I 2017 bestemte ledelsen i Equinor at bemanningen på norsk sokkel skulle kuttes med 430 stillinger til utgangen av 2019. Nedbemanningen skulle ikke skje med oppsigelser eller sluttpakker. Ansatte som sluttet eller ble flyttet til andre stillinger, ble ikke erstattet.
De ansatte reagerte på kuttene. Alle fagforeningene i Equinor trakk seg fra prosessen. På Gullfaks A-plattformen endte protestene i at ansatte gjennom arbeidsmiljøutvalget i mars i fjor instruerte ledelsen om å reversere beslutningen om å fjerne én stilling. Først måtte det bli klart at kuttet lot seg rettferdiggjøre med nedgang i aktiviteten og færre oppgaver, var kravet.
Euinor avviste kravet og brakte saken inn for Petroleumstilsynet, hvor selskapet fikk støtte. Den avgjørelsen valgte de ansatte å klage inn for Arbeidsdepartementet, hvor den ikke er ferdigbehandlet. Og mens de ansatte venter på avgjørelsen, forbereder Equinor seg på nye kutt på norsk sokkel på 4,5 milliarder kroner.
Fagforening reagerer
Hans Fjære Øvrum var hovedverneombud på Gullfaks A. Nå er han nestleder i fagforeningen Lederne i Equinor.
– Nedbemanningen på sokkelen ble vedtatt av bedriften fordi de ventet aktivitetsnedgang. Nå er aktivitetene på vei opp og det er endret forutsetninger som burde medført en ny vurdering av nedbemanningene. Isteden fortsetter kuttene, før man ser konsekvensene. Vi mottar nå flere bekymringsmeldinger fra innretningene, sier Øvrum til Stavanger Aftenblad.
– Bekymret for sikkerheten
Øvrum forklarer at de valgte å klage Gullfaks-saken videre for å ansvarliggjøre myndighetene.
– Vi er bekymret for sikkerheten. For oss handler det om å ha en robust bemanning som er tilstrekkelig til å hindre alvorlige hendelser, sier Øvrum.
Øvrum mener at innspill fra de ansatte i liten grad blir tatt hensyn til, fordi kravet til kutt i kostnader overstyrer muligheten for å finne gode løsninger.
– Det såkalte partsamarbeidet, mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene, er ikke reelt. Vi har etablerte de formelle arenaene for partsamarbeid, og bruker mye ressurser på partsamarbeidet. For meg blir det da uforståelig at ledelsen legger føringer på forhånd av endringsprosessene. Dette må mellomlederne følge lojalt opp, noe som er til hinder for reelt partsamarbeid på plattformene.
– Vi er skuffet over Petroleumstilsynet og manglende gjennomslag for synspunkter og bekymringer. De tar ikke en aktiv rolle for å forsterke det relle partsamarbeidet.
Være enige?
Talsperson Morten Eek i Equinor stiller seg uforstående til at de ikke er opptatt av sikkerhet og vedlikehold. Han kjenner seg heller ikke igjen i at partssamarbeidet ikke fungerer.
– Hvis definisjonen på et godt partssamarbeid er at vi skal være enige om alt hele tiden, da har Øvrum rett, da virker det nok ikke. Men hvis partssamarbeid handler om å ta hensyn til råd og innspill som kommer, og gjøre beslutninger basert på involvering og i et fornuftig og sikkert tempo, da fungerer det, sier Eek.
Talsperson Øyvind Midtun i Petroleumstilsynet kommenterer kritikken fra Øvrum med at tilsynet er svært opptatt av partssamarbeidet fungerer godt og styrkes.
– Vi bruker mye ressurser på å følge opp selskapenes arbeid på dette området. Selskapene skal legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, og sørge for at lovpålagte ordninger som arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste brukes på en systematisk og konstruktiv måte, sier Midtun.
– At vårt felles oljeselskap surfer i et slikt marked, er forkastelig. Hvis disse opplysningene er riktig, må noe skje, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet til VG.
Ifølge avisen opplyser Jake Molloy, tillitsvalgt i fagforeningen RMT i Aberdeen, til oljenettstedet Upstream at asiatiske arbeidstakere på løfteskipene til Heerema Marine Contractors tjener så lite som 45 amerikanske dollar dagen. Det heter også at asiatiske mannskap kan jobbe 12 timer skift hver dag i 12 uker. Med en dollarkurs på 7,72 har de dermed, ifølge VG, en timelønn på 29 kroner.
Statoil vil bruke Heeremas løfteskip Thialf i flere operasjoner i Norge i 2018 og neste år, blant annet på Johan Sverdrup-feltet. De sier Heerema har signert deres «leverandørerklæring».
– Vi har fått forsikringer om at de ikke handler i strid med gjeldende lover eller Statoils leverandørerklæring, sier Morten Eek, informasjonssjef for norsk sokkel i Statoil.
Michelle Brama, talsperson i Heerema, sier de av hensyn til personvern ikke går ut med individuelle kontraktdetaljer.
– Det vi kan si er at Heerema Marine Contractors har en verdensomspennende avtale som sikrer at alle kontrakter er innenfor regelverket til International Transport and Workers Federation (ITF), sier Brama.
Krisen i oljesektoren fører til at Aker Solutions må kutte i produksjonsavdelingen i Tranby. Inntil 140 stillinger forsvinner i løpet av første halvår 2018.
