PGS har inngått en kontrakt for 3D-undersøkelse i Sør-Amerika.
Det melder selskapet i en børsmelding onsdag.
Det oppgis ikke noe navn på kunden.
Selskapet skal bruke to fartøy i Ramform Titan-klassen, og estimerer at arbeidet vil ta om lag 13 måneder.
Arbeidet startet i andre halvdel av november, opplyser PGS.
Selskapet anslår kontrakten til å være verdt over 75 millioner dollar, tilsvarende om lag 640 millioner kroner.
KNM «Helge Ingstad» var ikkje forsikra. Men det betyr ikkje nødvendigvis at Staten må bere alle kostnader ved ulykka. Også om det skulle vise seg at fregatten hadde det meste av skulda, er det lite sannsynleg at forsikringsselskapa slepp unna store utbetalingar.
Havariet av milliard-fregatten er for lengst hamna på bordet til både forsikringsselskap og forretningsadvokatar i inn- og utland, skriv Bergens Tidende.
– Eg kan stadfeste at vi representerer ein av partane i denne saka, seier partnar og advokat Trond Eilertsen i Wikborg Rein i Oslo. Dei er blant landets største advokatfirma innan shipping.
Parten han refererer til er Staten.
«Wiborg Rein er engasjert for å bistå med ekstern juridisk rådgivning. De er valgt fordi vi har en rammeavtale med dem», skriv Birgitte Frisch, spesialrådgjevar i Forsvardepartementet til BT i ein e-post.
BT veit at eit britisk advokatfirma også er inne i saka.
Skulddeling er det vanlege
I tida som kjem skal det kartleggjast kven som hadde ansvaret for at dei to skipa kolliderte. Deretter skal dei økonomiske sidene avklarast.
– Det er ein lang og omfattande sivil prosess, som typisk kan ta mange år, seier John Wiik. Han var i ein mannsalder toppsjef i Norwegian Hull Club (NHC), eitt av verdas største skipsforsikringsselskap, med hovudkontor i Bergen.
To hovudspørsmål er sentrale:
Korleis skal ansvaret fordelast for at det gjekk gale?
Kva har ulykka kosta?
Svaret på det første spørsmålet vil ha enorme økonomiske konsekvensar.
Det vanlege er at skulda blir delt mellom partane, etter ein delingsbrøk. Det økonomiske ansvaret blir så fordelt etter den same brøken.
– I heile mi karriere har eg aldri opplevd ei sak der all skuld vart plassert hos den eine parten. Det plar alltid bli noko skuld til begge partar, seier tidlegare forsikringssjef John Wiik.
Tidlegare forsikringssjef John Wiik spår et stort innslag av advokatar på begge sider av saka. Foto: Eskil Wie
Det er dermed sannsynleg at Staten vil kunne få tilbake ein del av kostnadane med havariet frå forsikringsselskapa til «Sola TS» – også om det skulle vise seg at fregatten hadde det meste av skulda for at det gjekk gale.
Havarikommisjonen skal granske havariet. Men også advokatane og forsikringsselskapa går inn og sikrar seg dokumentasjon i form av data og lydloggar, for å kartleggje kva som har hendt.
– Det vanlege er eit stort innslag av advokatar, på begge sider, seier Wiik.
Milliardverdiar i spel
Det andre spørsmålet, om kva ulykka har kosta, veit ingen enno. Men det er utan tvil snakk om enorme summar.
KNM «Helge Ingstad» er reknskapsført til 1,8 milliardar kroner hos Forsvarsdepartementet. Nyprisen er truleg langt høgare. Om skipet vil la seg reparere, og til kva pris, er uvisst.
Også tankskipet «Sola TS» fekk mindre skader i kollisjonen. Det gjekk vidare til Storbritannia for lossing. Kva reparasjonen av det nesten nye skipet vil koste er ikkje kjent.
– Det typiske er at partane oppnemner takstmenn som vurderer skadane, seier Wiik.
Equinor tause om erstatning
Ulykka førte til at Equinor måtte stanse drifta både ved Stureterminalen og prosessanlegget på Kollsnes i nokre timar. Også Oseberg-feltet, Grane-feltet og Troll A i Nordsjøen vart stengt ned.
