Da den fellesnordiske systemprisen til slutt havnet på 33,46 €/MWh for mai måned, ble den notert som høyeste mai-pris på fem år – på tross av kraftig snøsmelting og flom flere steder i landet. Siden denne perioden hadde minimalt med nedbør og svært lite vindkraft, falt ikke prisen så lavt som den ofte gjør i løpet av snøsmeltingsperioden. Sammenlikner vi prisen med snittet for maiprisene de siste fem år, havnet 2018 hele 22 prosent høyere. Men om vi i stedet sammenlikner med den siste tiårsperioden, så ble prisen derimot nærmere gjennomsnittet. Priskommentaren fra april: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs Kraftig press på spotprisen Fakta Om LOS Energy:  Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger. Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal. De rekordvarme maidagene sørget for at snøsmeltingen ble intens og kortvarig. Derfor ble det også bare et kortvarig prisfall i Norden under årets vårflom. Det skjedde i uke 19, da snøsmeltingen og flommen var på sitt kraftigste, noe som resulterte i kraftig press på spotprisen i Norden. Men, det ble med denne ene uka. Nå som flomtoppen er tilbakelagt og prisene i Europa ligger høyere, er prisene nå tilbake der de var før snøsmeltingen. Priskommentaren fra mars: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt Nye værrekorder Når vi sier rekordvarme, mener vi det bokstavelig: På Østlandet måtte forrige rekord fra mai 1947 vike, og måneden ble dermed den varmeste mai som noen gang er registrert siden Meteorologisk Institutt startet målingene sine i 1937. Samtidig har det – kanskje ikke overraskende i høytrykksperioden – vært nesten totalt fravær av nedbør, og meteorologene beregner at det i perioder fordampet mer fra snø og vann enn det kom av regn – kall det gjerne en «negativ nedbør». De høye temperaturene har naturlig nok også dempet forbruket av strøm til oppvarming. Vannmagasinene i Norden har høyere nivåer enn normalt for årstiden, men beregninger viser at snømengden er mye lavere enn normalt. I sum blir det altså mindre tilgjengelige vannressurser i Norden neste vinter, slik det ser ut nå. Priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp Markedene går så det griner Ser vi ut i verden, noterer vi oss at gode tall fra økonomien på flere kontinenter gir press på råvareprisene. Bare i Kina økte strømforbruket med over ni prosent det siste kvartalet. I løpet av det siste kvartalet har økningen i forbruket vært på hele 200 TWh. Dette tilsvarer halvparten av all strøm vi bruker i Norden på et helt år! Selv om Kina er verdensmestre til å bygge fornybar kraftproduksjon, så er en vesentlig del av kraftproduksjonen fremdeles basert på kullkraft. Samtidig ser vi at flere andre land i Asia også har kraftig vekst, og dermed også bruker masse kull. I sum har dette skapt et betydelig press på kullprisen, som har doblet seg på to år. Priskommentaren fra januar: Tung snø tynger strømprisene Avgift på kull-utslipp doblet på et halvt år Det internasjonale kullprisen er viktig for prissettingen av nordisk kraft, siden både import og eksport av kraft fra Norden konkurrer med europeiske kullkraftverk. I Europa må kullkraft-produsenter også kjøpe utslippstillatelser, og dette er verdipapirer som også har hatt en kraftig oppgang de siste månedene. Prisen for å slippe ut ett tonn CO2 har doblet seg fra 8 €/tonn i januar, til 16 €/tonn i dag. Dette gjør det dyrere å produsere kullkraft, noe som prises rett inn i de europeiske kraftprisene.