– Vi er prinsipielle tilhengere av teknologiutvikling, det er sånn vi beveger oss fremover og øker produktivitet i næringen, sier direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde til Sysla. 15. mars gikk høringsfristen ut for endringen av den såkalte kvalitetsforskriften for fisk, som skal sette en effektiv stopper for den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet», som fortsatt seiler uten departementets velsignelse. Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri kritiserer forslaget til det nye regelverket, og mener det vil forhindre innovasjon i næringen. Stanser båten med nytt regelverk Norsk Industri er NHO sin største landsforening og organiserer om lag 2800 bedrifter med rundt 124.500 ansatte, hvor flere hundre leverandørbedrifter er mot havbruk, ifølge Sande. Etter det nye regelverket vil det ikke være mulig å benytte slaktebåter som «Norwegian Gannet» med mindre produksjonsfisken blir sortert ut og overført til et innenlands lakseslakteri før båten forlater Norge. – Innovasjon blir således forhindret på grunn av et regelverk som ble laget for mange år siden, på en tid hvor det aller meste av fisken ble omsatt hel, og ikke som i dag hvor fisken er bearbeidet i en eller annen form før den når kunden i utlandet. Eventuelle lyter vil dermed ikke lenger være synlige og utgjør således ingen risiko med hensyn til norsk laks sitt kvalitetsomdømme, heter det i høringssvaret fra arbeidsgiverorganisasjonen. – Ubehagelig på kort sikt Siden januar har «Norwegian Gannet» gått et titalls turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og lakseterminalen i Hirtshals. Slaktebåten henter fisk direkte fra merdene, slakter den om bord og frakter den til Danmark. Departementet holder på sin side imidlertid fast ved at den såkalte produksjonsfisken, som utgjør et par prosent av et slakt, må leveres og bearbeides i Norge. Under det nye regelverket vil slaktebåten måtte drive mindre effektivt enn den er bygget for, da sorteringen av fisken må foregå innenlands. Årsaken til dette er ifølge departementet at man må ivareta omdømmet til norsk laks, og hindre at det blir skadet ved at stygg fisk havner i utlandet. Samtidig har flere utrykt bekymring for at fremveksten av slaktebåter kan føre til færre arbeidsplasser langs kysten. – Innovasjon vil alltid være ubehagelig for noen. Det er sjelden vi har en teknologiutvikling hvor man får både i pose og sekk. På kort sikt vil dette kjennes ubehagelig for noen, men for at næringen skal kunne utvikle seg videre er innovasjon nødvendig, sier Sande. Ville fjerne paragraf Norwegian Gannet fikk først grønt lys fra Mattilsynet til å levere fisken i Danmark, før departementet satte foten ned og senere tok initiativ til å endre regelverket slik at all produksjonsfisk må bearbeides i Norge. Tidligere har Mattilsynet tatt til orde for at paragraf 17 i regelverket, som omhandler produksjonsfisk, burde fjernes i sin helhet fra regelverket. Norsk Industri påpeker at forslaget som nå kommer etter tydelige politiske signaler fra departementet, står i klar motstrid til Mattilsynets faglige anbefalinger som ble sendt til departementet i mai 2018. Arbeidsgiverorganisasjonen mener at næringen selv må ta ansvar for at fisk med lavere kvalitet ikke havner i markedet. – Med den antatte veksten som kommer i næringen vil det også være et stort behov for å overføre en større andel av laksetransporten fra vei til sjø og bane, både for å redusere belastningene på veiene og få ned CO2-utslippene, skriver arbeidsgiverorganisasjonen. Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter:

Sett med vestlandske øyne, er debatten om en ny lakseskatt den aller mest sentrale diskusjonen som foregår på landsmøtet til Høyre i helgen på Gardermoen I regionen finnes verdens største selskaper innen lakseoppdrett, med årlige milliardoverskudd. Flere av Høyre-toppene i Bergen Høyre har også inntektene sine knyttet til oppdrettsnæringen: Leder av Bergen Høyre, Anne Lorgen Riise, er konserndirektør i Mowi. Nestlederen, Eivind Nævdal-Bolstad, er kommunikasjonsdirektør i selskapet. Byrådslederkandidat Harald Victor Hove ledet inntil nylig lobbyorganisasjonen Maritime Bergen. Skatte av inntekter Lakselobbyen vant frem på landsmøtet til Høyre, hvor flertallet vedtok at man ikke skal innføre en ny beskatning på havbruk og fiskeri. Blant dem som tok ordet i lakseskattdebatten var nettopp byrådslederkandidaten. – Det viktigste er at det er åpenhet om at en representerer næringene som blir berørt av en lakseskatt. At en er klar på at en har en jobb, og hvilke bindinger disse gir en utover det politiske engasjementet, sier Hove til BT. Lokallagsleder Riise erkjenner at hun har en jobb ved siden av det politiske vervet. Bakgrunnen for