Veterinærinstituttet lanserte torsdag smittepresskartet som gir en grafisk framstilling av lusesituasjonen nå og to uker fram i tid. Kartet forteller hvordan tilstanden er i de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett langs kysten.
Teller hver uke
– Verktøyet er ikke veldig finstemt, men vi mener det er veldig mye kraft i så mye lusedata som rapporteres. Oppdretterne teller lus hver uke. Hver torsdag morgen får vi inn dataene fra oppdretterne, og utpå dagen kommer det nye beregninger for denne uken og to uker framover, sier forsker Peder Jansen ved Veterinærinstituttet til NTB.
Beregningene fram i tid er basert på kunnskap om hvordan og hvor lang tid utviklingen tar fra egg til neste generasjons påslag av nye lus. Modellen er utviklet i samarbeid med Norsk Regnesentral og benyttes i dag av Veterinærinstituttet til å vurdere effekten av tiltak mot lakselus.
– Vi regner med at smittepresskartet ikke bare er interessant for oppdrettere og forvaltning. Det er mange i allmuen som er interessert i hvordan det relative smittepresset for lakselus er langs kysten, sier Jansen.
Kalkulator
I tillegg til det generelle smittepresskartet med lakselusvarsel tilbyr også Veterinærinstituttet et mer finstemt dataverktøy for den enkelte oppdretter. Ved å legge inn egne data i lusekalkulatorenkan oppdretterne få en prognose for hvordan luseinfeksjonen vil utvikle seg de kommende tre ukene.
– Prognosen baserer seg på hvor mye lus det er på hver fisk, hvor stor den er, om oppdretteren har sett fastsittende lus og om det brukes rensefisk eller andre tiltak mot lus. I tillegg til disse dataene bruker lusekalkulatoren smittepresstallene som er i det aktuelle området, sier Jansen.
Lakselus representerer i tillegg til rømming fra anleggene den største utfordringen for oppdrettsnæringa. Lusa spiser hud, slim og blod på fisken og holder seg ikke bare på oppdrettslaksen som står i merd. Den tar også knekken på smolt og villaks.
Selskapet hadde en omsetning på 180,3 millioner kroner og et driftsresultat på 87,2 millioner.
– Det er klart, det er et fantastisk resultat, sier daglig leder Hans Ørjan Wenberg til iLaks.
– Bakgrunnen er jo selvfølgelig flere ting, men for vår del er det at vi har hatt god smolt med gode lokaliteter, og flinke folk som har gitt en god produksjon, utdyper Wenberg.
Spesielle naturgitte forhold
Men det er også et naturgitt forhold som gjør at Wenberg Fiskeoppdrett ikke er i samme båt som mange andre oppdrettere.
– Forholdene i fjorden er rent fysisk slik at lusa ikke klarer å formere seg, og at den ikke trives noe særlig godt her, sier Wenberg.
Han ramser opp lavt saltinnhold, nedbørsmengder og strømningene i fjorden blant forutsetningene som gir denne enorme konkurransefordelen.
Faktisk har de ikke måttet foreta en eneste avlusning siden selskapet ble startet på 70-tallet.
Wenberg Fiskeoppdrett har samdrift med Edelfarm og Salten Stamfisk i Skjerstadfjorden i Salten i Nordland. Totalt har de tre selskapene seks konsesjoner – to hver.
– Forholdene i fjorden vår er sannsynligvis unik i verdensmålestokk, og det har jo gjort sitt til at vi nå har det resultatet vi har.
Gode resultater over tid
Gode resultater er samtidig ingen ny opplevelse for Salten-oppdretteren. I 2015 hadde de en omsetning på 101,2 millioner kroner og et driftsresultat på 32,2 millioner. Samme tall for 2014 var henholdsvis 93,3 millioner og 28,6 millioner.
– Forklaringen er mye av det samme som jeg nevnte tidligere. Flinke folk og god produksjon, og ingen lus, sier Wenberg.
– Vil skape noe
Og med gode tider følger god inntekt. Etter jubelåret tas det ut 30 millioner kroner i utbytte av selskapets aksjonærer, opp fra 15 millioner begge de foregående årene.
– Det er selvfølgelig hyggelig for oss. Men først og fremst skal disse pengene investeres i mitt og broren mins investeringsselskap. Gjennom dette har vi en del forskjellige prosjekter som vi holder i, også utenfor oppdretten.
Suksessoppdretteren vil ennå ikke utdype så mye om hvilke prosjekter de investerer i.
– Vi har flere ting på gang som er i startfasen. Hovedpoenget er at det skal brukes til å skape noe nytt, det er det vi prøver å gjøre, avslutter Wenberg.
– Tiden er definitivt ikke inne for å øke avgiftene på en næring som fortsatt har en rekke utfordringer å løse, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) til Bergens Tidende.
Et flertall i næringskomiteen på Stortinget vil ha en ny avgift pr. kilo eksportert oppdrettsfisk fra 1. juli neste år. Inntektene fra den planlagte avgiften skal tilføres norske kommuner som har oppdrettsanlegg i sine fjorder og farvann.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er ordlyden i innstillingen fra næringskomiteen om den nye avgiften som skal gi kommunene større inntekter fra oppdrettsvirksomheten:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk, og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»
Det var SV som fremmet forslaget som fikk tilslutning fra Ap, V, KrF og Sp i næringskomiteen. Stortinget behandler saken torsdag.
