Batteripakken vil bli installert om bord på Skansi Offshores forsyningsfartøy Sjoborg.
Den vil gi nok energi til å dekke hele skipets behov hvis en generator skulle feile under operasjon med dynamisk posisjonering.
Skipet vil kunne flyttes bort fra farlige situasjoner kun ved bruk av batteriet som energikilde, heter det i en melding fra Norwegian Electric Systems (NES).
Mange skeptiske
Ved hjelp av batteripakken skal behovet for antall aktive diesel generatorer under overfart reduseres. I tillegg vil batteripakken gjøre det mulig å benytte seg av landstrømlading når den ligger ved kai eller som et supplement hvis skipets behov skulle tilsi det.
– Energilagringsløsninger har lenge vært en del av NES sin strategi men det har ikke vært lett å overbevise redere til å oppgradere sine skip, sier Paul Winson, salgsdirektør i NES i meldingen.
– Mange selskaper er fremdeles skeptisk til å ta i bruk batteri om bord på skipene. Det er forståelig med tanke på oppmerksomheten media har skapt rundt batteribranner på fly, biler og mobiltelefoner, fortsetter han.
Skryter av Statoil
Han roser oljeselskapet Statoil i denne sammenhengen.
– Statoil har forstått potensialet som batteriløsninger har og at det kan øke sikkerheten til offshore fartøy. I tillegg til dette vil batteriløsninger gi store drivstoffbesparelser samt reduksjon i farlig utslipp. Vi er takknemlige for at Statoil har vært en drivkraft, ved hjelp av kontrakter, til å få redere til å investere i energilagring, sier Winson i meldingen.
Statoil gir blant annet halvparten av drivstoffbesparelsene rederne kommer med tilbake til dem.
Energilagringsløsningen NES leverer til Sjoborg vil være en enkel kontainerløsninger, noe som krever et minimum av oppgraderingsarbeid for det eksisterende elektriske systemet.
Har troen
Det blir gjort noen små endringer i skipets automasjonssystem, noe som vil gi mannskapet ombord informasjon om batteriets status i sanntid.
Lading og utlanding av batteriene vil bli kontrollert automatisk av skipets Energy Management System som installeres av NES. Støynivået reduseres også fordi antall aktive generatorsett under normal operasjon reduseres.
– Jeg har stor tro på at energilagringsløsninger vil bli en vanlig del av et fartøyets elektriske system, sier produktansvarlig for energilagringsløsninger i NES, Mikael Odland i meldingen.
DOF melder at de har fått to kontrakter som gjelder flerbruksskipet Skandi Skansen og forsyningsfartøyet Skandi Caledonia i Middelhavet.
Kontraktene starter opp i fjerde kvartal og sikrer Skandi Skansen jobb i 90 dager, pluss opsjoner, og 300 dager i tillegg til opsjoner for Skandi Caledonia.
Offshoreskipet «Highland Chieftain» befant seg 21. august i år utenfor kysten til Skottland. Her måtte skipet gjennom en rekke manøvre, som ble utført gjennom en kombinasjon av dynamisk posisjonering og en manuell joystick-kontroll.
Sistnevnte befant seg i Wärtsiläs kontor i San Diego.
Via satellitt
Det var nemlig Wärtsilä som stod bak testen, i samarbeid med Gulfmark Offshore. Wärtsilä utviklet muligheten for å fjernstyre skip tidlig i fjor, men dette var den første testen som ble gjort på et offshorefartøy.
Skipet er et 80 meter langt forsyningsfartøy med navigasjonsutstyr fra Wärtsilä om bord fra før. I tillegg ble ekstra programvare installert i systemet for dynamisk posisjonering slik at det kunne sende data via fartøyets satellittlink til California.
Testen ble gjennomført ved bruk av satellittkommunikasjon med standard båndbredde.
Som planlagt
Skipet ble kjørt både på høy og lav hastighet i den fire timers testen, og alle testprosedyrene gikk som planlagt, ifølge en melding fra Wärtsilä.
