Dagens nyhetsbrev
Det melder Marin Teknikk i en pressemelding.
Båtene, som har en lengde på 50 meter og en bredde på 12,5 meter, skal drive fiske i norske farvann, men er designet med høy isklasse for å også kunne operere i arktiske farvann. Fartøyene har innredning for 18 personer.
Les også: Nedturen over for Marin Teknikk
Det er Tersan Shipyard i Tyrkia som skal bygge fartøyene. Den første båten skal leveres i desember 2019, den andre i februar 2020. Ifølge Marin Teknikk vil flere leverandører fra Norge “nytte godt” av utstyrsleveranser til fartøyene.
Etter offshorebestillingene tok en brå slutt, er det i oppdrett- og fiskeri skipsdesignerne har levert konsept på. Marin Design har tegnet den største fiskebåten som skal bruke batteri. Garnbåten skal bygges for Lofoten-rederiet Hans Angelsen og Sønner på Moen Marin.
Hos Fitjar mek. Verksted bygger verftet en ny tråler tegnet av norske Salt Ship Design. På Sørlandet er Simek i aller siste innspurt for å gjøre ferdig tråleren til Veidar, designet av Rolls-Royce.
Få også med deg:
Administrerende direktør Asle Strønen i salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft tror ikke Vard Aukra kontrakt på syv trålere blir den siste kontrakten norske skipsverft offentliggjør i år.
Subsea-fartøyet Polar King får farte 11 nye måneder videre i Norge, Nordsjøen og Middelhavet.
Resultatet etter skatt i Viking Supply Ships, inkludert fra ikke-videreført virksomhet, endte på mins 99 millioner svenske kroner i kvartalet, mot minus 93 millioner kroner i samme periode i fjor. (Hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Administrerende direktør Asle Strønen i salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft tror ikke Vard Aukra kontrakt på syv trålere blir den siste kontrakten norske skipsverft offentliggjør i år.
– Vi antar at det fremdeles kommer til å blir offentliggjort ytterligere noen kontrakter før jul, sier Strønen.
11 milliarder
Med Vard-kontraktene på tilsammen 700 millioner kroner er den samlede ordreinngangen for norske skipsverft kommet opp i cirka 11 milliarder kroner så langt i år.
Ferjerederiet Fjord 1 har signalisert at det sannsynligvis vil skrive under på nye kontrakter i år, men Strønen venter at også andre rederier vil inngå kontrakter før året er omme, sier han.
Flere fiskebåter
De syv trålerne Vard Aukra skal bygge for islandske rederier er mellom 12 og 29 meter lange.
Strønen sier det regnes på flere kontrakter av denne typen i markedet nå.
Intensjonsavtale
I slutten av november offentliggjorde Kleven en intensjonsavtale om å bygge et skip for diamantutvinning på havbunnen.
I og med at det er en internsjonsavtale inngår kontrakten ikke i oppsummeringen av ordreinngangen for verftene så lamgt i år.
Kjøpesummen er ikke oppgitt, men den mindre forgjengeren hadde en prislapp på 1,2 milliarder kroner.
Dagens nyhetsbrev
Tidligere har skip som har seilt gjennom Suez-kanalen blitt forsinket kraftig eller truet om de ikke har betalt bestikkelser i form av sigaretter, gaver eller penger. For å imøtegå disse utfordringene startet i Maritime Anti-Corruption Network (MACN) «Si nei»-kampanjen i 2015.
Den har vært en fellesinnsats for å avvise bestikkelseskravene, der det har blitt brukt en koordinert nulltoleransepolitikk, plakater om bord og et “verktøyskrin” for kapteiner. Mange av medlemmene i nettverket er norske rederier. Også kanalmyndighetene er nå med på laget i kampanjen, som har blitt permanent.
Antikorrupsjonsnettverket melder at situasjonen har bedret seg fra år til år. Krav om bestikkelser har hatt en drastisk nedgang, og til dels blitt eliminert. Trusler mot sikkerheten til både mannskap og fartøy har også blitt redusert betydelig.
– Å ta opp dette problemet er en milepæl for hele den maritime næringen, og vi oppfordrer nå flere industriaktører til å følge etter. Kampanjen har ikke ført til forsinkelser eller trusler, og mange kapteiner har ønsket initiativet velkommen. Formålet med denne kampanjen er ikke å navngi og henge noen ut, men å finne konstruktive, praktiske løsninger på et industriproblem, sier programdirektør Cecilia Müller Torbrand i MACN i en pressemelding.