– Nedstenginga fekk ingen konsekvensar for leveransane våre. Vi greidde å oppfylle forpliktingane våre overfor marknaden, seier kommunikasjonssjef Elin A. Isaksen i Equinor.
– Kva kosta nedstengingane?
– Dei spørsmåla har vi ikkje sett på enno, seier Isaksen, som ikkje vil kommentere om det kan bli aktuelt for Equinor å fremje krav i eit framtidig forsikringsoppgjer.
Også redningsaksjonen og arbeidet med å berge havaristen vil kunne kome inn i som ein del av det økonomiske oppgjeret.
Bilete visar skada på «Sola TS» etter sammenstøytet. Foto: Bjørn Erik Larsen
Gard med kaskoforsikring
Medan Staten er sjølvassurandør, er forsikringa av tankskipet «Sola TS» fordelt mellom ei lang rekkje forsikringsselskap. Eitt av desse er norske Gard.
– Vi kommenterer ikkje detaljane nå. Men det er heilt vanleg at kaskoforsikringa av slike store tankskip er fordelt mellom mange assurandørar, seier direktør Svein Buvik i Gard.
Hovudassurandør på kaskodelen – som altså sikrar sjølve tankskipet – er Talbot Syndicate 1183, tilknytt Lloyds i London.
Ansvarsforsikring i London
I tillegg hadde tankbåtreiaren – greske Tsakos Energy Navigation – ei ansvarsforsikring, såkalla P&I. Denne skal dekkje utgifter som blir påført andre.
Det er denne som vil måtte bere noko av kostnadane for skadane på KNM «Helge Ingstad», så sant ikkje fregatten blir tildelt all skuld.
Her er hovudassurandøren forsikringsselskapet Britannia P&I, også dei basert i London.
Dersom dei involverte forsikringsselskapa og Staten ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, vil saka typisk bli avgjort av domstolane i ei sivil sak.
Det er ikkje uvanleg at dramatiske havari ender slik: Etter at lasteskipet «Rocknes» gjekk rundt i Vatlestraumen utanfor Bergen i 2004, gjekk det sju år før den siste rettsprosessen var avslutta i Høgsterett. 18 sjøfolk omkom i ulykka. Forsikringsselskapa saksøkte Staten for over ein halv milliard kroner, fordi dei meinte den eine grunna i Vatlestraumen var for dårleg merka. Dei nådde ikkje fram.
DOF Subsea omsatte for 958 millioner kroner i årets tredje kvartal. Dette er en oppgang fra samme periode i fjor, som endte med en omsetning på 899 millioner kroner. Selskapet har til nå i år solgt tjenester for 2,8 milliarder kroner.
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport.
Rederiets operasjonelle driftsresultat (EBITDA) endte på 271 millioner kroner. Dette er en svak nedgang fra resultatet i tredje kvartal i 2017, som ble på 285 millioner kroner.
Til tross for en økning i topplinjen, ender rederiet med røde tall på bunnlinjen. Resultat før skatt ble negative 86 millioner kroner. Dette er en nedgang på 213 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor, som endte på positive 127 millioner kroner.
Markedet er fortsatt svakt
Marginene er fortsatt svake, står det i kvartalsrapportens del om markedsutsikter. De peker på at rederiets anleggsmidler kan bli ytterligere nedskrevet.
Konsernets gjeld summerer seg i tredje kvartal til 9,2 milliarder kroner. Det svake markedet legger press på likviditetsposisjonen, innrømmer selskapet.
Samtidig mener rederiet at en oljepris som holder seg stabilt over 70 dollar har ført til økt anbudsaktivitet hos oljeselskapene for subsea-prosjekter.
– Dette kan indikere at aktiviteten gradvis vil forbedres og øke etterspørselen etter selskapets tjenester, skriver de i rapporten.
– Klokken 06.17 fikk vi melding fra Kystverkets innsatsleder om at flere vaiere har røket, og at skipet har sunket ned og lenger ut i vannet, sier kommunikasjonsrådgiver Pål Are Lilleheim i Kystverket til BT.
SYNKER: Slik ligger KNM «Helge Ingstad» i fjæren tirsdag formiddag. Flere vaiere har røket. Fartøyet er nesten helt nedsunket. Foto: Kystverket
Har nesten sunket
Det var VG som først meldte at flere vaiere har røket. Vaierne var festet til stålstag som er sprengt ned i fjellet.
