– Vi er prinsipielle tilhengere av teknologiutvikling, det er sånn vi beveger oss fremover og øker produktivitet i næringen, sier direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde til Sysla.
15. mars gikk høringsfristen ut for endringen av den såkalte kvalitetsforskriften for fisk, som skal sette en effektiv stopper for den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet», som fortsatt seiler uten departementets velsignelse.
Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri kritiserer forslaget til det nye regelverket, og mener det vil forhindre innovasjon i næringen.
Stanser båten med nytt regelverk
Norsk Industri er NHO sin største landsforening og organiserer om lag 2800 bedrifter med rundt 124.500 ansatte, hvor flere hundre leverandørbedrifter er mot havbruk, ifølge Sande.
Etter det nye regelverket vil det ikke være mulig å benytte slaktebåter som «Norwegian Gannet» med mindre produksjonsfisken blir sortert ut og overført til et innenlands lakseslakteri før båten forlater Norge.
– Innovasjon blir således forhindret på grunn av et regelverk som ble laget for mange år siden, på en tid hvor det aller meste av fisken ble omsatt hel, og ikke som i dag hvor fisken er bearbeidet i en eller annen form før den når kunden i utlandet. Eventuelle lyter vil dermed ikke lenger være synlige og utgjør således ingen risiko med hensyn til norsk laks sitt kvalitetsomdømme, heter det i høringssvaret fra arbeidsgiverorganisasjonen.
– Ubehagelig på kort sikt
Siden januar har «Norwegian Gannet» gått et titalls turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og lakseterminalen i Hirtshals.
Slaktebåten henter fisk direkte fra merdene, slakter den om bord og frakter den til Danmark. Departementet holder på sin side imidlertid fast ved at den såkalte produksjonsfisken, som utgjør et par prosent av et slakt, må leveres og bearbeides i Norge.
Under det nye regelverket vil slaktebåten måtte drive mindre effektivt enn den er bygget for, da sorteringen av fisken må foregå innenlands.
Årsaken til dette er ifølge departementet at man må ivareta omdømmet til norsk laks, og hindre at det blir skadet ved at stygg fisk havner i utlandet. Samtidig har flere utrykt bekymring for at fremveksten av slaktebåter kan føre til færre arbeidsplasser langs kysten.
– Innovasjon vil alltid være ubehagelig for noen. Det er sjelden vi har en teknologiutvikling hvor man får både i pose og sekk. På kort sikt vil dette kjennes ubehagelig for noen, men for at næringen skal kunne utvikle seg videre er innovasjon nødvendig, sier Sande.
Ville fjerne paragraf
Norwegian Gannet fikk først grønt lys fra Mattilsynet til å levere fisken i Danmark, før departementet satte foten ned og senere tok initiativ til å endre regelverket slik at all produksjonsfisk må bearbeides i Norge.
Tidligere har Mattilsynet tatt til orde for at paragraf 17 i regelverket, som omhandler produksjonsfisk, burde fjernes i sin helhet fra regelverket.
Norsk Industri påpeker at forslaget som nå kommer etter tydelige politiske signaler fra departementet, står i klar motstrid til Mattilsynets faglige anbefalinger som ble sendt til departementet i mai 2018.
Arbeidsgiverorganisasjonen mener at næringen selv må ta ansvar for at fisk med lavere kvalitet ikke havner i markedet.
– Med den antatte veksten som kommer i næringen vil det også være et stort behov for å overføre en større andel av laksetransporten fra vei til sjø og bane, både for å redusere belastningene på veiene og få ned CO2-utslippene, skriver arbeidsgiverorganisasjonen.
Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter:
I et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp), spør Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Pollestad om statsråden vil endre eller trekke mandatet til utvalget, på grunn av det han kaller «tilnærmet en total motstand blant de politiske partiene» mot såkalt lakseskatt.
