Onsdag startet arbeidet ved vraket av KNM «Helge Ingstad» opp igjen – først med en grundig inspeksjon av sikringen av fartøyet og kontaktpunkter mot bunnen. Tidligere undersøkelser har vist at fregatten sank ytterligere 30 centimeter gjennom julen.
Undersøkelsene onsdag viste at en av sikringsvaierne har røket etter slitasjen uværet skapte. Et av landfestene viser også tegn til at fjellet sprekker opp, opplyser forsvaret.
Arbeidet med å erstatte sikringene startet først natt til torsdag, etter at bølger gjorde det umulig å komme i gang onsdag.
– Det fortsettes med dykkeoperasjoner utover torsdagen med innfestning av løftekjettingene til skroget, heter det i meldingen fra Forsvaret.
– Prosessen er godt i gang med val av byggjeverft, seier Remøy til Nett.no.
Han seier at han vil kome med ytterlegare opplysningar når kontrakten vert effektiv.
Remøy kunne i desember glede seg over å få tildelt ein av to nye krillkonsesjonar.
Den andre konsesjonen gjekk til Aker Biomarine og Kjell Inge Røkke.
Rettsstrid
I dag er det berre Røkke-kontrollerte Aker Biomarine av norske aktørar som fangstar krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidlegare krilltrålar Juvel.
Dei to aktørane har ein pågåande rettsstrid om krillpatentar, men må no finne seg om å konkurrere vidare også på fangstfeltet, og ikkje berre i retten.
Aker Biomarine har under bygging ein 130 meter lang krilltrålar ved Vard Brattvaag.
Innovasjon
Då næringskomiteen besøkte Herøy i oktober, åtvara Remøy sterkt mot at Kjell Inge Røkke og Aker Biomarine fekk krillmonopol.
Fakta
Forlenge
Lukke
Krill er en gruppe rekelignende virvelløse dyr, som utgjør en svært viktig rolle i de pelagiske økosystemene i Nord-Atlanteren og Sørishavet.
Krillen beiter både på planteplankton og dyreplankton, og er sentrale byttedyr for viktige bestander av fisk, hval og sjøfugl.
Antarktisk krill er den eneste krillarten som utnyttes kommersielt.
kilde: Havforskningsinstituttet
.
Han fortalde også litt meir om planane til Rimfrost.
– Vår produksjonsløysing er truleg ei av dei største innovasjonane i norsk fiskerinæring på fleire tiår, sa Remøy.
Han viste til at heile krillen vart utnytta gjennom bioprospektering i staden for tradisjonell fiskemjølteknologi.
– Vi får fleire produkt, som krillmjøl, krillolje og krillhydrolysat, sa Remøy.
Krill til laksefôr?
Hovedfokuset for produkta har vore mot humant konsum, men han såg også store mulegheiter som tilsetning i laksefôr.
– Berre Marine Harvest brukar 550.000 tonn laksefôr i året. Om vi kan tilsetje 2-3 prosent hydrolysat, så snakkar vi om 10.000 – 15.000 tonn, sa Remøy.
Han opplyste at ein jobbar med å utvikle produkta og dokumentere fordelene med krillen til laksefôr.
– Våre analysar viser at det gir både auka vekst og auka fiskehelse.
– Dette er en milepæl i vårt rederi og en videreføring av de lange tråltradisjonene i Ibestad kommune, sier Johannes Arne og Børge Arvesen i Engenes fiskeriselskap i en melding.
Rederiet Engenes Fiskeriselskap har bestilt en 70 meter lang frysetråler med eget fiskefabrikk-anlegg ombord. Skipet er utviklet for bunn- og pelagisk trål, og skal kunne holde fisken i live lengre enn tidligere.
Omfattende utstyrspakke
Rolls-Royce Commercial Marine skal levere design og en omfattende utstyrspakke til tråleren som skal bygges ved verftet Gondan i Spania.
