Sissel Rogne
er direktør ved Havforskningsinstituttet. Hun tiltrådte i januar 2016. Tidligere har hun vært direktør i Bioteknologirådet og har arbeidet ti år innen medisinsk forskning og ti år innen agro- og akvakulturforskning. Rogne ble professor i bioteknologi i 1992. Hun er utdannet cellebiolog med doktorgrad i molekylærgenetikk.
Torsken, hysa og lodda i havet i nordområdene har liten sans for storpolitikk. Da Sovjetunionen stengte grensene mot omverdenen, fortsatte disse kommersielle fiskebestandene å vandre mellom øst og vest. For at bestandene ikke skulle bli overfisket måtte landene i nord ta felles ansvar for å ta vare på disse, tross det kjølige politiske klimaet.
I dag undersøker norske og russiske forskere sammen Barentshavet «fra A til Å». Vi tar prøver av plante- og dyreplankton, kartlegger både yngel og voksen fisk, teller hval, registrerer søppel, måler temperatur, tar vannprøver – blant annet for å sjekke radioaktivitet, teller fugl og mye mer. Få – om noen – andre havområder i verden er bedre undersøkt enn Barentshavet, og dette er helt avgjørende ikke bare for bestandene, men også for levebrødet til folk i nord. De siste årene har førstehåndsverdien av fisken fra Barentshavet ligget på omtrent 20 milliarder kroner per år.
Mistenksomhet og hemmelighold
Etterkrigstiden var preget av mistenksomhet og hemmelighold, noe som ikke går godt sammen med forskning og forvaltning av naturressurser. Informasjon om bestander, oseanografi og fiskeriforskning ble fra sovjetisk side sett på som statshemmeligheter, og kunnskapen ble godt voktet.
Etter stagnasjonen under andre verdenskrig ble det fart på fiskeriene i Norskehavet og Barentshavet, men tidlig på 1950-tallet gikk fangstene ned igjen. Nedgangen skyldtes ikke naturlige svingninger, men at bestandene ble overfisket, og det var lite kontroll på hvor mye som ble tatt ut. Behovet for en samlet beskatning av vårt felles hav var åpenbart, men politisk var dette vanskelig.
Den kalde krigen mellom Norges nærmeste allierte, USA, og vår store nabo Sovjetunionen førte til opprustning og trusler om varm krig. Den Sovjetiske diktatoren Josef Stalin dro jernteppet ned over nasjonen, og det var sterke begrensninger på forskere og andre intellektuelles kontakt med omverden og med hverandre.
Stalins død i 1953 førte til at Sovjetunionen igjen åpnet døren på gløtt for verden utenfor. Statsminister Einar Gerhardsen besøkte Moskva i 1955, og da tok han initiativ overfor partisjef Nikita Khrusjtsjov til vitenskapelig samarbeid. De norske og russiske forskningsmiljøene kunne begynne å nærme seg forsiktig.
«Fiskens advokater»
Forskerne fant raskt ut at norske og sovjetiske data utfylte hverandre, og de så at de kunne unngå dobbeltarbeid og samtidig bli kjent med hverandres arbeidsmetoder og instrumenter. I 1958 kom de rene norsk-sovjetiske forskermøtene i gang. Det er derfor vi feirer 60-årsjubileum i år.
På 50-tallet var det ingen formelle prosesser for kvotefastsetting. Derfor tok havforskerne på seg rollen som «fiskens advokater» da de påpekte at fiskebestandene var i ferd med å bli overfisket. Rett nok pekte norske og sovjetiske havforskere i hver sin retning.
De norske forskerne var bekymret for det sovjetiske torskefisket øst i Barentshavet, fordi det ble tatt mye småtorsk i de finmaskede trålposene deres. De sovjetiske havforskerne var på sin side urolige for at det omfattende småsildfisket i norske fjorder var negativt for bestanden.
På randen av atomkrig
På begynnelsen av 60-tallet holdt verden pusten da USA og Sovjetunionen sto på randen av atomkrig under Cuba-krisen. Likevel pågikk det i det stille et havforskningssamarbeid her i nord med utveksling av informasjon og vitenskapelige drøftinger.
I starten ble sovjetiske forskere overrasket da de fikk utveksle data med sine norske kolleger, og det var viktig for forskerne å holde seg til det faglige. Tidligere havforskningsdirektør Odd Nakken er en av dem som deltok i dette arbeidet. Han forteller at det aldri ble snakket om politikk på møtene, men kun om fag og ellers småprat om for eksempel ferieplaner og familieliv. Sovjetunionens mangeårige fiskeriminister, Aleksandr Isjkov, var innstilt på at samarbeidet skulle lykkes og han overbeviste ledelsen i Kreml om at forskninga på sett og vis sto over politikken.
