Kiloprisen på tørka sjøpølse er no oppe i rundt 15.000 kroner kiloen, tre gangar meir enn då Møreforsking starta på forsking på sjøpølse i 2004/2005, seier Margareth Kjerstad, forskar og ansvarleg for sjøpølseforskinga i Møreforsking til Nett.no.
Eitt av prosjekta Møreforsking arbeider med å å finne nye metodar for å fiske sjøpølsene.
Mange-millionfiske
Etterspørselen er ikkje problemet, nøkkelen til ein kommersiell suksess er effektive fangstmetodar, i følgje Kjerstad.
Kjerstad vonar at resultat frå fangstforskinga kan vere klar alt til våren.
Møreforskingsjef Agnes Gundersen anslår den moglege verdien av eit kommersielt sjøpølsefiske til å vere på fleire hundre millionar kroner i året.
Forskar på oppdrett
Kjerstad og Møreforsking har fleire prosjekt gåande for å kommersialisere sjøpølser, i tillegg til fangstprosjektet:
Utvikle oppdrett av sjøpølser.
Kartlegge sesongvarsisjonar i kvaliteten på sjøpølse, for å finne når det løner seg best å driver fiske.
Bygge opp eit nordisk/canadisk nettverk for sjøpølseforskarar.
Onsdag var teknologidirektør i Amazon, Werner Vogels, på omvisning på et av Blom sine oppdrettsanlegg i Meland utenfor Bergen.
Amazon-sjefen er i Norge for å lage et tv-program med oppstartsselskapet Aquabyte.
I programmet Now Go Build følger et kamerateam Amazon-sjefen verden rundt for å treffe noen av de mest interessant oppstartsselskapene, skriver Vogels selv på Twitter.
Teknologi til oppdrett
Oppstartsselskapet Aquabyte vil bruke maskinlæring og datasynsteknologi til å optimalisere driften i oppdrett.
Grunnlegger av selskapet, Bryton Shang, sier at selskapets kamerasystem leverer automatisk lusetelling og nøyaktige biomassemålinger i sanntid.
– Tanken er å gi oppdretterne tilgang til mer nøyaktig informasjon om hva som skjer i merden, sier Shang til Sysla.
Salgssjef i Aquabyte, Vidar Onarheim, forteller at innspillingen i Bergen går over to dager.
– Stor stas
– Vi har satt Norgesrekord på flåtebesøk med lyd, lys og makeup. Vogels er en hyggelig, hollandsk herremann med mange gode spørsmål, og vi har hatt mange gode samtaler om teknologi, sier Onarheim til Sysla.
Han forteller at det var Amazon-sjefen selv som tok kontakt med selskapet, som har base i Bergen og San Fransisco.
– Han ser på Aquabyte som et av de mest spennende selskapene innen akvakultur. Det er stor stas, sier Onarheim.
Vogels har også lagt ut flere bilder fra innspillingen på Instagram.
Se dette innlegget på Instagram
Shooting another Now Go Build! episode. . . . . #aws #NowGoBuild
Et innlegg delt av Werner Vogels (@djwerner) Feb. 5, 2019 kl. 12:48 PST
På prestisje-liste i Forbes
Gründeren Bryton Shang har fått mye oppmerksomhet etter at han i slutten av november ble løftet frem på magasiner Forbes sin liste over entreprenører under 30 i USA og Canada i kategorien produksjon og industri.
– Det betyr mye å bli anerkjent av Forbes, det betyr veldig mye, spesielt i USA. Samtidig er det veldig mange andre i selskapet som også har gjort en enormt viktig jobb og som også fortjener heder, sier Shang om omtalen.
Hans K. Mjelva
Er fast kommentator i Bergens Tidende.
Av og til kjem ei oppfinning som er langt meir effektiv enn gamlemåten. Bilen som overtok for hesten. Dampskipet for seglskipa. Spinnemaskina for rokken.
