Landsmøtet vedtok at Venstre skal være «kritisk til en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk». Skatten det er snakk om blir populært kalt lakseskatt og regjeringen har satt ned en utredning om den.
Derfor mente flere at det er for tidlig til å ta stilling til den.
– Kan kunnskapspartiet Venstre si nei til mer kunnskap, spurte Petter Toldnæs, som ledet redaksjonskomiteen.
Men parlamentarisk nestleder Abid Raja var blant dem mener det er viktig å sende et tydelig signal om at Venstre er et næringsvennlig parti
– Nei, jeg er ikke en nyfrelst distriktspsykopat, sa han, men fortsatte:
– Vi må ikke skape uforutsigbare betingelser. Vi har satt oss som mål å være partiet for bedrifter. Vi skal være på lag med næringslivet.
Grunnrenteskatt er en skatt på oppdretts- og fiskerinæringens bruk av fellesskapets ressurser i fjorder og havområder.
Flere båter får fiske etter makrellstørje etter at kvoten er blitt tredoblet frem mot 2020.
Det melder Nærings- og fiskeridepartementet torsdag.
– Vi åpner nå for at hele åtte båter kan delta i markellstørjefisket i 2019. Det gir god verdiskapning og er veldig gode nyheter for et fiske som historisk har vært stort i Norge, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik i en pressemelding.
Åpner for sportsfiske
Når fartøyene har meldt seg på, blir det gjennomført en loddtrekning blant de kvalifiserte søkerne, melder departementet.
Kvoten blir tredoblet til 300 tonn i 2020 etter at bestanden har tatt seg godt opp de siste årene.
I år åpnes det også for et begrenset sportsfiske for inntil fire fiskelag, der man får merke og slippe ut fisken igjen, såkalt tag and release.
Det er satt av et tonn til dette fisket i 2019, men åpnes ikke for et vanlig sports- og rekreasjonsfiske, og forutsettes at fiskelagene har fått nødvendig godkjennelse.
Merking av fisken skal gi verdifull kunnskap om størjen, påpeker ministeren.
Fisk for 80 millioner
Departementet har også besluttet at det nå er lov å fiske makrellstørjen som bifangst i fisket etter andre arter. Dette har ikke vært lov tidligere, og betyr at makrellstørje som fiskes som bifangst kan omsettes lovlig.
Makrellstørjen er den største tunfiskarten, og kan veie over 700 kilo, bli tre meter lang og holde en toppfart på 70 kilometer i timen.
Størjen regnes som den dyreste fisken i verden, og kan koste opp mot 1300 kroner kiloen. Fisken er særlig ettertraktet i Asia.
Ved riktig håndtering av råstoffet kan den norske kvoten ha en potensiell førstehåndsverdi på opp mot 80 millioner kroner, melder departementet.
Det melder Kystverket onsdag.
Mannskapet på KV Svalbard har montert tre ulike systemer med posisjoneringsutstyr på havaristen for å kunne følge med på eventuelle bevegelser.
Utstyret kan også benyttes dersom havaristen blir tatt av isen, og det blir behov for å lokalisere vraket.
I siste del av toktet opplevde mannskapet en effektiv temperatur ned mot 43 minusgrader.
– Det har ikke vært gjennomført lignende operasjoner i så krevende farvann før som vi kjenner til. Veien blir til mens vi gå, og vi møter stadig nye utfordringer i det kalde klimaet, sier Rune Bergstrøm, ansvarlig for operasjonen ved beredskapsavdelingen til Kystverket.
Mannskapet har også fjernet avfall og potensielt forurensende utstyr fra «Northguider».
Det skal også settes opp et overvåkningsprogram for havaristen og isforholdene i området, opplyser Kystverket.
Rederiet Opilio, som eier tråleren, og forsikringsselskapet jobber videre med bergingsplanen i samarbeid med Kystverket. Etter planen skal tråleren fjernes fra området i august.
Selskapet består av bare syv personer og holder til i Strandgata 15, med utsikt over havnen i Florø, skriver Bergens Tidende.
De selger fisk fra oppdrettere på Vestlandet til kjøpere i inn- og utland.
Bravo Seafood ble nylig omtalt i forbindelse med salg av såkalt produksjonsfisk, laks av laveste kvalitet, fra Firda Sjøfarmer som endte i frysedisken hos Rema 1000.
Driften i 2018 er bedre enn i 2017, men svakere enn i 2016.
Overskuddet, resultatet før skatt, endte fjor på 14,5 millioner kroner.
Eierne, som også er ansatt i selskapet, bevilget seg et utbytte på åtte millioner kroner.