Til å begynne med fastsatte fiskerikommisjonen kvoter som ikke var helt i tråd med forskerrådene. Rundt 1990 havnet derfor både torskebestanden og flere andre viktige bestander i Barentshavet på et historisk lavmål. Siden den gang har forskernes råd blitt tillagt avgjørende vekt når kommisjonen har fastsatt kvoter.
Forskning mer langsiktig enn politikk
De siste årene har det politiske klimaet mellom øst og vest igjen kjølnet betraktelig, men i praksis har det ikke gått ut over det norsk-russiske havforskningssamarbeidet. Sammen har vi blant annet dokumentert at klimaendringene fører til forskyvninger i økosystemet, og at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opptil fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår.
USA, Canada, Grønland/Danmark, Norge og Russland underskrev like før jul en avtale for å hindre uregulert fiske i Polhavet. Der legges det stor vekt på forskning, og denne forskningen skal bygge på samarbeidet norske og russiske havforskere har hatt i 60 år.
Når våre to samarbeidsfartøy, norske “Johan Hjort” og russiske “Fridtjof Nansen” i disse dager er på tokt i russisk økonomisk sone og i Smutthullet, ligger det i bunn en holdning i begge land om at forskning er mer langsiktig enn politikk. Dette kan vise seg å være uvurderlig når forholdene i Arktis nå endres, og vi alle så sårt trenger dette kunnskapsgrunnlaget.
Viktige datoer i det norsk-russiske havforskningssamarbeidet:
1958: første norsk-sovjetiske havforskermøter
1965: første felles norsk-sovjetiske tokt i Barentshavet for kartlegging av yngelproduksjon. Seinere utvidet til å omfatte voksen fisk og hval.
1975: opprettelse av «Den blandete norsk-sovjetiske fiskerikommisjon”
1977: etablering av norske og sovjetiske økonomiske soner på 200 nautiske mil
2004: etablering av årlige norsk-russiske økosystemtokt
Kvoterådene blir til etter omfattende datainnsamling, analyser og modellberegninger. Arbeidet blir kvalitetssikret av det internasjonale havforskningsrådet ICES før den norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsetter kvotene.
Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 13. mars.
12. april 2007 kantret ankerskipet «Bourbon Dolphin» fra Fosnavåg under flytting av anker for flyteriggen Transocean Rather nordvest for Shetland. Syv besetningsmedlemmer ble reddet opp fra havet i live, men åtte kom aldri hjem fra oppdraget på britisk sokkel.
Det var flere årsaker til ulykken, blant dem at en av skipets ankerkjettinger aldri løsnet. Det ga gründer Petter Birkeland ideen til teknologien som sikkert og raskt skulle kutte ankerkjettinger på båter og rigger dersom det oppsto farlige situasjoner.
Fakta
Control Cutter
Etablert i 2010 av Petter Birkeland
Holder til i Risavika i Sola kommune
Teknologien skal sikkert og raskt kunne kutte ankerkjettinger på båter og rigger
Søsterselskapet Aqua Cutter ble etablert i 2016
I 2010 etablerte han selskapet Controll Cutter. Birkeland håpet på rask suksess, men fikk flere tilbakeslag. Blant annet ble han i 2011 utsatt for en alvorlig ulykke under testing av teknologien.
Måtte endre strategien
Etter at oljekrisen slo inn i 2014, prøvde gründeren og bedriftens styre å få inn investorer som kunne bidra med frisk kapital, men måtte etter hvert konstatere at forsøkene var tidkrevende og resultatløse.
Neste skritt ble en betydelig omlegging av strategien. Ankerskipene ble lagt på vent, mens offshoresatsingen ble rettet mot subsea og avvikling av installasjoner.
Nedturene har stått i kø, men nå tjener gründeren penger
I tillegg ble søsterselskapet Aqua Cutter etablert, med mål om å ta en bit av den voksende havbruksnæringen.
– Alt er basert på samme teknologi, men det tar tid å utvikle nye systemer. På mange måter gruset vi hele forretningsplanen og bygget den opp på ny med satsing på andre markeder, har Birkeland tidligere sagt til Sysla.
– Tillitserklæring
I september i fjor solgte selskapet sitt første system til havbruksnæringen. I disse dager signeres kontrakter med Alsaker Fjordbruk for to ny systemer, til brønnbåtene Vesuv og Batur. Dermed er det totalt solgt åtte – fem av dem så langt i 2018.
