste rapport i 2012
Som Sysla har skrevet tidligere har det de siste ti årene har det vært vanskelig å få en samlet oversikt over norske sjøfolk.
I 2012 publiserte FAFO rapporten Fra sjø til land – som tok for seg betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring fram mot 2020.
Etter dette er det ikke gjort noen analyser av sjøfolks karriereveier og hvilken betydning erfaringsbasert kompetanse har for den maritime klyngen, ifølge Menon Economics, som skal gjennomføre undersøkelsen på vegne av Sjøoffisersforbundet.
Mulig samarbeid
Nyheten om Sjøoffisersforbundets prosjekt kommer etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at han vil sette Statistisk Senralbyrå til å telle norske sjøfolk.
– Vi har ikke en samlet oversikt over hvor mange som jobber på norske skip. Det bør vi ha, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Sysla fredag.
– Vi støtter hans begrunnelse for å gjøre det, sier Sande, som gjerne ser for seg et samarbeid med Isaksen.
Sysla har snakket med Isaksen, som heller ikke avviser et samarbeid.
Vil ha tidlige varsler på endring
– Hva forventer dere å finne?
– Vi forventer å vise at den erfaringsbaserte kompetansen norske sjøfolk besitter fortsatt er viktig både fra et operasjonelt ståsted men også for fremtidig forskning og utvikling innen den maritime klyngen. Tilgang til Norske sjøfolk for fremtidig sysselsetning innen klyngen i land vil være avgjørende for hvordan vi skal lykkes som er maritim nasjon, sier Sande.
– Det viktigste blir å se på utviklingstrekkene. Vi håper og tror at ved å kartlegge utviklingstrekkene hvert annet år, så vil det gi oss tidlige varsler på endringer og de bakenforliggende årsaker til disse. Vi må ha fokus på endring og tilpassing, sier Sande.
I 2008 solgte gründeren Jan Berg Scandinavian Electric Systems for 430 millioner kroner til Rolls-Royce Marine. Berg personlig hadde da fått til sammen 80 millioner for sine eierandeler i selskapet.
Men pensjonstilværelsen lokket ikke.
– Jeg får abstinenser. Er jeg 14 dager vekke fra jobb så får jeg problemer, sa gründeren til BT den gangen.
I august 2009 startet han opp igjen. Det nye selskapet het Norwegian Electric Systems (NES) og drev innenfor samme segment.
Berg har siden solgt seg gradvis ut av også dette selskapet, og i dag melder selskapet at han er helt ute.
Havyard group, som opprinnelig hadde en eierandel på 37,9 prosent, økte til 50,5 i 2015 og har nå overtatt hele selskapet.
– Utrolig spennende reise
I meldingen skriver Havyard at hovedmotivasjonen for å kjøpe seg opp i 2015 var troen på teknologien og kompetansen til NES i forhold til å tilby miljøvennlig hybridteknologi og elektriske framdriftsløsninger.
– Gjennom kontraktene på helelektriske ferger til Fjord1 har vi tatt nye, store steg og kan i dag levere de mest effektive og miljøvennlige løsningene for slike skipstyper. NES er en viktig bidragsyter i å fortsette å utvikle disse løsningene og vi er derfor sikre på at vi har gjort en meget god investering, sier konsernsjef i Havyard, Geir Johan Bakke.
Jan Berg beskriver tiden i NES som en utrolig spennende reise.
– Vi drev med god omsetning og fortjeneste frem til oljekrisen kom i 2014. Da var det bare å snu seg rundt å tenke nytt og tilrettelegge våre produkter til nye segmenter for fremtidig suksess. Det føler jeg vi har klart, sier han.
– Blir ikke yngre
Berg sier at grunnen til at han nå selger seg helt ut er fordi vil bruke tiden sin på andre ting.
Fakta
Forlenge
Lukke
Jan Berg
Elektriker, ingeniør og siden 1963 vokalist i bandet Mersey Team.
Kjøpte Stord Elekcro Trading i 1984, sammen med Rune Brakstad, Øyvind Teige og Roar Teige.
Skiftet navn til Scandinavian Electric fra 1988. I 2001 ble skipsvirksomheten skilt ut i Scandinavian Electric Systems. I 2007 og 2008 ble selskapet solgt.
Selv tjente Berg over 80 millioner kroner på de to salgene. Over tjue andre ansatte som satt på eierposter realiserte gevinster på mellom en og tjue millioner.