De ansatte i bedriften fikk den tunge beskjeden på et møte torsdag ettermiddag. Krisen har tidligere også ført til store nedskjæringer i Tranby, men da hovedsakelig innen engineering og blant kontoransatte, skriver Drammens Tidende.
– Nå mister inntil 140 ansatte som er i eller tilknyttet produksjonen jobben, sier Arne Chr. Rødby, klubbleder i verkstedklubben i Fellesforbundet ved Aker Solutions på Tranby.
– Det er tungt, men ikke uventet med nedbemanning, legger han til overfor Drammens Tidende.
– Fryktet dette
De ansatte i produksjonen har hittil vært forskånet fra nedbemanninger som følge av oljenedturen fordi selskapet har hatt langsiktige store ordrer. Men disse ordrene nærmer seg nå slutten uten at bedriften har fått inn nye og like omfattende bestillinger.
– Dette er noe vi har fryktet en stund, men vi håpet det skulle ordne seg, sier Rødby.
Klubben skal nå i forhandlinger med ledelsen for å se på muligheter for naturlig avgang, tidligpensjon eller jobb i andre deler av konsernet.
Natt til torsdag ble 19 evakuert etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i Nordsjøen. Hendelsen aktualiserer nok en gang diskusjonen om sikkerhet offshore. Det var også temaet som opptok regjeringsmedlemmene som torsdag gjestet gassanlegget på Kollsnes utenfor Bergen.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som under besøket noe spøkefullt omtalte seg som “HMS-minister”, innrømmer at også hun opptas av spørsmålet som mange fagforeninger har reist: Går kostnadskutt utover sikkerhetsarbeidet?
Søviknes overbevist
– Man kan ikke konkludere med at det er noen direkte sammenheng, men det har vært en del urovekkende hendelser som gjør at spørsmålet har blitt stilt. Og bare det at man kan stille spørsmål ved det, er for meg god nok grunn til å gå grundigere inn i problemstillingen, sier Hauglie til Sysla.
Anniken Hauglie ved Kollsnesanlegget Foto: Chris Ronald Hermansen
En nær samlet næring har hevdet at det ikke er en sammenheng.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, absolutt. Norsk olje- og gass er verdensledende på helse- miljø- og sikkerhetsarbeid.
Vi stiller Terje Søviknes det samme spørsmålet.
– Ja, nærmest runger det fra oljeministeren.
– Sikkerhet er “license to operate” på norsk sokkel, og har vært det siden vi begynte med petroleumsaktivitet. Jeg tar det opp hver gang jeg møter selskapene, og jeg ser at de følger dette arbeidet opp. Jeg føler meg helt trygg på dette, sier Søviknes.
Terje Søviknes er helt trygg på at sikkerhetsarbeidet ivaretas. Foto: Chris Ronald Hermansen
Ikke fornøyde
I utgangspunktet skulle statsrådene, sammen med en bråte andre byråkrater og Statoil-representanter, nytt utsikten fra Troll A-plattformen, torsdag. En umedgjørlig kraftig tåke i havet, satte imidlertid en stopper for den planlagte plattform-visitten. Istedet fikk forsamlingen en noe våt og tåkete omvisning på Kollsnes-anlegget i Øygarden.
Med var også Petroleumstilsynets direktør, Anne Myhrvold. Selv om tilsynet har registrert en positiv utvikling på flere områder, er hun langt fra fornøyd.
– Så lenge det skjer hendelser som den vi så torsdag, kan vi ikke være fornøyde. De siste årene har det vært en økning i hydrokarbonlekkasjer og brønntkontrollhendelser. Det er ikke bra, og det er også grunnen til at vi jobber så bredt med dette som vi gjør, sier Myhrvold.
Direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold Foto: Chris Ronald Hermansen
– For mange hendelser
I siste utgave av den årlige rapporten “Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet” (RNNP), anser Ptil risikoen for en storulykke på norsk sokkel, som for høy.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, det er det. Det vil alltid være en viss risiko knyttet til å jobbe i denne type områder, men det viktige er at vi håndterer den risikoen på en god nok måte. Vår mening er likevel at selskapene må jobbe enda bedre med det, for det skjer for mange hendelser, sier tilsynsdirektøren.
Stortingsmelding på vei
Med bakgrunn i den tiltakende bekymringen, kunngjorde arbeidsministeren i fjor at hun ville ha en stortingsmelding om sikkerheten offshore. Alle stener skal snus, for første gang siden 2001.
Arbeidsministeren får HMS-rapport i oktober. Foto: Chris Ronald Hermansen
Allerede i oktober kommer imidlertid rapporten fra utvalget som Hauglie har nedsatt, for å få en full gjennomgang av tilstanden for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i sektoren. Denne skal danne grunnlag for det videre arbeidet med stortingsmeldingen.
Meldingen er ventet vinteren 2018, altså etter det forestående stortingsvalget.
– Min “plan A” er selvsagt at jeg skal følge dette opp selv, men slikt vet man aldri i politikken. Dette er uansett så viktig at jeg er sikker på at arbeidet tas alvorlig, uansett hvilken regjering som styrer, sier Hauglie.
Plassjef på Kollsnesanlegget Olav Båtsvik viser ministrene rundt. Foto: Chris Ronald Hermansen