– Vi har fått melding om at det nå kun er radartårnet og litt av hekken som stikker opp av vannet, sier Lilleheim.
Med en rekke journalister til stede forklarte representanter for Forsvaret mandag hvordan KNM «Helge Ingstad» nå lå helt stabilt.
På det tidspunktet var vraket festet til land med ni vaiere, og mannskapet holdt på å feste vaier nummer ti.
Bare timer senere røk altså flere av dem.
Forsvaret har kalt inn til pressekonferanse klokken 11.
– Det har vært en utvikling utover natten. Det vil bli orientert om dette på pressekonferansen på Haakonsvern, sier presseoffiser Thomas Gjesdal i Sjøforsvaret til BT.
Overvåket med laser
Forsvaret vil foreløpig ikke gi noe mer informasjon om hva som har skjedd med skipet i natt.
Mandag opplyste Yngve Skoglund fra Sjøforsvaret og Håvard Mathisen fra Forsvarsmateriell at vraket var godt sikret.
– Helge Ingstad ligger stabilt og er sikret med ni vaiere. Vi holder på å sette opp den tiende vaieren nå. Skipet har ligger stabilt siden torsdag klokken 18, sa Skoglund.
Vraket har blitt overvåket med lasermåler.
– Vi har elektronisk måling på åtte punkter på skipet slik at vi måler alle bevegelser i fartøyet ned til millimeternivå, sa Mathisen. Han opplyste at det var noe bevegelse i skroget på grunn av tidevannet, men at det ellers var stabilt.
Vanskelige bunnforhold
Forsvarsmateriell har siden skipsulykken jobbet på spreng for å hindre at fregatten skulle skli av grunnen den ligger på. Like utenfor land er sjødybden 35–40 meter. Frykten har vært at skipet skulle skli av grunnen og synke fullstendig.
– Vi avventer tilbakemelding fra Sjøforsvaret for hvordan de planlegger å følge opp den endrede situasjonen, skriver Kystverket i en pressemelding.
De legger til at det fortsatt kommer tidvise lekkasjer fra havaristen, men ikke mer enn tidligere. Totalt er det samlet opp 13 kubikkmeter med diesel.
Planen har vært å få vraket opp på en lekter og frakte det til Haakonsvern, men så langt har Forsvaret ikke kunnet svare på når dette kan skje.
– Sjøforsvaret har svært liten erfaring med å berge egne fartøyer. Heldigvis, sa flaggkommandør Yngve Skoglund til BT mandag.
Natt til torsdag kolliderte oljetankeren «Sola TS» og fregatten KNM «Helge Ingstad» i Hjeltefjorden.
Les også: Dette vet vi om fregatt-ulykken
I ettertid har VG publisert en lydlogg av dialogen, som foregikk over radiosambandet, mellom Fedje trafikkstasjon, «Helge Ingstad» og «Sola TS».
I lydklippet kommer det frem at «Helge Ingstad» ikke ville svinge unna fordi skipet var for nær en grunne. Erfarne sjøfolk mener derimot at fregatten skal ha hatt tilstrekkelig med plass til å gjøre en unnamanøver.
– Basert på mine erfaringer, kunne fregatten tatt en 360 graders sving uten problem, sier tidligere kaptein Nils Bjarne Stava til Bergens Tidende.
Var 900 meter unna en grunne
Like før det smalt mellom de to skipene, ble fregatten «Helge Ingstad» bedt om å endre kurs.
«Ta styrbord med en gang», beordret mannskap på tankskipet «Sola TS» over radioen.
Når to skip står i fare for å kollidere skal begge skipene svinge mot styrbord – altså mot høyre – for å unngå ulykke. Det står i Sjøveisreglene, som gjelder i alle land.
Lydloggen er tidvis utydelig, men det høres ut som om fregatten svarer dette:
«Da går vi for nærme båkene».
En båke er et sjømerke som markerer et skjær eller odde.
Den nærmeste båken fra ulykkesstedet, er det undersjøiske skjæret Ådnesflua. Dette er et farlig kollisjonspunkt for skip som seiler i Hjeltefjorden.
BTs undersøkelser viser at «Helge Ingstad» var rundt 0,5 nautiske mil unna Ådnesflua da kollisjonen skjedde.