I 2010 gikk han inn i Norwegian Electric Systems (NES), som var blitt etablert som Havyards Electric Systems i august 2009.
Les portrettintervju med den nå 70 år gamle pioneren: – Jeg har gjort unna de største tabbene
– Jeg blir ikke yngre og har lyst til å gjøre andre ting. Derfor selger jeg aksjene med glede til et fremoverlent Havyard, sier han.
Selskapene har ikke oppgitt salgssummen for de resterende 49,5 prosentene av NES.
Shearwater GeoService har fått to seismikk-kontrakter. Det skriver morselskapet GC Rieber Shipping i en børsmelding onsdag.
Selskapet er deleid mellom GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen.
Tre og fem måneder
Den første kontrakten er for å innhente 3D seismikk over et område på mer enn 3.500 kvadratkilometer, i tilknytning til Sidi Moussa-lisensen utenfor Marocco.
Arbeidet er planlagt til tredje kvartal i år, og vil ta 3-4 måneder.
I tillegg er det inngått en fem måneders kontrakt for en ikke-oppgitt kunde som er engasjert i Vest-Afrika. Arbeide skal foregå i sommer og strekker seg over 10.000 kvadratkilometer.
– Styrker ordreboken betydelig
Begge kontraktene vil styrke selskapets ordrebok betydelig for sommeren og høsten 2018, heter det i meldingen.
Shearwater GeoService ble etablert i 2016, hvor Rasmussengruppen gikk inn med 45 millioner dollar.
Fra GC Riebers side kom 15 millioner dollar og de fire seismikkskipene Polar Empress, Polar Duke, Polar Duchess og Polar Marquis (bildet øverst).
– Det er en underleggende vekst i de olje- og gassrelaterte næringene. Det er veldig positivt, men det vil ta tid før det slår ut i form av høyere rater og høyere verdier på rigger og skip, sier DNBs shipping-sjef Kristin Holth.
Hun forventer, som hun har sagt tidligere, at vi først i 2020-2021 kan forvente en balanse mellom tilbud og etterspørsel i offshore-segmentet.
– Det ble bygget for mange båter, og tilbudssiden er fortsatt for stor. Det ligger ennå mange båter og rigger i opplag, sier hun.
Reverserer tapsavsetning
Første kvartal 2018 tilbakeførte DNB 620 millioner kroner i tidligere avsetninger for tap i olje- og gassektoren.
Det vil si at 620 millioner kroner av det banken har satt av for tap i denne sektoren, ikke forventes å gå tapt likevel.
Reverseringen kommer først og fremst som følge av restruktureringen av lån banken har gitt ut, men også en reduksjon i volum, oppgir DNB i kvartalsrapporten.
Holth vil ikke si noe om hvilke områder, segmenter eller selskaper de har nedjustert tapsforventningene for, men understreker at det ikke er grunn til å friskmelde næringen ennå.
– Det går i riktig retning. Men vi tror 2018 kan bli et krevende år for mange.
Forvent variasjoner
Fortsatt er olje og gass sektoren banken forventer mest tap fra. Dersom det verste scenarioet de ser for seg inntreffer, regner de med å tape over 7 milliarder kroner, av en låneportefølje til dette segmentet på maksimalt 130 milliarder kroner, ifølge faktaarket som kom ut i forbindelse med fremleggelsen av kvartalstallene.
Holth sier det ikke er noen automatikk i at avsetningene for tap til dette segmentet vil fortsette nedover.
– Det vi alltid har sagt er at man må se ett år under ett. Det vil være store variasjoner i disse tallene mellom kvartalene.
Kristin Holth var blant gjestene våre på Sysla Live i Ålesund i fjor. Se video av hele intervjuet med DNB-sjefen under, eller hør det som podcast under.
Podcast her:
Podcast link
Etter en lang og betent strid ble beslutningen tatt i februar i år: Regjeringen lar Color Line flagge Kiel-fergene til NIS.
Men forskriftsendringen lar vente på seg.
Les mer om bakgrunnen i denne saken i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
I slutten av februar i år ble det klart: Regjeringen lar Color Line flagge Kiel-fergene til NIS.
Med forskriftsendringen som er planlagt innført får de lov til å bytte fra NOR-flagg til NIS-flagg på sine skip mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
Kort fortalt betyr det at Color Line vil kunne spare penger på å erstatte noen av sine norske ansatte med billigere arbeidskraft, som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er 685 ansatte i hotell- og restauranttjenester som rammes.