Jensen svarer at Havbruksskatteutvalget vil fortsette sitt arbeid etter fastsatt plan, og at utvalget skal belyse flere spørsmål.
– Det er derfor nyttig at Havbruksutvalget fullfører sitt arbeid slik Stortinget og regjeringen har bedt om, også om det konkluderes med å ikke gå videre med saken, svarer finansministeren.
Ferdig i november
Den siste tiden har debatten rast om fiskeoppdrettere skal betale en såkalt grunnrente for utnyttelsen av felles naturressurser, populært kalt lakseskatt.
I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
I fjor vår behandlet Stortinget saken på nytt og vedtok å sette ned et utvalg som skal vurdere endringer i skattesystemet for fiskeri- og havbruksnæringen. Utredningen skal ligge klar i november.
Motstand
De siste ukene har både Høyre og Venstre på sine landsmøter gått imot å innføre en såkalt lakseskatt, i god tid før utvalget nedsatt av regjeringen kommer med sin utredning.
Frp har hittil vært kritisk til lakseskatt, og for noen uker siden sa Frps landsstyre enstemmig nei til lakseskatt. I KrF er det ventet debatt om skatten på landsmøtet.
Blant partiene for øvrig er Senterpartiet imot lakseskatt, også i Arbeiderpartiet har det vært laber entusiasme, men partiet venter med å bestemme seg til utvalget er ferdig med utredningen sin.
Det er SV som i utgangspunktet foreslo en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning for lakseoppdrett.
– For å sitere industribyggeren Idar Ulstein: «Vi samarbeider når vi kan, og konkurrerer når vi må», sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NTB.
Han er med på statsbesøket i Chile sammen med kongeparet og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Besøket markerer 100 år med diplomatiske forbindelser mellom landene, og forholdet blomstrer som aldri før – til tross for knallhard laksekonkurranse.
Chile er nå verdens nest største lakseeksportør etter Norge, og puster oss i nakken. Men dette åpner også muligheter for samarbeid på feltet, slik fiskeriministeren understreker.
– Norge er største utenlandske aktør i Chile innen havbruk og fiskeri, og mulighetene for norsk leverandørindustri er store, sier Nesvik.
Les også: Chilensk gigant er fornøyd med børsmottakelse i Norge
Næringslivsdelegasjon
Over 60 norske bedrifter er allerede etablert i det langstrakte landet. Med kongeparet i spissen, håper Innovasjon Norge på å åpne enda flere dører gjennom statsbesøket.
70 representanter for norsk næringsliv deltar på turen.
Delegasjonsleder Cathrine Pia Lund tror Norge kan få mye ut av besøket.
– Målet er å synliggjøre Norge som en foretrukken partner for Chile innen næringsliv og politikkområder av felles interesse for begge land, gjennom blant annet å skape oppmerksomhet om norske bedrifters produkter og løsninger. Vi ønsker også å sikre oppslutning om det internasjonale arbeidet rundt en bærekraftig havøkonomi, sier hun.
Skal levere hodeskaller
Men det er ikke bare business og fiskeri som står på programmet. Blant annet deltar Kon Tiki-museet og Thor Heyerdahl jr. i en seremoni hvor de skal markere at gjenstander fra Påskeøya skal leveres tilbake.
I 2017 bestemte ledelsen i Equinor at bemanningen på norsk sokkel skulle kuttes med 430 stillinger til utgangen av 2019. Nedbemanningen skulle ikke skje med oppsigelser eller sluttpakker. Ansatte som sluttet eller ble flyttet til andre stillinger, ble ikke erstattet.
De ansatte reagerte på kuttene. Alle fagforeningene i Equinor trakk seg fra prosessen. På Gullfaks A-plattformen endte protestene i at ansatte gjennom arbeidsmiljøutvalget i mars i fjor instruerte ledelsen om å reversere beslutningen om å fjerne én stilling. Først måtte det bli klart at kuttet lot seg rettferdiggjøre med nedgang i aktiviteten og færre oppgaver, var kravet.