Designet ved navn NVC370 skal gi lav motstand i sjøen, og ifølge Rolls-Royce skal det møte kravene til lavt drivstoff-forbruk kombinert med gode sjøegenskaper.
Fremdriftssystemt på skipet er hybrid med utgangspunkt i dieselmotoren Bergen B33:45, et Promas integrert ror- og propellsystem og et hybrid aksel generatorsystem. Dette skal ifølge selskapet sørge for optimal kraftbruk.
I tillegg skal Rolls-Royce levere elektriske vinsjer, skipsautomasjon og elektriske systemer til fisketråleren.
Skipet skal leveres fra verftet i Spania første kvartal av 2021.
– Det har ikke gått an å jobbe med skipet gjennom julen på grunn av det forferdelige været, så det er begrenset hva vi har fått til, sier Torill Herland i Sjøforsvaret til NTB.
Både kraner og andre ressurser er nå plass igjen ved fregatten. Det samme er ekspertene som skal håndtere hevingen.
– Vi skal nå se an hvordan fartøyet ligger og lage en detaljplan om veien videre, sier Herland, som understreker at hevingsarbeidet er svært komplisert.
Fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS natt til 8. november i fjor, ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland. Arbeidet med å få hevet skipet startet i november, men ble utsatt til januar blant annet på grunn av krevende værforhold.
Østensjø Rederi melder om en ny kontrakt for fartøyet Sun Enabler.
Les også: Østensjø rederi med Shell-kontrakt
Selskapet vil ikke oppgi hvem som skal ta i bruk skipet, men skriver i meldingen at det er et anerkjent multinasjonalt selskapet innenfor energi-sektoren.
Les også: Edda Mistral levert til Østensjø Rederi
– Vi er veldig fornøyd med å sikre oss denne kontrakten innenfor subsea-segmentet, og vi ser frem til samarbeidet med vår klient, sier direktør i Østensjø Rederi, Kenneth Walland i meldingen.
Kontrakten har en varighet på to år, i tillegg til opsjoner, og vil ha oppstart fra mars 2019.
Fra 1. januar skal fergeselskapet Torghatten Nord overta driften av fergesambandet Halhjem – Sandvikvåg langs E39 i Hordaland.
Overtakelsen fra Fjord 1 har ikke gått knirkefritt. I oktober meldte Sysla om de første leveringsforsinkelsene av de fem gasselektriske hybridfergene (LNG) som skal betjene biler og passasjerer på strekningen.
Den gang håpte Torkild Torkildsen, administrerende direktør i Torghatten Nord, at fergene likevel ville leveres før 1. januar.
– Blir ikke levert i tide
Nå sier Torkildsen at de ikke får levert noen av fergene innen oppstartstidspunktet. Heller ikke den landbaserte ladeløsningene til fergene er på plass.
Fakta
Torghatten Nord AS
Er et selskap i Torghatten-konsernet, eid av Torghatten ASA.
Største kunder er anbuds- og rammeavtaler med Statens vegvesen, samt Nordland og Troms fylkeskommuner. Selskapet driver rutetrafikk fra nord av Brønnøysund i sør til finnmarksgrensen i nord.
Selskapet har avdelingskontorene på Stokmarknes og i Tromsø.
Selskapet har rundt 600 ansatte.
– Forsinkelsene har bare eskalert. Vi starter 1. januar, men da med fire innleide fartøy. Så vil de nybygde fergene komme på løpende bånd fra 15. til 20. januar og utover, sier den administrerende direktøren til Bergens Tidende.
Passasjerene vil i stedet fraktes over fjordarmen med fire innleide ferger: to fra Fjord 1 og to fra Bastø Fosen. De to fergene fra Fjord 1 går på sambandet i dag.
Disse fergene vil ifølge Torkildsen sørge for at kapasiteten på strekningen blir som annonsert.
Les også: Så mye bruker Ampere i strøm på en tur over Sognefjorden
Vegvesenet: Kan føre til sanksjoner
Leveranseforsinkelsen kan få konsekvenser for selskapet. Torghatten oppfyller ikke de miljømessige kravene i kontrakten før de får de nye fergene på plass.