– I denne digitaliseringens æra vil det fremtidige Smart Marine-økosystemet involvere å knytte opp smarte fartøy med smarte havner for å kunne utnytte ressursene enda mer effektivt. Det vil også redusere påvirkningen på klima og øke sikkerheten, sier toppsjef Roger Holm i Wärtsilä Marine Solutions i meldingen.
Du kan se mer i denne filmen fra Wärtsilä:
Det nye kystruteanbudet skulle vært ute før sommerferien, men ligger an til å komme først om en måneds tid, skriver næringslivsnettstedet Nord24.
– Vi har selv ansvaret for at vi er noe sent ute, men det skyldes at vi har trengt noe mer tid på å forberede anbudskonkurransen godt. Vi har dialog med ESA om saken, og sender fredag eller mandag dokumentasjon for videre dialog og avklaringer. Vår ambisjon er at konkurransen blir utlyst i slutten av september, sier ekspedisjonssjef Fredrik Arnesen i Samferdselsdepartementet.
Mens Hurtigruten er alene om å drive dette tilbudet i dag, kan det bli delt mellom flere rederier i fremtiden, opplyser Arnesen. Foreløpig er det bare departementet som vet hvordan det nye anbudet kommer til å være utformet.
– Det er til vurdering om vi vil dele opp kontrakten i flere pakker, men det vil uansett være gjennomgående skip. Passasjerer skal ikke måtte bytte skip på reisen, sier ekspedisjonssjefen, som foreløpig ikke vil gå detaljert inn på kravene i anbudet.
Mellom fem og ti rederier har allerede meldt sin interesse, noe Arnesen sier er «overraskende mange». Også Hurtigruten vil være med og kjempe om jobben.
Hurtigruten har kontrakt med staten ut 2019, men staten kan forlenge med ett år.
– Det er klart dette er stort for oss, sier Ove Sporsheim, gründer og daglig leder i Marine Roll & Pitch Control (MRPC).
Ove Sporsheim (t. venstre) sammen med Kay Langhelle, som er prosjektingeniør og jobber opp Vard Group, som bygger skipet. Foto: Privat
62-åringen fra Molde har nettopp landet sin største kontrakt noensinne.
Når det 130 meter lange krillskipet til Kjell Inge Røkke leveres til Aker BioMarine fra Vard til neste år, er det Sporsheim sitt patent som skal sørge for å holde båten stabil, selv i tung sjø i Antarktis.
– Det har mye å si når et så veletablert navn som Aker BioMarine tar i bruk vårt system. Det vil gjøre det lettere å få aksept for systemet, og vekke interessen til andre potensielle kunder, sier Sporsheim.
Åpne tanker mot sjø
Han vil ikke ut med den eksakte kontraktsverdien, men sier den er på et ensifret antall millioner.
Det rulle- og krengedempende systemet består av åpne trimtanker mot sjø, en på hver side av båten.
Disse tankene ligner ballasttanker, men er åpne mot sjø og kan fylles og tømmes for vann gjennom en tre kvadratmeter stor åpning per tank.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om systemet, og se videoen for å se hvordan det fungerer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik fungerer systemet:
Det gjøres ved at det på toppen av trimtankene er tilsluttet fire blåsere – innretninger som kan lage inntil 1 bar (tilsvarer en atmosfæres trykk) stort overtrykk og 0,5 bar stort undertrykk.
Undertrykk suger vann inn i tanken og gjør skipet tyngre på den siden tanken sitter, mens overtrykk presser vannet ut og gjør skipet lettere på den aktuelle siden. Slik motvirker systemet både krenging og rulling.
En datamaskin tilknyttet sensorer (MRU – Motion Recording Unit) registrerer båtens bevegelser, og finner ut hvor mye vann det må være i hver av ballasttankene for å holde båten stabil.
Så kjører blåseren luft inn eller ut i tankene for å fylle eller tømme dem for vann, etter samme prinsipp som når du bruker et sugerør.
– Hver tank må kunne fylle og tømme en væskesøyle på om lag 7 meter i løpet av en rullesekvens på cirka 12-13 sekunder.
