Framo har sikret seg en ny kontrakt til den flytende gassterminalen (FSRU) som GasLog skal bygge på Samsung Heavy Industries i Korea.
For Framo ble døren til dette nye markedet åpnet da Höegh LNG bestemte seg for å putte pumpene deres på sine flytende gassterminaler. Höegh-fartøyet er under bygging på samme koreanske verft som GasLog har bestilt fra.
– Dette representerer anerkjennelse av vårt ultrakompakte pumpekonsept som nå har en solid posisjon på FSRU-markedet, sier Thorbjørn Vågenes, direktør for olje- og gass pumpesystemene i Framo AS i en pressemelding.
Aktivitet på Flatøy
Om et år skal pumpesystemet leveres. Selskapet vil ikke røpe kontraktsverdien, men det gir i mellomtiden viktig aktivitet på Framo-fabrikken på Flatøy utenfor Bergen.
Etter at svenske Alfa Laval for tre år siden punget ut med 13 milliarder for Framo, gikk eierskapet over på utenlandske hender.
Da Sysla møtte Alfa Laval-sjef Peter Leifland under Norshipping i 2015 var det ingen planer om å flytte pumpeproduksjonen ut av Norge.
Ifølge Framos fortsatt ferske sjef, Sameer Kalra, tilsier ingenting at dette er endret, selv om markedet er tøft. Men Framo har måtte la rundt 100 stykker gå fra produksjonen i Nordhordland etter at oljemarkedet sviktet.
Gassmulighet
Ordreinngangen etter offshorepumper fortsatt er laber. Kontraktene til gassterminalene bidrar til optimisme, og leverandøren har tro på gassmulighetene.
Nå skal pumpefabrikken produsere til både Höegh og Gaslog samtidig.
– Dette er kjerneproduksjon for vår pumpefabrikk på Flatøy. Vi lager det meste selv på fabrikken, så ordren er et viktig bidrag til produksjonen, uttalte Vågenes i forbindelse med Höegh-kontrakten, som også har opsjon på flere.
Oddvar Nes AS og Brødrene Bakken AS sine nybygg, bnr 41 og 42 ved Stadyard i Måløy, mottar 11.160.000 kroner i støtte fra Enova.
Fartøyene skal bli energieffektive, og er en del av satsingen på å ta kystnotgruppen flere steg inn i det grønne skiftet, heter det i en melding fra Stadyard.
Bygg nr. 42 «Støttfjord» skal leveres til Brødrene Bakken AS i Bodø i desember 2018 mens bygg nr. 41 «Trondskjær» skal leveres til Oddvar Nes AS i Botnhamn i mars 2019.
Underleverandører
En rekke underleverandører har bidratt til at dette blir kystnotflåtens mest energieffektive fartøy:
Rapp Marine skal levere elektriske vinsjer og elektrisk fiskepumpe.
MacGregor Triplex leverer elektrisk nothaler.
Ulvesund Elektro leverer elektrisk anlegg med utstrakt bruk av LED-belysning.
Verlo leverer varmegjenvinningssystem hvor overskuddsvarme fra motorer blir brukt til bl.a. vannbåren varme.
Kuldeteknisk leverer RSW-anlegg med CO2 som kuldemedium.
Samarbeid hjalp
– For rederiene Brødrene Bakken og Oddvar Nes har dette med det grønne skiftet vært et siktemål gjennom hele prosessen frem til kontrahering. Samarbeidet mellom rederiene har muliggjort dette, da vi hver for oss ikke er spesielt store rederi, men med forente krefter har greid å gjennomføre et forprosjekt der mange steiner er snudd for å finne de beste løsningene, sier Kjell Bjørnar Bakken, styreleder i Brødrene Bakken AS, på vegne av rederiene.
Et av de viktigste målene for dette prosjektet er å redusere det totale energiforbruket mest mulig samtidig som man har en tilnærmet normal drift av båtene.
Wärtsilä skal levere forskjellig type utstyr til de seks containerskipene. I tillegg er det opsjoner for ytterligere seks fartøy.
Blant det Wärtsilä skal levere er propeller, thrustere, generatorsystemer, gassrensesystemer og ballastvann-systemer. I tillegg skal skipene leveres med vannrensesystemer fra Wärtsilä, som skal redusere SOx-utslippene.
Dagratene til Viking Vanquish ble redusert tidligere i år. Restoppgjøret for kontraktsendringen utgjør i dette kvartalet 72 millioner kroner. Samtidig er verdien på skipet skrevet ned, melder Eidesvik Offshore i kvartalsrapporten.
Eidesvik Offshore kvartalsresultat (i mill. kr.)
2017 2. kv.2016 2. kv.
Driftsinntekter215,8180
Driftsresultat (ebitda)
125,789,6
Resultat før skatt203,9339
300 meter lange Christophe de Margerie er verdens første kombinerte gasstanker og isbryter og kan ta seg gjennom is som er opptil 2,1 meter tykk, ifølge BBC.
President Vladimir Putin møtte selv opp i Sabetta på Jamalhalvøya for å gratulere mannskapet om bord med rekordseilasen.