Dei fleste nyvinningar møter motstand, spesielt frå dei som taper på endringa. Kuskane, seglskipsreiarane og vevarane. Men på sikt har samfunnet tent på endringane. Effektivitetsbetringa har gjeve folk betre liv og skapt grunnlag for nye arbeidsplassar.
Ein skulle tru at ei regjering med tre liberale og teknologioptimistiske parti i spissen ville forsvare eit slikt verdsbilete. Men i saka om skipet «Norwegian Gannet» har det liberale idealet grunnstøtt.
Det revolusjonerande med «Norwegian Gannet» er at skipet gjer at ein ikkje lenger treng fleire av bedriftene som er bygd opp rundt fiskeoppdrett i Noreg. Skipet syg opp laks direkte frå merdane, slaktar dei i fabrikken om bord, kjøler den ned og siglar til Hirtshals i Danmark med fisken. Der blir han pakka og sendt vidare med trailer til kundane på kontinentet.
Med denne båten treng ikkje oppdrettarane lenger tenestene til norske brønnbåtar og norske lakseslakteri. Dei treng heller ikkje alle trailerane som fraktar fisken gjennom Noreg, og ut i verda.
Metoden er bra for dyrevelferd, klimautslepp og kvalitet på fisken. Ein båtlast vil åleine erstatte 85 fullasta trailerar på tronge vestlandsvegar. I tillegg vil nyvinninga kunne spare oppdrettarane for store utgifter, i alle høve så lengje Hav Line, som driv «Norwegian Gannet», ikkje får monopol.
Dette skipet åleine har kapasitet til å ta unna ti prosent av den samla norske lakseproduksjonen. I teorien kan difor ti slike skip ta seg av all lakseeksporten frå Noreg.
Ei slik nyvinning møter sjølvsagt motstand frå dei som eig og jobbar på brønnbåtane, i lakseslakteria og trailerselskapa. Men å tvihalde på ein tungvint driftsmåte vil aldri halde i lengda.
Ideen er så enkel at oppdrettarar i andre land raskt kan finne på å kopiere han, og dermed presse norske oppdrettarar til å gjere det same.
Difor har då òg norske styresmakter støtta «Norwegian Gannet», mellom anna med 29 millionar frå Enova, Kystverket og eit forskingsfond. Dåverande fiskeriminister Per Sandberg (Frp) forsvarte skipet så seint som i april 2018, som «eit godt tilskot til oppdrettsnæringa».
Men no har Noreg fått ein ny fiskeriminister, Harald Tom Nesvik (Frp). Han kom direkte frå jobben som samfunnskontakt og medieansvarleg i verdas største brønnbåtreiarlag, Sølvtrans i Ålesund.
«Det som er viktig for meg å signalisere er at jeg er opptatt av å ha flest mulig arbeidsplasser i fiskerisektoren i Norge», sa Nesvik, då BT intervjua han i september, kort tid etter han tok over som fiskeriminister.
Det som har skjedd sidan, viser at han er viljug til å gå langt for å følgje sine eigne signal. I november gav Mattilsynet sentralt grønt lys for at «Norwegian Gannet» kunne starte opp, etter at Hordalands-avdelinga først sa nei.
Men Nærings- og fiskeridepartementet overprøvde Mattilsynet og nekta skipet å ta med fisken til Danmark. Argumentet er at nyvinninga kan skade ryktet til norsk laks, fordi laksen ikkje er kvalitetssortert i Noreg.
Hav Line har svart med at dei kan sortere laksen på eit tollager i Hirtshals, og så returnere fisk som ikkje lever opp til kvalitetskrava tilbake til Noreg.
I mellomtida har Hav Line allereie byrja laksefrakten, etter at Bergen tingrett sette til side departementets vedtak på nyåret.