Det vil si at inntil 33.000 kubikkmeter vann skal inn og ut av tankene hver time i tung sjø, for å redusere rullebevegelsene med inntil 80 prosent.
– Siden vi bruker lavt over- og undertrykk, på inntil 400 millibar, går det ikke mye energi med til dette.
Sporsheim har patent på systemet.
– Det nærmeste som finnes fra før, er et system noen kranlektere har hvor de benytter åpne ballasttanker i bunnen for å unngå krenging som følge av lastforskyvning, sier Sporsheim.
På disse systemene benyttes imidlertid oppladet luft i egne tanker på mellom 3 og 6 bar, sier han.
– Vi bruker blåsere som er direkte tilknyttet trimtankene.
Dette reduserer ifølge gründeren energibruken som er nødvendig for å fylle og tømme tankene.
– Og bare ved å styre ventilene, uten å sette trykk på tankene, kan vi redusere rullingen med 40 prosent, sier Sporsheim.
Tidligere har MRPC levert det de har kalt hurtige ballast-systemer, og systemer for automatisk korrigering av krenging til flere fartøyer.
– Det har vi levert til 4 fartøyer i vindmølle-segmentet og 1 fartøy som automatisk korrigering av krenging. I tillegg har vi levert ballastsystem til en arbeidsbåt til oppdrett. Dermed er ikke prinsippet helt uprøvd, komponenter har blitt testet i flere år.
Den aktive og passive er aldri testet ut sammen i full skala.
– Det er omtrent samme komponentene vi skal bruke denne gangen, men satt sammen på en annen måte.
Begynte hos Røkke i 1990
Ideen ble født på fiske for Kjel Inge Røkkes Norwegian Seafoods rundt årtusenskiftet.
Sporsheim, utdannet maskinist, ble ansatt av Røkke selv i 1990. Noe av det første han gjorde, var å ta ut skipet American Triumph fra verftet Aker Langstein samme år, og seilte den til Seattle.
Dette var tiden da Røkke og andre redere omgikk den amerikanske lovgivningen som krever at skipet skal være bygget i USA for å kunne fiske der, ved å “bygge om” gamle amerikanskbyggede skip i Norge.
I realiteten var det mer snakk om nybygg rundt hele eller deler av skroget til eldre amerikanske båter – nok til å oppfylle lovens bokstav før denne ble endret for å demme opp mot akkurat denne typen omgåelser noe utpå 90-tallet.
Fisket nesten uansett vær
Etter to og et halvt år på fiske etter pollock i Alaska, gjorde kvotereguleringen fisket der mer usikkert. En japansk tråler Røkke hadde kjøpt ble døpt Centurion Del Atlantico og sendt til Argentina, med Sporsheim som maskinsjef.
– Dette er ett av de mest værutsatte havområdet i verden.
Til forskjell fra det han skulle erfare som maskinsjef på offshore-skip senere i yrkeskarrieren, fisket de nesten uansett vær i Argentina.
Samtidig som de slepte trålposen for å fange ny fisk, skulle mannskapet i fabrikken om bord produsere det de allerede hadde fått om bord.
Det bød ofte på utfordringer, på grunn av bevegelse i båten.
– Hver gang vi skulle svinge, mens vi hadde trålvaieren ute, ville båten krenge, og det gikk utover produksonen i fabrikken. Da måtte vi pumpe sjøvann inn i ballasttankene for å motvirke bevegelsen, og det tok tid. Så tørnet de på brua igjen, og vi måtte gjenta prosedyren andre veien, sier Sporsheim.
Dette var ikke farlig, understreker Sporsheim, men det var dårlig økonomi: Med for mye krenging eller bevegelse i båten, stoppet produksjonen i fabrikken opp.
– Vi levde i vår egen boble
Mannskapet om bord gikk 1:1-turnus, med to måneder om bord og to måneder hjemme. Det var knapt med stimuli fra utsiden: Nyheter hjemmefra fikk de sjelden sett mer enn overskriften av, og det var langt mellom samtalene hjem.