Odfjell-skip seiler gjennom den maritime snarveien mellom Asia og Europa, og Odfjells stabssjef Øistein Jensen sier kampanjen har vært veldig nyttig.
– Denne kampanjen har gitt positive resultater og vi har derfor valgt å ta en aktiv del selv, sier Jensen.
Få også med deg:
Skandi Marstein har ligget i opplag siden høsten, og nå kvitter DOF seg med det gamle supply-skipet.
Regjeringen får støtte fra KrF og Senterpartiet, og dermed blir det ikke flertall for forslaget om å stille strengere miljøkrav til kystruten.
Geir Jøran Wilhelmsen utga seg for å være arvingen til skipsreder Wilh. Wilhelmsen og svindlet til seg over 32 millioner kroner, ifølge Oslo tingrett. Nå anker han dommen. (DN)
Gruppen av usikrede kreditorer i Seadrill vil vite alt om John Fredriksens involvering i restruktureringen av selskapet. De ber ham møte i retten for å svare på spørsmål. (Finansavisen) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Skandi Marstein har ligget i opplag siden høsten, og nå kvitter DOF seg meg det gamle supply-skipet.
Skipet ble med i flåten i 1996 og har for det meste jobbet i Nordsjøen på langtidskontrakter. Skipet var blant de første skipene i Norskjøen som fikk installert dieselelektrisk fremdriftssystem.
Ifølge selskapets børsmelding vil salget ikke ha noen vesentlig effekt på regnskapet.
I november kvittet DOF seg med nok en gammel traver. Da var det ankerhåndteringsfartøyet Skandi Møgster som måtte takke av etter 19 år i tjeneste.
Begge salgene er tråd med en strategi om å fase ut de eldste skipene i flåten, skriver rederiet.
Det har krevd to år samlet innsats fra rederiene som seiler gjennom Suez-kanalen. Men nå mener det globale antikorrupsjonsnettverket Maritime Anti-Corruption Network (MACN) at «Si nei»-kampanjen har gjort det lettere å takle korrupsjon der.
Oppfatningen deles av flere norske rederier som Sysla har vært i kontakt med.
– Denne kampanjen har gitt positive resultater og vi har derfor valgt å ta en aktiv del selv, sier Odfjells stabssjef Øistein Jensen.
Ukentlig seiler Odfjell-skip gjennom den maritime snarveien mellom Asia og Europa. MACN melder at medlemmene nå passerer Suez uten forsinkelser eller problemer, selv om de står i mot bestikkelser.
Mange har vist nulltoleranse-politikken tydelig. Foto: Masterbulk
Straffet med forsinkelser
I mange utenlandske havner er det et utbredt problem at skip verken får laste eller losse uten å gi fra seg sigaretter, gaver eller penger. De som ikke betaler kan oppleve at forsinkelser på dager og uker. Slik har det også vært i Suez.
– Problemstillingen med spørsmål om sigaretter og andre såkalte «facilitation payments» er større enn ett rederi kan løse alene, så derfor er MACN-nettverket veldig nyttig for å gjennomføre kollektive aksjoner som den vi er del av i Suez, sier Jensen.
Fra MACN ble etablert sommeren 2011 har antikorrupsjonsnettverket vokst jevnt og trutt, og teller i dag nesten 90 medlemmer. Mange av dem er norske rederier som seiler jevnlig gjennom Suez.
Fakta
Forlenge
Lukke
Maritime Anti-Corruption Network (MACN)
Et globalt industrinettverk etablert i 2011, som jobber mot å elimere korrupsjon i maritim industri. Fikk i 2012 sitt eget sekretariat.
Inkluderer en rekke norske rederier. Har totalt 89 medlemmer, hvor 65 rederier er direkte medlemmer og 24 organisasjoner og andre maritime aktører er assosierte medlemmer.
Medlemskapet forplikter å følge antikorrupsjons-prisippene til nettverket.
MACN har en medlemsvalgt styringskomitee og flere arbeidsgrupper, som møtes flere ganger årlig.
Ifølge MACN har dette vært et konstant arnested for korrupsjon, hvor kapteiner og mannskap får krav om “tilretteleggingsbetaling” for å passere eller rutinemessige tjenester.
Ved å kreve betaling i sigaretter, har transitten fått kallenavnet «Marlboro-kanalen». Å nekte utdeling av sigaretter har ofte ført til at kapteinen og skipet får trusler eller los som ikke samarbeider, slik at det oppstår store forsinkelser.