Men Nesvik gjev seg ikkje. På oppdrag frå Nærings- og fiskeridepartementet har Mattilsynet foreslått å endre forskrifta for såkalla produksjonsfisk, ved å få inn eitt ekstra ord om at sorteringa av fisken skal skje i «innenlands». Det kan sette ein effektiv stoppar for «Norwegian Gannet».
Dessutan har departementet fått inn ei formulering i den nye regjeringsplattforma, som er meint å signalisere at heile regjeringa kjem til å kjempe mot «Norwegian Gannet». Dei fremste forsvararane for skipet, Vestland Høgre, meiner dei no har tapt saka.
Fiskeriminister Nesvik står hardt på at saka handlar om kvalitet. Argumentet er syltynt, men forståeleg: Det er slike argument, kvalitet, dyrehelse, tryggleik, ein må bruke for å omgå internasjonale avtalar som skal sikre fri og rettvis handel.
Og det er høgst truleg det dette handlar om: å finne ein lovleg måte innanfor EØS-avtalen å stoppe nyvinninga.
For eit land og ei regjering som står på barrikadane for å bevare eit fritt og regelbasert internasjonalt handelssystem bør det vere eit problem.
Merknad: Opplysninga om høyringsforslaget om å endre forskrifta for produksjonsfisk er lagt til nokre timar etter at kommentaren først vart publisert.
Kommentaren var først publisert i Bergens Tidende.
Christine Spiten (28), Blueye
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– Blueye tilbyr øyne under vann med en enkel undervannsdrone som kan opereres ved et hvilket som helst anlegg. Den gir oppdrettere bedre oversikt over hva som foregår både inni og utenfor merden.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
Fremover tror jeg vi vil få en kombinasjon av den type anlegg vi har i dag, nye anlegg på land og offshore-anlegg.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Næringen har store utfordringer når det gjelder areal, bærekraft og hvordan man kan forsyne verden med mat på en god måte, uten at det går på bekostning av sårbare økosystemer. Jeg tror det vil være veldig viktig å ha øyne og øre åpne for det som skjer globalt, og ikke bare være opptatt av det vi holder på med her hjemme. Vi har en ledende posisjon nå, men den er ikke beskyttet.
Mads Martinsen (32), Skretting Norge
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– I Skretting jobber vi med å omdanne forskningsresultater til fôr, og jeg jobber mye med råvarer. Vi har mye fokus på de helt nye, banebrytende råvarene som innsektsmel, algeolje, raudåte og bakterieprotein. Som den største aktøren globalt innen fôr, har vi et kjempestort ansvar for å endre bransjen til å bli mer bærekraftig.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Jeg håper vi har mer diversitet. Det er allerede snakk om flere arter. Fra Skretting sitt ståsted håper jeg vi har nådd vår visjon om å implementere mange av de nye råvarene, at de har nådd et kommersielt nivå. Jeg tror også vi vil ha en del landbasert oppdrett.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Det vil være å sikre bærekraftige råvarer for fremtiden. Næringen har store vekstambisjoner og det legger et kjempepress på oss som skal sikre maten til den veksten.
Vibeke Emilsen (36), Aquagen
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– Vi jobber med avl og genetikk, i hovedsak for laks og ørret. Produktene våre er rogn til settefisk. Jobben vår er å sørge for at laksen er mer robust, resistent mot sykdommer og skal tåle håndtering bedre.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Personlig mener jeg at oppdrett bør foregå i sjø, som er fisken sitt naturlige miljø. Hav utgjør 70 prosent av jordkloden, og vi er nødt til å bruke de ressursene vi har der fremfor å satse på begrenset landareal og ferskvann. Jeg tror også trenden med større postsmolt vil fortsette, og at man korter ned tiden i sjøen.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Jeg er veldig spent på hvordan trafikklyssystemet og begrensningene det vil ha for vekst vil påvirke næringen. Foreløpig virker det veldig uklart. Samtidig er det ikke bare areal som kan føre til vekst. Reduksjon av dødelighet i eksisterende biomasse kunne også ført til en betydelig vekst.