Endringen har vært varslet siden 2015, og ble omtalt i statsbudsjettet.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen mener at dette sikrer 2.500 arbeidsplasser, mens meningsmotstanderen i Norsk sjømannsforbund (NSF) Johnny Hansen mener at det setter 700 arbeidsplasser på spill.
En rapport fra Norsk sjøoffisersforbund mente at Color Line ville tape på å flagge ut.
En annen gjennomgang, som Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet for NSF, som Dagsavisen siterte i desember, viste at Color Line ville spart 6,6 millioner kroner i året på å flagge ut til Danmark. Det er en brøkdel av Color Lines resultat før skatt i 2017, som var på 450 millioner kroner.
Esa har godkjent saken, etter å ha stilt spørsmål ved lovligheten av forskriftsendringen.
Når Stortinget har behandlet et forslag fra Arbeiderpartiet om å utsette forskriften mens en utreder konsekvensene den vil få for andre nordiske land, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at de vil innføre forskriften.
Et forslag i Stortinget fra Arbeiderpartiet, som vil utrede konsekvensene av en regelendring for de andre nordiske landene først, forsinker planene.
22. mars i år fremmet Arbeiderpartiet et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget hvor de “ber regjeringen stille en utvidelse av Fartsområdet for utenriksferger i Norsk internasjonalt skipsregister i bero inntil en grundig utredning har konkludert med at endringen ikke har negative konsekvenser for nordiske arbeidstakere i den nordiske passasjerfarten, og at den ikke vil føre til endringer hos Norges naboland og et såkalt «kappløp mot bunnen».”
Saken ligger nå hos Næringskomiteen, som har frist på seg til 15. mai med å avgi en innstilling.
– Tør ikke love noe
Det ulmer også i Fremskrittspartiet, hvor næringspolitisk talsmann Morten Ørsal Johansen sier han er bekymret for situasjonen til de norske sjøfolkene, går mot sin egen regjering og støtter Arbeiderpartiets forslag.
Hva resten av partiet vil falle ned på i saken, tør han imidlertid ikke forskuttere.
– Jeg er optimistisk, men jeg tør ikke love noe. Det er flertallet i gruppa som avgjør dette, og det er høy fallhøyde for meg dersom jeg lover noe og det går til helvete, sa han til de tillitsvalgte i Color Line ifølge Klassekampen 11. april.
På FrPs landsmøte i helgen vedtok partiet følgende uttalelse: «(…) Fremskrittspartiet mener at det er uheldig dersom konsekvensene av en regelendring medfører at norske sjøfolk settes på land.(…)».
Ifølge Dagsavisen sa FrP-statsråd Per Sandberg etter avstemmingen, som kun fikk noen få motstemmer, at det ikke er for sent å snu den kontroversielle regelendringen, og kaller uttalelsen er et innspill til nettopp det.
FrP vil ha mer informasjon
FrPs næringspolitisk talsmann Morten Ørsal Johansen sier til Sysla mandag at uttalelsen fra landsmøtet ikke er bindende for partiet, og således ikke forplikter partiet til å stemme for forslag som måtte forsinke eller reversere forskriftsendringen.
– Det er ikke et vedtak, men det gir et tydelig signal om hva landsmøtet mener.
Når Næringskomiteen kommer med sin innstilling innen 15. mai, får partiene komme med sine merknader og eventuelle forslag, før saken skal debatteres i Stortinget.
Johansen vil ikke forskuttere hva partiet vil gjøre i denne saken.
– Vi har en del ubesvarte spørsmål som vi vil ta opp med sjømannsorganisasjonene og Color Line, sier han.
Hvilke spørsmål det er, vil han ikke svare på.
Dersom FrP skulle kaste seg på en omkamp om forskriften kan de for eksempel gjøre det ved å støtte Arbeiderpartiets forslag, fremme sitt eget forslag i forbindelse med behandlingen av saken i Stortinget, eller få saken utsatt til revidert statsbudsjett skal behandles.
– Ingen beslutning er tatt
Color Line, som går som det griner om dagen, har fortsatt ikke gitt noe klart svar på om de faktisk vil flagge om de to skipene, uansett om de får muligheten.
– Vi er tilfreds med å få mulighet til å velge, men vi understreker at ingen beslutning er tatt. Når forskriftsendringen er gjennomført vil vi ha en god prosess sammen med våre tillitsvalgte og deres fagforeninger, før styret fatter sin beslutning om hva vi gjør, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt Helge Otto Mathisen i Color Line til Sysla.