Se illustrasjonen under:
God avstand inn til land
BT har sjekket Kystverket sitt AIS-kart, som viser nøyaktige dybder og alle undersjøiske skjær langs kysten. Det viser at det var god avstand inn til land.
Det var rundt 200 meter dypt på ulykkespunktet, og da ulykken skjedde, var det nesten 900 meter inn til nærmeste grunne.
Mye tyder derfor på at dersom fregatten hadde dreid nærmere land, så ville den kunne klart å snu unna «Sola TS» og likevel ikke gått på grunn, ifølge sjøfolk BT har snakket med.
Nils Bjarne Stava har jobbet som kaptein på tankbåt i nesten hele sitt yrkesaktive liv. Han har lang erfaring fra farvannet i Hjeltefjorden.
Ifølge Stava kunne fregatten klart å snu unna «Sola TS», og likevel ikke gått på grunn.
Tormod Våga, sjef ved Trafikksentralen i Kvitsøy mener også at en fregatten hadde mulighet til å svinge unna.
– På 900 meter skal fregatten ha stor nok plass til å ta en unnamanøver, sier Våga.
STATUS: På mandag formiddag ble dette bildet tatt av KNM «Helge Ingstad». Da ble det fremdeles jobbet med å sikre skipet. Foto: Geir Martin Strande
Åtte fotballbaner
Ifølge Forsvaret går «Helge Ingstad» 7,6 meter dypt i sjøen, og er rundt 16 meter bred.
«Sola TS» var lastet med mer enn 600.000 fat olje og stakk 13,1 meter dypt da det kolliderte, ifølge Tu.no.
– Tankbåten lever i en helt annen verden enn fregatten. Det blir helt ulogisk at tankbåten skal begynne å unnamanøvere i denne situasjonen. Det er det for knapt med tid til. I tillegg var det fartøy som kjørte parallelt på styrbord side av den, sier Stava.
Ådnesflua ligger 320 meter fra land og 900 meter fra stedet der kollisjonen skjedde. «Helge Ingstad» hadde en lengde tilsvarende åtte fotballbaner å navigere på mellom Ådnesflua og «Sola TS».
– 900 meter er nesten en halv nautisk mil. Det er rimelig god plass i slike trange farvann, sier Stava.
– «Sola TS» holdt normal kurs
Flere medier har sitert nettstedet aldrimer.no på at «Sola TS» skal ha holdt feil kurs i forkant av kollisjonen. Nettstedet siterer en norsk fregattoffiser, som mener at «Sola TS» har ligget i «Helge Ingstad» sin del av leien. Dette er Stava uenig i.
– Nei, «Sola TS» lå i en helt rutinemessig posisjon. Dersom «Helge Ingstad» skulle ned til Haakonsvern, burde han holdt seg midt ute i Hjeltefjorden, altså lenger øst for «Sola TS», sier Stava.
Losdirektør Erik Blom bekrefter ovenfor BT at «Sola TS» har holdt normal kurs.
– Avgangen «Sola TS» tok fra Stureterminalen er en helt normal avgang, og kursen fartøyet holdt vil være helt naturlig i dette tilfellet, sier han.
Foto: Bjørn Erik Larsen
I løpet av mandag kveld har det ikke lyktes BT i å få svar fra Forsvaret om hvor stor svingradiusen til «Helge Ingstad» er. Denne informasjonen er gradert, opplyser pressetalskvinne Torill Herland i Forsvaret.
– Men du skal være helt trygg på at den har god nok svingradius til å kunne gjøre sine operasjoner tilstrekkelig, sier Herland.
Tidligere navigasjonsoffiser i Forsvaret, Thomas Førli, sier han ikke kan kommentere kapasiteten til Forsvarets fartøy.
– Jeg kan bekrefte at den bruker mindre plass på å snu enn hva «Sola TS» gjør, men mer enn det kan jeg ikke si på grunn av taushetsplikt, sier Thomas Førli.
Det var natt til torsdag at KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS» like ved Stureterminalen i Hjeltefjorden. Fregatten mistet styringsevnen, gikk på grunn og har siden ligget med slagside ved Ådneset i Øygarden.
Siden kollisjonen har Forsvaret jobbet med å sikre fregatten. Ti kraftige stålvaiere er festet mellom fregatten og land, og den skal nå ligge sikkert nok til at våpen og annet utstyr skal kunne hentes ut.
