En 13,5 meter lang og 7,5 meter bred katamaran er siste tilskuddet til flåten av arbeidsbåter i Flokenes Fiksefarm. Dette er deres første bestilling fra Moen Marin.
Havbruksselskapet i ytre del av Førdefjorden i Askvoll har de siste årene opplevd kraftig vekst.
– Vi har flere mindre lokalitetsbåter fra før. Denne gangen hadde vi behov for en større båt med kraftigere krankapasitet, og da falt valget på en NabCat fra Moen Marin.
Det sier daglig leder i Flokenes Fiskefarm Ingvar Osland i en melding.
Han utelukker ikke at dette blir den første av flere fremtidige bestillinger fra Moen Marin.
NabCat-en har en samlet motorkraft på 760 hestekrefter og kommer opp i en fart på 12 knop.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Førdefjord»
Lengde: 13,50 meter
Bredde: 7,50 meter
Drivstofftanker: 4m3
Ferskvannstank: 1m3
Motor: 2 x 380 hk Nogva Scania
Gir: 2 x Nogva HC168
Propellanlegg: 2 x Nogva 4 bladet vribart anlegg
Generator: 40kW John Deere 4045DFM50
Kran: Palfinger 41002(M)G
Capstaner: Adria Winch 3T og 5T
Slepevinsj: MBH 15T
Høytrykksspyler: Tenfjord 280 l/min 28 bar m/desinfeksjonsenhet
Platelås: EivaSafex
Navigasjon: Furuno
Båten er blant annet utstyret med med en Palfinger-kran og tre- og femtonns Capstaner.
For mer informasjon om båten se faktaboks over.
Torsdag fikk Norges Rederiforbund ny kommunikasjonsdirektør.
Korme har tidligere vært kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge og har lang erfaring som journalist i TV2 og NRK, skriver Rederiforbundet i en pressemelding.
– Vi er veldig glad for at Christine Korme har takket ja til å lede kommunikasjonsarbeidet i Norges Rederiforbund. Hun har lang erfaring fra journalistikk, kommunikasjon og arbeid med politiske rammebetingelser som vil bidra til å styrke vårt arbeid, skriver de.
1. februar startet Rederiforbundets tidligere kommunikasjonsdirektør, Erik Giercksky, hos FNs Global Compact for å lede «Business Action Platform for Ocean».
Korme begynner i Norges Rederiforbund 1. august.
Giercksky vil deler av tiden være stasjonert i Norge og bistå Rederiforbundet i enkelte prosjekter i tiden fremover, meldte Rederiforbundet 5. februar i år.
– Dette er uhyre kjekt!
Kadettkoordinator Tor Egil Fjelde bobler nærmest over av glede. Siden 2010 har han og Maritimt forum hatt ansvaret for å holde oversikt over hvor mange som får kadettplass.
Kadettkoordinator Tor Egil Fjelde.
Oversikten har aldri vært penere.
– For første gang har alle elever som har registrert seg hos oss kommet om bord på et skip. Dermed får de fartstid som kadett og kan fullføre sin maritime utdanning.
Han forteller at de har fått henvendelser fra rederier som trenger kadetter, også etter at listen var tom.
– Så vidt jeg vet har dette aldri skjedd før. Et luksusproblem, slår Fjelde fast.
Les også: – Om vi slutter å ta inn lærlinger, vil samfunnet miste troen på oss.
Studenter som går ut fra maritime fagskoler og høyskoler, trenger 6 til 12 måneder seilingstid etter endt utdannelse for å løse ut sertifikater. Uten sertifikat kan de ikke gjøre tjeneste om bord på et fartøy.
Siden 2017 har 346 kadetter fått jobb på dekk og 173 i maskin.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
På venteliste i over fire år
Gjennom de mange årene med lange ventelister er det flere som har droppet ut fra studiet, og sagt fra seg plassen.
– Man har fem år på seg til å få fullført kadett-tiden, og dermed er det noen som har ventet så lenge at de ikke har kunnet fullføre utdanningen. Andre slutter å være tilgjengelige og blir strøket fra listen. I år er det snakk om et par-tre stykker, sier Fjelde.
Fakta
Maritim utdanning
For å jobbe på sjøen og løse maritime sertifikater kreves en teoretisk del gjennomført ved en maritim utdanningsinstitusjon og praksis gjennomført om bord på skip.