Euinor avviste kravet og brakte saken inn for Petroleumstilsynet, hvor selskapet fikk støtte. Den avgjørelsen valgte de ansatte å klage inn for Arbeidsdepartementet, hvor den ikke er ferdigbehandlet. Og mens de ansatte venter på avgjørelsen, forbereder Equinor seg på nye kutt på norsk sokkel på 4,5 milliarder kroner.
Fagforening reagerer
Hans Fjære Øvrum var hovedverneombud på Gullfaks A. Nå er han nestleder i fagforeningen Lederne i Equinor.
– Nedbemanningen på sokkelen ble vedtatt av bedriften fordi de ventet aktivitetsnedgang. Nå er aktivitetene på vei opp og det er endret forutsetninger som burde medført en ny vurdering av nedbemanningene. Isteden fortsetter kuttene, før man ser konsekvensene. Vi mottar nå flere bekymringsmeldinger fra innretningene, sier Øvrum til Stavanger Aftenblad.
– Bekymret for sikkerheten
Øvrum forklarer at de valgte å klage Gullfaks-saken videre for å ansvarliggjøre myndighetene.
– Vi er bekymret for sikkerheten. For oss handler det om å ha en robust bemanning som er tilstrekkelig til å hindre alvorlige hendelser, sier Øvrum.
Øvrum mener at innspill fra de ansatte i liten grad blir tatt hensyn til, fordi kravet til kutt i kostnader overstyrer muligheten for å finne gode løsninger.
– Det såkalte partsamarbeidet, mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene, er ikke reelt. Vi har etablerte de formelle arenaene for partsamarbeid, og bruker mye ressurser på partsamarbeidet. For meg blir det da uforståelig at ledelsen legger føringer på forhånd av endringsprosessene. Dette må mellomlederne følge lojalt opp, noe som er til hinder for reelt partsamarbeid på plattformene.
– Vi er skuffet over Petroleumstilsynet og manglende gjennomslag for synspunkter og bekymringer. De tar ikke en aktiv rolle for å forsterke det relle partsamarbeidet.
Være enige?
Talsperson Morten Eek i Equinor stiller seg uforstående til at de ikke er opptatt av sikkerhet og vedlikehold. Han kjenner seg heller ikke igjen i at partssamarbeidet ikke fungerer.
– Hvis definisjonen på et godt partssamarbeid er at vi skal være enige om alt hele tiden, da har Øvrum rett, da virker det nok ikke. Men hvis partssamarbeid handler om å ta hensyn til råd og innspill som kommer, og gjøre beslutninger basert på involvering og i et fornuftig og sikkert tempo, da fungerer det, sier Eek.
Talsperson Øyvind Midtun i Petroleumstilsynet kommenterer kritikken fra Øvrum med at tilsynet er svært opptatt av partssamarbeidet fungerer godt og styrkes.
– Vi bruker mye ressurser på å følge opp selskapenes arbeid på dette området. Selskapene skal legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, og sørge for at lovpålagte ordninger som arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste brukes på en systematisk og konstruktiv måte, sier Midtun.
Sett med vestlandske øyne, er debatten om en ny lakseskatt den aller mest sentrale diskusjonen som foregår på landsmøtet til Høyre i helgen på Gardermoen
I regionen finnes verdens største selskaper innen lakseoppdrett, med årlige milliardoverskudd.
Flere av Høyre-toppene i Bergen Høyre har også inntektene sine knyttet til oppdrettsnæringen:
Leder av Bergen Høyre, Anne Lorgen Riise, er konserndirektør i Mowi.
Nestlederen, Eivind Nævdal-Bolstad, er kommunikasjonsdirektør i selskapet.
Byrådslederkandidat Harald Victor Hove ledet inntil nylig lobbyorganisasjonen Maritime Bergen.
