Det kommer frem i en pressemelding fra de to aktørene.
BT skrev torsdag om planene for det nye anlegget som skal kunne betjene tre cruiseskip med landstrøm samtidig.
– Ambisjonen er at anlegget skal stå klart ved starten av cruise-sesongen i 2020. I tillegg vil vi med støtte fra Bergen
kommune ta i bruk et mobilt anlegg som kan betjene cruiseskip som er klare for landstrøm allerede i 2019, sier havnedirektør Johnny Breivik.
Det nye selskapet skal utvikle og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, sier konserndirektør i Innovasjon og Utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken.
– Bergen er et naturlig sted å starte, men det er helt klart et mål å bidra til at landstrøm blir standard i alle havner, sier Velken.
Torsdag skulle bli dagen der Bergen havn endelig fikk innvilget nok midler til å bygge ut landstrømanlegg til cruiseskip på Skoltekaien.
Disse visjonene ble i dag møtt med kraftig motgang.
«Investeringsandelen blir for stor sammenliknet med gevinsten», lyder Enovas avslag.
– Avslaget betyr at vi enn så lenge må ta imot cruiseskip som trekker store mengder strøm og har store utslipp. Vi får ikke kommet videre i vår visjon om en miljøvennlig og god havnedrift i Bergen sentrum, sier Johnny Breivik, havnedirektør for Bergen havn.
SKUFFET: Havnedirektør Johnny Breivik sier at Bergen havn er avhengig av finansiell støtte for å kunne bygge ut et landstrømanlegg til cruiseskip. FOTO: BÅRD BØE
Forventer politisk handling
Dagens kunngjøring fra Enova viser at ingen prosjekter får innvilget tilskudd til landstrøm til cruiseskip.
Dette strider imot vedtaket Venstre fikk gjennomslag for i Stortinget i 2017, som sier at Enova skal legge til rette for utbygging av landstrømanlegg til cruiseskip.
– Det er overraskende og svært skuffende at Regjeringen og en statsråd fra Venstre ikke følger opp sine egne beslutninger. Vi forventer at Venstres statsråd benytter sin myndighet til å endre den neste tilskuddsutlysningen fra Enova, sier Breivik.
Han ønsker at Enovas tildelingskriterier slik de foreligger i dag endres til å gjenspeile det politiske signalet fra Stortinget.
Lover landstrøm så snart som mulig
Ketil Kjenseth (V), leder i Stortingets energi- og miljøkomité, skriver i en e-post til BT at dette er en viktig sak for Venstre.
– Jeg har stor forståelse for utålmodigheten. Utslippene fra cruisenæringen må reduseres, og det er spesielt viktig for luftforurensingen i en stor havneby som Bergen, skriver han.
I arbeidet med revidert budsjett denne våren fikk Venstre gjennomslag for at regjeringen skal sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.
– Det skal vi jobbe hardt for at blir en virkelighet så snart som mulig. Samtidig er det verdt å understreke at regjeringen nå sørger for at skip stadig flere steder langs kysten kan motta strøm fra land, skriver Kjenseth.
Dagens nyhetsbrev
– Odfjell beklager den uheldige hendelsen og tar saken meget alvorlig. Sammen med Gard vil Odfjell samarbeide med nederlandske myndigheter for å sikre at de nødvendige ressursene er tilgjengelige for å begrense konsekvensene av oljeutslippet, uttaler selskapet i en oppdatering tirsdag.
Her viser Odfjell til at det klokken 10.00, lokal tid, er blitt tatt opp 150 tonn av oljen, ifølge havnemyndighetene i Rotterdam.
Det var i helgen at oljetankeren Bow Jubai traff kaien ved Rotterdam. Skipet var på vei til kai for lasting da det kjørte i kaien, slo hull i skroget og lakk 217 tonn tung fyringsolje utover havnebassenget og områdene rundt.
217 tonn olje har drevet innover mot Rotterdam havn. Rundt 800 fugler er rammet av oljesølet. Foto: Nederlandse Kustwacht
Hendelsen fant sted lørdag omtrent klokken 13.40, opplyste Odfjell i en pressemelding.