Foruten Alsaker er to solgt til Cermaq og to gjennom Fitjar Mekaniske Verksted.
– Vi må vel kunne si at vi nå er godt inne i det kommersielle løpet med repeterende salg, sier Birkeland.
– Det er en tillitserklæring at store aktører som Alsaker Fjordbruk og Cermaq velger Aqua Cutter. Vi håper selvfølgelig at dette kan gjøre at også andre aktører velger oss, sier han.
Vil etablere seg
Systemene som er solgt til nå i år, har en samlet verdi på om lag fem millioner kroner. Målet er å levere ytterligere ti systemer før året er omme.
– Målet vårt for inneværende år et å etablerer oss som en seriøs aktør i dette markedet, sier gründeren.
– I tillegg jobber vi med nye, supplerende produkter, legger han til.
Tilbake etter dødskampen
I et intervju i fjor høst sa Birkeland at det er brukt i underkant av 50 millioner kroner på utviklingen av kutteteknologien. 12 millioner er hentet fra ulike støtteordninger, men resten er private midler fra Birkeland og de andre aksjonærene.
– Vi håper på videre vekst neste år. Målet er å øke omsetningen med 50 prosent for Control Cutter, men i Aqua Cutter regner vi med en dobling, sa Birkeland da.
Rune Eikanger og Anita Skarpenes syr toppen på digre luseskjørt til merdene i oppdrettsanlegg. Så langt i dag har de sydd 150 meter hver, og da har klokken nettopp passert midt på dagen, skriver Bergens tidende.
– For tre år siden gikk rundt 80 prosent av det vi produserte til oljerettede bedrifter, mens resten gikk til alle andre kunder. I dag går rundt 20 prosent til oljenæringen, mens havbruk er blitt den største kundegruppen.
Produksjonsleder Rolf Svendsen anslår at rundt 40 prosent av det NWP produserer i øyeblikket er luseskjørt, som skal holde den plagsomme lusa utenfor laksemerdene.
Se video fra produksjonen her.
Anita Skarpenes har sydd nesten 150 meter før lunsj. FOTO: BÅRD BØE/ BT
Overtok etter WesternGeco
Ironisk nok har de overtatt store deler av produksjonslokalene til WesternGeco, som laget kabler til seismiske undersøkelser. Nesten 200 mistet jobben da oljebedriften la ned fabrikken i Knarvik i juni 2014.
Fakta
Luseskjørt
Luseskjørt er en slags presenning som blir montert i det øvre vannlaget rundt merden.
Det fører strømmen av vann forbi merden, og stenger dermed lakselusene ute.
Skjørtet kan monteres både på utsiden og innsiden av ringene i merden, og er et av mange tiltak oppdrettsnæringen har satt i gang med mot lakselus.
Brukes ofte i kombinasjon med rensefisk som spiser lakselus.
Nå er optimismen tilbake i den store produksjonshallen.
– Og denne uken er det så kaldt at de må stå ekstra på, bare for å holde varmen, sier Arild Folkedal og gliser godt. Han er en av de to gründerne bak vekstbedriften.
I fjor fikk NWP tidligere Framo-topp inn på eiersiden og startet nytt innovasjonsselskap.
I 2015 hadde Norwegian Weather Protection en omsetning på 32,6 millioner kroner. I fjor endte de på 103 millioner, og et overskudd før skatt på rundt åtte millioner. Også tallet på ansatte gått fra 19 til 55 mennesker i løpet av de siste fem årene.
Luseskjørt
Årsaken til den bratte veksten, er at Norwegian Weather Protection klarte å snu seg fra å levere produkter til oljesektoren til nå å levere produkter til havbruksnæringen.
Hovedproduktet var tidligere hetter og tildekking til bruk offshore. Nå er det et luseskjørt, en duk som beskytter laksemerder mot inntrengning av lakselus, forteller daglig leder Arne Dalland.
Han mener bedriften både har hatt flaks, men også en stor vilje til innovasjon.
– Vi begynte egentlig allerede sommeren før oljekrisen slo inn for fullt. Da hadde vi en strategisamling, og fant ut det var viktig for oss å bygge en ny fot å stå på innenfor havbruk. Dette var for å sikre driften. Bare måneder senere slo oljekrisen inn, sier han.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Telenor har i to års tid jobbet aktivt med å bygge en såkalt «digital grunnmur» for havbruksnæringen. I en tid der flere aktører som store aktører i næringen snakker om digitalisering, forsøker Telenor å bruke sin kompetanse på å lage god dekning om til å lage brukbare løsninger for bransjen.