– Det vil nok få noen kontraktsmessige konsekvenser at de må stille med fire midlertidige ferger, sier Anders Sæternes ved ferge- og forvaltningsseksjonen i Statens vegvesen, region Vest.
Les også: Finnen slo Fjord1 i anbudsrunden. Nå har Vegvesenet hevet kontrakten.
– Det er ikke umulig at det kan bli økonomiske sanksjoner, legger han til.
– Hvilke størrelsesorden vil sanksjonene ha?
– Det forblir mellom kontraktspartene, sier Sæternes.
Sæternes mener likevel Torghatten har funnet et godt alternativ.
– Jeg har tiltro til at de vil starte opp på en måte som er til det beste for trafikantene, sier Sæternes.
Utfordringer med skrog
Det var i 2016 at det ble klart at det Tromsø-baserte fergeselskapet Torghatten Nord ville overta sambandet fra Fjord 1.
Torghatten la ifølge NRK inn et bud som var én milliard lavere enn budet til konkurrenten. Fergeselskapet skal drifte sambandet i åtte år, med påfølgende opsjoner på fem ganger ett år.
Etter planen skulle fire ferger være ferdigbygd og overlevert i 2018, mens en ferge skulle leveres i 2019. Det tyrkiske verftet Tersan Shipyard og det norske verftet Vard fikk sammen ansvaret for byggingen av LNG-fergene.
Torkildsen opplyser at fergebyggingen har støtt på utfordringer både i møte med de elektristiske løsningene og med skrogbyggingen.
– Det skulle strengt tatt ikke vært nødvendig, men det har like vel oppstått. Forsinkelsene gjelder fergene fra begge verft, sier Torkildsen.
På plass i februar
Han opplyser om at fergene trolig vil være på plass et stykke ute i februar.
– Nå er det helt på slutten av byggeprosjektet. Det er avhengig av blant annet værforholdene når fergene skal seiles fra Istanbul, sier Torkildsen.
Han tror ikke det vil komme ytterligere forsinkelser.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Nyleg signerte Mare Safety kontrakt med Ulstein Verft på ein båt av typen Mare DC12 Windmill. Dette er ein båt med tilhøyrande davit, spesiallaga for personelltransport frå servicefartøy til havvind-turbinar.
Båten skal installerast om bord i Bernhard Schulte sitt nybygg, som skal stå ferdig for kunden tidleg i 2020, opplyser Mare Safety i ei pressemelding.
Satsar på offshore vind
Mare Safety har tidlegare levert både redningsbåt og bysse-pakke til dei andre fartøya som Bernhard Schulte har bygd på Ulstein Verft.
– Offshore vind er ein marknad i vekst, og med denne samt tidlegare kontraktar innan dette segmentet er dette eit viktig satsingsområde framover for Mare Safety, seier Torstein Teigene, produktsjef for båt, i pressemeldinga.
Fakta
Mare Safety omsette i 2017 for 54,1 millionar kroner, og hadde då eit resultat før skatt på minus 0,6 millionar kroner.
Dette var eit dårleg år for selskapet, etter at omsetninga i 2014 var oppe i heile 114 millionar kroner.
Hovudaksjonær i selskapet er Reidar Vågeskar med 35,4 prosent av aksjane.
Over ti posent har også Arnt Skinnes (11,6 prosent) og Kjell Ruud (11,2 prosent).
Teigene starta i Mare Safety tidlegare i haust, og ser tydeleg at det blir behov for fleire båtar innan segmentet.
Teigene opplyser også at selskapet har ein tilsvarande type båt under bygging som snart skal leverast til det nederlandske verftet Damen.
Bysse og storkjøkken
Mare Safety opplyser i pressemeldinga at selskapet også har styrka sin posisjon i bysse- og storkjøkkenmarknaden med fleire store kontraktar til nybygg framover.
Det er mellom anna bestilt levering til ein stor autolinebåt som er under bygging på Tersan Shipyard i Tyrkia.