Dette er også en problemstilling US Coast Guard fremhevet i en rapport fra 2014.
«Si nei»-kampanje
For å takle utfordringene lanserte MACN i 2015 pilotprosjektet for å bli kvitt kravet om sigarett-bestikkelsene.
Gjennom «Si nei»-kampanjen har nettverketsmedlemmene hatt en fellesinnsats i Suez for å avvise bestikkelses-kravene ved å bruke en koordinert nulltoleransepolitikk, ha plakater om bord og et “verktøyskrin” for kapteiner. Nå er kanal-myndighetene med på laget og det er blitt en permanent kampanje.
Rederier som f.eks Grieg har sendt alle sine offiserene på kurs for å trene på hvordan man kan stå imot korrupsjonen.
Kaptein Freddie Alea Maranan (i blått) og overstyrmann Mavis Baclayon Montecillo på Star Loen er blitt kurset i å si nei til korrupsjon. Foto: Grieg Star
Færre hendelser
I følge rapporteringer til MACN har situasjonen blitt bedre for hvert år.
Krav til sigaretter er drastisk redusert og til dels elimert, mens trusler mot sikkerheten til både mannskap og fartøy har blitt redusert betydelig.
– Å ta opp dette problemet er en milepæl for hele den maritime næringen, og vi oppfordrer nå flere industriaktører til å følge etter. Kampanjen har ikke ført til forsinkelser eller trusler, og mange kapteiner har ønsket initiativet velkommen. Formålet med denne kampanjen er ikke å navngi og henge noen ut, men å finne konstruktive, praktiske løsninger på et industriproblem, sier programdirektør Cecilia Müller Torbrand i MACN i en pressemelding.
Hun mener det er mulig å si nei til korrupsjon ved å handle kollektivt, men det er viktig at selskapet støtter kaptein og mannskap så de ikke må bære alt ansvaret.
Jensen er enig:
– Vi jobber tett med dette nettverket for å finne gode kollektive aksjoner også andre steder enn i Suez.
Partiene mener en innskjerping ville gått ut over den planlagte anbudsprosessen.
– Vi er opptatt av å stille strenge og realistiske miljøkrav til fartøyene som skal betjene kystruten. Samtidig er vi opptatt av at anbudsprosessen ikke forsinkes. En kortere kontraktsperiode kan føre til at det melder seg færre tilbydere, sier KrFs transportpolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB.
Senterpartiet legger vekt på å unngå usikkerhet for næringslivet.
Les også: Kystruten – når ambisjoner ikke matcher realiteter
– Senterpartiet er opptatt av miljøgevinster, også gjennom mer gods på sjø, men vi vil ikke gamble med en uforsvarlig utsettelse av anbudet, sier Siv Mossleth, som sitter i transportkomiteen for Sp.
– Tåler et par måneder
Arbeiderpartiets forslag om strengere miljøkrav får dermed ikke flertall, til tross for at partiet fikk med seg Venstre. Transportpolitisk talsmann Jon Gunnes bekrefter at Venstre vil stemme subsidiært for forslaget og avviser at skjerpede miljøkrav får dramatiske konsekvenser for den planlagte anbudsrunden.
– Nei, vi tåler en utsettelse på en til to måneder, sier han.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener miljøkravene bærer preg av at man verken har tenkt gjennom kostnader eller realismen i forslagene.
Les også: Advarer mot å skjerpe miljøkrav for kystruten
– Man kan ikke drive politikk basert på ønsketenkning, og i dette tilfellet kunne det satt hele ordningen med kystruten i fare. Det er jeg ikke villig til, skriver han i en epost til NTB.
Tilleggsforslag
Selv om KrF på sitt gruppemøte torsdag landet på at partiet ikke vil støtte Aps miljøkrav, vil partiet likevel fremme to tilleggsforslag som de mener på sikt vil skjerpe kravene til kystfartøyene.
KrF mener regjeringen bør bruke virkemiddelapparatet til Enova og sørge for at skip i hurtigrutefart har insentiv for utslippskutt i mer klima- og miljøvennlig retning.
– Samtidig vil vi be regjeringen sikre at CO2-fondets virkemiddelapparat er bredt nok til også å omfatte hurtigruteskip, sier Grøvan.
Les også: – Still strengere krav til oss, Solvik-Olsen
Transportkomiteen på Stortinget avgir innstilling i saken fredag.