debatten er at regjeringen i fjor sommer ble enige med Ap og KrF om å få en offentlig utredning om en egen skatt for lakseoppdrett. Vil droppe diskusjonen Allerede før utredningen er gjennomført, ønsker imidlertid et flertall på Høyre-landsmøtet å avvise hele skatten. – Hvorfor si nei før utredningen er ferdig? – Dette var ikke vårt forslag i utgangspunktet. Vi var i en mindretallsregjering og dette ble fremmet fra opposisjonen. Nå er vi i flertallsregjering, hvor et av partiene har allerede sagt nei, sier Hove. Forrige uke sa nemlig Venstre nei til grunnrenteskatten på sitt landsmøte. – Denne skatten vil ikke føre til bærekraftig vekst. Da trenger vi ikke denne utredningen, sier Høyre-politikeren, som møter motstand på landsmøtet. Hører hjemme i SV I komiteen som legger frem forslaget om å droppe lakseskatten, har nemlig to tatt til ordet for at man skal «vurdere» en slik skatt dersom den tilfaller vertskommunene. Hove sier argumentasjonen de bruker dreier seg om at det er «supermarginer» innenfor næringen. – Det er en tilnærming til måten man skattlegger folk på som hører hjemme på et landsmøte i SV. Det kan ikke være Høyres tanke at man skal skattlegge noen to og tre ganger fordi de tjener mye penger. Dersom det hadde vært nullskattytere det var snakk om, hadde Hove stilt seg annerledes. Han mener imidlertid det blir helt feil med en ekstraskatt på næringen bare fordi det går bra nå. – Dette er en næring som må omstille seg, innovere og skape ny teknologi i det som vi skal leve av utover olje og gass. Engasjerer seg Samtidig som Høyre-toppene i vest engasjerer seg mot skattlegging av oppdrettsnæringen, bidrar flere selskaper i det politiske arbeidet til fylkeslaget. Det viser en oversikt BT har laget basert på tallene som kommer frem på nettsiden partifinansiering.no. Over én tredjedel av bidragene som er registrert til Hordaland Høyre her, kommer fra lakserelaterte selskap og personer. Styreleder i Mowi, Ole-Eirik Lerøy, bidro personlig med 50.000 kroner til henholdsvis Bergen og Hordaland Høyre foran valget i 2017. En rekke andre oppdrettsselskaper bidro også til valgkampkassen i vest. STILLES IKKE KRAV: – Jeg har aldri opplevd at det blir stilt krav eller forventninger til motytelse i forbindelse med støtte, sier Ove Trellevik (H). – Går ikke på akkord Stortingsrepresentant Ove Trellevik, tidligere ordfører i Sund, sier han ser at det fort kan stilles spørsmål der man kobler slik støtte til politikkutviklingen. – Derfor har vi innført register for slike gaver. Han understreker at Høyre siden tidenes morgen har ment at man ikke skaper konkurransekraft med nye eller høye skatter, og sier partiet ikke går på akkord med ideologien sin grunnet støtte. – Jeg har aldri opplevd at det blir stilt krav eller forventninger til motytelse i forbindelse med slik støtte. Stiller seg i kø Varaordfører Tom Georg Indrevik i Fjell leder Vestlandsdelegasjonen til Høyre-landsmøtet. Overfor Klassekampen denne uken var han kontant om skattedebatten: – Ordførere i oppdrettskommuner står ikke akkurat i kø for å få lakseskatten, sa Indrevik til avisen på tirsdag. Ikke alle er enige i den påstanden. – Den køen vil jeg absolutt stille meg opp i. Der har jeg stått lenge, sier Osterøy-ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF). Han mener det som høstes av verdier fra landets felles naturressurser, må ha en lik skattlegging. – De kommunene og fylkeskommunene som deler av fellesarealet må sitte igjen med mer av verdiskapningen enn i dag. VIL IKKE HA: Varaordfører Tom Georg Indrevik i Fjell stiller seg ikke i kø for å få skatt fra laks. Én krone per kilo Skeidsvoll var blant de første som tok opp behovet for en egen lakseskatt, og kjempet i flere år for utredningen som skal gjøres. – Denne er det politisk flertall for, så dette må regjeringen levere på. At enkelte i Høyre ikke liker det får være så, det er ikke slik demokratiet fungerer. Skeidsvoll har selv tatt til ordet for at oppdrettsselskapene skulle betale én krone per kilo produsert laks. En annerledes type skattlegging enn den som nå utredes av regjeringen. Dersom Skeidsvolls måte å regne på hadde blitt brukt, ville det ført til millionbeløp i ekstraskatt for de største oppdrettsselskapene på Vestlandet. Lerøy Seafood måtte skattet 11,5 millioner kroner, mens Mowis produksjon ville resultert i 12 millioner kroner i skatt. Feil med skatt Stortingsrepresentant Trellevik mener en særegen skatt på lakseoppdrett blir helt feil og peker på at næringen i dag skaper opp mot 100 milliarder i eksportinntekter, og bidrar nok til samfunnet som det er. – Næringen investerer titalls milliarder hvert år i Norge, det vesentligste i kystnære strøk. Næringen investerer mer enn alle andre næringer, unntatt olje og gass.