Skatte av inntekter
Lakselobbyen vant frem på landsmøtet til Høyre, hvor flertallet vedtok at man ikke skal innføre en ny beskatning på havbruk og fiskeri.
Blant dem som tok ordet i lakseskattdebatten var nettopp byrådslederkandidaten.
– Det viktigste er at det er åpenhet om at en representerer næringene som blir berørt av en lakseskatt. At en er klar på at en har en jobb, og hvilke bindinger disse gir en utover det politiske engasjementet, sier Hove til BT.
Lokallagsleder Riise erkjenner at hun har en jobb ved siden av det politiske vervet.
Bakgrunnen for debatten er at regjeringen i fjor sommer ble enige med Ap og KrF om å få en offentlig utredning om en egen skatt for lakseoppdrett.
Vil droppe diskusjonen
Allerede før utredningen er gjennomført, ønsker imidlertid et flertall på Høyre-landsmøtet å avvise hele skatten.
– Hvorfor si nei før utredningen er ferdig?
– Dette var ikke vårt forslag i utgangspunktet. Vi var i en mindretallsregjering og dette ble fremmet fra opposisjonen. Nå er vi i flertallsregjering, hvor et av partiene har allerede sagt nei, sier Hove.
Forrige uke sa nemlig Venstre nei til grunnrenteskatten på sitt landsmøte.
– Denne skatten vil ikke føre til bærekraftig vekst. Da trenger vi ikke denne utredningen, sier Høyre-politikeren, som møter motstand på landsmøtet.
Hører hjemme i SV
I komiteen som legger frem forslaget om å droppe lakseskatten, har nemlig to tatt til ordet for at man skal «vurdere» en slik skatt dersom den tilfaller vertskommunene.
Hove sier argumentasjonen de bruker dreier seg om at det er «supermarginer» innenfor næringen.
– Det er en tilnærming til måten man skattlegger folk på som hører hjemme på et landsmøte i SV. Det kan ikke være Høyres tanke at man skal skattlegge noen to og tre ganger fordi de tjener mye penger.
Dersom det hadde vært nullskattytere det var snakk om, hadde Hove stilt seg annerledes. Han mener imidlertid det blir helt feil med en ekstraskatt på næringen bare fordi det går bra nå.
– Dette er en næring som må omstille seg, innovere og skape ny teknologi i det som vi skal leve av utover olje og gass.
Engasjerer seg
Samtidig som Høyre-toppene i vest engasjerer seg mot skattlegging av oppdrettsnæringen, bidrar flere selskaper i det politiske arbeidet til fylkeslaget.
Det viser en oversikt BT har laget basert på tallene som kommer frem på nettsiden partifinansiering.no. Over én tredjedel av bidragene som er registrert til Hordaland Høyre her, kommer fra lakserelaterte selskap og personer.
Styreleder i Mowi, Ole-Eirik Lerøy, bidro personlig med 50.000 kroner til henholdsvis Bergen og Hordaland Høyre foran valget i 2017. En rekke andre oppdrettsselskaper bidro også til valgkampkassen i vest.
STILLES IKKE KRAV: – Jeg har aldri opplevd at det blir stilt krav eller forventninger til motytelse i forbindelse med støtte, sier Ove Trellevik (H).
– Går ikke på akkord
Stortingsrepresentant Ove Trellevik, tidligere ordfører i Sund, sier han ser at det fort kan stilles spørsmål der man kobler slik støtte til politikkutviklingen.
– Derfor har vi innført register for slike gaver.
Han understreker at Høyre siden tidenes morgen har ment at man ikke skaper konkurransekraft med nye eller høye skatter, og sier partiet ikke går på akkord med ideologien sin grunnet støtte.
– Jeg har aldri opplevd at det blir stilt krav eller forventninger til motytelse i forbindelse med slik støtte.