Sjøforsvaret: Slik er planen for bergingsarbeidet
Dette bildet av fregatten KNM «Helge Ingstad» er tatt mandag formiddag. Da jobbes det fremdeles med å sikre skipet. Foto: Geir Martin Strande
– Spesielt oppdrag
Selve bergingsoperasjonen – jobben med å få den mer enn 5000 tonn tunge fregatten opp på lektere og fraktet til Haakonsvern – er fremdeles under planlegging.
Den jobben utføres av Forsvarsmateriell i samarbeid med Boa Offshore og Kystverket, skriver Bergens Tidende.
Boa Offshore har fått oppdraget med å frakte fregatten tilbake til Haakonsvern.
De bistår blant annet med den 140 meter lange og 36 meter brede lekteren«Boabarge 33»og taubåten «Boa Balder». Begge ligger nå til kai ved Hanøytangen på Askøy.
– Dette er et spesielt oppdrag. Vi ligger nå i området og holder på å rigge utstyret. Det er mye forberedelser som må gjøres før man kan begynne bergingen. Vi jobber også med hvordan selve operasjonen skal utføres, sier skipsreder Ole Bjørnevik i Taubåtkompaniet AS, Boa Offshore.
Her transporterer «Boabarge 33» et 50 meter høyt fundament til en vindmølleprosjekt i mai 2016. Fundamentet veier mer enn 1400 tonn. Foto: Boa Offshore
Kan frakte 30.000 tonn
Han forteller at den nedsenkbare lekteren har kapasitet til å frakte 30.000 tonn.
– Det er taubåten «Boa Balder» som skal dra lekteren. Den har ingen problemer med å dra 30.000 tonn, sier han.
Ifølge Bjørnevik pumpes det vann inn i ballasttanker på lekteren slik at den synker. Samtidig har lekteren oppdriftstanker som holder den flytende. Og når lekteren er dyp nok, trekkes fregatten om bord, og så tømmes lekteren for vann.
– Og da er lekteren klar til å frakte fregatten dit den skal. Det er Forsvaret som avgjør når bergingsaksjonen kan starte, sier Bjørnevik.
I oktober 2018 fraktet «Boabarge 33» et lukket oppdrettsanlegg til Eiterfjorden i Norge. Foto: Boa Offshore
Står klar til å hjelpe
J.J. Ugland har også tilbudt kranfartøyet HLV «Uglen» til bergingsaksjonen. «Uglen» har en løftekapasitet på 800 tonn.
– Kranen kan ikke løfte selve fregatten, som veier rundt 5000 tonn. Men den kan brukes til å stabilisere løftet, sier Tommy Christensen i Ugland.
Uglen er klar til å bistå, men foreløpig har ikke Forsvaret takket ja til tilbudet.
Slik ser havaristen ut mandag formiddag. Foto: Geir Martin Strande
– Ta tid før krigsskipet kan berges
Planen er å frakte KNM «Helge Ingstad» til Haakonsvern, Sjøforsvarets hovedbase i Bergen. Det er drøye 34 kilometer fra Stureterminalen til Haakonsvern.
Forsvaret uttalte søndag at det vil ta tid før krigsskipet kan berges og fraktes til Haakonsvern for reparasjon.
Flere båter bidrar i bergingsoperasjonen. Foto: Stian Hansen
– Vi kan ikke si noe om når dette kan skje, men alle ønsker jo å få fregatten hjem så raskt som mulig, sa presseoffiser Thomas Gjesdal i Sjøforsvaret.
Gjesdal sa også at det var for tidlig å si noe om hvilken metode som vil bli brukt for å få fregatten opp på lekteren.
Årsaken til ulykken er fortsatt ikke kjent.
Det er fem dager siden et fullastet tankskip kolliderte med fregatten Helge Ingstad i Hjeltefjorden i Hordaland.
Mens mannskaper jobber med å sikre fregatten, jobber politiet og havarikommisjonen for å kartlegge hendelsesforløpet.
Tilbake på jobb søndag
Blant de første som ble avhørt etter ulykken, var losen som var om bord i Sola TS da den la fra kai på Sture-terminalen klokken halv fire natt til torsdag forrige uke.
Losdirektør Erik Freberg Blom har vært i kontakt med losen, og sier han var tilbake på jobb igjen allerede søndag og har det bra.