30 prosent miljøvekting
Arbeiderpartiet ber i sitt forslag regjeringen legge til grunn strenge miljøkrav i forbindelse med anskaffelsen av kystruten Bergen-Kirkenes 2021–2030. Partiet foreslår at miljøvektingen i anbudet settes til 30 prosent, om det er mulig innenfor regelverket.
Dagens avtale inneholder ingen miljøkrav, men fra 2021 vil det komme krav om reduserte CO2-utslipp på om lag 25 prosent. Det kommer også krav om utslippsfrie landstrømanlegg.
Les også: – Fortsatt tid til å få inn strengere miljøkrav
Ap viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen innføre krav om minimum 30 prosent miljøvekting ved alle offentlige anbud, der det er relevant, men at Solvik-Olsen ikke har fulgt opp i anbudet han har sendt ut for kystruta for årene 2021–2030.
Mange innvendinger
SV har fremmet et enda skarpere forslag enn Ap.
– Det er i dag mulig å seile utslippsfritt fra Bergen til Kirkenes. Da er kravet regjeringen har stilt i kystruteanbudet om kun 25 prosents reduksjon altfor svakt, sier SVs Lars Haltbrekken.
Han minner om at ambisjonen i Nasjonal transportplan er å redusere utslippene i transportsektoren med 50 prosent innen 2030.
Dagens nyhetsbrev
Hos Vard Aukra er det fornyet optimisme. Verftet kunne nylig feire kontrakten på bygging av to baseflåter for oppdrettsselskapet Cermaq.
I august var situasjonen langt mørkere. Da så verftet ifølge iLaks seg nødt til å permittere halvparten av sine 103 ansatte.
Nå kan permitterte få komme tilbake på jobb innen mars, bekrefter verftsdirektør til Romsdals Budstikke.
Mange mindre prosjekt
Baseflåtene på 36 meter bygges fra bunn på Vard Aukra, og skal leveres i andre og tredje kvartal til neste år.
– Vi må omstille organisasjonen vår fra å jobbe med få store prosjekt til mange mindre. Hovedmålet nå er å skape et volum og en arbeidsbelastning som er optimal for verftet. Det ekstremt gledelige er at vi nå, i tillegg til brønnbåten som ble solgt i mars – april i år, begynner å nærme oss målet der vi skal være på volum. Vi har et stort og flott verft, med en fantastisk lokasjon. Det må vi kunne utnytte, sier verftsdirektør Geir Larsen til Romsdals Budstikke.
Vard-konsernet har i stor grad satset på spesialfartøy som følge av oljenedturen. Vard Aukra skal blant annet levere en brønnbåt neste år, og fikk for en drøy måned siden kontrakt på en ny havbruksbåt.
Fra danskebåt til laksemerd
Onsdag kunne Fosen Yard tre timer før avtalt tid, overlevere en “ny” danskebåt med et helt nytt toppdekk til Fjord Line. Nå står søsterskipet Bergensfjord for tur, men i mai starter Fosen opp med storprosjektet «Aquatraz». -Produksjon skal bygge gigantmerden Aquatraz hos Fosen.
Kontrakten på gigantmerden med en diameter på 160 meter kom etter at MNH-Produksjon fikk fire utviklingstillatelser til utvikling en semi-lukket stålmerd kommersielt for lakseoppdrett. Konseptet på den rømningssikre merden henspiller på den sagnomsuste amerikanske fengselsøyen Alcatraz.
Få også med deg:
ESA godkjenner norsk skattefritak for rederne. EFTA sitt overvåkingsorgan gir klarsignal for ti nye år med lavere skatt for norske rederier. Samtidig omfattes nå også vindmøllefartøy av fritaket.
Odfjell sluttfører terminal-salg. Salget av en tankterminal i Singapore er sluttført. Kjøper blar opp omtrent 300 millioner dollar etter gjeld. Odfjells andel av salget er omtrent 150 millioner dollar. (E24)
Vekst i gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering er på 3,4 prosent i år, mot 2,1 prosent i fjor. Veksten er høyere enn i privat sektor totalt, som hadde en vekst på 1,9 prosent. (Tekna)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Ordningen gir null inntektsskatt for norskkontrollerte rederier, men i stedet betaler rederiene skatt basert på fartøyenes tonnasje, noe som gir betydelig lavere rate.
– Den nye ordningen vil gjelde fra 1. januar 2018 til 31. desember 2027 med en beregnet årlig verdi på 200 millioner kroner, skriver ESA i en pressemelding.