Stiller seg i kø
Varaordfører Tom Georg Indrevik i Fjell leder Vestlandsdelegasjonen til Høyre-landsmøtet. Overfor Klassekampen denne uken var han kontant om skattedebatten:
– Ordførere i oppdrettskommuner står ikke akkurat i kø for å få lakseskatten, sa Indrevik til avisen på tirsdag.
Ikke alle er enige i den påstanden.
– Den køen vil jeg absolutt stille meg opp i. Der har jeg stått lenge, sier Osterøy-ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF).
Han mener det som høstes av verdier fra landets felles naturressurser, må ha en lik skattlegging.
– De kommunene og fylkeskommunene som deler av fellesarealet må sitte igjen med mer av verdiskapningen enn i dag.
VIL IKKE HA: Varaordfører Tom Georg Indrevik i Fjell stiller seg ikke i kø for å få skatt fra laks.
Én krone per kilo
Skeidsvoll var blant de første som tok opp behovet for en egen lakseskatt, og kjempet i flere år for utredningen som skal gjøres.
– Denne er det politisk flertall for, så dette må regjeringen levere på. At enkelte i Høyre ikke liker det får være så, det er ikke slik demokratiet fungerer.
Skeidsvoll har selv tatt til ordet for at oppdrettsselskapene skulle betale én krone per kilo produsert laks. En annerledes type skattlegging enn den som nå utredes av regjeringen.
Dersom Skeidsvolls måte å regne på hadde blitt brukt, ville det ført til millionbeløp i ekstraskatt for de største oppdrettsselskapene på Vestlandet.
Lerøy Seafood måtte skattet 11,5 millioner kroner, mens Mowis produksjon ville resultert i 12 millioner kroner i skatt.
Feil med skatt
Stortingsrepresentant Trellevik mener en særegen skatt på lakseoppdrett blir helt feil og peker på at næringen i dag skaper opp mot 100 milliarder i eksportinntekter, og bidrar nok til samfunnet som det er.
– Næringen investerer titalls milliarder hvert år i Norge, det vesentligste i kystnære strøk. Næringen investerer mer enn alle andre næringer, unntatt olje og gass.
Debatten om en såkalt lakseskatt går for fullt, og til helgen står slaget i regjeringspartiet Høyre. Flere lokallag og flertallet i et eget verdiskapingsutvalg mener partiet skal gå imot en grunnrenteskatt eller ressursskatt på havbruk og fiskeri, populært kalt lakseskatt.
I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
– Grunnrenten i havbruk har de siste tre årene ligget på rundt 20 milliarder kroner per år. Det er noe av dette myndighetene kan trekke inn med en grunnrenteskatt, sier professor Mads Greaker ved Oslo Met.
Han har regnet på hvor stor den ekstra avkastningen er, basert på SSBs økonomiske tall for havbruksnæringen. Men han vil ikke anslå hvor store inntekter det offentlige kan få ved innføring av en særskatt og viser til at det kommer an på innretningen.
– Det vil helt sikkert ikke være aktuelt å trekke inn all grunnrente som skatt, bare en andel. Selskapene som har kjøpt lisenser av andre selskaper eller av staten, vil ha finansieringskostnader på dette som ikke er med i beregningene over. Det vil det nok bli tatt hensyn til, sier professoren.
Sammenlignes med vannkraft
I en rapport om grunnrenteskatt som bransjeorganisasjonen Sjømat Norge bestilte fra Vista Analyse i fjor, blir oppdrettsnæringen sammenlignet med vannkraft. Rapportens forfattere bruker samme skattesats, 34,3 prosent, på sine beregninger av hva en særskatt vil bety for oppdrettsselskapene.
Dersom man legger denne skattesatsen og Greakers beregning av grunnrenten til grunn, vil det bety 6,86 milliarder kroner i skatteinntekter til staten.
Ingen offisielle anslag
Finansdepartementet har ikke noen beregninger på hvor store inntekter de kan regne med å få fra en særskatt for havbruk.