En maritim utdanning på videregående nivå, krever en praksisperiode som lærling før det oppnås fagbrev som matros eller motormann.
Et 3-årig studieløp på en maritim høgskole eller 2-årig fagskole, krever fartstid som kadett om bord på skip for å utløse maritime offiser-sertifikat innen nautikk eller maskin.
Den nasjonale kadettdatabasen er en ordning for studenter på fagskole og høgskole, innenfor fagene nautikk og maskin som trenger opplæringsplass. Kun studenter som har lagt seg inn i databasen, regnes som søkere til kadettplass.
Les også: Det mangler 500 opplæringsplasser til sjøs
Av de som nå har fått seg jobb har brorparten stått på venteliste siden 2016. Den lengste ventetiden registrert i år er fra 2013, og dette var altså siste sjanse for å kunne fullføre utdanningen.
Ved utgangen av 2015 var det 90 elever som sto uten opplæringsplass. Tallet fortsatte å øke, og i februar 2016 sto 120 kadetter uten plass. Det var rekordhøyt, og siden har antallet sunket.
– Kadettavtale bør fjernes
Da krisen sto på som verst i 2015 kom en egen avtale på plass som sørget for at rederiene ikke behøver å betale lønn til kadettene de tar om bord, men kun stå for kost, losji og forsikring.
I stedet utbetales opplæringstilskuddet som rederiene får fra Stiftelsen Norsk Maritime Kompetanse som en godtgjørelse til kadettene.
Daglig leder i Maritimt Kompetansesenter, Oddmund Nystad, mener det er på høy tid å kvitte seg med denne ordningen.
– Nå som køen av ledige kadetter er borte bør rederiene begynne å betale en levelig lønn til kadettene sine. Dette bør arbeidstakerorganisasjonene ta tak i, sier han.
Les også: Denne uvanlige jobbsøknaden tok helt av på Facebook.
Utbetalingen til kadettene ligger på mellom 7000 og 10.000 kroner i måneden mens de er om bord, som regel 6 eller 12 måneder.
– Østlandsrederiene er verst
Selv om alle har fått plass, mener kadettkoordinatoren Tor Egil Fjelde at flere rederier bør bli flinkere til å ta imot unge lovende.
– Jeg vil ikke nevne navn, for da får vi dem aldri med oss, men generelt kan jeg si at Østlandsrederiene er verst. Her er det mange store rederier som ikke har en eneste kadett, sier han.
Hurtigruten tok inn flest kadetter i fjor, 28 totalt. DOF, Solstad farstad, Eidesvik og Østensjø har også ligget helt i toppsjiktet, sammen med Fjord1, Norled og Boreal.
– Etter bølgedalen hos offshorerederiene har flere nå økt inntaket igjen. Odfjell hadde ikke tatt inn kadetter siden 2014, men i fjor tok de over 20, sier Fjelde.
Les også: Enorm cruise-interesse blant ungdom
Bildet over ble tatt sent mandag kveld, før Aasta Hansteen-plattformen ble festet i det første av 17 anker helt nord i Norskehavet.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om hva som har skjedd så langt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Torsdag for snart to uker siden startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag denne uken kom de frem, og nå holder de på med å ankre opp plattformen.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Hvis du vil lese deg opp på hva som har skjedd så langt, har du en oversikt over dekningen vår her – de nyeste sakene øverst:
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Her finner roboten anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Det var mannskapet på Skandi Skansen som fikk æren av å koble plattformen sammen med det første ankeret, som ligger på 1300 meters dyp.
Tirsdag ettermiddag kom andre ankerline på plass, etter at mannskapet på Olympic Zeus hadde hentet den ene enden opp fra havbunnen.
Tirsdag kveld begynte mannskapet på Skandi Skansen på den tredje ankerlinen, og derfra har det gått slag i slag:
Onsdag ettermiddag er Aasta Hansteen-plattformen festet i fire anker, og Skandi Skansen jobber med å feste den femte ankerlinen.
Hundreårsstorm
Normand Prosper, Skandi Vega og Skandi Iceman skal holde plattformen på plass frem til 9 av 17 ankerliner er koblet opp.
Med ni liner koblet opp vil plattformen være klar for en hundreårsstorm.
Allerede med tre liner på plass er den klar for en ettårsstorm, og en tiårsstorm med seks liner på plass, ifølge Statoil.