– Han viser mest medfølelse med mannskapet på Helge Ingstad. Det er der hans tanker er, sier Blom til Sysla.
Gjennomførte havnestatskontroll
Losen som var om bord under sammenstøtet ble avløst kort tid etter , og en ny los kom om bord mens Sola TS ble liggende like nord for ulykkesstedet.
Les også: Dette vet vi om tankskipet
Torsdag kveld dro tre ansatte ved Sjøfartsdirektoratets tilsynskontor i Bergen ut til skipet, og gikk om bord for å gjennomføre en såkalt havnestatskontroll.
Selv om Sola Ts har Malta som flaggstat, har norske myndigheter mulighet til å gå om bord for å gjennomføre en havnestatskontroll etter hendelsen, hvor fokus er på hvilke skader fartøyet har og hva som må utbedres før skipet kan få dra videre.
Måtte demontere ankeret
Kommunikasjonssjef Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet sier de ga kapteinen pålegg om å gjøre noen reparasjoner før det kunne seile videre.
– Det var ingen skader under vannlinjen som vi kunne se, men noen tiltak måtte gjennomføres, sier Aarhus.
Ankeret til skipet måtte blant annet demonteres før klasseselskapet, som også var med under havnestatskontrollen, kunne godkjenne Sola TS for videre seilas.
– Vi ga pålegg om at de må tømme båten for last og gjennomføre nødvendige nødreperasjoner før avreise til verksted og nødvendige reparasjoner etter kollisjonen med marinefartøyet, sier Aarhus.
Ekstra hvile til mannskapet
Det er det greske rederiet Tsakos Energy Navigation som eier og drifter Sola TS.
Deres talsmann Patrick Adamson sier til Sysla at mannskapet om bord på skipet har det bra etter forholdene.
Rederiet valgte ifølge Adamson å la dem få hvile litt ekstra før de satte kursen over Nordsjøen til østkysten av England lørdag morgen.
Da de var nordvest av Bergen i syvtiden ble losen hentet av med helikopter, og de fortsatte sørvestover.
Siden mandag morgen har fartøyet ligget utenfor Hull i England, hvor det vil bli frem til det er klart til å inspiseres og repareres.
Adamson sier han fortsatt ikke vet hvilket verft de vil velge, men sier han tviler på at det blir nødvendig å ta båten opp i dokk.
Klasseselskapet, som har myndighet fra sjøfartsmyndighetene til å godkjenne utbedringene, vil følge opp de tiltakene som må iverksettes etter påleggene ved havnestatskontrollen før skipet får seile videre, ifølge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Equinor fremleide skipet
Båten er på en femårskontrakt med Equinor, men ifølge pressekontakt Elin Isaksen i selskapet var det fremleid til et annet oljeselskap da ulykken skjedde.
Det er ikke uvanlig at oljeselskaper fremleier skip når de har ekstra kapasitet.
– Equinor har i dette tilfellet langtidskontrakten, men vi kan leie det videre for enkeltturer. Videreutleie må også godkjennes av rederiet, sier Isaksen til Sysla.
Hun vil ikke si hvem som eide lasten om bord på Sola TS.
Det vil heller ikke Adamson, som er talsperson for den greske rederen, men han understreker at skipet var fult ut forsikret.
Solstad Offshore har skaffet kontrakt til konstruksjonsskipet Normand Pioneer, som ble levert i 1999.
Kontrakten på to år og to årlige opsjoner er med Queiroz Galvão Exploração e Produção S.A i Brasil, skriver selskapet i en børsmelding mandag.
Skipet skal operere på Atlanta-feltet i Santos-bassenget.
Der skal hun erstatte et annet Solstad Offshore-skip – Far Sagaris, som har kontrakten nå.
Fartøybytte skjer første kvartal 2019, når den nåværende kontrakten utløper.
I tillegg har Equinor Brazil bekreftet at de forlenger kontraktene på forsyningsskipene Far Scotsman fra 2012 og Far Serenade fra 2009 med seks måneder i Brasil.
Lørdag kveld publiserte VG et lydklipp og radarbilder fra ulykken mellom fregatten «Helge Ingstad» og tankskipet «Sola TS», skriver Bergens Tidende.
Radaren viser blant annet at «Helge Ingstad» holder stø kurs i retning «Sola TS», samtidig som «Sola TS» gjentatte ganger ber fregatten om å svinge unna.