Nå formaliserer telegiganten prosjektet, og Rune Wilhelmsen luker ut sine andre arbeidsoppgaver som regiondirektør. Han skal lede den nye satsingen Smart Havbruk.
– Nå starter det for fullt. Jeg vil ha ansvar for Smart Havbruk, der vi vil bruke de tverrfaglige ressursene vi har i Telenor, sier bergenseren.
Går fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert
I en presentasjon på North Atlantic Seafood Forum forrige uke sa Salmar-sjef Trond Williksen at de nå ville gå fra å være en erfaringsbasert næring til en kunnskapsbasert næring. I etterkant sa Williksen i et intervju med Sysla at selskapene var kommet kort i forståelsen av hva det betyr.
Rune Wilhelmsen i Telenor nevner Williksens poenger som en indikasjon på at bransjen retter seg mot digitalisering. Telenor ønsker å sørge for høyhastighets datakapasitet og nye teknologier for å drive næringen inn i en digital hverdag, sier han.
– Summen av data blir veldig stort. Mange aktører jobber med det, og vi har en ambisjon om å bidra til nasjonal kompetansebygging, sier Wilhelmsen.
Les også: Stjernekokk tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk
Telenor i fjord
På Sysla Lives arrangement på Ocean 2017 i november i fjor, var Wilhelmsen en av gjestene. Han eksemplifiserte utfordringene til næringen med at de ligger i fjordenes kriker og kroker der det ikke er mye folk, og ikke er god dekning. For å gi fiskeoppdretteren dekning på merdkanten, må Telenor gå et løp.
Se Sysla Live, med Wilhelmsen, Dag Øyvind Meling (Roxel) og Henneth Ragnvaldsen (Data Respons) her!
Ocean 2017: Sysla Live – Bransjeglidning from Sysla on Vimeo.
Allerede har Telenor laget tjenester for håndverkere, hvor man gjennom apper på mobilen kan registrere eksempelvis timer og fakturering.
– Rent konkret kan vi levere en sikker infrastruktur for kommunikasjon. Det kan vi til mange bransjer allerede, men nå skal det ut i havet.
1. oktober vil Telenor rulle ut en «tingenes internett»-pilot. Med andre aktører i bransjen skal de samarbeide i et storpartnernettverk for å finne løsninger.
– Dette kan åpne en ny verden for hvordan man sensorer kan rapportere inn på en effektiv måte, sier han.
– Denne blir inntiværing, ja, bekrefter Henny Førde fra Måsøval Fiskoppdrett til Hitra-Frøya.
Henny Førde. FOTO: Trond Hammervik/Hitra-Frøya
Den grønne rognkjeksen som har sugd seg fast på hånden hennes skal om en måneds tid settes ut i selskapets oppdrettsanlegg ved Inntian på Frøya. Der skal den jobbe som rensefisk: spise lus av laksen.?
Vi er i Bioparken i Kjørsvikbugen, hvor Tjeldbergodden Rensefisk holder til. I lokalene er det drevet flere typer landbasert oppdrett, blant annet på piggvar. Men siden februar 2015 er det klekket ut og alet opp rognkjeks i karene. Måsøval Fiskoppdrett eier selskapet sammen med Refsnes Laks og Morefish, og som biologisk kontroller i Måsøval har Henny Førde et spesielt ansvar for bruken av rensefisk i selskapet.
Rensefisken får mye av æren
Etter det svært alvorlige lusepåslaget i 2016, kunne Måsøval konstatere at de i 2017 hadde god kontroll på lusa. Dette skyldes mange ulike tiltak, men de tillegger bruken av rensefisk mye av æren for dette. Førde forteller at Måsøval har en egen rensefiskansvarlig på hvert anlegg.
Henny Førde sier de har spesielt troa på denne runde fisken med det sjarmerende utseende som ales opp i Kjørsvikbugen.
– Rognkjeks viser seg å være en lettere art å drive oppdrett på enn leppefisk. Og så handler det mye om hvordan vi følger opp fisken i merden. Det er prøvet og feilet mye. Ett eksempel er at man trodde at rensefisken levde av lusa, og at man ikke skulle fóre den, fordi da ville den ikke bry seg om å spise lus. Men det man har funnet ut nå, er at den må ha en annen middag. Lusa spiser den til dessert, forteller Henny Førde.