I tillegg blir bysser monterte i to pelagiske trålarar, ein på Larsnes Mek. Verksted og ein i Spania på Zamakona Yards.
– Gjennom godt samarbeid med store produsentar innan storkjøkken kan vi tilby gode løysingar både innan maritime og landbaserte segment, seier Alexander Elvanes, produktsjef for bysse i Mare Safety.
Ny Equinor-kontrakt
Mare Safety har gjennom ein rammeavtale med Equinor levert over 20 redningsbåtar til ulike riggar, og har nyleg hanka inn endå ein kontrakt, ein båt som skal leverast tidleg neste år.
– Desse nye ordrane gjer at ordrereserven for Mare Safety ved utgangen av 2018 er blant det beste nokon sinne sidan selskapet vart etablert i 1999.
– Dette er eit godt utgangspunkt for å gå inn i eit jubileumsår, seier Are Garshol, dagleg leiar i Mare Safety.
Det var dramatisk da to redningshelikoptre hentet opp mannskapet fra Austevoll-båten «Northguider».
Tråleren havarerte ved Hinlopenstredet nord på Svalbard.
Temperaturen var ned mot 20 minus, og det var sterk vind i området. Det er ennå uklart hva som var årsaken til havariet.
Fiskebåten står nå på grunn i Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard, som er et naturreservat
Kjenner ikke skadeomfanget
Ifølge Hans Mortensholm i Kystverket ligger havaristen i akkurat samme posisjon som da mannskapet ble berget.
– Ulempen er at vi ikke vet hvor stort skadeomfanget er. Det får vi først vite når vi får personale om bord, sier han til BT.
Etter planen skal kystvaktskipet KV «Svalbard» dra fra Svolvær og ankomme Longyearbyen ved midnatt natt til 2. januar. Der vil de plukke opp redningsmateriale og seile videre til havaristen.
Slik ser den Austevoll-eide fiskebåten ut nå. Video: NRK
Materialet de skal plukke opp er blant annet:
Oljevernutstyr og ulikt pumpeutstyr, for å pumpe diesel fra havaristen over på kystvaktskipet.
Utstyr til midlertidig tetting av skroget, slik at havaristen forblir flytedyktig.
Etter planen skal skipet slepes til kai ved fastlandet, når pumpe- og tettingsarbeidet er ferdig. Kystvakten vil ha med seg personale fra Opilio AS, som eier «Northguider»
Frykter utslipp
Sysselmannen på Svalbard har fløyet over det havarerte skipet med helikopter, og det er ingenting som tyder på at det har havnet drivstoff i sjøen. Det er 320 kubikk diesel om bord.
Ifølge Bergensavisen frykter Sysselmannen at det kan lekke ut bunkersolje i området.
Båten skal ha hull i skroget, i tillegg til at maskinrommet er fylt med vann, sier vakthavende i Kystverkets beredskapsavdeling, Hans Petter Mortensholm.
– Det er ikke observert noe søl rundt havaristen, men hvorvidt noe har lekket ut vet vi ikke før vi har vært om bord, sier Mortensholm.
Mannskap reiser hjem
Det kan ta flere dager før båten blir berget fordi KV Svalbard for øyeblikket ligger til kai ved kystvaktbasen på Sortland i Nordland, drøyt 1.000 kilometer sør for Longyearbyen.
Rederiet Opilio AS som formelt har ansvaret for bergingsaksjonen, og Kystverket har gitt pålegg om at båten må fjernes.
Ingen av de 14 om bord i båten ble skadd i grunnstøtingen fredag ettermiddag. Tolv av dem reiser hjem fra Svalbard søndag, mens kapteinenen og maskinisten blir igjen på Svalbard for å bistå med det videre arbeidet, skriver Fiskeribladet.
Det var en strålende fornøyd Mats Sundqvist som mottok budskapet om at han skulle ta over fergesambandet i Sogn og Fjordane i januar i fjor.