Debatten om en såkalt lakseskatt går for fullt, og til helgen står slaget i regjeringspartiet Høyre. Flere lokallag og flertallet i et eget verdiskapingsutvalg mener partiet skal gå imot en grunnrenteskatt eller ressursskatt på havbruk og fiskeri, populært kalt lakseskatt. I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs. – Grunnrenten i havbruk har de siste tre årene ligget på rundt 20 milliarder kroner per år. Det er noe av dette myndighetene kan trekke inn med en grunnrenteskatt, sier professor Mads Greaker ved Oslo Met. Han har regnet på hvor stor den ekstra avkastningen er, basert på SSBs økonomiske tall for havbruksnæringen. Men han vil ikke anslå hvor store inntekter det offentlige kan få ved innføring av en særskatt og viser til at det kommer an på innretningen. – Det vil helt sikkert ikke være aktuelt å trekke inn all grunnrente som skatt, bare en andel. Selskapene som har kjøpt lisenser av andre selskaper eller av staten, vil ha finansieringskostnader på dette som ikke er med i beregningene over. Det vil det nok bli tatt hensyn til, sier professoren. Sammenlignes med vannkraft I en rapport om grunnrenteskatt som bransjeorganisasjonen Sjømat Norge bestilte fra Vista Analyse i fjor, blir oppdrettsnæringen sammenlignet med vannkraft. Rapportens forfattere bruker samme skattesats, 34,3 prosent, på sine beregninger av hva en særskatt vil bety for oppdrettsselskapene. Dersom man legger denne skattesatsen og Greakers beregning av grunnrenten til grunn, vil det bety 6,86 milliarder kroner i skatteinntekter til staten. Ingen offisielle anslag Finansdepartementet har ikke noen beregninger på hvor store inntekter de kan regne med å få fra en særskatt for havbruk. – Vi har et utvalg som jobber med spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk. Vi må derfor komme tilbake til beregningene etter at de har ferdigstilt arbeidet sitt, skriver kommunikasjonsrådgiver Maria Korkunc i Finansdepartementet i en epost. Regjeringens utredning blir først lagt fram til høsten, senest 1. november. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Hun vil ikke opplyse om utvalget har gjort beregninger av skatteinntektene. Hun vil heller ikke si hva hun tenker om at diskusjonen om skatteordningen nå går for fullt, før utvalget har lagt fram sine funn og konklusjoner. – Det var et flertall i Stortinget som ønsket utredningen. Utover det har jeg ingen kommentarer til saken. Det ville ikke være riktig å begynne å kommentere arbeidet som gjøres i utvalget nå, sier hun til NTB. Sjømatnæringen sier nei Sjømat Norge, som organiserer oppdrettsbedrifter, ønsker ikke en grunnrenteskatt, men vil heller endre Havbruksfondet, slik at det gir mer stabile inntekter til kommunene der det drives oppdrett. I fjor delte fondet ut 2,8 milliarder kroner til kommunene. Havbruksfondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften. I tillegg til inntektene fra konsesjonene, bidro sjømatnæringen med rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune i fjor, ifølge organisasjonen.