Den spesialbygde gasstankeren, som tilhører russiske Sovcomflot, var lastet med norsk gass som skulle til Sør-Korea.
Issmelting
Skipet er det første i en planlagt flåte med 15 slike skip og holdt en snittfart på 14 knop under seilasen gjennom Nordøstpassasjen, til tross for at isen enkelte steder var over en meter tykk.
Den globale oppvarmingen har ført til issmelting i Arktis, og ved å bruke Nordøstpassasjen, reduseres tiden det tar for skip å seile fra Europa til Asia med mellom 12 og 15 dager.
Dette innebærer en betydelig reduksjon i fraktkostnader, og det vil også kunne redusere skadelige klimautslipp ettersom skipsfart er en stor synder når det gjelder dette.
Stor risiko
Miljøvernere advarer imidlertid mot risikoen knyttet til skipsfart gjennom sårbar arktisk natur.
– Dette er ikke det samme som å seile i åpent farvann, og selv om man har skip som er klassifisert for bruk i is, så øker risikoen dramatisk, sier John Maggs i organisasjonen Seas at Risk til BBC.
Foruten fare for ulykker og utslipp frykter Maggs også at noen av skipene som trafikkerer Nordøstpassasjen, vil benytte tyngre og mer forurensende drivstoff, noe som kan forurense snø og is og bidra til ytterligere issmelting.
– Miljørisikoene er enorme, mener Maggs.
I ti år bygde Ulstein Verft i Møre og Romsdal offshorefartøyer nærmest på samlebånd. Det samme gjorde de fleste naboverftene.
For to år siden sa det stopp. Med over 100 offshorefartøyer i opplag, er det ingen som bygger slike skip lenger. Verftene måtte finne andre markeder. Svaret ble blant annet luksusfartøyer.
– Før vi begynte å dukke ned i dette markedet, trodde vi nok ikke at det skulle være så mange muligheter der, sier direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft til Aftenposten.
Blant mulighetene er små cruiseskip som drar til steder de store ikke kan gå, som polare strøk. Nå er norske verft i gang med bygging av minst ni slike skip. I tillegg har verftene sikret seg kontrakter på superyachter og forskningsskip.
– Jeg er imponert over hvordan mange av verftene har klart å tilpasse seg. De har vunnet kontrakter i markedet som de tidligere ikke var inne i, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Nytt cruisemarked
Cruiseskipene som nå bygges, er rundt 120–130 meter lange og har plass til 200–300 passasjerer. På fagspråket beskrives de som såkalte «explorer»-skip – for de mer utforskende og eventyrlystne cruisepassasjerene.
Det har vært en økning i etterspørselen av slike cruiseferier de siste årene. Dette har ført til at flere rederier har økt, eller er i ferd med å øke, kapasiteten. Ett av disse rederiene, Hapag-Lloyd Cruises i Hamburg, har to skip i ordre hos verftsgruppen Vard.
I februar i år startet Kleven byggingen av to nye skip for Hurtigruten.
Hurtigruten har inngått ordre om bygging av to skip som i utgangspunktet skal settes inn i cruisefart i polare strøk. Det kan bli to til.
– Vi jobber hardt inn mot dette markedet, og vi tror det skal være mulig å få flere slike kontrakter, sier konsernsjef Ståle Rasmussen hos Kleven, som skal bygge de nye skipene for Hurtigruten.
Én tydelig forskjell mot offshore
De norske verftene opplever ikke at cruiserederiene er skeptiske til å gi kontrakter til verft som har begrenset erfaring med slike skip. Tvert imot, ifølge direktør Kristian Sætre ved Ulstein Verft.
– Disse «explorer»-skipene har mye til felles med offshorefartøyene. At vi har vært sterkt involvert i offshore, har gitt oss troverdighet i dette markedet, sier han.
Men det er likevel forskjeller. Den mest synlige er trolig denne: Mens offshorerederiene har fokus på kraner og annet utstyr, er cruiserederiene langt mer opptatt av skipets interiør.
– Cruiserederiene legger mer vekt på innredningen og fasiliteter. Dermed har vi flyttet fokus fra kraner til lugarer og restauranter, forteller Sætre.
Vard har inngått en kontrakt på design og bygging av dette forsknings- og ekspedisjonsskipet. Illustrasjon: Vard Design
Tror ikke verftene er over kneika ennå
Omstillingen har ikke vært smertefri. Flere hundre ansatte har vært permittert eller blitt oppsagt de siste par årene. Situasjonen har også tæret på egenkapitalen til de største verftene.
– Men vi har lykkes med strategien vår, og cruisekontraktene vil gi mye arbeid til verftene våre i Romania og Norge, mener kommunikasjonssjef Hege Akselvoll i Vard.
Professor Ola H. Grytten ved NHH er ikke overbevist om at alle verftene vil komme i mål ved egen hjelp. Han vil ikke bli overrasket om noen av verftene får nye og flere eiere med på laget.
– Enkelte verft har likviditetsproblemer etter omstillingen, og jeg ser ikke bort fra at noen av dem må ha hjelp og får et utvidet eierskap.