– Vi har et utvalg som jobber med spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk. Vi må derfor komme tilbake til beregningene etter at de har ferdigstilt arbeidet sitt, skriver kommunikasjonsrådgiver Maria Korkunc i Finansdepartementet i en epost.
Regjeringens utredning blir først lagt fram til høsten, senest 1. november.
Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Hun vil ikke opplyse om utvalget har gjort beregninger av skatteinntektene. Hun vil heller ikke si hva hun tenker om at diskusjonen om skatteordningen nå går for fullt, før utvalget har lagt fram sine funn og konklusjoner.
– Det var et flertall i Stortinget som ønsket utredningen. Utover det har jeg ingen kommentarer til saken. Det ville ikke være riktig å begynne å kommentere arbeidet som gjøres i utvalget nå, sier hun til NTB.
Sjømatnæringen sier nei
Sjømat Norge, som organiserer oppdrettsbedrifter, ønsker ikke en grunnrenteskatt, men vil heller endre Havbruksfondet, slik at det gir mer stabile inntekter til kommunene der det drives oppdrett.
I fjor delte fondet ut 2,8 milliarder kroner til kommunene. Havbruksfondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften.
I tillegg til inntektene fra konsesjonene, bidro sjømatnæringen med rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune i fjor, ifølge organisasjonen.
Den siste tida har debatten rast om fiskeoppdrettere skal betale en såkalt grunnrente for utnyttelsen av felles naturressurser, populært kalt lakseskatt.
Venstres landsmøte vendte forrige helg tommelen ned for en lakseskatt, og fredag fulgte Høyre etter.
– Imot Høyres ideologi
Etter en heftig debatt sa et stort flertall klart og tydelig nei til en slik grunnrenteskatt.
– Vi har et ideologisk standpunkt, og der passer grunnrenteskatt ikke inn, slo Anders Kjær fra Trøndelag Høyre fast.
Flere i partiet har imidlertid tatt til orde for å innføre grunnrenteskatt, blant dem Høyres ordførerkandidat i Lesja, Hanne Alstrup Velure.
– Jeg synes det er helt fair å beskatte Norges nest største næring, sa Velure fra talerstolen fredag kveld.
Fylkeslagene i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag hadde levert egne uttalelser om å stoppe skatten, og også flertallet i et eget verdiskapingsutvalg anbefalte partiet å gå imot.
Bedt om å vente
I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
Høyre-leder og statsminister Erna Solberg ba så sent som onsdag partiet vente med å ta stilling i saken til et utvalg nedsatt av regjeringen kommer med sin utredning til høsten.
– Den som venter på en utredning, venter sjelden på noe godt, bemerket Tom-Christer Nilsen fra Vestland Høyre.
Solberg skeptisk
Solberg deltok ikke i debatten, men har tidligere signalisert at hun er skeptisk til en grunnrenteskatt på havbruk.
– Skatter som ilegges uansett om du tjener penger eller ikke, er krevende, sa hun onsdag, der hun også understreket at det slett ikke er sikkert at havbruk utløser en grunnrente.
Debatten om en såkalt lakseskatt går for fullt, og til helgen står slaget i regjeringspartiet Høyre. Flere lokallag og flertallet i et eget verdiskapingsutvalg mener partiet skal gå imot en grunnrenteskatt eller ressursskatt på havbruk og fiskeri, populært kalt lakseskatt.
I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
– Grunnrenten i havbruk har de siste tre årene ligget på rundt 20 milliarder kroner per år. Det er noe av dette myndighetene kan trekke inn med en grunnrenteskatt, sier professor Mads Greaker ved Oslo Met.
Han har regnet på hvor stor den ekstra avkastningen er, basert på SSBs økonomiske tall for havbruksnæringen. Men han vil ikke anslå hvor store inntekter det offentlige kan få ved innføring av en særskatt og viser til at det kommer an på innretningen.