SV har hentet inspirasjon fra Skottland, og har lansert 25 øre pr. kilo produsert fisk som et passende avgiftsbeløp.
Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet motsetter seg den nye avgiften. De mener, i likhet med næringen, at avgiften blir en urimelig ekstraskatt for selskapene.
Vil vippe Venstre
Høyres Ove Trellevik tror fortsatt det er mulig å stanse avgiften, som ifølge SV samlet vil kunne tilføre norske kommuner rundt 400 millioner kroner. Stortinget avgjør saken torsdag. Trellevik fremmer da et alternativt forslag, som kort fortalt ber regjeringen foreta om en full gjennomgang av skatte- og avgiftsregimet i havbruksnæringen.
Trellevik har satt støtet inn mot Venstre i kampen mot den nye avgiften.
– Bør ikke kommunene få en liten del av verdiene som skapes i fjordene?
– Jo, men det kan skje ved å videreutvikle Havbruksfondet, sier Trellevik.
Les hele saken på bt.no (abo.)
Med en omsetning på 1,99 milliarder og et driftsresultat på 433,4 millioner kroner kan SinkabergHansen-toppene juble hele veien til banken, skriver iLaks.
– Vi er veldig godt fornøyde med det året her, det er ingen tvil om det, sier daglig leder i SinkabergHansen Finn Wilhelm Sinkaberg.
Han setter naturlig nok de gode tallene i sammenheng med prisene.
– Det er jo først og fremst de gode lakseprisene som drar. Samtidig har vi hatt ganske brukbar drift over flere år, som jo også hjelper på.
– Blir vanskeligere
Samtidig er rekordresultatet også et varsku om noe som vil komme – 2017 blir nok ikke like innbringende.
– Året i år blir nok inntektsmessig vanskeligere. Dette har sammenheng med at vi i fjor tok ut mye av fisken som egentlig skulle tas ut i år grunnet sykdom.
Sinkaberg medgir at PD-utfordringene på den måten nok også har bidratt til det gode 2016-året.
SinkabergHansen-sjefen har ikke tallene foran seg når iLaks ringer, men anslår at de har sløyd noen og 30 tusen tonn. Samtidig presiserer han at ikke alt dette er deres egen fisk.
Utbyttefest
Aksjonærene kan i hvert fall glede seg – det blir nok rekordutbytte etter knallåret.
– Jeg husker ikke det eksakte tallet, men det blir i hvert fall betydelig mer enn hva som ble tatt ut de foregående årene.
De tre foregående årene ble det i snitt tatt ut litt over 30 millioner kroner i utbytte.
Både Lerøy, Marine Harvest, Norway Royal Salmon og SalMar meldte om rekordresultater i ulike varianter for første kvartal.
Her kan du høre sjømatanalytikerne Alexander Aukner og Carl-Emil Kjølås Johannessen om resultatene til de børsnoterte oppdrettsselskapene:
Podcast link
Etter at Stortingets næringskomité torsdag utsatte behandlingen av saken til neste uke, trakk regjeringen som ventet saken i statsråd fredag.
– Debatten har gått lenge uten at Stortinget klarer å enes om en løsning. Av hensyn til fiskerinæringens behov for forutsigbarhet har regjeringen kommet til at det er riktig å trekke meldingen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Arbeiderpartiet karakteriserer fiskeriministerens retrett som et fiskeripolitisk mageplask.
– Vi er glade for at Per Sandberg endelig har gitt etter for den massive motstanden fra Kyst-Norge. Nord-Norge har avvist forslaget om å skrote pliktsystemet for torsketrålerne, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Både Bremnes Seashore og Grieg Seafood jobber intenst med å øke smoltstørrelsen. Dette muliggjør redusert produksjonstid i sjø, noe som kan legge grunnlaget for bedre biologi, øket slaktevolum og reduserte kostnader pr kilo.
Duoen har allerede et nært samarbeid gjennom eksportselskapet Ocean Quality. Nå utvides samarbeidet til også å gjelde produksjon av storsmolt.
Tre parter
Vest Havbruk AS deltar også i dette prosjektet. De tre partene går inn med like eierandeler i Tytlandsvik Aqua AS. Målet er å utvikle dette selskapet til en produsent av smolt mellom 700 og 1.000 gram, skriver Grieg Seafood i en børsmelding.
Tytlandsvik Aqua eier i dag en planert tomt i Rogaland og har lisenser til å produsere storsmolt. Selskapet skal nå starte en utbygging av et smoltanlegg som vil gi en årlig produksjonskapasitet på 3.000 tonn. Dette vil sammen med egen smoltproduksjon gjøre det mulig for Grieg Seafood Rogaland å redusere produksjonstiden i sjøfasen til 12 måneder.