Lekkasjen ble stoppet og det skal ikke være risiko for ytterligere utslipp. Odfjell opplyser at de mobiliserte sitt kriseteam ved hovedkontoret i Bergen for å bidra til å få situasjonen under kontroll. Også selskapet Gard, hvor skipet er forsikret, bistår.
Selskapet har nedsatt en ulykkesgruppe som skal granske hendelsen. Gruppen vil samarbeide med nederlandske myndigheter.
BBC skrev mandag at rundt 800 fugler er forurenset av oljesølet fra Bow Jubai.
Havnesjef René de Vries sa til TV-kanalen NOS at hundrevis av fugler har blitt rammet av oljesølet.
– Det er et forferdelig syn, sa han.
Tirsdag er rundt 150 tonn av oljesølet ryddet, melder Odfjell. Foto: Nederlandse Kustwacht
Det var 29 personer om bord i tankskipet da ulykken skjedde. Ingen av disse kom til skade i sammenstøtet.
Skipet hadde ingen last om bord da det smalt i kaien.
Bow Jubai ble bygget ved Kværner Florø i 1996. Det er drøyt 183 meter langt, 32 meter bredt og er på nærmere 37.500 dødvekttonn.
Få også med deg:
Bjørn Torkildsen slutter som toppsjef i Incus Investor. Selskapet har hatt store økonomiske problemer de siste årene, og nylig ble det kjent at det er i brudd med lånevilkårene.
Equinor avslutter leting etter bore-bom. Deepsea Atlantic fant ikke petroleum i gammel brønn for Equinor.
Til tross for skuffende resultater i fjor, fortsetter Equinor borekampanjen i Barentshavet til sensommeren i år. På årets boreplan, står blant annet Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep i en helt uutforsket lisens i Barentshavet Sørøst. (TU)
En ny USA-boom kan gi overflod av flytende naturgass (LNG) på markedet globalt i noen år, tror IEA. Det kan sette gassprisene under press. (E24)
Toppledelsen i Marine Harvest casher inn 68 millioner i opsjonsgevinster. Men selskapets gevinsttak kuttet beløpet fra 123 millioner. (Finansavisen)
Den amerikanske lettoljen knapper innpå nordsjøoljen i pris etter problemer med et oljesandprosjekt i Canada. (E24)
[mc4wp_form id=”3013256″]
– Hadde jeg fått bestemme, ville vi aldri ha gjort alle de tingene vi har drevet med de siste årene. Jeg synes det har vært for risikabelt, sier Margrethe Østervold (72).
Hun dulter borti mannen, Olav H. Østervold (74) Sammen med fem barn driver de fiskebåtrederiet i Austevoll.
I fjor fisket familien for 178 millioner kroner med sine to fiskebåter.
– Vi skulle nok ha klart oss med mindre også, legger hun til.
Ektemannen smiler bredt tilbake:
– Den som intet våger, intet vinner!
RISIKOVILLIGE: – Vi har gjort mye risikabelt, sier Margrethe Østervold. – Den som intet våger, intet vinner, svarer Olav H. Østervold. Foto: Tor Høvik
Det er familier det handler om i fiskerimiljøet på Austevoll. Familiene konkurrerer og samarbeider, og har gjort Austevoll til en av de største fiskerikommunene i landet. I fjor leverte Austevoll-båtene fisk for 1,5 milliarder kroner.
Få familier jobber så tett som hos Østervold.
Solen skinner på Austevoll, men mor Margrethe Østervold har hatt sine bekymringer.
Først når mennene har vært på havet i uvær og hun hjemme med frykten for hva som kunne skje. Slik har det vært siden familien gjorde sin første store investering i 1998 og kjøpte fiskebåt til nesten 100 millioner kroner.
– Vi overtok båten i mai. Det var de som trodde vi ville gå konkurs før jul. Det startet også elendig med dårlig fiske og små fangster. Jeg visste ikke min arme råd. Så begynte det å gå bra. Fisket slo til. Det ble julefeiring. Vi var veldig heldige, sier Margrethe Østervold.