– Markedet for atlantisk laks er fortsatt sterkt, og vi forventer forholdsvis høye laksepriser også i 2019. Vi forventer noe økt tilgang på slaktefisk, og tror det er et godt utgangspunkt for å øke vår omsetning med tilfredsstillende lønnsomhet, heter det i årsberetningen.
Selskapets viktigste marked er Europa, men skriver at de også har lyktes i de asiatiske markedene.
– Vi eksporterer igjen laks til Kina og har store forventninger til dette markedet i årene som kommer, heter det i årsberetningen.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Selskapet består av bare syv personer og holder til i Strandgata 15, med utsikt over havnen i Florø, skriver Bergens Tidende.
De selger fisk fra oppdrettere på Vestlandet til kjøpere i inn- og utland.
Bravo Seafood ble nylig omtalt i forbindelse med salg av såkalt produksjonsfisk, laks av laveste kvalitet, fra Firda Sjøfarmer som endte i frysedisken hos Rema 1000.
Driften i 2018 er bedre enn i 2017, men svakere enn i 2016.
Overskuddet, resultatet før skatt, endte fjor på 14,5 millioner kroner.
Eierne, som også er ansatt i selskapet, bevilget seg et utbytte på åtte millioner kroner.
– Markedet for atlantisk laks er fortsatt sterkt, og vi forventer forholdsvis høye laksepriser også i 2019. Vi forventer noe økt tilgang på slaktefisk, og tror det er et godt utgangspunkt for å øke vår omsetning med tilfredsstillende lønnsomhet, heter det i årsberetningen.
Selskapets viktigste marked er Europa, men skriver at de også har lyktes i de asiatiske markedene.
– Vi eksporterer igjen laks til Kina og har store forventninger til dette markedet i årene som kommer, heter det i årsberetningen.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Det er veldig bra at vi har kapitalsterke miljøer utenfor hovedstaden. Det er viktig for å sikre bosetting og kystbasert næringsliv, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.
Politikerne diskuterer om det skal innføres en skatt på laksenæringens bruk av fjorder og havområder (grunnrenteskatt). Minst tre av de fire regjeringspartiene vil debattere dette på sine landsmøter denne våren, og regjeringen er i gang med en utredning.
Tilhengerne mener Norges største eksportnæring etter olje og gass kan bidra mer til fellesskapet. At oppdrettsnæringen har hatt skyhøye driftsmarginer gir dem vann på mølla.
Men Ystmark syns ikke det er noe argument at noen tjener seg rike på sjømat.
– Vi må tåle at det er noen milliardærer også utenfor Bygdøy, sier han til NTB.
– Som å skatte utsikt
Mange næringer har høy avkastning uten at de har noen særskatt, påpeker Ystmark. Han viser til at eiendomsnæringen i Oslo-området også har store inntekter.
– Jeg ser ikke noen objektiv grunn til at laksenæringens bruk av sjøvann skal skattlegges på en annen måte enn en eiendom med utsikt, mener han.
Sjømatnæringen bidrar allerede med mye til fellesskapet, påpeker han. I fjor ble det betalt rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune, og dessuten fikk havbrukskommuner utbetalt 2,8 milliarder kroner fra Havbruksfondet. Fondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften. En forutsetning for auksjonene er at næringen klarer å håndtere lus og andre miljøproblemer.
– I stedet for helt nye skatteregimer, må vi ha heller ha en debatt om hvordan havbrukskommunene kan få mer forutsigbare inntekter, mener Ystmark.
Han foreslår en ordning der fondsmidlene deles ut årlig i stedet får hvert annet år. Da blir ikke kommunenes inntekter like utsatt for svingninger i auksjonsprisene.
Det er langt fra sikkert at de skyhøye lakseprisene vil vare, advarer han, og viser til at norsk sjømatnæring vil bli utfordret av landbasert oppdrett i blant annet Afrika og USA.
– Næring med superprofitt
– Dette handler ikke om å ramme en næring som knapt går rundt, sier Høyres Hanne Alstrup Velure.
Velure er sentralstyremedlem i Høyre, og på partiets landsmøte i midten av mars vil hun argumentere for at oppdrettsselskapene betaler for bruken av fjord og hav.
– Næringen tar større og større plass og opererer med superprofitt, påpeker hun.
Velure avviser at dette er en særskatt for laksenæringen. Det er en betaling for bruken av fellesskapets naturressurser, noe også olje- og gassnæringen og vannkraftverk skattes for, påpeker hun.
Slik skatteinntekter fra vannkraft tilfaller vertskommunene, kan også havbruksskatt komme lokalsamfunnene til gode, mener hun.