Koster opp de siste larvene
Driftsleder Odd Arne Kjørsvik tar oss med rundt på anlegget. Produksjonen skjer i flere stadier, og det blir noen skifter av antrekk og skotøy før man er sluset gjennom alle avdelingene. Vi tar runden fra der bøttene med rognsekker står, til de største karene med rognkjeks på cirka 40 gram, som skal vokse seg litt større, før de kan settes ut i merdene.
I avdelingen med nyklekte larver står røkterne Ann Kristin Kjørsvik og Agnete Dromnes med noen små blå plastkoster ned i karene. Disse brukes til å få opp de siste enkeltlarvene fra rognposen. Ingen skal gå til spille.
– Hvis du tenker at hver av disse kan bli til en voksen rognkjeks, som kan selges til oppdretterne for 20 kroner stykket, så skjønner du sikkert hvorfor vi er nøye med å få med oss hver enkelt larve, sier driftsleder Kjørsvik.
– Og vi har veldig dedikerte folk som jobber som røktere her. De har et eierforhold til fisken, legger han til.
Selskapet har elleve ansatte. I fjor produserte og solgte de 1,5 millioner rognkjeks. Det var Måsøval og Marine Harvest som var de største kundene. I år har de forventninger om å komme opp i 1,9 millioner.
– Vi er som laksenæringen på 80-tallet
Oppdrett av rognkjeks er nytt. Det kom for alvor i gang i 2013, men allerede nå er det ett sted mellom 30 og 40 rognkjeksoppdrett langs kysten.
– Vi befinner oss der som laksenæringen var på 80-tallet. Vi er ikke utlært. Men rognkjeksen er en enkel fisk å ha med å gjøre. Den vokser og trives, forteller Kjørsvik.
Fra den er nyklekt larve til den er stor nok til å settes ut i sjøen, får den flere ulike typer fôr. I en fase får den dyreplankon produsert av selskapet Planktonic i Trondheim. Dette selskapet er eksempel på et nytt ledd av bedrifter som har kommet til som en følge av oppdrettsnæringas vekst: de betjener oppdrettene som betjener laksenæringen.
Rognkjeksen er ikke mange gram før den går over til å spise pellets. Og det får den resten av oppholdet på Kjørsvikbugen, og der den skal leve sitt voksne liv i en eller annen laksemerd. For som sagt: Lusa spiser den til dessert.?
For mange er han kjent som mannen bak Lysverket, en av Bergens fremste restauranter. Det langt færre vet, er at Christopher Haatuft også er rådgiver for et nyoppstartet fransk risikokapitalfond, der han sitter sammen med blant andre Jamie Oliver og Obamas tidligere landbruksminister Kathleen Merrigan.
Nå er han på verdens største havbrukskonferanse, North Atlantic Seafood Forum, et ukjent farvann for kokken med gulltann.
Les også: – Vi er kommet veldig kort i forståelsen av et kunnskapsbasert havbruk
Leter etter et «Apple-selskap»
Han har med seg erfaringen fra kjøkkenet, der Lysverket er drevet med fokus på råvarer av ypperlig kvalitet og bærekraft. Under en middagssamtale med risikokaptialisten Eric Archambeau, partner hos Wellington Partners og styreleder i Jamie Olivers filatropiske stiftelse, ble Haatuft «vervet» til å være på utkikk etter selskaper som ifølge ham selv kan gjøre matproduksjonen mer bærekraftig.
Samtidig gir han råd om selskapene risikokapitalfondet allerede har investert i.
– Archambeau har vært involvert i Silicon Valley, og gikk over til energi, før det nå handler om matproduksjon, sier Haatuft.
Selskapet går under navnet Quadia, som hovedsakelig har investert i energi. På sikt vil de lage et eget selskap som utelukkende skal investere i matrelaterte firmaer. Ifølge Haatuft ser de etter selskaper som gjør matproduksjonen mer bærekraftig.
Et av selskapene i Quadias portefølje er det franske fôrselskapet Ynsect. Selskapet bruker insekter som fiskefôr, og har gode resultater i demoprosjektet sitt. Med föring av torsk hevder de å redusert vekstperioden med 33 prosent.
– Det nye Apple-firmaet finnes i matproduksjonen, og det er det vi må finne, sier han.
– Det høres jo ut som et hårete mål?
– Vi har sett store skifter i verden, med elektrisitet, med internett, men i matproduksjonen har det ikke vært et stort skifte siden kunstgjødsel kom. Norsk havbruk kan være med på dette skiftet.