Det skriv Nett.no torsdag ettermiddag (klikk her for å lese heile saka – krev abonnement).
– Dette er noko drit for alle partar, men det må dessverre gjerast.
Sju tilsette mister jobben hos Solstad Farstad i Fosnavåg, men etter store kutt hos gamle Farstad i Ålesund er no fleire tilsette ved tidlegare Rem Offshore enn ved gamle Farstad Shipping. Foto: Kjetil Haanes, nett.no
– Konsernet blør pengar, og om vi ikkje tek grep no, så vil vi alle saman gå ned med flagget til topps.
Dette seier driftssjef Tor Inge Dale i Solstad Farstad til nettavisa.
Barbert Ålesund-kontor
Dale fekk den tunge oppgåva med å informere dei tidlegare Farstad-tilsette i Ålesund.
– Mange tok det svært tungt. Vi har ytterlegare ein representant frå konsernleiinga til stades, i tillegg til at vi har på plass bedriftshelsetenesta, seier Dale.
Totalt vert det tilbake berre rundt 15 stillingar i Ålesund etter at 37 stillingar no vert kutta. Det er inkludert 10 oppseiingar som tidlegare er varsla.
Vurderer flytting
Dei Ålesund-tilsette som mister jobben er fordelte på mange funksjonar, som IT, teknisk og HMS.
No kan også dei siste arbeidsplassane verte flytta frå dei nye Farstad-lokala til ein annan stad i Ålesund.
– Lokala vi har i Ålesund i dag er store og relativt dyre, så vi ser no på andre løysingar, seier Dale.
Sju må gå i Fosnavåg
Også i Fosnavåg vert det kutt, men i mykje mindre omfang enn i Ålesund.
I Fosnavåg går ein frå 21 årsverk til 17 årsverk. Sju personar mister jobben.
Totalt er det rundt 100 av Solstad Farstad sine landtilsette som no mister jobben.
Som ein del av omlegginga vert heile rekneskapsfunksjonen flytta til Kypros.
– Her byggjer vi vidare på det systemet som Deep Sea Supply allereie har etablert på Kypros, seier Dale.
Ved hovudkontoret på Skudeneshavn vert det derimot ikkje omfattande kutt.
Les heile saka på nett.no.
Havyard Design & Solutions i Fosnavåg har skrevet kontrakt med Esvagt på design og utstyr til nok et serviceskip for vindindustrien.
Byggingen vil skje på et eksternt verft i Europa, men kontraktsverdien bidrar likevel med over 70 millioner for selskapet.
Nyhetsbrev
Obligasjonsmarkedet hadde vært stengt for offshore-rederiene i nesten to år, da DOF Subsea åpnet ballet og hentet inn nesten 1,5 milliarder i vår.
DOF ville også ha DOF Subsea tilbake på børs, men ga opp forsøket i sommer.
– Markedet falt dramatisk i vår næring i mai og juni, og da bestemte vi oss for å utsette det, sier DOFs finansdirektør Hilde Drønen til Sysla.
Drønen påpeker at selskapet må ha investorer som er interessert i å investere. Men når markedet er åpent for det, står DOF Subsea klar for å prøve igjen.
Andre nyheter:
I sommer drysset Statoil ut kontrakter for over tre milliarder kroner, inkludert opsjoner, til forsyningsskip på norsk sokkel. Onsdag signerte vinnerne femårskontraktene i oljegigantens lokaler i Bergen.
På børsen har resultatene haglet inn. Rederiet Siem Offshore økt omsetning i andre kvartal, men også økt underskudd, ifølge E24. Höegh LNG økte overskuddet, melder Hegnar.no, mens Odfjell SE fikk minusresultat. Det samme gjorde Bergen Group.
For to uker siden tok morroa brått slutt for ankerhåndteringsflåten, etter en lengre perdiode med godt driv i Nordsjø-markedet. Nå kan ankerhåndteringsflåten på norsk side glede seg over at etterspørselen igjen svinger riktig vei.
Kranleverandøren TTS kan glede seg over at orderboken fylles. Selskapet skal levere utstyr til tre cruiseskip for rundt 85 millioner kroner.
Forrige uke tok moroa brått slutt for ankerhåndteringsflåten, etter en lengre perdiode med godt driv og stigende rater i Nordsjø-markedet.
Selv om aktiviteten har vært stabil for supplyskipene, har det vært noen labre dager for ankerhåndtering.
Nå har aktiviteten tatt seg opp igjen, og på norsk side er det mer eller mindre tomt for ankerhåndteringsfartøy viser markedsoversikten fra Westshore. Av de siste slutningene får KL Saltfjord, som ble hentet inn på tampen av forrige uke, best betalt. Well Expterice punger ut med en dagrate på 74.484 britiske pund for oppdrag med Deepsea Bergen. Det blir over 730.000 kroner etter dagens kurs.
Statoil spyttet ut med 50.455 pund for å få Island Vanguard, men ellers er ratene stort sett rundt 15.000 pund, og har også krøpet ned til 8800 pund.
Skulle det være behov for å flytte en rigg, er det imidlertid også noen fartøy igjen på britisk side.