I anbudskonkurransen var det fire tilbydere, og foran nesen på Vidar Hop Skyssbåter, Gulen Skyss og Fjord 1 snappet finnen anbudsseieren med et tilbud på 80 millioner kroner for fem år og tre årlige opsjoner.
Fra før hadde det lille fergerederiet Sundqvist Investments Oy Ab gamle MF Værøy, som går i trafikk i det som kalles for Lilla Ringvägen i Finland.
– Kan bli interessant
Sundquist fra Finland eier og driver det lille fergesambandet som nå har mistet kontrakten i Sogn og Fjordane. Han hadde selv tenkt å jobbe på fergen. Foto: Privat
Tilbudet til det finske selskapet var nest dyrest, men 50 millioner billigere enn Fjord1, som har hatt sambandet de siste årene.
– Dette kan bli veldig interessant og artig, sa Sundqvist, som er daglig leder i det finske rederiet, til Sysla for et knapt år siden.
Så begynte problemene.
Kjøpte 35 år gammel ferge
Sundquist skaffet seg en ny ferge som han tenkte å sette inn på fergesambandet, som er Norges vestligste.
Fra Gulen Skyss kjøpte han 35 år gamle MF Rosefjord, døpte den om til MF Nårafjord, og seilte den til Turku i Finland for oppgradering.
Der ligger den ennå, fire dager før den skulle gå sin første overfart mellom øyene Ytre Sula og Sula, hvor kommunesenteret Hardbakke ligger i Solund.
– Det er veldig beklagelig at vi har havnet i denne situasjonen, sier Sundquist.
Reserveløsning strandet
Planen var å skifte motorer, bygge handicaptoalett og heve styrhuset på fergen. Nå er arbeidet stoppet inntil videre.
– Vi ville sannsynligvis ikke blitt ferdig i tide til oppstart, sier Sundquist.
Men forsinkelsen i ombyggingen var ikke den eneste grunnen til at det norske fergeeventyret strandet for finnen.
I kontrakten med Statens Vegvesen forpliktet Sundquist seg til å ha en reserveferge tilgjengelig på sambandet han skulle overta. Det skar seg.
– Vi presenterte en løsning for Vegvesenet hvor vi ville leie inn en reserveferge fra et annet rederi, men den var de ikke fornøyde med, sier Sundquist.
Passet ikke med kaien
Anders Sæternes ved ferje- og forvaltningsseksjonen i Statens Vegvesen, region Vest, bekrefter at de underkjente forslaget.
– Han foreslo en løsning som ikke tilfredsstiller kontrakten, sier han til Sysla.
– Kan du være mer spesifikk?
– Han tilbød et fartøy som ikke passer til kaien.
Klikk her for å dele denne artikkelen på Facebook!
Sundquist understreker at han mener deres forslag ville være mer enn tilfredsstillende, men Vegvesenet var altså ikke enige.
Enten måtte fergen bygges om, eller kaien, eller så måtte Sundquist kjøpe en ny båt.
Valgte å heve kontrakten
I slutten av november mottok Statens Vegvesen et varsel fra Sundquist om at han var på vei mot insolvens.
– Vi hadde ikke råd til å kjøpe en ferge til. Hadde vi gått videre med det de krevde ville det innebære risiko for konkurs, sier Sundquist.
Vegvesenet ba finnen bekrefte at han ville stå ved forpliktelsene sine i henhold til kontrakten.
– Da vi ikke fikk tilfredsstillende bekreftelse på det, valgte vi å heve kontrakten, sier Sæternes i Vegvesenet.
Første uken i desember var hevingen et faktum.
Forlenger med Fjord1
Det er sjelden kost her til lands.
MF Nårasund får ett år til på sambandet. Arkivfoto: Tor Kåre Nilsen
– Det er heldigvis ikke ofte det skjer at vi må heve en kontrakt, men beklageligvis kom vi i den situasjonen nå, sier Sæternes i Vegvesenet.
Det har vært en del armer og bein for å finne en løsning.