– Jeg mener at Quadia må se til Norge og Bergen, sier han.
Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Likestille bærekraft og profitt
I dagens siste bolk på det store konferanseprogrammet på Bryggen, snakket forskjellige investorer om hva de så etter når de skulle investere i oppdrettsnæringen. Bolken ble rundet av med en paneldiskusjon med temaet «Bærekraftige investeringer i havbruksnæringen».
Haatuft mener at bærekraft er noe som opptar næringen, men at det er et annet element som går foran: profitt.
– Fondet ønsker bidra til et bærekraftig skifte i matproduksjonen. Vi ser etter selskaper som kombinerer en ideell innstilling med en profittinnstilling, der de to er likevektige. I dette fondet skal det være like viktig at produksjonen er miljømessig bærekraftig, og ikke bare handler om penger, sier Haatuft.
– Så du mener at selskapene må slutte å sette penger først?
– Jeg er ikke så naiv at jeg mener at folk ikke må tenke penger. Men når vi velger hvor vi vil investere, velger vi dem som klarer å kombinere bærekraft og profitt.
Les også: Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene.
– Gastronomien kommer langt bak
For Motte og Haatuft handler det om høykvalitet på fôret. For Haatuft delvis gastronomisk, delvis av miljøhensyn.
– Når man sitter på en slik konferanse, kommer gastronomien langt bak i prioriteringene, men det er til syvende og sist noe man skal ete, sier Haatuft med kokkebrillene på.
– For å ta Ynsect som eksempel, erstatter de fisk som for til fisk med en ressurs man tidligere ikke har tatt ut verdipotensialet i. Man bruker insektsmel som kanskje hadde gått på dyngen, og får en positiv utnytting av ressursene, i stedet for å tømme havet for enda mer fisk, sier han.
Salmar-sjef Trond Williksen presenterte sitt hjertebarn på North Atlantic Seafood Forum (NASF) i Bergen tirsdag. Selskapets havmerd er den første av prosjektene som fikk utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet, som har blitt satt i produksjon.
Utviklingstillatelsene er til for å gjøre oppdrettsnæringen mer innovativ og ta opp kampen mot lus og rømming.
Les også: Derfor kniver oppdrettsselskapene om disse tillatelsene
Vil gå fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert
North Atlantic Seafood Forum er selverklært verdens største konferanse innen havbruksnæring, og avholdes over tre dager på Bryggen i Bergen. Det overordnede temaet for årets konferanse er digitaliering og innovasjon, forklarte ordstyrer Karl Almås fra NCE AquaTech Cluster.
Foran de oppmøtte på konferansen fortalte Williksen om deres ambisjon om at næringen skulle gå fra å være erfaringsbasert til å bli kunnskapsbasert.
– Jeg sier ikke det for å snakke det erfaringsbaserte, det ligger jo i grunn. Men jeg mener at når du er erfaringsbasert, ser man seg tilbake for å si noe om fremtiden. Slik får du ikke en optimalisert produksjon, sier Williksen til Sysla.
En av måtene Salmar skal nytte seg av kunnskap er 20.000 sensorer som sikrer full optimalisering på den nye havmerden.
– Vi er kommet veldig kort i forståelsen av å være kunnskapsbaserte. Det er noe som fungerer bra, og noe som ikke gjør det. Men dette er et pilotprosjekt, sier han.
Salmar har nå finansiert et professorat på NTNU over fem år, hvor de går inn med to millioner i året. Dette er for å bygge kunnskap, sier Williksen.
Les også: Salmar med milliardutbytte
Trond Williksen. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
Skal slakte fisk i høst
Selskapet, hvis største eier er Norges rikeste mann Gustav M. Witzøe, har brukt 690 millioner kroner på å bygge merden, som ble fraktet fra Kina til Frøya i fjor.
Merden er plassert på åpent hav på to av fire sider, og i september ble den satt i bruk, med en million laks i som innbyggere. 5-6 arbeidere er på merden til enhver tid, med to skift om dagen.
Nå er laksen et kilo tunge, og skal slaktes i høst.
– Det går bra med fisken. Vi ser veldig lave luseverdier, og lav dødelighet, sier Williksen til Sysla.
– Men vi tror ikke vi vil unngå lus, men posisjoneringen av den vil holde det på et så lavt nivå, sier han, uten å ville utdype dette videre.
Les også: Dette er Salmars havmerd
Podcast link
Antyder en farm nummer to
Til en musikkbetont promovideo, viste dronebilder og avansert klipping den store gule merden, som heter Ocean Farm 1.