Den eksisterende særordningen ble godkjent av ESA i 2007 og gikk dermed ut ved utgangen av fjoråret. I to omganger har ESA gitt midlertidige omganger, men denne gangen gjelder forlengelsen altså ti år fram i tid.
– Sjøfart er en sektor med sterk internasjonal konkurranse, og Norge kan bruke statsstøtte for å holde viktig maritim kompetanse i EØS, slår ESA-president Sven Erik Svedman fast.
Den nye ordningen omfatter også vindmøllefartøyer, noe den ikke har gjort tidligere.
Dagens nyhetsbrev
Stortinget ga regjeringen stemmene de trengte for å avslutte det norske bidraget til operasjon Triton. I dag fikk Kripos beskjed om at Olympic Commander trekkes ut av Middelhavet neste år.
Per oktober i år hadde Norge brukt 132 millioner kroner på innsatsen siden oppstarten. Regjeringen ønsket ikke å videreføre det norske bidraget i 2018, og bevilget dermed ingen midler i sitt forslag til statsbudsjett.
Flere opposisjonspartier varslet kamp om forslaget, og justiskomiteen på Stortinget innstilte på å be regjeringen forhandle med Frontex om mulig forlengelse.
Forslaget ble imidlertid nedstemt i Stortinget mandag, med 57 mot 45 stemmer.
– Med andre ord har regjeringen og støttepartiene stemt for å avslutte hele operasjonen, og det ble vedtaket, sier komiteleder Lene Vågslid (Ap) til Sysla.
Hun er skuffet over resultatet.
– Høyre og FrP får svare for hvorfor de gjør dette. Jeg mener forslaget var godt og burde vært vedtatt, sier hun.
Justis- og beredskapsdepartementet har begrunnet forslaget med at flyktningestrømmen over Middelhavet har gått ned.
Siden starten i 2015 har norsk innsats i middelhavet ført bidratt til at 35.596 personer ble reddet, nesten 4000 av dem var barn.
Få også med deg:
I dag ble en oppgradert Stavangerfjord overlevert fra Fosen Yard og tilbake til Fjord Line. Den “nye” danskebåten har 60 ekstra lugarer.
Rådmannen i Stord vil øke kommunens låneopptak med 5,7 millioner kroner for å sikre seg en over fire mål stor havnetomt på Eldøyane.
Høyre advarer mot å skjerpe miljøkravene til kystruten. – Et viktig tilbud for kystbefolkningen settes i fare, mener partiet.
Etter nærmere 100 år, legges kystradiostasjonene i Tjøme, Florø og Vardø ned ved nyttår. Ifølge Telenor får endringen ingen betydning for brukerne.
Bibby Offshore har landet en kontrakt med Maersk Oil UK som omfatter havbunnsinstallasjoner og rørinspeksjon på den britiske sokkelen.
Otto Gregard Tidemands Eastern Bulk Holding tapte 12,1 millioner dollar i fjor. Men nå peker pilene opp i tørrlastmarkedet. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
– Vi har fått beskjed via Politidirektoratet om at operasjonen avvikles, sier kommunikasjonssjef Ida Dahl Nilssen i Kripos til Sysla onsdag ettrmiddag.
Siden sommeren 2015 har Norge bidratt med til sammen tre skip til EUs organ for kystvakt og ytre grensekontroll, Frontex (se fakta under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton, i første omgang for en periode på seks måneder.
Operasjon Triton ledes av Italia, og er en yttergrenseoperasjon som EU bidrar til via Frontex, EUs organ for kystvakt og ytre grensekontroll.
Det var første gang Norge sendte et fartøy for å delta i en slik operasjon, som var et svar på den økende migrasjonsstrømmen over Middelhavet.
I mai 2015 trakk Stavanger-rederiet OH Meling det lengste strået blant 48 tilbud, og vant kontrakten i Middelhavet.
Kontrakten var ikke veldig lukrativ for rederiet: Med en dagrate på 90.000 kroner for forsyningsskipet Siem Pilot, tapte rederiet om lag 50.000 kroner hver dag, etter at driftsutgifter, renter og avdrag på skipet var betjent.
Alternativet – å legge skipet i opplag – var imidlertid enda verre.
Etter å ha utstyrt båten på Hanøytangen utenfor Bergen satte Siem Pilot kursen mot Middelhavet i slutten av mai 2015.
To år etter hadde det ombygde forsyningsfartøyet plukket opp nesten 35.000 mennesker fra sjøen og skrøpelige farkoster på vei over Middelhavet.