Mye har skjedd siden 2000-tallet. Slik skal Røkkes nye krillbåt se ut.
– Det førte til at vi ble sittende mye og diskutere alle mulige ting under måltidene og ellers i messa. Vi levde i vår egen boble, sier Sporsheim.
Han hadde lenge grunnet på hvordan det gikk an å holde båten mer stabil, og lanserte ideene sine for kollegaene.
Rundt tusenårsskiftet kom han opp med spiren til iden som nå skal realiseres på Aker Biomarine sin nye krillbåt.
Men det var ikke bare heiarop fra kollegaene om bord på tråleren utenfor Argentina.
Under tomånedersperiodene om bord gikk det nærmest sport i å forsøke å skyte ned ideen.
– “Ove, dette går ikke”, sa de, og forklarte hvorfor.
Fikk inn nye eiere
Ofte hadde de rett. Men til slutt satt Sporsheim igjen med en idé til et system som var så gjennomdiskutert og gjennomarbeidet at han tenkte den ville la seg realisere.
– Da jeg senere skulle legge prosjektet frem for potensielle investorer, sa jeg at jeg kunne garantere at de ikke ville klare å komme med noen spørsmål jeg ikke hadde fått før, sier han.
Og slik gikk det til at patentet så dagens lys.
I 2005 sluttet Sporsheim på den argentinske trålener. Etter noen år på subsea-skip for Island Offshore, gikk han i land, og brukte tiden på det rullehemmende systemet.
I 2007 startet han selskapet Marine Roll & Pitch Control (MRPC) sammen med Kunnskapsparken i Molde, og nå sitter han igjen med 20 prosent av selskapet.
I 2010 vurderte PGS å bruke systemet til Sporsheim på et Ramform-skip. Ideen ble forkastet dengang, fordi det tok opp for mye dekksplass. Videoen over viser testingen av systemet på en Ramform-modell i Stadt Towing Tank.
Blant andre er AXTech, som leverer såkalte heave-kompenserte kraner, som kompenserer for bevegelser i båten, kommet inn på eiersiden.
– Vi ville ikke fått denne leveransen til Aker uten dem om bord. Det er viktigere å få med en større gruppe enn å sitte med en høy eierandel, sier Sporsheim.
Tester i Hamburg
Kay Langhelle, som er prosjektingeniør innenfor teknisk prosjektledelse hos AXTech, sier de bidrar med erfaring innen prosjektledelse og tar seg av nødvendig dokumentasjon for prosjektet.
– Fortsatt er jeg den eneste heltidsansatte i MRPC, men all ekspertise som kreves ellers, har jeg nå tilgang til gjennom AXTech, sier Sporsheim.
Med Aker-kontrakten i boks håper Sporsheim at det blir mer penger i kassen.
– Så langt har jeg vært avhengig av nye investorer for å holde det gående. Men med den nye kontrakten har jeg håp om at det baller på seg og vi kan øke omsetningen.
I samarbeid med Vard har MPRC nylig vært i Hamburg for skipsmodelltestingen av Aker Biomarine sitt fartøy.
Vard har kjørt skrogtest på den 6,2 meter lange modellen, mens MPRC og AXTech har implementert og testet rulledempingssystemet.
Kjenning i Aker-systemet
Frank Grebstad, operasjonssjef i Aker Biomarine som har bestilt det nye skipet, kjenner Sporsheim godt.
For dem som liker tegninger: Slik vil systemet om bord i krillbåten se ut. Klikk for stor versjon.
– Vi har vært nysgjerrige på systemet hans lenge, og ser frem til å få båten ferdig og testet det ut, sier han.
Det er ingen ulempe at det var hos Røkke, største eier i Aker, ideen til systemet ble født.
– Det er ikke til å stikke under en stol at historikken vi har med ham har betydd mye. Vi har visst lenge at han jobber med dette, og de fleste i vårt system kjenner til ham, sier Grebstad.
Han sier potensialet for å få igjen på den ekstra investeringen i dette systemet fremfor en passiv slingretank, er stor.