– Jeg hadde vel ikke trengt å si så mye mer enn å vise den videoen, sier Williksen med et lurt smil overfor Syslas utsendte.
– Den heter Ocean Farm 1. Kommer det en til?
– Tiden vil vise det, men vi tar sikte på det. Vi har ikke tatt stilling til når, sier Williksen.
Dagens nyhetsbrev
Forholdet mellom Norge og Kina var lenge kaldere enn 2018-vinteren. Men i april i fjor sto statsminister Erna Solberg stolt og fortalte at isfronten etter fredspristildelingen til dissidenten Liu Xiaobo var smeltet.
Kina skulle bli det nye stormarkedet for norsk laks, i en tid der Russland har importstopp mot Norge.
Eksportørene av norsk laks sliter derimot med å eksportere laks til Kina, viser en gjennomgang Bergens Tidende har gjort.
Det har lenge vært kjent at kineserne ikke tar imot laks som er smittet med laksesykdommene pancreas (PD) eller infeksiøs lakseanemi (ILA). Sykdommene er farlige for laksen, men ikke for mennesker.
Gjennomgangen til BT viser at 40 prosent av alle fiskeoppdrett i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ikke kan selge laks til Kina på grunn av PD-smittet laks.
Kinesisk mattilsyn publiserte i januar en rapport hvor de fortalte at de hadde returnert et stort parti norsk oppdrettslaks der veterinærer hadde funnet ILA-virus. Siden 2015 har de nektet å ta imot laks fra Troms, Nordland og Sør-Trøndelag på grunn funn av ILA-virus.
Stoppet på grensen
Til tross for at Kina ikke importerer virussmittet laks, har grensekontrollen avslørt at syk fisk likevel sendes østover.
I februar gikk politiet til aksjon mot eksportselskapet Ocean Quality, og pågrep to personer. Tre personer er fortsatt siktet for medvirkning til uriktig forklaring til offentlig myndighet, der mistanken gjelder forfalskning av dokumenter som stadfester at fisken er virusfri.
– Saken er fortsatt under etterforskning. Det tas ytterligere avhør av vitner og vi klargjør for gjennomgang av databeslag, sier politiadvokat Hallvard Bjørndal til Sysla.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Frykt og politikk
Tidligere har Sysla også omtalt UiB-professor Are Nylunds bekymring over at Kina kan begrunne importstopp med disse virusene.
Overfor BT utelukker ikke fagdirektør Brit Hjeltnes iVeterinærinstituttet at det ligger politikk bak kinesernes sykdomsnekt.
– Jeg utelukker ikke at dette er politikk, men det er også en reell frykt. Fagfolkene viste en oppriktig bekymring for at kinesisk akvakultur skulle få smitte fra Norge, sier Hjeltnes til avisen.
Få også med deg disse sakene:
Mens flere store oljeselskaper velger å diversifisere virksomheten med blant annet sol- og vindkraft, er det kun én ting som gjelder for de små selskapene. – Vi mener først og fremst at vi skal fokusere utelukkende på det vi er virkelig gode på, sier Karl Johnny Hersvik, adm. direktør i Aker BP. (Finansavisen)
S.D. Standard Drilling skrev i en melding sent torsdag kveld at det vurderer å gjennomføre en rettet emisjon, der det vil utstedte opptil 66,67 millioner aksjer til kurs 1,50 kroner, tilsvarende en brutto fortjeneste på rundt 100 millioner kroner. (DN)
Fjord 1 og Torghatten gjorde det godt på fergedrift i fjor, og begge øker utbyttet til aksjonærene. Fjord1 Catering solgte over 800.000 sveler ombord på fergene. (Finansavisen)
Mosvolds Rederi, Njord Shipping og deres medinvestorer har kastet seg over tørrlastmarkedet med over en milliard kroner i investeringer. De har kjøpt ti tørrlastskip siden 2016.
Havyard Group taper penger, men tror en snu-operasjonen vil rette på dette. (Finansavisen)
Jon Sandnes blir DEAs nye norgessjef. Han kommer som stillingen som områdedirektør i selskapet.
MPC Container Ships er i en oppbyggingsfase og gikk med tap i fjerde kvartal. Flåten nærmer seg 60 fartøyer, og selskapet planlegger kjøp av flere skip. (Finansavisen)
Preem vil fange karbon i Norge. Selskapet, som er Sveriges største drivstoffselskap skal gjennomføre en idéstudie for karbonfangst ved selskapets raffeneri i Lysekil. Studien skal gjennomføres i løpet av våren.