Ole Christian Norvik (45), Atlantic Sapphire Danmark
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– Vi driver med landbasert produksjon, og har kontroll på alt fra rogn til matfisk under ett tak. Ved å være nær konsumentene sparer vi mye på logistikk og transport av fisken. Mange har vært skeptiske, men interessen har økt voldsomt den siste tiden. Det er litt eksotisk at vi bygger anlegg i Miami og har sørget for at vi har fått mye oppmerksomhet.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Om ti år tror jeg veldig mye er likt, men at flere aktører har lyktes på land. Jeg håper også at mange har lyktes med utviklingskonsesjoner for offshore-anlegg siden det er veldig store investeringer i de prosjektene. Vi ønsker en god balanse av både landbasert og tradisjonell næring, og mener det er rom for begge deler.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Den største utfordringen for hele næringen er å få orden på luseproblemene. For landbasert oppdrett er det å få satsingen opp i en skala som gir lønnsomhet. Det er store investeringskostnader i landbasert oppdrett, derfor er man avhengig av et visst volum for å tjene penger.
Camilla Solheim Nore (28), Biomega Norge
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– Biomega er et biotekselskap som produserer protein. Vi kjøper restråstoff fra laks og ørret, og bruker det til å produsere mel og olje. Kort fortalt tar vi materiale som mange ser på som utbyttetap og gjør det til et høykvalitetsprodukt.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Fremover tror jeg digitalisering og big data vil ha mye større betydning, og at næringen er gode på det. Jeg håper også at vi er blir flinkere på å være transparente og åpne.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Omdømmet til næringen er blitt et kjempeproblem. Det er nesten blitt uetisk å spise laks, og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det kan ikke bli en etablert sannhet. Det er noe næringen virkelig må ta på alvor fremover, og jobbe med å være mye mer åpne og transparente.
Lars-Kristian Opstad (30), Blue Lice
– Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen?
– BlueLice lager en teknisk innretning som reduserer lakselusen før den setter seg på laksen. Vi lokker lusen inn i en felle som står passert rundt merdene, og reduserer behovet for behandling av lus. Vi håper å kunne bidra til at laksen får være med i fred og at man slipper behandlingsmetoder som stresser fisken og lage uforutsette utgifter.
– Hvordan tror du næringen ser ut om ti år?
– Fremover seg jeg for meg at vi vil kunne produsere lenger ut i sjøen, i tillegg til å øke produksjon på de områdene vi har i dag med mer energieffektivt fôr, mindre lus og mindre svinn.
– Hva er de største utfordringene for næringen fremover?
– Det må være lus, men jeg er veldig optimistisk til at bransjen klarer å løse det problemet med tanke på hvor innovativ den er.
Det er mengda av aktørar som no satsar på oppdrett på land som gjer det meir sannsynleg med eit gjennombrot. Dess fleire idear og metodar som blir testa ut, dess større sjanse for at nokon lukkast.
Kapitalutvidinga for å få bygd det landbaserte oppdrettsanlegget til selskapet Salmon Evolution i Fræna er det førebels siste steget på vegen mot å flytte oppdrettsanlegg på land.
Les også: – Vi produserer laks for Tesla-segmentet
Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit anlegg med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner. Det er snakk om eit mellomstor norsk oppdrettselskap, der ein suksess for selskapet også kan bli eit gjennombrot for storskala oppdrett på land.
Suksessen er ikkje garantert, men Salmon Evolution er ikke åleine.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av «Det vi lever av»:
Ved Miami i Florida har Atlantic Sapphire, med forretningsadresse i Vikebukt, eit landbasert anlegg under bygging. Målet er å kunne levere 9500 tonn slakteklar laks i midten av 2020, og produksjonen er alt i gang. Selskapet er børsnotert, og blei fredag verdsett til 5,6 milliardar kroner av investorane på børsen. Ber sidan årskiftet har verdien av selskapet auka med over ein milliard kroner.
15. mai i fjor var første dagen Atlantic Sapphire blei handla på børsen. Då var kursen 47,5 kroner pr. aksje. Fredag var sluttkursen 90 kroner.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
I Vågsøy er Onshore Farming Solutions i gang med å planlegg eit anlegg i Barstadvika, mellom Raudeberg og Måløy.
I Florø er grunnleggarane av INC Gruppen, som blant anna står bak oljebasen Fjord Base, største eigar i Havlandet RAS Pilot, som skal bygge eit pilotanlegg for landbasert oppdrett på base området i Florø.
På lang sikt er målet å bygge eit anlegg som produsere 10.000 tonn slakteklar laks i året, skreiv Intrafish i fjor. Det er cirka ein tredjepart av kva Salmon Evolution har som mål å produsere.
Selskapet Fredrikstad Seafoods er i gang og bygge eit anlegg i Fredrikstad, som skal han en kapasitet på 6200 tonn laks i året når byggetrinn to er ferdig, skriv Fredrikstad Blad. Morselskapet til Fredrikstad Seafoods, Nordic Aquafarms, står også bak planer om å bygge et landsbasert anlegg i Maine i USA i følge avisa.
På Andøya skal Andøya bygge eit anlegg med 10.000 tonn kapasitet, skreiv Andøyposten i november i fjor, då selskapet fekk løyvet til så sette i gang.
I tillegg til dette kjem oppdrettselskap si satsing på å la settefisken vekse seg større i smoltanlegga før den blir sett i sjøen. Lærdomen frå dei anlegga er også nyttig for utvikling av heilt landbaserte anlegg.
Det same er lærdomen frå lukka anlegg til sjøs. Teknologien som kan brukast i eit lukka anlegg i sjøen kan truleg i stor grad brukast på land.
Eit lite reknestykke viser kva som er drivkrafta bak satsinga på land. Å drive oppdrett i sjøen krev konsesjon, og styresmaktene har halde veksten i nye konsesjonar svært låg i fleire år. Grunnen er problem med å handtere lakselus (ein krepseart som lever som parasitt på aure og laks, både vill og i oppdrettsanlegg), røming frå oppdrettsanlegg, miljøbelastning frå fôrspill, kjemikaliebruk og avføring frå fisken.
Les også: – Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort
Samstundes har etterspørselen etter oppdrettslaks gått opp, og verdien av konsesjonane med dei.
Skulle Salmon Evolution kjøpt seg konsesjonar i sjøen som gir ein tilsvarande produksjonskapasitet som selskapet planlegg måtte det ut med godt over tre milliardar kroner berre for konsesjonane. Å få konsesjon til å drive på land kostar ikkje noko.
Legg til at sjølve oppdrettsanlegga i sjøen ville koste over ein milliard kroner. Då blir ikkje ein prislapp på over tre milliardar kroner for anlegget i Fræna så urimeleg dyr.
Men planlegginga må lukkast. Både investorane som har gått inn no og dei som skal inn i neste runde må ta risikoen på at bygginga av anlegget ikkje endar med ein kostnadssmell.
Den andre risikoen er sjølve biologien.
Den potensielle gevinsten er at oppdrettaren får kontroll på temperatur, kan filtrere vatn som skal inn i anlegget og kan samle opp avfallstoff.
Ei ulempe med lukka anlegg – i sjøen eller på land – er at om det først kjem smitte eller andre ugreie ting inn i anlegget, eller teknikken sviktar, kan det gå heilt gale. Risikoen kan reduserast ved at kvar tank med fisk er eit system for seg, drive uavhengig av kvarandre.
Om denne risikoen kan reduserast ned til eit nivå som sikrar lønsam oppdrettsproduksjon i stor skala på land gjenstår å sjå, men med alle som satsar på land har i alle fall sjansen blitt større.
Sjømatrådets utsending til Storbritannia, Hans Frode Kielland Asmyhr, sier til Aftenposten at alle sjømatbedriftene som selger til Storbritannia, må ta innover seg at ingen vet hva som egentlig kommer til å bli realitetene etter skilsmissen mellom EU og Storbritannia 29. mars.
Om Storbritannia går ut av EU uten en avtale, blir det trolig mer toll enn i dag, fordi det blir medlemskapet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som avgjør reglene for handelen med varer og tjenester.
– Det vil være smart å få varer inn i Storbritannia før 29. mars der dette er mulig, sier Asmyhr.
Muligheten for å gjøre dette med fersk fisk og sjømat med begrenset holdbarhet er imidlertid ikke så stor.
Norske myndigheter prøver ifølge NHO sine hjemmesider å komme en avtalefri brexit i forkjøpet: «Norge forhandler med britene om en nødløsningsavtale som kan hindre innføring av toll.»
Nærings- og fiskeridepartementet opplyser i en epost at Norge og Island for tiden er i samtaler med Storbritannia om en midlertidig og avgrenset handelsavtale for varer, som skal sikre videreføring av dagens tollnivå og opprinnelsesregler. Målet skal være å sluttføre disse samtalene innen utgangen av februar.
– Det gir en sunnere laks produsert på en mer bærekraftig måte, sier oppdretter Erlend Haugarvoll i oppdrettsselskapet Lingalaks, til Bergens Tidende.
Den ville laksen ute i fjorden er rovfisk og kjøtteter. Men fisken som lever bak oppdrettsnettene, lever mer og mer som en vegetarianer.
De fleste er enige om at norsk oppdrettsnæring ikke kan vokse på fiskemel og fiskeolje produsert av villfisk.
Fiskefôr laget av soya, ble alternativet som gjorde at bransjen kunne redusere bruken av villfisk.
Det nye oppdrettseventyret
Men oppdrettslaksen trenger også fiskeolje for å bli en god matvare med høyt innhold av omega-3.
Erstattere er insektsmel, dyreplankton og algeolje.
Les også: Her aler de opp larver som skal bli fiskefôr
Det er fôringrediensene som skal bli det nye norske havnæringseventyret, mener noen.
Oppdretteren i Hardanger har siden oktober i fjor testet ut algeolje.
I dette oppdrettsanlegget i Hardanger har laksen vokst på algeoljer fra den amerikanske jordbruksstaten Nebraska. Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjør de det også for å skille seg ut i markedet. Foto: EIRIK BREKKE
Produsenten, nederlandske Veramaris, reklamerer med algeoljen som den eneste kommersielle kilden til omega-3 fettsyrene EPA og DHA som ikke kommer fra fisk.
Oljen er produsert gjennom en fermenteringsprosess i store tanker på land i Nebraska.
Ved gjæring av naturlige marine alger, er oljen ren og fri for miljøgifter fra havet, ifølge produsenten.
Det er Norges største fôrselskap, Skretting, som leverer fôret til Lingalaks.
Ett tonn algeolje tilsvarer samme omega-3 innhold som 60 tonn villfisk.
Lang reise
– Å frakte fôret fra Midtvesten i USA til Hardanger er en lang reise. Det høres ikke særlig bærekraftig ut?
– Det spørs hvilke øyne som ser. Vi har diskutert å etablere fabrikk i Norge også, men problemet er at algen trenger råstoff for å vokse. Den trenger sukker, veldig mye sukker. Skulle algeoljen blitt produsert i Norge, måtte vi ha fraktet veldig mye mer sukker til Norge enn vi nå transporterer ferdig olje til Norge. Vi så at CO?-regnskapet ble betydelig bedre ved at algeproduksjonen foregår i USA, sier Haugarvoll.
Norge et viktig marked
Også en lang rekke andre store industribedrifter flere steder i verden investerer tungt i fôrproduksjon basert på mikroorganismer. De ser alle på norske oppdrettere som de viktigste kundene.
Oppdrettskjempen Lerøy henter blant annet algeolje fra Brasil og produsenten Corvia.
Ifølge selskapet har de allerede brukt algeoljer i laksefôret i to og et halvt år.
Avskjær fra kylling
Skretting har introdusert både insektsmel, dyreplankton og algeolje i fiskefôret, og ser også på muligheten til å bruke avskjær fra kylling som laksemat.
Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjør de det også for å skille seg ut i markedet.
– Hvorfor kom Skretting akkurat til dere for å teste ut algeoljen?
– Vi har hatt relativt høy andel av fôr bygget på fisk, og har jobbet lenge for å finne en erstatter for fiskeoljen. Veramaris la frem god dokumentasjon på at algeolje er et godt alternativ. Vi har hatt smaksprøver og vet at kvaliteten er god og at fisken blir stor. Alger er en fullgod erstatter for fiskeolje, sier Haugarvoll.
Vil koste mer
Nå håper han laksen produsert på algeoljer skal bli et produkt forbrukerne ønsker å betale mer for.
– Et spørsmål er om markedet er villig til å betale den merkostnaden det er å produsere laks på denne måten, sier Haugarvoll.
Den tyske butikkjeden Kaufland har fulgt utprøving av algeoljer i Hardangerfjorden, og vil i år tilby kundene Lingalaks «høykvalitetslaks» i butikkene.
– Vi vet at også forbrukere i Frankrike og Nederland er bevisste på dette. Laksen vil bli merket og markedsført. Det vil bli interessant å se hvordan markedet tar imot produktet, sier Haugarvoll.
Les også: Sparer 300.000 liter diesel i året
Forskningsrådet deler ut om lag 130 millioner kroner til 21 prosjekter som skal starte i 2019 og vare i 3-4 år.
Prosjektene skal resultere i teknologi til bruk i havnæringene fiskeri og havbruk, maritim og offshore, og skal bidra til kompetanseoverføring mellom sektorene, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Fiskevelferd
Blant prosjektene som har fått støtte har bedriften Enwa AS i Sandefjord fått ni millioner kroner til å teste og videreutvikle en membranfilterteknologi som reduserer sulfatnivået i produksjonsvannet til et minimum.
Filtreringsteknologien ble opprinnelig utviklet til bruk i oljenæringen. Nanofiltrering av sjøvannet som pumpes inn i anlegget, skal minimalisere risikoen for akutt fiskedød forårsaket av hydrogensulfid.
Sammen med forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NORCE, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stirling skal bedriften undersøke de bakterielle og kjemiske mekanismene som gjør at sulfat i sjøvannet omdannes til hydrogensulfid.
Redusert marin forsøpling
En annen bedrift som har fått tilskudd er Ocean Space Acoustics AS (OSAC) i Trondheim som får 8 millioner kroner til å utvikle en transponder som kan bidra til å redusere forsøplingen av havet.
Transponderen, kalt PingMe, gjør det mulig å overvåke, identifisere, posisjonere og spore objekter under vann.
Forskningsrådet opplyser at det kom inn 33 søknader for nesten 230 millioner kroner til utlysningen som hadde frist 10. oktober i fjor.
Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å hente inn mer kunnskap om nye marine arter. Akvaplan-niva AS skal lede arbeidet med den nye rapporten. Sammen med forskere fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) skal en finne ut hvilke fiskearter som egner seg for kommersiell oppdrett.
– Tiden er inne for å utvide spennet innen oppdrett. Vi er allerede verdensledende på laks og ørret, og har både kompetanse og kunnskap som kan overføres til andre arter, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til Sysla.
Forskerne skal levere en rapport i september med anbefalinger om hvilke arter det bør satses på.
– Rapporten vil gi oss informasjon om mulighetsrommet og hvordan vi best kan utnytte det på best mulig måte, sier Nesvik.
Han sier satsingen på flere arter er et viktig ledd i å skape flere arbeidsplasser innen oppdrett.
– Vi har skapt en fantastisk næring med store muligheter. Hvis vi kan lykkes med nye arter kan vi styrke næringen ytterligere og bygge opp nye virksomheter. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal fordrive de som allerede har aktivitet, men vi kan få flere bein å stå på, sier Nesvik.
– Flere har prøvd seg på oppdrett av blant annet torsk og kveite før uten kommersiell suksess. Hvorfor skal det gå denne gangen?
– I stedet for å si at man har prøvd og feilet med oppdrett av andre arter ønsker vi å gripe fatt i dette på motsatt side og hente inn kunnskap fra forskere på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Når det gjelder kveite er det flere som har lykkes, selv om det ikke er blitt like stort som oppdrett av laks og ørret.
– Dette rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til å styrke næringen, sier Nesvik.
Til skilnad frå ein brønnbåt, som fraktar fisken levande frå oppdrettsanlegg til slakteri, blir fisken avliva ombord i bløggebåten medan den ligg ved oppdrettsanlegget. Enkelt forklart får fisken kutta strupen over og blir frakta død til slakteriet for vidare behandling.
Død fisk treng mindre plass. Båtane kan dermed vere mindre og billegare, og dermed bety innsparingar, skriv Nett.no.
Kostnadsdrivande
Viseadministrerande direktør Glenn Bradley i Rostein, som saman med Sølvtrans er ein av dei to av dei største aktørane i brønnbåtbransjen, seier dei internt i reiarlaget har diskutert ei eventuell satsing på bløggebåtar i åtte-ti år.
Fakta
Rostein AS er et av de ledende brønnbåtrederiene i verden og har rundt 200 ansatte. Selskapet har hovedkontor i Møre og Romsdal og tilbyr transport av smolt og slaktefisk og sortering/telling av laks og ørret.
I 2017 omsatte selskpaet for 809 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på 222 millioner kroner.
Rederiet er også hovedaksjonær i verftet Larsnes Mek Verksted.
Vurderinga hos Rostein er at bløggebåtar vil vere ein kostnadsdrivande faktor for oppdrettsnæringa. Sjølv om bløggebåt vil vere effektivt i nokre område og i visse situasjonar, vil det samla biletet vere at bruk av bløggebåt vil auke kostnadane for oppdrettarane. Bløggebåtane vil ikkje erstattet bruk av brønnbåt, men kome som eit tillegg. Om bløggebåtane overtek ein del av transporten frå oppdrettsanlegg til slakteri vil brønnbåtane framleis vere naudsynte for transport av smolt ut i sjøanlegga, ved sorteringa av fisk og ved behandling av parasittar.
Kostnadane ved bruk av brønnbåt kjem ikkje til å gå tilsvarande ned som eventuelle innsparinga ved bruk av bløggebåt, og dermed blir heller ikkje etterspørselen etter bløggebåtar stor nok til at Rostein vil satse på bløggebåtar, i følgje Bradley.
– Vi har slite med å finne motivasjon for å gå inn i dette, seier Bradley.
240 fisk i minuttet
Even T. Remøy i Volt Service i Herøy satsar på å ha reiarlaget sin første bløggebåt i drift i april i år, og vil byggje ytterlegare to bløggebåtar.
Reiarlaget Napier i Bømlo er allereie i gang og skal har tre nye båtar i marknaden innan sommaren. Anlegga ombord i bløggebåtane til Napier er heilautomatisert og kan ta livet av 240 fisk i minuttet, skriv nettavisa Tekfisk.
Mindre, kjappare og billegare bløggefarty vil overta mykje av tradisjonelle frakteoppdrag frå brønnbåtane, sa dagleg leiar Kjetil Tufteland i reiarlaget Napier då han besøkte seminaret “Digital Harvesting” i Ålesund i november i fjor.