– Lydklippet høres ut som et mareritt for en navigatør. Det siste minuttet før ulykken er kritisk for de involverte, og det har nok dessverre gått utover kommunikasjonen, sier Thomas Førli, tidligere navigasjonsoffiser i Forsvaret.
Flere styrmenn skjønte ikke hva som ble kommunisert over sambandet
Lydloggen gjorde et dypt inntrykk
Dialogen som fremkommer på lydloggen har gjort et dypt inntrykk på besetningen i Marinen. Det forteller marinesjef Rune Andersen, som kjenner godt til fartøyet og forholdene om bord.
– Når vi hører dette blir vi veldig glade for at det gikk så pass bra som det gjorde. Det understreker at det er viktig med en god oppfølging, sier han.
KNM «Helge Ingstad» ligger fortsatt utenfor Stureterminalen ved Øygarden. Etter planen skal skipet flyttes i neste uke. Foto: Jakob Østheim/Forsvaret
Johanne Marie Trovåg, navigatør og instituttleder ved Maritime studier ved Høgskolen på Vestlandet, mener kommunikasjonen har enkelte svakheter.
– Kommunikasjonen før ulykken fremstår som ufullstendig. Det finnes prosedyrer for hvordan en skal kalle opp et skip, men på lydklippet er det er ikke alltid tydelig hvem som snakker til hvem, sier hun.
Hun får støtte av Førli, som mener budskapet som kommuniseres over radiosambandet ikke blir oppfattet av motparten.
– Mye av kommunikasjonen mellom «Helge Ingstad» og «Sola TS» er enveiskommunikasjon, det vil si at mottakeren ikke bekrefter at de har forstått hva som blir sagt, sier han.
Savner nødsignaler
Jan Åge Langeland, tidligere toktleder på seismikkfartøy, reagerer på at det ikke ble brukt nødmeldinger i radiodialogen.
– Det virket ikke som alle forsto hva som ble sagt over sambandet. Om det i forkant av kollisjonen hadde blitt gitt en pan-melding, så ville kanskje «Helge Ingstad» forstått at situasjonen virkelig var kritisk.
En pan-melding er et nødsignal som brukes når et nærliggende fartøy kan være i fare, eller nærmer seg en kollisjon. Et slikt varsel kan gis over radioen, ved å uttale signalet «pan-pan» tre ganger.
– Etter kollisjonen burde flere gitt en mayday-melding. Den ene taubåten gjør det på slutten av lydklippet, men et mayday-signal skal være mye tydeligere, sier Langeland.
Bildet viser skadende på oljetankeren «Sola TS» etter sammenstøtet. Foto: Bjørn Erik Larsen
– Merkelig at Fedje ikke vet hvilken båt som er på vei
En ting flere setter spørsmålstegn ved er hvorfor Fedje VTS tilsynelatende ikke vet hvor fregatten «Helge Ingstad» befinner seg.
Tre minutter før det smeller spør «Sola TS» trafikksentralen Fedje VTS om skipet som nærmer seg.
«Nei, det er en eh. Jeg har ikke fått noen opplysninger om den. Den har ikke rapportert til meg. Jeg ser bare at den dukker opp på skjermen her», svarer Fedje VTS over skipsradioen, ifølge VG.
– Det er veldig merkelig at Fedje ikke vet hvilken båt som er på vei. På radarbildet ser man at kontrollsentralen markerer skipet først etter at losen om bord i «Sola TS» har gjort ham oppmerksom på det, sier Langeland.
Dette har også Førli observert.
– Det er rart at «Helge Ingstad» ikke er markert på radaren. Du ser det faktisk på bildet. Om lag ett minutt før ulykken inntreffer blir ekkoet av «Helge Ingstad» markert på radaren.
Holdt normal hastighet
Ifølge radarbildet VG har fått tilgang til, holder «Helge Ingstad» en hastighet på 17 knop helt frem til ulykken skjedde.
– Dette er normal transitthastighet på dette område, ifølge Jacob Børresen, pensjonert flaggkommandør og tidligere skipssjef på fregatten KNM «Oslo».
Hvorvidt «Helge Ingstad» burde redusert farten, ønsker han ikke å kommentere. Heller ikke kommunikasjonen som ble gjort i forkant av ulykken.