TORANGSVÅG: Fiskebåtene ligger på rekke og rad i Austevolls største fiskerihavn. Foto: Tor Høvik
Redaktør Nils Torsvik i Fiskeribladet har i flere tiår fulgt fiskermiljøet i Norge, og mener familienes betydning i Austevoll er spesiell.
– De konkurrer både seg imellom og innad. Samtidig fører rivaliseringen mellom familiene at de utvikler hverandre. De ser på hverandres løsninger, forsøker å kopiere og å overgå hverandre. Konkurransen mellom familiene er en drivkraft i den økonomiske utviklingen, sier Torsvik.
Fiskebåtrederiene i Austevoll sitter med en firedel av alle fiskekvotene på pelagisk fisk – sild og makrell. Det er enestående at en kommune har så store verdier i fiskeri.
Torsvik mener Østervold-familiene er som flere andre kjente Austevoll-familier:
– De har godt med penger, og samtidig er de folkelige og direkte. Det er «sjønære» folk, sier Torsvik.
Olav H. Østervold setter stor pris på å ha familien rundt seg.
– Familiebåndene er tette, men alle kan ikke få det som de vil. Noen feider er det. Du vet, det er umulig å få en firkantet klosse ned i et rundt hull. Kantene må slipes, sier han.
Les hele saken her.
TTS Group har hovedkontor og rundt 80 ansatte i Bergen. I over 50 år har de levert håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
I første kvartal i år har den totale omsetningen gått ned fra 506 millioner kroner til 481 millioner. Total omsetning i fjor var om lag 2,2 milliarder kroner.
Driftsresultatet endte på 15 millioner mot minus 20 i første kvartal i fjor. Da brukte selskapet 30 millioner på omstrukturering, skriver TTS i deres kvartalsrapport.
Det var i første kvartal i fjor at selskapet solgte deres Liftec Oy.
Fakta
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og har foreløpig rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
I 2018 selger selskapet nær hele virksomheten til finske McGregor.
Kvitter seg med mesteparten
I februar i år meldte selskapet at de selger mesteparten av virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner, og legger om forretningsstrategien fullstendig.
Salget til MacGregor forventes fullført i løpet av tredje kvartal i år. Først må godkjenninger fra konkurransemyndighetene i Norge, Sverige, Tyskland, Kina og Østerrike være på plass.
Virksomheten som skal videreføres – Syncrolift AS og TTS Group ASA – økte omsteningen med 18 millioner sammenlignet med fjoråret, opp fra 43 til 61 millioner kroner.
Driftsresultatet (EBITDA) for denne delen av virksomheten endte på 5 millioner kroner, mot et underskudd på 5 millioner i første kvartal 2017. Selskapet begrunner økningen med høyere inntekter og marginer i Syncrolift AS, og lavere kostnader i TTS Group ASA.
Inntekter før renter og skatt økte fra -5 millioner i fjor til 4 millioner i år.
Ordrereserven i denne delen av virksomheten steg fra 279 millioner i fjor til 407 millioner i år, og fremtidsutsiktene ser lyse ut, slår selskapet fast.
Lager nytt selskap
I 2016 inngikk styrene i TTS Group og Palfinger en salgsavtale hvor østerrikerne skulle overta alle aksjene i selskapet. Palfinger fikk imidlertid ikke ja fra nok aksjonærer og trakk budet, til TTS sin store overraskelse.
Når selskapet nå selger seg til MacGregor, skal de samtidig bygge et “nytt TTS”, med navnet Nekkar ASA.
Etter det Sysla har fått opplyst tidligere skal selskapet operere langs kysten mellom Drøbak og Bergen, og trolig ha noe med vann og muligens vind å gjøre. Planene er imidlertid ikke spikret.
Bakgrunnen for salet er at Sunnhordland Naturgass, der Jan Kåre Pedersen er dagleg leiar, likevel ikkje vil bruke arealet til biogassanlegg. Som Stord24 tidlegare har meldt er Apply Leirvik sin nedlagte fabrikk på Seglneset i Sagvåg no den føretrekte staden for eit slikt anlegg.
Kommunen ønskjer å sikre seg meir hamneareal på Eldøyane for å kunne utvikle det til å bli ein større regional hamn, og syner mellom anna til den gunstige plasseringa av hamna, melder Stord24.
Regional hamn
Det blå feltet markerer eigedomen som Sunnhordland Naturgass skal selje. Dei råd felta er eigedommar Stord kommune allereie eig.
– Eldøyane bør ha føresetnader for å kunna utvikla ei attraktiv regional hamn for sunnhordlandsbassenget. Det går, i tillegg til den gunstige plasseringa i leia, på tilstrekkeleg bakareal for lagring, lasting og lossing, god tilgang på tenester til båtar ved kai (verkstad, sørvis m.m.) og god plassering i høve til E39, skriv rådmannen.
Les også: Slik satt kapteinen på land og førte båten i havn
Rådmannen meiner vidare at slike hamneareal kan bli ein knapp ressurs, og viser til at korkje Bergen eller Haugesund har etablert hamnar med tilsvarande landareal som på Eldøyane.
Rådmannen peiker også på at ei utviding på Eldøyane kan vere med på å avlaste situasjonen på Leirvik.
Unngår konflikter
– Mangel på kai og areal vil kunna svekka Stord hamnestell sin posisjon som knutepunkt i Sunnhordland. Leirvik hamn er ikkje eigna for gods og har heller ikkje utviklingspotensiale. Her oppstår også lett konfliktar med naboane til hamna
Stord kommune sikra seg eit tilsvarande større hamneareal på Eldøyane tidlegare i år. Eigedomen som no skal seljast vert sett på som ein forlenging av dette.
I følgje utkastet til kjøpskontrakten vil Stord kommune overta eigedomen 1. februar 2018.
Les også: Enova-millioner til 20 landstrømprosjekter
Se hele tildelingslisten under!
Enova har delt ut nye 118 millioner kroner til støtte for landstrømprosjekter langs kysten. Målet er å redusere utslippene fra skip som ligger i ro til kai.
– Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, og landstrøm er en viktig del av den omstillingen maritim næring må gjennom, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
25 millioner til Båtsfjord
Hele 7 prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger helt i ro ved kai, ifølge Enova.
Les også: Endelig fikk han landstrømpenger til Bergen
– Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sier Nakstad i pressemeldingen.
Dette er de 20 prosjektene som får støtte til utbygging av landstrømanlegg:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["bBP3e"]={},window.datawrapper["bBP3e"].embedDeltas={"100":919,"200":877,"300":860,"400":835,"500":835,"600":835,"700":835,"800":835,"900":835,"1000":835},window.datawrapper["bBP3e"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-bBP3e"),window.datawrapper["bBP3e"].iframe.style.height=window.datawrapper["bBP3e"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["bBP3e"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("bBP3e"==b)window.datawrapper["bBP3e"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Prosjektet i Båtsfjord er det så langt største landstrømprosjektet for Enova målt i kroner og øre, med over 25 millioner i støtte.
– Båtsfjord er en av de største fiskerihavnene i Norge, og får nå fem landstrømanlegg som sammen kan forsyne opptil 44 fartøyer samtidig. Prosjektet vil bety mye for både nærmiljøet og klimaet, og bidrar til nettopp den livskraftige forandringen vi er ute etter, sier Nakstad.
Setter fart på elektrifiseringen
De nye tildelingene bringer Enovas totale satsing på landstrøm til godt over 300 millioner – så langt. Over 50 landstrømprosjekter langs hele kysten har fått støtte, og Enova-direktøren mener det er all grunn til å rose havnene for en offensiv tilnærming til elektrifiseringen av sjøtransporten.
– Vi hjelper dette markedet i gang for at stadig flere fartøy skal bygges med mulighet til å ta imot strøm fra land, og havnene har respondert raskt på utfordringen vår. Jo tidligere de er på banen, jo større er de kostnadsmessige ulempene for dem, ettersom det foreløpig er få fartøy som kan benytte landstrøm. Det er denne økonomiske risikoen Enova er med og avlaster, sier Nakstad.