I faktaboksen øverst i saken kan du lese de tidligere sakene våre om slepet og oppankringen av verdens største spar-plattform på Norges dypeste felt.
Under ser du bildene vi har fått fra feltet det siste døgnet.
Olympic Zeus fotografert fra plattformen. Skipet som tilhører Fosnavåg-rederiet Olympic ventet på feltet da slepet kom frem mandag, og har nå festet to ankerliner til plattformen. Foto: Jan Ove Telle
Her kobles Siem Opal, som var med på slepet fra Stord, seg fri fra slepet. Skipet tilhører Kristiansand-rederiet Siem Offshore, hvor Kristian Siem er hovedaksjonær. Siem or også største aksjonær i Subsea 7, som har ansvar for slepet, med drøye 20 prosent. Siem Opal går tilbake til spot-markedet etter endt jobb. Foto: Morten Person/Statoil
Skandi Skansen, det andre skipet som ventet på feltet da slepet ankom, tar seg inn til plattformen for å frigjøre en ankerkjetting. Diameteren på sylinderen Aasta Hansteen-topsiden er montert på er 50 meter, og den stikker for øyeblikket 182 meter under havoverflaten. Foto: Bjørn Ivo Krokeide/Statoil
Her er ROV-en på Skandi Skansen. Den fjernstyrte undervannsroboten har vært i sving siden mandag, og ROV-pilotene har funnet ankerkjettinger på 1288 meters dyp, inspisert fibertauene som utgjør mesteparten av ankerlinen og andre operasjoner med den. Foto: Bjørn Ivo Krokeide/Statoil
Transocean Spitsbergen borer på feltet for Statoil. Foto: Bjørn Ivo Krokeide/Statoil
Dette bildet ble tatt ved 13-tiden onsdag og viser Olympic Zeus som slipper ut den fjerde ankerkjettingen etter at ankerlinen har blitt koblet sammen med plattformkjettingen om bord. Foto: Henning Selstad.
Songa Bulk Group som startet opp i 24. august 2016 la onsdag morgen ut årsrapporten for fjoråret. Det ser lovende ut for Arne Blystad-selskapet.
I oppstartperioden i 2016 registrerte selskapet et tap på 9,2 millioner kroner før skatt.
Første fartøy levert i desember
Det kommenteres i rapporten at resultatet var preget av oppstartskostnader og et redusert antall aktive operasjoner, siden det første fartøyet ble levert så sent som i desember.
Ett skip ble levert i 2016, supermax-bulken Songa Marlin. Denne solgte de igjen i 2017, som var året selskapet skulle bruke til få flåten opp på et ønsket nivå. I alt kjøpte Songa Bulk 14 fartøy i fjor, og har dermed 14 totalt i flåten.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Forventer betraktelig bedring
Selskapet mener tørrbulkmarkedet i fjor var preget av en alt i alt sunn økning i etterspørsel, kombinert med moderat økning i tonnasje-tilbud.
Resultatet ble at etterspørsel oversteg tilbud, noe som ifølge selskapet er en katalysator for betraktelig bedring i fraktratene.
Med en omsetning på 224,7 millioner kroner, endte resultatet før skatt på 3,1 millioner kroner for Songa Bulk i 2017.
Mandag morgen kom Aasta Hansteen-slepet frem til feltet vest av Bodø (klikk under for å lese mer om ferden dit).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Torsdag for halvannen uke siden startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Hvis du vil lese deg opp på hva som har skjedd så langt, har du en oversikt over dekningen vår her – de nyeste sakene øverst:
Her finner roboten anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Umiddelbart etter at den over 100.000 tonn tunge farkosten (med ballast) var stoppet i riktig posisjon, ble det besluttet å gå i gang med å ankre opp den 339 meter høye plattformen.
Se live-dekningen vår av de to første dagene av slepet her!
Her sender Skandi Skansen ned ROV-en. Foto: Morten Person, Statoil
Skandi Skansen sendte ned ROV-en, som er en fjernstyrt undervannsfarkost med kamera og robotarmer som kontrolleres fra skipet, og fant kjettingen som er festet i den første forankringslinen på 1300 meters dyp.
Her finner de den første kjettingen. ROV-bilde fra Skandi Skansen. Legg merke til dybden.