– Jeg synes ikke lydloggen tilfører noe nytt, men den bekrefter en del ting vi allerede vet, sier han.
Børresen ønsker å presisere at han synes «Helge Ingstad» kommuniserte bra etter kollisjonen.
– Det er et vitnesbyrd om hvilken profesjonalitet og ro som hersket om bord. De er drillet på dette. For en gammel marineoffiser er det hyggelig å få bekreftet. Basert på tonefallet ville en aldri gjettet at denne dialogen skjedde i forbindelse med en kollisjon, og det er sånn det skal være, sier Børresen.
Lørdag kveld la VG ut lydloggen av hva som ble sagt minuttene før det gikk galt utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden.
KNM «Helge Ingstad» holdt høy fart og stø kurs mot tankskipet «Sola TS». Det viser radarbilder og lydloggen.
Fregatten fikk gjentatte advarsler om at de kom til å kollidere hvis de ikke la om kursen.
Første gang
Lørdag kveld var det mange ansatte i Sjøforsvaret som hørte lydloggen.
– Jeg har snakket med folk i Sjøforsvaret. Dette var første gang vi så og hørte hendelsen. Det gjør et dypt inntrykk å høre den dramatikken det var rundt dette, sier Thomas Gjesdal, som er presse- og informasjonsoffiser i Sjøforsvaret, til BT.
Kun et minutt før kollisjonen får krigsskipet og tankskipet direkte kontakt med hverandre.
«Sola TS» spør om det er KNM «Helge Ingstad» som kommer mot dem, noe som fregatten bekrefter fem sekunder seinere.
«Ta styrbord med en gang», sier tankskipet over radioen.
«Da går vi for nærme blokkene», svarer fregatten.
Vaktskifte
Flere av dem som var om bord har fortalt at det var vaktskifte da fregatten traff tankskipet.
Tora Seth Reinertsen fortalte at hun firte seg ned skutesiden da de plutselig oppdaget en kollega gjennom flengen i skroget.
Lørdag kom det frem i en melding fra Nato, at de drev navigasjonstrening om bord. Radarbildene viser også at fregatten holdt 17 knop i fjorden.
– Er det vanlig å drive med navigasjonstrening i dette området?
– Det er helt vanlig med kontinuerlig trening og øving på slike øvelser. Men det skal aldri påvirke sikkerheten til fartøyet. Jeg kan ikke kommentere hva KNM «Helge Ingstad» gjorde. Først må vi ha det hele og fulle bildet. Dette er også det Havarikommisjonen skal se på, sier Gjesdal.
Han legger til:
– Hvis vi må gjøre tiltak eller gå gjennom våre rutiner, vil vi selvfølgelig gjøre det. Men vi avventer offisielle rapporter. Vi må først være trygg på at vi vet alt.
– Ikke bevegelse i fartøyet
Sikringsarbeidet har ifølge Forsvaret gått etter planen. Seks kraftige stålvaiere er festet mellom fartøyet og land.
– Det er ikke observert bevegelse i fartøyet. Det gjøres fortløpende vurderinger med tanke på ytterligere sikring, opplyser Forsvaret søndag ettermiddag.
Selve bergingsaksjonen – jobben med å få den mer enn 5000 tonn tunge fregatten opp på lektere og fraktet til Haakonsvern – er fremdeles under planlegging.
SIKRES: Her festes stålvaiere for å sikre KNM «Helge Ingstad». Foto: Forsvaret
– Blir ikke sleping i dag
Tre slepebåter og tre lektere fra rederiet Boa Offshore har fått oppdraget med å frakte fregatten tilbake til Haakonsvern. Flere av disse fartøyener er allerede ankommet, og ligger nå til kai ved Hanøytangen på Askøy.
Trolig vil fregatten bli liggende på ulykkesstedet en god stund til.
– Det er mye som skal på plass før sleping, sier Gjesdal.
Han ville søndag ikke gi noen detaljer om fremdriftsplanen.
Lørdag var fire personer om bord i fregatten for å hente ut utstyr på broen. De var inne nede i fartøyet.
– Vi må være sikrest mulig før bergingsarbeidet settes i gang. Blant annet må det folk om bord igjen for å se nærmere på forholdene i fregatten, sier presse- og informasjonsoffiseren.