Den siste tida har debatten rast om fiskeoppdrettere skal betale en såkalt grunnrente for utnyttelsen av felles naturressurser, populært kalt lakseskatt. Venstres landsmøte vendte forrige helg tommelen ned for en lakseskatt, og fredag fulgte Høyre etter. – Imot Høyres ideologi Etter en heftig debatt sa et stort flertall klart og tydelig nei til en slik grunnrenteskatt. – Vi har et ideologisk standpunkt, og der passer grunnrenteskatt ikke inn, slo Anders Kjær fra Trøndelag Høyre fast. Flere i partiet har imidlertid tatt til orde for å innføre grunnrenteskatt, blant dem Høyres ordførerkandidat i Lesja, Hanne Alstrup Velure. – Jeg synes det er helt fair å beskatte Norges nest største næring, sa Velure fra talerstolen fredag kveld. Fylkeslagene i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag hadde levert egne uttalelser om å stoppe skatten, og også flertallet i et eget verdiskapingsutvalg anbefalte partiet å gå imot. Bedt om å vente I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs. Høyre-leder og statsminister Erna Solberg ba så sent som onsdag partiet vente med å ta stilling i saken til et utvalg nedsatt av regjeringen kommer med sin utredning til høsten. – Den som venter på en utredning, venter sjelden på noe godt, bemerket Tom-Christer Nilsen fra Vestland Høyre. Solberg skeptisk Solberg deltok ikke i debatten, men har tidligere signalisert at hun er skeptisk til en grunnrenteskatt på havbruk. – Skatter som ilegges uansett om du tjener penger eller ikke, er krevende, sa hun onsdag, der hun også understreket at det slett ikke er sikkert at havbruk utløser en grunnrente.

Debatten om en såkalt lakseskatt går for fullt, og til helgen står slaget i regjeringspartiet Høyre. Flere lokallag og flertallet i et eget verdiskapingsutvalg mener partiet skal gå imot en grunnrenteskatt eller ressursskatt på havbruk og fiskeri, populært kalt lakseskatt. I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs. – Grunnrenten i havbruk har de siste tre årene ligget på rundt 20 milliarder kroner per år. Det er noe av dette myndighetene kan trekke inn med en grunnrenteskatt, sier professor Mads Greaker ved Oslo Met. Han har regnet på hvor stor den ekstra avkastningen er, basert på SSBs økonomiske tall for havbruksnæringen. Men han vil ikke anslå hvor store inntekter det offentlige kan få ved innføring av en særskatt og viser til at det kommer an på innretningen. – Det vil helt sikkert ikke være aktuelt å trekke inn all grunnrente som skatt, bare en andel. Selskapene som har kjøpt lisenser av andre selskaper eller av staten, vil ha finansieringskostnader på dette som ikke er med i beregningene over. Det vil det nok bli tatt hensyn til, sier professoren. Sammenlignes med vannkraft I en rapport om grunnrenteskatt som bransjeorganisasjonen Sjømat Norge bestilte fra Vista Analyse i fjor, blir oppdrettsnæringen sammenlignet med vannkraft. Rapportens forfattere bruker samme skattesats, 34,3 prosent, på sine beregninger av hva en særskatt vil bety for oppdrettsselskapene. Dersom man legger denne skattesatsen og Greakers beregning av grunnrenten til grunn, vil det bety 6,86 milliarder kroner i skatteinntekter til staten. Ingen offisielle anslag Finansdepartementet har ikke noen beregninger på hvor store inntekter de kan regne med å få fra en særskatt for havbruk. – Vi har et utvalg som jobber med spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk. Vi må derfor komme tilbake til beregningene etter at de har ferdigstilt arbeidet sitt, skriver kommunikasjonsrådgiver Maria Korkunc i Finansdepartementet i en epost. Regjeringens utredning blir først lagt fram til høsten, senest 1. november. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Hun vil ikke opplyse om utvalget har gjort beregninger av skatteinntektene. Hun vil heller ikke si hva hun tenker om at diskusjonen om skatteordningen nå går for fullt, før utvalget har lagt fram sine funn og konklusjoner. – Det var et flertall i Stortinget som ønsket utredningen. Utover det har jeg ingen kommentarer til saken. Det ville ikke være riktig å begynne å kommentere arbeidet som gjøres i utvalget nå, sier hun til NTB. Sjømatnæringen sier nei Sjømat Norge, som organiserer oppdrettsbedrifter, ønsker ikke en grunnrenteskatt, men vil heller endre Havbruksfondet, slik at det gir mer stabile inntekter til kommunene der det drives oppdrett. I fjor delte fondet ut 2,8 milliarder kroner til kommunene. Havbruksfondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften. I tillegg til inntektene fra konsesjonene, bidro sjømatnæringen med rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune i fjor, ifølge organisasjonen.