– Det vil helt sikkert ikke være aktuelt å trekke inn all grunnrente som skatt, bare en andel. Selskapene som har kjøpt lisenser av andre selskaper eller av staten, vil ha finansieringskostnader på dette som ikke er med i beregningene over. Det vil det nok bli tatt hensyn til, sier professoren.
Sammenlignes med vannkraft
I en rapport om grunnrenteskatt som bransjeorganisasjonen Sjømat Norge bestilte fra Vista Analyse i fjor, blir oppdrettsnæringen sammenlignet med vannkraft. Rapportens forfattere bruker samme skattesats, 34,3 prosent, på sine beregninger av hva en særskatt vil bety for oppdrettsselskapene.
Dersom man legger denne skattesatsen og Greakers beregning av grunnrenten til grunn, vil det bety 6,86 milliarder kroner i skatteinntekter til staten.
Ingen offisielle anslag
Finansdepartementet har ikke noen beregninger på hvor store inntekter de kan regne med å få fra en særskatt for havbruk.
– Vi har et utvalg som jobber med spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk. Vi må derfor komme tilbake til beregningene etter at de har ferdigstilt arbeidet sitt, skriver kommunikasjonsrådgiver Maria Korkunc i Finansdepartementet i en epost.
Regjeringens utredning blir først lagt fram til høsten, senest 1. november.
Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Hun vil ikke opplyse om utvalget har gjort beregninger av skatteinntektene. Hun vil heller ikke si hva hun tenker om at diskusjonen om skatteordningen nå går for fullt, før utvalget har lagt fram sine funn og konklusjoner.
– Det var et flertall i Stortinget som ønsket utredningen. Utover det har jeg ingen kommentarer til saken. Det ville ikke være riktig å begynne å kommentere arbeidet som gjøres i utvalget nå, sier hun til NTB.
Sjømatnæringen sier nei
Sjømat Norge, som organiserer oppdrettsbedrifter, ønsker ikke en grunnrenteskatt, men vil heller endre Havbruksfondet, slik at det gir mer stabile inntekter til kommunene der det drives oppdrett.
I fjor delte fondet ut 2,8 milliarder kroner til kommunene. Havbruksfondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften.
I tillegg til inntektene fra konsesjonene, bidro sjømatnæringen med rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune i fjor, ifølge organisasjonen.
Siden januar har slaktebåten Norwegian Gannet gått 15 turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og mottaket i Hirtshals.
Målet er at nyvinningen, som fjerner flere ledd i oppdrettsnæringen, skal gå 2-3 turer i uken.
Den omstridte slaktebåten henter fisk direkte fra oppdrettsmerdene. Fisken slaktes om bord, puttes på kjøletanker og fraktes til Danmark.
2800 tonn laks er allerede slaktet, forteller Carl-Erik Arnesen, som er administrerende direktør i rederiet Hav Line.
Vil endre regelverk
Ideen til båten ble unnfanget Austevoll-oppdretter Kjell Haugland for ti år siden.
I november i fjor var båten til 800 millioner klar til å settes i drift, men fikk uventet motstand fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Tre måneder etter at båten la ut på sin første tur med nyslaktet laks til Hirtshals mangler Norwegian Gannet fortsatt departementet og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sin velsignelse.
– Hav Line tar til etterretning at regjeringen er svært bekymret for den såkalte produksjonsfisken. Det står også i regjeringserklæringen at regjeringen skal ha en restriktiv politikk for produksjonsfisk, sier Arnesen til Sysla.
Vil endre regelverk
Produksjonsfisk er fisk med sår eller misdannelser.
Mens Hav Line ønsker å sortere ut denne fisken i Danmark, mener departementet at denne fisken må sorteres i Norge. Departementet har også instruert Mattilsynet til å endre forskriften som partene krangler om.
I den nye forskriften presiseres det at sorteringen skal skje innenlands. Endringen av forskriften har høringsfrist fredag 15. mars, og skal etter departementet sin plan tre i kraft 1. april.