Grunnen til det er to-delt.
For det første skal systemet hindre fartøyet i å krenge.
– Vi har enormt store bommer på dette fartøyet, som strekker seg 27 meter utover skutesiden når vi skal legge ut en trål. Du skal ha an alvorlig stor trimmepumpe for å utligne dette på et konvensjonelt system, mens systemet til MPRC skal gjøre dette veldig raskt.
– Kan spare mye
Den andre egenskapen ved systemet som Grebstad er ute etter, er å holde fartøyet stabilt under operasjon.
I fabrikken om bord i skipet skal krillen omdannes til mel, og dersom det er mye bevegelse i fartøyet kan mel-tørkene bli overbelastet og stoppe. Får du stopp i en mel-tørke oppstår brannfare, og melet må dermed spyles ut, og er tapt, ifølge Grebstad.
– Du skal ikke ha veldig mye ekstra oppetid i produksjonen om bord før denne investeringen er spart inn, sier han.
– Kan det bli aktuelt å bruke dette systemet på allerede eksisterende fartøy og?
– Det korte svaret er ja, avhengig av hvor godt dette virker.
Wärtsilä har fått i oppdrag å levere gasskjøleystem, som kjøler og kondenserer gass til flytende væske (re-liquefaction), til tre nye LNG-tankere som for tiden er under bygging, melder selskapet.
Under bygging
Ett av skipene bygges av Samsung Heavy Industries i Sør-Korea for LNG-rederiet GasLog, som har hovedkvarter i Monaco.
De to andre tankerne sammenstilles av det sørkoreanske Hyundai Heavy Industries-verftet (HHI) for norske Knutsen OAS Shipping. Wärtsilä inngikk kontrakten for GasLog-skipet i april i år.
Avtalen for de to Knutsen-fartøyene var klar i mai-juni.
I drift til neste år
Det første Wärtsilä-anlegget er planlagt å være i drift i februar 2018.
– Vi er stolte av suksessen til Wärtsiläs avanserte gasskjølesystem basert på MR-teknologi, og denne suksessen gjenspeiles i disse siste ordrene. Wärtsilä er en totalleverandør av LNG-løsninger med produkter, systemer og løsninger for applikasjoner i hele verdikjeden, sier Timo Koponen, Vice President, Flow & Gas Solutions i Wärtsilä Marine Solutions i meldingen.
Wärtsiläs Mixed Refrigerant-teknologi (MR) benytter en blanding av ulike kjølemedier. Dette skal være en energieffektiv løsning for mindre applikasjoner som omdanner gass til væske.
GasLog har vært kunde hos Wärtsilä i mange år, og flere skip i rederiets flåte er utstyrt med Wärtsilä-løsninger. Knutsen-rederiets to nyeste tankere, overlevert i 2016, er utstyrt med Wärtsiläs nitrogenbaserte gasskjølesystem.
Wärtsilä har fått i oppdrag å levere gasskjøleystem, som kjøler og kondenserer gass til flytende væske (re-liquefaction), til tre nye LNG-tankere som for tiden er under bygging, melder selskapet.
Under bygging
Ett av skipene bygges av Samsung Heavy Industries i Sør-Korea for LNG-rederiet GasLog, som har hovedkvarter i Monaco.
De to andre tankerne sammenstilles av det sørkoreanske Hyundai Heavy Industries-verftet (HHI) for norske Knutsen OAS Shipping. Wärtsilä inngikk kontrakten for GasLog-skipet i april i år.
Avtalen for de to Knutsen-fartøyene var klar i mai-juni.
I drift til neste år
Det første Wärtsilä-anlegget er planlagt å være i drift i februar 2018.
– Vi er stolte av suksessen til Wärtsiläs avanserte gasskjølesystem basert på MR-teknologi, og denne suksessen gjenspeiles i disse siste ordrene. Wärtsilä er en totalleverandør av LNG-løsninger med produkter, systemer og løsninger for applikasjoner i hele verdikjeden, sier Timo Koponen, Vice President, Flow & Gas Solutions i Wärtsilä Marine Solutions i meldingen.