Denne ble hentet opp (les mer om hvordan dette fant sted her) på dekket til Skandi Skansen.
Olympic Zeus til pers
Mandag kveld jobbet de fortsatt med å feste den første ankerlinen, men i natt lyktes de med å få koblet det første ankeret sammen med plattformen.
Jobben ble gjort på dekket om bord på DOF-skipet Skandi Skansen, før de låret ankerlinen ned i sjøen igjen og fortsatte med neste, som Olympic Zeus har hentet opp i dag.
Kaptein Rune Nilsen fulgte arbeidet fra broen på Skandi Skansen i natt, da han tok dette bildet.
Begge disse skipene lå og ventet på feltet da Aasta Hansteen-plattformen ankom mandag.
Mens tre av de fem slepebåtene som tauet giganten til feltet holdt plattformen i ro, har mannskapet på Skandi Skansen og Olympic Zeus samarbeidet om å få på plass ankrene.
– Det forventes at den andre ankerlinen er ferdig koblet i ettermiddag, sier Helge Hagen.
To skip forlater feltet
Han er prosjektleder for marine og subsea i Statoil, og har det overordnede ansvaret for alle marine operasjoner, også slepet av den enorme plattformen.
Tirsdag besøkte det første helikopteret Aasta Hansteen-plattformen etter at de kom frem til feltet. Foto: Statoil
Det var først og fremst været som kunne satt en stopper for oppankringen da de først var ankommet feltet.
– Det ser per nå ut for å være arbeidsvær utover uken, sier Hagen.
I dag vinker teamet på feltet farvel til skipene Siem Opal og Normand Ranger, som har vært med å slepe plattformen fra Stord.
– De ble koblet fra i går, og går etter planen fra feltet i dag, sier Hagen.
Klikk på faktaboksen under for å se live-dekningen vår av de to første dagene av det spektakulære slepet!
Hundreårsstorm
Normand Prosper, Skandi Vega og Skandi Iceman skal holde plattformen på plass frem til 9 av 17 ankerliner er koblet opp.
Oversikt tirsdag. Illustrasjon: Statoil
Med ni liner koblet opp vil plattformen være klar for en hundreårsstorm.
Allerede med tre liner på plass er den klar for en ettårsstorm, og en tiårsstorm med seks liner på plass, ifølge Statoil
Så snart de 17 ankrene er festet, kommer Subsea 7-skipet Seven Arctitc til feltet for å feste stigerørene som nå ligger på havbunnen.
Skal montere bunnramme
– Den ligger per nå an til å kunne være på feltet cirka 5. mai, etter å ha mobilisert for Aasta Hansteen i Sandnessjøen cirka 2. mai, sier Hagen i Statoil.
På morgenkvisten tirsdag kom Normand Ranger til plattformen for å levere noe utstyr. Foto: Jan Ove Telle
Seven Arctic skal installere havbunnsrammen til Snefrid Nord.
– Også denne bunnrammen er bygget av Aker Solutions i Sandnessjøen, som har levert bunnrammene til Aasta Hansteen og skal levere til Johan Castberg, sier Hagen.
Under ser du live-dekningen vår fra mandag, den første dagen på feltet. Her finner du bilder og video samt informasjon fra operasjonen. Dekningen av de to første dagene finner du ved å klikke her.
Live Blog Følg oppankringen av Aasta Hansteen-plattformen
window.cilAsyncInit = function() { cilEmbedManager.init() }; (function() { if (window.cilVwRand === undefined) { window.cilVwRand = Math.floor(Math.random()*10000000); } var e = document.createElement('script'); e.async = true; var domain = (document.location.protocol == 'http:' || document.location.protocol == 'file:' ) ? 'https://cdnsl.coveritlive.com' : 'https://cdnslssl.coveritlive.com'; e.src = domain + '/vw.js?v=' + window.cilVwRand; e.id = 'cilScript-f326fd4579'; document.getElementById('cil-root-stream-f326fd4579').appendChild(e); }());
Fakta
MV Wilson Rye
Dødvektstonn: 6 228
Bygget i 1976 ved Kleven Verft
Design: LMG Marin
Lengde: 103,6 meter
Dybde: 8,8 meter
LMG Marin
Det børs-listede Bergens-rederiet Wilson ASA selger skipet MV Wilson Rye for 525 000 euro – tilsvarende omlag fem millioner kroner, det skriver selskapet i en børsmelding.