John Fredriksens tekniske sjef Olav Eikrem slutter i gruppen. Både han og Frontline Management-sjefen avviser at det ligger noen dramatikk bak. (Finansavisen)
Industri Energi har flere kurs som retter seg mot kvinner og jenter. De sier at de ikke er interessert i å stakkersliggjøre kvinner.
Røkke-kontrollerte Ocean Yield henter 759 millioner kroner og planlegger kjøp av enda flere skip. (Finansavisen)
Fisken har sykdommer og smitte som flere utenlandske markeder er livredde skal komme inn i landet. Også Australia og New Zealand sier nei til laks fra merder med sykdom.
I oppdrettsanlegget Buholmen ytterst i Austevoll har flere hundre tusen laks svømt rundt i ett års tid. Nå er den mellom fem og seks kilo stor, og klar for slakting. Så går sykdomsalarmen – igjen. For femte gang på få år blir det i slutten av januar konstatert utbrudd av det fryktede ILA-viruset (Infeksiøs lakseanemi) på Vestlandet.
ILA er den samme sykdommen som for nær 20 år siden la oppdrettsnæringen i Chile i grus.
Vi er i slutten av januar og Mattilsynet og veterinærmyndighetene er i full beredskap. Anlegget som eies av oppdrettsgiganten Lerøy båndlegges, og egne regler for driften trår i kraft.
I januar gikk ILA-alarmen på Lerøys oppdrettsanlegg på Buholmen i Austevoll. Det kan også få konsekvenser for 16 andre oppdrettsanlegg i området, som får restriksjoner på driften for å unngå smittespredning. Foto: Rune Sævig
Pågrepet av politi
Grensekontrollen har avslørt at syk laks likevel er på vei til Kina: I desember avslo Mattilsynet en eksportrekvisisjon fra Lerøy Seafood på et parti laks fordi oppdrettsanlegget søknaden oppga hadde PD.
Langt mer dramatisk ble situasjonen i februar, da to personer i eksportfirmaet Ocean Quality AS ble pågrepet av politiet. Ocean Quality er salgsselskapet til Grieg Seafood i Bergen og Bremnes Seashore i Bømlo. Ifølge anmeldelsen ble det gitt uriktig informasjon til Mattilsynet, og flere partier syk laks er eksportert fra oppdrettsanlegg i Hordaland.
– Veldig lei sak
Mattilsynet mener eksportørene har brutt lakseprotokollen med Kina. Den ble signert så sent som i fjor, og sier at det er laks kun fra anlegg uten mistanke eller påvisning av ILA eller PD som skal sendes fra Norge.
– En veldig lei sak for oss, sier styreformann Øyvind Fossøy i Ocean Quality.
Selskapet avventer nå politietterforskningen, men har hatt en full gjennomgang av rutiner og systemer for eksport til Kina.
Har håndtert sykdomsutbruddet
Lerøy Seafood sier de har håndtert både sykdomsutbruddet og nedslaktingen på Buholmen etter kravene fra Mattilsynet.
Selskapet vil ikke svare konkret på hvor store økonomiske tap de hadde etter ILA-utbruddet:
– Biologisk produksjon av mat er heftet med ulike typer risiko. Vi arbeider målrettet for å hindre at verdier går tapt, men det skjer dessverre fra tid til annen at vi ikke lykkes, sier konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood, Stig Nilsen.
Han sier selskapet ønsker å leve etter de begrensninger ulike markeder setter for eksport av fisk.
– Vi forholder oss etter beste evne til ulike nasjoners myndigheter og retningslinjer. Dette er begrensninger selskapet må håndtere, sier Nilsen.
Les hele saken her.
I følge meldingen fikk Lerøy et driftsresultat (EBITDA) på 921 millioner kroner i årets siste kvartal. Dette er ned 249 millioner sammenlignet med samme periode i 2016. Omsetningen synker 7 prosent ned til 4,5 milliarder kroner, sammenlignet med Q4 2016.
Produksjonen gikk derimot opp rundt åtte prosent til 42 000 tonn sløyd laks.
Prisene presset
Ifølge styret i Lerøy har havbruksnæringen hatt en positiv utvikling i den biologiske produksjonen av laksefisk, som har presset prisene på laks nedover. De mener at denne særlig gjorde seg bemerket mot slutten av fjoråret.
– Etter en lang periode uten vekst, er det ikke overraskende at denne veksten i utbudet gav press på prisene mot slutten av året, sier styret i kvartalsrapporten.