– Når du har under en måned på deg til oppstart er det utfordrende å få på plass en ny båt. Vi har valgt å løse det slik at vi forlenger med Fjord1 i ett år, sier Sæternes.
Det er Fjord1 som har sambandet i dag. De vil fortsette med samme ferge og samme rutetabell.
Lyser ut kontrakten på nytt
Regionleder Tor Kristoffersen i Fjord1 bekrefter til Sysla at de har forlenget kontrakten med samme fergen som går der i dag.
– Dette kom på plass for en uke eller to siden. I utgangspunktet hadde vi ikke noen andre planer for den fergen, så det går greit.
Betingelsene skal stort sett være de samme som i den eksisterende kontrakten.
Vegvesenet vil så lyse ut kontrakten på nytt.
– Det kommer kunngjøring på ny anbudskonkurranse i løpet av januar, sier Sæternes.
Kan fremme krav mot finnen
Han varsler at hevingen av kontrakten kan få økonomiske konsekvenser for Sundquist.
– Vi vil gjøre krav på eventuelle merkostnader ved at han ikke oppfyller sine forpliktelser.
Det vil si at dersom det koster mer å ha Fjord1 på kontrakt enn det ville kostet å ha Sundquists ferge i drift, vil Statens Vegvesen benytte seg av bankgarantiene i kontrakten med finnen for å dekke inn tapet.
– Det er dessverre slik at det er ganske alvorlig å heve en langsiktig fergekontrakt. Og da får det også alvorlige konsekvenser.
Han vil ikke spekulere i hvor stort et slikt krav kan bli. Sundquist sier han regner med å finne en god løsning sammen med Vegvesenet.
– Ikke noe spesielt
– Gjør dere dere noen tanker om valget av en utenlandsk aktør på dette fergesambandet?
– Vi synes ærlig talt ikke vi gjorde noe spesielt da vi valgte Sundquist, sier Sæternes.
Han forklarer at de fleste fergekontrakter er av en slik størrelse at Vegvesenet plikter å kunngjøre anbudet i TED i henhold til loven om offentlige anskaffelser.
TED er den europeiske anbudsdatabasen.
– Det er meningen at det skal være fri konkurranse innenfor det europeiske markedet. Da skal en finne kunne konkurrere mot de norske aktørene, sier Sæternes.
– Ingen grunn til å trykke på alarmknappen
– Vil denne saken påvirke anbudsbeslutningene deres i fremtiden?
– Det tviler jeg sterkt på. Det er ytterst sjelden vi har vært borti noe sånt, så vi ser ingen grunn til å trykke på den store alarmknappen.
Sæternes frykter at dersom de for eksempel hever kravene til økonomisk sikkerhet i anbudsgrunnlaget, kan det føre til dårligere deltagelse i anbundskonkurransen.
– Har brukt masse penger
Sundquist kommer nok ikke til å levere noe tilbud når kontrakten lyses ut på nytt.
– Vi har brukt masse penger på dette prosjektet, sier finnen, uten at han vil ut med hvor mye.
– Kommer du til å by inn på fergekontrakter i Norge igjen?
– Ikke nå, i alle fall. Det er vanskelig å si om vi kommer tilbake. Nå skal vi gjøre det beste ut av situasjonen og se hva vi kan finne av løsninger for fergen, sier Sundquist, som ikke utelukker salg.
Det er uvisst hva som utløste nødmeldingen, sier redningsleder Ørjan Delbekk i Hovedredningsentralen Nord-Norge til NTB.
– Siste melding til oss er at båten har drevet i land. Samtlige skal fortsatt være om bord, men det er mye som er uavklart. Det er to redningshelikoptre på vei til stedet, sier han.
Svalbardposten skriver at det er skipet North Guider som har sendt ut en nødmelding.
– Vi vet veldig lite annet enn at de har sendt ut en nødmelding. Det har mulignens vært en grunnstøting. Vi har veldig dårlig kommunikajson med båten, sier Tore Wangsfjord ved hovedredningssentralen til Svalbardposten.
Saken oppdateres