– Diskusjonen om det skal være en lokal eller statlig skatt, må ikke gå på bekostning av om bruken av naturressurser skal beskattes overhodet.
Velure mener innbetalingene til Havbruksfondet alene ikke er noe fullgodt bidrag til fellesskapet.
– Det er et engangsbeløp og ferdig med det. En robust skatteordning må være bedre og vil gi mer langsiktige inntekter for lokalsamfunnet.
Selv om Norge er en oppdrettsnasjon, er det bare noen få arter som er store innen oppdrett.
Samtidig trenger verden mer mat. Men nesten all energien vi mennesker bruker, kommer fra land.
Så hvilke arter kan vi satse på for å øke sjømatproduksjonen i Norge?
Ole Torrissen, forsker ved Havforskningsinstituttet, mener potensiale er stort lenger ned i næringskjeden enn der vi er store innen oppdrett i dag.
– Vi hadde stortare som vokste langs hele den norske kysten, men som ble nedbeitet av kråkeboller på 70-tallet. I dag har vi teknologi som gjør at vi kan rehabilitere den tareskogen vi hadde langs kysten, forteller Torrissen.
Hvilke andre arter som er aktuelle for oppdrett, kan du høre mer om i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Der er Torrissen gjest sammen med professor og prorektor på Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken:
Torrisen er redaktør for en rapport som HI slapp i fjor høst, som ser nærmere på hvilke arter som har potensiale.
– Tang og tare vil ha et enormt potensiale både til å høstes, men også i en klimasammenheng, for taren binder C02, forteller han.
– Så hvis vi virkelig skal gi et godt bidrag i et miljøperspektiv, så vil det være å reetablere tareskogen, påpeker han.
Han forteller at dette kan ha et bredt bruksområde.
– Det vil kunne gi produkter som alginater til softis, til biodiesel, fôr til fisk og andre husdyr, sier han.
Ifølge nett.no finnes det over 50 steder for produksjon av tare i Norge. Les for eksempel denne saken om Tango Seaweed.
Norges sjømatråd er storfornøyd med tallene så langt, og sier februar er den beste februarmåneden for norsk sjømateksport noensinne. Selv med en nedgang i eksportvolumet på 22 prosent sammenlignet med februar i fjor, var verdiøkningen på varene 9 prosent. Totalt ble det eksporterte 198.700 tonn sjømat for 7,8 milliarder kroner i februar.
Hovedårsaken til volumnedgangen er nedgang i fiske på lodde, mens hovedårsaken til verdiøkningen på eksporten totalt er økt verdi på lakseeksporten – nok en gang.
– I tillegg har økte volumer og økte seipriser bidratt til verdiøkningen innenfor hvitfisksektoren. Det har også vært en økning i verdien på eksporten av sild og makrell i februar, som bidrar til den rekordeksporten, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen.
Det ble eksportert 80.000 tonn laks til en verdi av 5,1 milliarder kroner i februar. Det er en økning i volum på 7 prosent mens verdien økte med 11 prosent sammenlignet med februar i fjor. De største vekstmarkedene i februar er Polen, Danmark og Litauen. I disse markedene er det en høy andel videreforedling for eksport, blant annet av røykelaks til markeder som Tyskland, Frankrike og Italia.
Selskapet Nordlaks skal bygge en 385 meter lang havfarm som skal plasseres til havs i Nordland.
Nå er det klart at Siemens skal levere strømanlegg til havfarmen.
– Oppdrettsnæringen blir en stadig viktigere del av norsk industri, hvor Norge har betydelige fortrinn innen kompetanse og erfaring. Vi er glade for å kunne bidra til å sikre at norsk havbruksnæring fortsatt vil være konkurransedyktige, sier salgsansvarlig Torill Østingsen i Siemens i en pressemelding.
Strømmen skal komme til anlegget gjennom en 7,5 kilometer lang strømkabel.
Få alt du trenger å vite om de ettertraktede utviklingstillatelsene på fire minutter her.
Siemens ser store muligheter i havbruk.
– Vi jobber med en plan om å utvikle et globalt kompetansesenter i Norge for akvakultur, uttaler Østingsen.
Oppdrettsselskapet Austevoll hadde i fjor inntekter på 22,8 milliarder kroner – opp fra 20,8 milliarder året før.
Resultatet før skatt endte på 5,2 milliarder kroner, mot 2,2 milliarder året før. Ifølge en børsmelding har Austevoll aldri levert bedre resultat enn i fjor.
– Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene der konsernet er etablert, skriver selskapet i børsmeldingen.