Ferdig om to år
Utbyggingen, som er budsjettert til rundt 300 millioner kroner, er planlagt ferdigstilt i 2019. Etter dette vil det være mulig å bygge ut anlegget med ytterligere 6.000 tonn. Total årlig produksjonskapasitet vil da være 9.000 tonn.
Smolten fra Tytlandsvik Aqua vil i sin helhet gå til Grieg Seafood Rogaland og Bremnes Seashore. Dette er dermed en parallell strategi til Grieg Seafood Finnmark sitt samarbeid med Norway Royal Salmon om Nordnorsk Smolt, fremgår det av børsmeldingen.
Fiskeridirektoratet har fattet vedtak om tilsagn om utviklingstillatelser til Marine Harvest Norway for konseptet «Egget» og AkvaDesign til deres konsept med lukket merdteknologi.
Det skriver Fiskeridirektoratet i en melding på sine hjemmesider.
Vil ha 14
Marine Harvests lukkede merdkonsept «Egget» får ifølge tilsagnsbrevet fire utviklingstillatelser. Selskapet søkte opprinnelig om 14 tillatelser.
Oppdrettsgiganten har tidligere gitt uttrykk for at alle 14 konsesjonene er påkrevd for å sette i gang det omfattende investeringsprogrammet for «Egget» sammen med teknologiselskapet Hauge Aqua.
Klager
Storoppdretteren er følgelig ikke tilfreds med dagens vedtak, og varsler i en børsmelding torsdag kveld beslutningen om å påklage vedtaket:
«Marine Harvest er glad for at myndighetene deler visjonen om at «Egget» representerer en potensiell ny produksjonsløsning innen lakseoppdrett som kan bidra til å videreutvikle lakseoppdrettsindustrien. Men Marine Harvest vil påklage beslutningen i forhold til avslaget på de resterende ti utviklingslisenser for «Egget»-konseptet. Klagen vil bli sendt til
Fiskeridirektoratet innen kort tid», heter det i børsmeldingen.
Samtidig har altså brønnøyselskapet AkvaDesign torsdag blitt tildelt én utviklingskonsesjon. AkvaDesign søkte opprinnelig om ti konsesjoner.
Det opplyser organisasjonen Fiskebåt.
– Vi er svært glade for at mannskap og båt nå er på vei til Tromsø. Mannskapet som er om bord, har vært under et stort press, og vi er derfor glade for at vi nå kan ønske dem velkommen hjem etter åtte uker på sjøen, sier Olav Remøy, styreleder i Remøy Havfiske.
Tråleren ble tatt i arrest av den russiske kystvakten 10. mai etter at det under en rutinekontroll ble oppdaget at tråleren ikke hadde lisens for å fiske reker i russisk farvann. Det viste seg senere at lisensskjemaet var utfylt feil av Fiskeridirektoratet. Utenriksminister Børge Brende (H) bekrefter i en pressemelding at reketråleren har forlatt Murmansk.
– Det er funnet løsninger innenfor russisk regelverk som ikke innebærer krav om å stille kausjon i denne saken. Jeg er glad for at båten med kaptein og mannskap kan forlate Russland og dra tilbake til Norge. Denne saken er blitt høyt prioritert fra norsk side, sier Brende.
– Saken om ulovlig fiske av reketråleren er fortsatt under behandling i det russiske rettsvesenet, fortsetter han.
Ni av mannskapet på 17 fikk reise hjem fredag 26. mai, og båten har deretter hatt en minimumsbemanning med åtte personer. Skipet er ventet å ankomme Tromsø på lørdag.
Solberg-regjeringen satser hardt på gjenåpning av Kina-markedet. Etter to statsbesøk med fire statsråder på halvannen måned er det ikke tvil om at verdens mest folkerike land har topp næringspolitisk prioritet.
I forrige uke skisserte Norges Sjømatråd en målsetning om å nå et eksportvolum på 156.000 tonn norsk laks til Kina-markedet innen 2025. Dette speiler både ambisjoner og optimismen som nå råder.
Knusktørt
I det korte bildet er imidlertid det kinesiske markedet knusktørt.
I forrige uke ble det faktisk ikke eksportert ett eneste kilo laks til Kina. Det viser dagsfersk eksportstatistikk fra SSB og Norges Sjømatråd.
Uken før var noe bedre. I uke 20 ble det nemlig flydd inn 29 tonn fersk norsk laks til Kina. Det tilsvarer halvannen lastebillast, og sørget for at Kina passerte Malaysia og Latvia på eksportstatistikken.
Totalt sett har Kina importert 655 tonn laks fra Norge i år. Beskjedne volumer for et land av Kinas størrelse, og bak nasjoner som Saudi Arabia, Estland og Forenede Arabiske Emirater
Floker
For det er reelt sett er full stopp på Kina fortsatt.
Håpet er at nysignerte avtaler mellom politiske myndigheter, fagmyndigheter og forvaltning skal løse de byråkratiske flokene som fortsatt gjelder mellom Norge og Kina.
På den positive siden bør det nevnes at Hong Kong, som er egen tollregion, har importert 3.935 tonn fersk norsk laks i år. Det er imidlertid en nedgang på nær 15 prosent fra samme periode i fjor.