Norwegian Gannet opererer nå etter en midlertidig forføyning fra Bergen tingrett, som i januar ga rederiet rett i sin tolkning av regelverket. Denne kjennelsen har departementet anket, og begjært et nytt rettsmøte.
Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter:
Kun et par prosent
Rederiet mener på sin side at de har kommet med en kompromissløsning som imøtekommer alle krav og bekymringer.
Arnesen forteller at de har foreslått å sortere fisken etter norsk regelverk ved en tollterminal i Hirtshals, og deretter frakte produksjonsfisken tilbake til Norge.
– Det er seks fergeavganger daglig fra Hirtshals til Norge. Produksjonsfisken kan være tilbake til filetskjæring i Norge raskere enn den vil være fra et slakteri på norskekysten, sier han.
Arnesen mener Norwegian Gannet er utsatt for omfattende skremselspropaganda, og påpeker at den såkalte produksjonsfisken kun utgjør et par prosent av fisken som tas om bord.
«Norwegian Gannet» til kai i Hirtshals. Rederiet vil sende produksjonsfisken tilbake til Norge med fergen som ligger like ved mottaket. Foto: Hirtshals Havn
Frykter for omdømmet
– Vi er det eneste slakteskipet i Norge og er et prøveprosjekt. Nå må vi få muligheten til å motbevise skremselspropagandaen, eller gi politikerne faktiske argumenter for å stoppe oss, sier han.
Departementet med fiskeriministeren i spissen har brukt omdømmet til norsk laks som argument for den harde linjen mot Norwegian Gannet. Dersom den stygge produksjonsfisken havner i utenlandske markeder, kan det skade en hel næring, ifølge ministeren.
Denne risikoen tilbakeviser Arnesen.
– Når vi frakter produksjonsfisken tilbake til Norge fjerne vi hele risikoen for at denne fisken skal kunne skade næringens omdømme i markedet.
Nærings- og Fiskeridepartementet hadde ikke besvart Sysla sin henvendelse da denne saken ble publisert.
Det åpnes nå for a norske fartøy kan drive kommersiell høsting av raudåte (rødåte).
– Vi har nå kunnskaper nok til å kunne åpne for en bærekraftig høsting av raudåte. Det vil legge til rette for ny norsk industri og nye norske arbeidsplasser.
Det sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet onsdag.
Fiskeriministeren sier man har vært forsiktig i kvotefastsettelsen fordi raudåte er en nøkkelart i økosystemet. Totalkvoten for 2019 fastsettes til 254.000 tonn.
Raudåte er et dyreplankton som spiller en viktig rolle i de marine økosystemene i norske havområder, særlig i Norskehavet. Med sine knappe tre millimeter, er arten viktig føde for sentrale fiskebestander, ifølge Havforskningsinstituttet.
Høstingen kan skje i store deler av norsk jurisdiksjonsområde og i internasjonalt farvann i Norskehavet, opplyser departementet.
Raudåten har et kommersielt potensiale på grunn av stor biomasse og høyt protein- og fettinnhold. Planktonet kan blant annet brukes som ingrediens i fiskefôr.
– Vi har mye fokus på de helt nye banebrytende råvarene som insektmel, algeolje, raudåte og bakterieprotein. Som den største aktøren globalt innen fôr, har vi et kjempestort ansvar for å endre bransjen til å bli mer bærekraftig, sa Mads Martinsen i Skretting Norge til Sysla tidligere i år.
Det vil bli lyst ut fem høstingstillatelser for raudåte til selskaper som ikke fyller aktivitetskravet i deltakerloven.
– Det vil være en forutsetning at disse selskapene legger til rette for videreforedling om bord på høstingsfartøyet eller på land i Norge, sier Nesvik.
Hvilke arter bør vi satse på i fremtiden? Svaret kan finnes lenger nede i næringskjeden enn der vi satser i dag: