Tidligere advokat Bernt Østhus er partner i Longship som har investert halvannen milliard i vekstfasebedrifter. Fasit så langt er en avkastning tilbake til eierne på 3,2 ganger investeringene, skriver iLaks. På eiersiden er blant andre den tyske forsikringsgiganten Allianz og det statlige fondet Argentum. – PE, eller aktivt eierfond, er egnet for mindre bedrifter som ikke er egnet til børs, og finansieres vanligvis av institusjonelle investorer, forklarer Østhus. Videreutvikle – Det skal fasilitere slik at selskapene blir mer modne, for eksempel for børsnotering, eller et liv uten en sterk gründer. Videreutvikle selskapenes strategi, gjerne fra en gründer som har fått det til med sterk vilje til å få det til, men uten det som skal til for å ta den videre. – PE driver langt mer enn vanlig styreledelse, nærmest fra dag til dag, sier Østhus under EYs havbruksseminar i Bergen torsdag. Oslobaserte Longship søker vekstsegmenter, som naturligvis gjør det lettere å øke aktiviteten i virksomhetene de eier. Blant vekstsegmentene de ser nærmere på er fiskeoppdrett. Risiko – Per idag er det få PE-fond inne i oppdrett, sier han, før han begir seg inn på en forklaring på hvorfor det er slik. – PE liker ikke syklikalitet og er skeptisk til (biologisk) risiko som en ikke kan kontrollere. På den annen side gjør relativt lav konkurranse fra andre PE-aktører, en raskt modnende industri og det faktum at næringen er fragmentert og åpen for konsolidering den attraktiv. Særlig leverandørleddet, utstyr og tjenester, har fanget PE sin interesse. Sweet spots Selve fiskeoppdrettet er usannsynlig for PE, grunnet etablert eierskap, mener Østhus. Foredling, fôr og farmasi har tradisjonelt vært sweet spots for PE internasjonalt, bemerker han. Longship har foreløpig kun investert i én aktør i oppdrettsektoren, RAS-operatøren Nofitech, som har spesialisert seg i kostnadseffektive løsninger. – De hadde i prinsippet kun levert tre kunder; en i Japan, på regnbueørret, og to i Norge, på postsmolt, forteller han. RAS Blant Nofitechs kunder er austevolloppdretter Erko Seafood. – Jeg fikk melding i går om at det var satt ut 875.000 smolt i Erko Seafoods postsmoltanlegg i Sagvåg. Erko er den mest erfarne operatøren innen RAS, med åtte generasjoner i sjø, med ekstreme resultater. – Det er få oppdrettere i dag som dekker sitt eget smoltbehov. Det er et stort investeringsprogram her i årene som kommer, og skal investeres i to til fire milliarder kroner i året, sier han, og legger til at den tyngste utviklingen i RAS-teknologi skjer i Asia.

Tirsdag ettermiddag kom meldingen om at Bergen Tingrett mener Nærings- og fiskeridepartementet har tolket loven feil, og gir slaktebåten Norwegian Gannet lov til å frakte laks fra merdene i Norge til lakseslakteri i Danmark. Carl-Erik Arnesen er svært lettet over tingretten sin avgjørelse. Han er administrerende direktør i rederiet Hav Line som eier båten. Kan drive som planlagt – Det er veldig bra. Nå er vi i full gang, og kan drive og operere som planlagt. Den omstridte slaktebåten ligger nå i tørrdokk utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes i november, da flytedokken plutselig sank. Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals. Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands. Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark, og i sin vurdering mente at paragrafen ikke gjaldt for Norwegian Gannet. Gir rederiet rett i sin tolkning Ifølge tingretten er det mest sannsynlig Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften som er den riktige. Retten legger derfor til grunn at Hav Line kan transportere usortert fisk til Danmark. «Etter rettens oppfatning skal ikke Kvalitetsforskriften § 17 tolkes slik at all fisk må landes i Norge», heter det i kjennelsen. – Vi er veldig glade for den midlertidige forføyningen, ikke bare fordi vi får operere som planlagt, men fordi tingretten gir oss og Mattilsynet rett i vår tolkning av forskriften. Det er viktig for oss å få den juridiske støtten, sier Arnesen. Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten. I kjennelsen fra tingretten kommer til frem at rederiet allerede har inngått kontrakter for å hente fisk med slaktebåten, som rederiet ikke har kunnet oppfylle på grunn av vedtaket fra departementet. Nå er det imidlertid lagt nye planer for å hente fisk fra merder i Hordaland og sørover, forteller Arnesen. Vil klage til Kongen i statsråd Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp), via sin informasjonsavdeling, skriver i en e-post til Sysla at Mattilsynets lovtolkning var ugyldig. – Vi tar tingrettens beslutning til etterretning. Departementets tolkning av fiskekvalitetsforskriften ligger fast, og vi vurderer neste skritt i saken, skriver Nesvik i e-posten. Departementet vil ikke svare på hva de mener med neste skritt, men bekrefter at det gjelder den midlertidige forføyningen fra tingretten. Sjømatorganisasjon om forbudet: – Ingen tvil om at det handler om norske arbeidsplasser Selv om Hav Line nå har fått medhold fra Bergen tingrett betyr det ikke nødvendigvis at siste ord er sagt i saken. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. – Den jobber vi med nå, sier Arnesen. Han har tro på å vinne frem med klagen til Kongen i statsråd. – Det må vi selvfølgelig håpe. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for at det skal gå gjennom, sier Arnesen.