Skipet som er bygget ved Kleven Verft i 1976 ble solgt fordi det ikke var regningssvarende å ta skipet gjennom nødvendig dokking, som følge av fartøyets alder.
Skipet selges for en sum over bokført verdi. Wilson hadde, i tillegg, såpass liten gjeld på skipet at salget sørger for en netto positiv likviditetseffekt for rederiet. Det opplyses ikke hvem som har kjøpt skipet.
Etter at Wilson Rye er ute av flåten gjenstår 117 skip hvor 81 av dem kontrolleres av Wilson.
Registreringen av anløpstall begynte ikke før i 2004, så 125.000 anløp er dermed ny rekord, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er veldig mange år siden Norge var en verdensledende skipsfartsnasjon, i 2017 var vi ikke engang inne på topp-ti-listen, men samme år satte Norge likevel rekord.
I tillegg til 17 prosents økning i antall anløp, økte anløp målt i brutonnasje av norske skip med 27 prosent, til 2,2 milliarder bruttotonn.
Foto: Gerhard Flaaten.
Økning i norske anløp i Europeiske havner
Storbritannia topper listen over utenlandske anløp fra norske skip i fjor, med hele 10.302 skip på besøk. På andreplass følger Nederland med 6.139 anløp. Deretter følger USA, Danmark og Tyskland.
Måler man i bruttotonnasje – altså størrelsen på skipene – er det USA som hadde størst volum på anløpene fra norske skip med 172 millioner bruttotonn. Deretter følger Kina med 142 millioner. De neste landene er Singapore, Storbritannia og Brasil.
Antall anløp av norske skip i europeiske havner økte med 23 prosent i fjor med totalt 52.160 anløp. Av disse var 36.300 anløp i norske havner, skriver SSB.
Tallene inkluderer både skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), som til sammen hadde nærmere 64.600 anløp med en samlet anløpt bruttotonnasje på 909 millioner bruttotonn, samt norskkontrollerte skip i utenlandske skipsregistre (60.500 anløp totalt).
Det går frem av innkallingen til generalforsamling i Solstad Farstad, som gikk ut forrige uke, og som Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland omtalte i går.
I det siste punktet i innkallingen, signert styreleder Terje Vareberg, står det at styret ber generalforsamlingen slutte seg til følgende punkt:
“Endre selskapsnavnet til Solstad Offshore ASA fra og med 1. oktober 2018. Forslaget er for å etterkomme en forespørsel fra Sverre A. Farstad”.
Allerede i januar i år uttrykte Farstad at han ønsket navnet ut.
Ble sittende med 1,4 prosent
Det hadde ulmet lenge da Farstad 23. januar i år varslet at han ville trekke seg fra styret i rederiet – en beslutning han hadde tatt før jul i fjor.
Foto: Ogne Øyehaug
Farstad var styreleder i Ålesund-rederiet Farstad Shipping, inntil selskapet fusjonerte med Solstad Offshore og Deep Sea Supply i sommer.
Fusjonen skjedde etter flere mislykkede forsøk på å finne en selvstendig løsning på gjeldsproblemene i et av Norges største offshore-rederier, hvor Farstad-familien var hovedeier.
Etter sammenslåingen, som skjedde med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding i ryggen, ble Farstad-familien sittende med en eierandel på rundt 1,4 prosent i det nye rederiet
Klarte ikke reise til Skudeneshavn
Da Farstad trakk seg fra styret, hadde han flere ganger uttrykt misnøye med prosessene som fulgte etter fusjonen.
Ingen fra Farstad-systemet var med da kabalen for den nye toppledelsen skulle legges, og i august i fjor meldte Solstad Farstad om store nedbemanninger ved Farstads tidligere hovedkontor i Ålesund.
Les også: Farstad-båten har blitt Solstad-oransje
I styret var det kun Sverre Farstad fra Ålesund-rederiet.
– Jeg har strengt tatt bare møtt en gang, på Gardermoen. Jeg har ikke klart å reise til Skudeneshavn, sa Farstad til Sysla i januar.
– Tungt følelsesmessig
Dagen etter at han trakk seg fra styret, sa Sverre Farstad at han ville få familienavnet fjernet fra rederiet.
– Vi er jo ikke involvert i dette lenger, sa Farstad.