I april i år ble det kjent at Siem Pilot avsluttet kontrakten for å begynne på et annet oppdrag, mens Fosnavåg-rederiet Olympic sitt fartøy Olympic Commander overtok.
Regjeringen foreslo å ikke videreføre finansieringen av det norske skipet, og trekke det tilbake ved utgangen av 2017. Forslaget ble vedtatt i Stortinget denne uken.
Foryningsskipet Siem Pilot ble ombygget og sendt sørover i slutten av mai 2015, mens redningsskøyten Peter Henry von Koss satte kursen mot Middelhavet en tid etter.
I sommer ble Siem Pilot avløst av skipet Olympic Commander, mens redningsskøyten ble tatt hjem.
– Innsatsen burde fortsatt
Fakta
Norges bidrag i Middelhavet i tall
Antall reddet selv: 14.027
Antall reddede overtatt fra andre skip: 21.869
Totalt: 35.596
Av dem var kvinner: 4719
Menn: 27.192
Barn under 16 år: 3985
Døde overført fra andre skip: 34
Døde tatt hånd om etter egen søk- og redning: 65
Mistenkte i politisaker: 209
Vitner i politisaker: 210
Kilde: Kripos. Tall fra innsatsens begynnelse til og med midten av november 2017.
Per oktober i år hadde Norge brukt 132 millioner kroner på innsatsen siden oppstarten. Regjeringen ønsket ikke å videreføre det norske bidraget i 2018, og bevilget dermed ingen midler i sitt forslag til statsbudsjett.
Flere opposisjonspartier varslet kamp om forslaget, og justiskomiteen på Stortinget innstilte på å be regjeringen forhandle med Frontex om mulig forlengelse.
Forslaget ble imidlertid nedstemt i Stortinget mandag, med 57 mot 45 stemmer.
– Med andre ord har regjeringen og støttepartiene stemt for å avslutte hele operasjonen, og det ble vedtaket, sier komiteleder Lene Vågslid (Ap) til Sysla.
Hun er skuffet over resultatet.
– Høyre og FrP får svare for hvorfor de gjør dette. Jeg mener forslaget var godt og burde vært vedtatt, sier hun.
Frykter for handelsflåten
Justis- og beredskapsdepartementet har begrunnet forslaget med at flyktningestrømmen over Middelhavet har gått ned.
– Fra neste år har vi valgt å prioritere andre viktige oppgaver, sa justisminister Per-Willy Amundsen til VG i slutten av oktober i år, i forbindelse med fremleggingen av regjeringens forslag til statsbudsjett.
Rederisjef Stig Remøy, som eier Olympic Commander, sa til Sysla tidligere denne uken at han håpet Norge ville fortsette innsatsen.
Han fryktet at den norske handelsflåten ville måtte ta seg av migranter i nød, dersom Olympic Commander ble trukket ut av Middelhavet.
Det siste året før Norge sendte sitt bidrag til Middelhavet sommeren 2015, reddet sivile norske skip flere enn 5000 desperate migranter.
Hyllet av Frontex
Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi, Bourbon Offshore og Solstad Offshore var blant norske rederier som plukket opp båtflyktninger, og Norges Rederiforbund slo alarm.
– I 2014 reddet handelsflåten 25 prosent av alle migranter i det sentrale Middelhavet. Dette var en uholdbar situasjon. Etter at man fikk på plass økt redningsressurser har dette tallet gått nedover til om lag 8 prosent, skrev rådgiver i Beredskapsavdelingen til rederiforbundet, Line Falkenberg Ollestad, til Sysla i en e-post.
Frontex’ operasjonssjef, Klaus Rösler, hyllet i et brev til norske myndigheter i høst innsatsen til de norske styrkene.
– Jeg håper oppriktig at dere finner en måte å videreføre denne innsatsen på, som er av den største betydning i det sentrale Middelhavet, skrev han.
Pressesjef Izabella Cooper i Frontex har tidligere bekreftet overfor Sysla at mirasjonstrømmen over Middelhavet har gått ned.
De ti første månedene av 2017 er det om lag 112.000 mennesker som har kommet inn i EU ved hjelp av denne ruten. Det er 30 prosent færre enn samme periode i fjor, ifølge henne.
– Det er riktig at migrasjonspresset har avtatt over det sentrale Middelhavet, men det er fortsatt hovedferdselsåren inn i EU, skrev Cooper.