Wärtsiläs Mixed Refrigerant-teknologi (MR) benytter en blanding av ulike kjølemedier. Dette skal være en energieffektiv løsning for mindre applikasjoner som omdanner gass til væske.
GasLog har vært kunde hos Wärtsilä i mange år, og flere skip i rederiets flåte er utstyrt med Wärtsilä-løsninger. Knutsen-rederiets to nyeste tankere, overlevert i 2016, er utstyrt med Wärtsiläs nitrogenbaserte gasskjølesystem.
Ifølge Bergens Tidende ble det onsdag denne uken satt punktum for en lang og krevende konflikt for både Inge Tangerås og Bergen og Omland havnevesen (BOH).
Forliket som er inngått mellom partene, innebærer at Tangerås’ ansettelsesforhold opphører 31. august 2017 og at den tidligere direktøren mottar etterlønn i 12 måneder fra 1. september.
Tangerås ble først suspendert og senere sagt opp fra stillingen etter at han og tidligere ordfører Trude Drevland ble korrupsjonssiktet i 2015. Selv om saken ble henlagt, mente Bergen kommune at Tangerås ikke har den nødvendige tilliten til å kunne fortsette i stillingen. Denne avgjørelsen tok havnesjefen til retten, men nå har partene altså inngått forlik.
Oslo-selskapet TMC Compressors har besluttet å investere i et betydelig lager av marine kompressorer.
– Det er tøffe tider for mange redere og riggoperatører i offshorenæringene. Vi har spurt oss selv hva vi som leverandør kan gjøre for å tilby enda bedre støtte til kundene våre. Svaret vårt er å foreta en investering på flere millioner kroner, som kan bidra til rask og kostnadseffektiv oppgradering av lufttilførsel eller –kvalitet om bord, sier Per Kjellin, adm. dir. i TMC Compressors (TMC) i en melding.
Totalt investerer TMC i mer enn 100 marine kompressorer og lufttørkere. Disse har en effekt mellom 7 og 200 kilowatt.
– Operatører av fartøyer må ofte ettermontere kompressorer dersom de trenger høyere lufttrykk eller bedre kvalitet på arbeidsluften ombord. Andre ganger må de erstatte en eldre kompressor med en mer energi-effektiv skruekompressor. At vi har alle disse tingene klart på lager vil være av stor hjelp til redere, sier Kjellin.
TMCs kompressorer er designet slik at mannskap om bord et fartøy kan installere dem på egenhånd. Det skal redusere ettermonteringskostnadene betydelig, som igjen gjør det enklere å investere i oppgradering av arbeidsluftsystemet om bord.
– Bransjen trenger å redusere kostnader. Dette er et bidrag fra oss som leverandør som vi håper blir godt mottatt, sier Per Kjellin.
Bekkenes kom fra stillingen som administrerende direktør i Harding Safety, som ble solgt til Palfinger i fjor, og har vært direktør for Palfinger Marine siden januar i år.
Bekkenes startet opp livbåtprodusenten Noreq med hovedkontor i Rosendal, som ble solgt til Harding Safety. Livsverket ble solgt videre for andre gang da Palfinger kom på banen.
– Alt har sin tid, og jeg var nå kommet til et punkt der jeg følte det var rett tid å steppe ned og slippe til andre krefter. Jeg har vært med lenge, og vi har nå fullført integrasjonen fra Harding til Palfinger så det kjentes riktig å trekke seg tilbake, sier Bekkenes til Grenda.
Etter oppkjøpet utgjorde han halvparten av det doble lederskapet selskapet hadde en tid.
– Med styrkene som ligger i selskapet, i form av både personell og produkter, er Palfinger Marine godt forberedet på å være den foretrukne leverandøren av kraner, livredningsutstyr og vinsjer til skip og installasjoner over hele verden, sier Bekkenes i en melding.
– Med Palfinger Marine i en slik stilling, føler jeg at tiden er kommet for å søke nye utfordringer, fortsetter den tidligere toppsjefen.