Han fortalte at det hadde vært en påkjenning for ham personlig, at Ålesund-kontoret har kommet så mye dårligere ut av fusjonen enn han mener han var forespeilet.
– Det har vært tungt følelsesmessig å se gode folk forsvinne ut av rederiet, sa Farstad.
9. mai skal generalforsamlingen i det som inntil videre heter Solstad Farstad ta stilling til forslaget.
Fakta
NOR og NIS
I 1987 ble Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) etablert, sideordnet med Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
Intensjonen var at norskeide skip registrert i utlandet skulle bli overført til NIS, og derved tilbakeført til norsk flagg.
Regler om NOR finnes i sjøloven av 1994 kap. 2, mens NIS er regulert i en spesiallov av 12. juni 1987. Begge registrene er landsdekkende og administreres fra samme kontor i Bergen.
Både NIS og NOR stiller krav til skipenes sikkerhet og sjødyktighet.
Den viktigste forskjellen mellom dem er at skip kan registreres i NIS på grunnlag av en løsere tilknytning til Norge enn den som kreves for registrering i NOR, og at NIS-skip stilles friere enn NOR-skip i forhold til visse deler av norsk lovgivning, blant annet lovgivningen om mannskapets lønns- og arbeidsforhold.
På den annen side kan NIS-skip ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner eller gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.
Kilde: Sjøfartsdirektoratet og SNL
Tidligere i år satte Norge ny rekord for skip som seiler under Norges to flagg. Det finnes veldig god statistikk på antallet skip med norsk flagg, men statistikken over antallet norske sjøfolk glimret med sitt fravær i snart ti år.
Statistisk sentralbyrå sluttet å føre statistikk i 1998, og Rederiforbundet sluttet å hente inn bemanningstall i 2009.
Nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) besluttet å samle inn statistikken igjen.
– Det er viktig å ha en samlet oversikt over hvor mange som jobber på sjøen, ikke minst for å se hvordan utviklingen av norske sjøfolk har vært over tid, sier Isaksen til Sysla.
Dårlig statistikkgrunnlag
Beslutningen ble tatt etter at Sysla for to uker siden skrev om det dårlige statistikkgrunnlaget over norske sjøfolk.
– Jeg bet meg merke i den saken, og den korte oppsummeringen er at den oversikten burde vi hatt, sier Isaksen.
Torbjørn Røe Isaksen i heis. Foto: Gerhard Flaaten / Sysla
Flere Sysla har snakket med, mener at det manglende statistikkgrunnlaget henger sammen med at Direktoratet for sjømenn ble nedlagt i 1991. Direktoratet ble lagt ned som følge av opprettelsen av NIS (Norsk internasjonalt skipsregister) i 1987.
Fra NIS ble innført og frem til 1990 viser tallene at antallet utenlandske sjøfolk i den norske handelsflåten overgikk antallet norske etter NIS-ordningen ble innført.
Derfra finnes det kun anslag over det totale antallet norske sjøfolk.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Tror nettolønnsordningen har holdt antallet stabilt
Flere har tatt til orde for at en slik statistikk burde finnes, deriblant leder i Sjømannsforbundet Johnny Hansen. Han etterlyste en oversikt over utviklingen av antallet norske sjøfolk på NIS-skip.
– Jeg er bekymret for at den er negativ, sa Hansen til NTB i februar.
De siste årene har myndighetenes nettolønnsordning, hvor rederiene får kompensasjon for å bruke nordmenn på skipene sine, bidratt til at sysselsettingen av nordmenn har gått opp i NIS, men ned i NOR (Norsk ordinært skipsregister).
Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen. Foto: Ole Palmstrøm, LO Media
Næringsminister Isaksen tror at denne ordningen har opprettholdt antallet norske sjøfolk.
– Jeg tror at antallet sjøfolk har holdt seg stabilt på grunn av nettolønnsordningen, og nå går ledigheten også ned for dem. Vi har klart å komme oss igjennom en av de største økonomiske krisene i Norge, med et maritimt miljø som skal vokse igjen, sier Isaksen.
SSB har fått oppdraget fra Næringsdepartementet om å lage statistikkene, og Isaksen venter svar før sommeren.
Oversikten vil romme alle sjøfolk som er registrert som arbeidstakere i Norge. Det er uklart hvor langt tilbake i tid den nye statistikken vil gå. Statistikken skal også samles inn i fremtiden.
