I 2016 stod hver nordmann for utslipp av 8,6 tonn CO2. Det er milevis over det globale utslippsnivået på 4,8 tonn per person. Og selv om norske utslipp gikk ned én prosent i 2016, har utslippene økt med over tre prosent siden 1990. Det går fremover – men det går for sakte.
Samtidig har land som vi ellers liker å sammenligne oss med fått til nedgang som virkelig monner. Nøkkelen ligger i å få digitaliseringen og det grønne skiftet til å gå hånd i hånd.
Det er ingen grunn til at vi ikke kan få det til her også.
IT står for to prosent av verdens utslipp
Tingenes internett, autonome systemer, kunstig intelligens, sensorer, stordata og skalebarhet – de digitale mulighetene er uendelige. Fra dronestyrt fyrverkeri i OL til mer samfunnsnyttige bidrag som å frigjøre varme hender i helsesektoren.
I dag står drift av informasjonsteknologi for over to prosent av globale klimagassutslipp og øker raskt.
Utslipp unngått gjennom IKT er allerede ti ganger større enn utslippene forårsaket av dette, ifølge Global e-Sustainability Initiative (GeSI). Basert på dette, kan sektoren bidra til å unngå 12 gigatonn Co2 ved år 2030. Du trenger ikke lete særlig lenge for å finne måter å gjøre det
på.
1. Grønne «digitaliseringsagenter» bør rette oppmerksomheten mot den store omleggingen av transportsektoren, der Norge leder an. I kjølvannet av elbilrevolusjonen utvikles digitale løsninger for ladeinfrastruktur, bompenge-differensiering og parkering. Mål om økt kollektivtransport fremskynder behov for sømløse betalingsløsninger, sanntids-apper og mer integrerte billettløsninger. Omleggingen av tyngre kjøretøy er rett rundt hjørnet og representerer muligheter innen mer smidig logistikk og fyllegrad. Aktører som Statsbygg stiller krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet, som igjen åpner for nye digitale løsninger i byggebransjen. For mykere trafikanter kan interaktive gå-kart, brukervennlig utleie av sykler, samkjøringspunkt og deleløsninger for kjøretøy være avgjørende digitale verktøy for å redusere behovet for privatbilisme.
Fra venstre: Einar Vaage, regionsdirektør i Atea, Helene Frihammer, Leder for Klimapartnere Hordaland og Anita Rath, markedssjef Atea og styremedlem Klimapartner Hordaland.
2. Til vanns er også det grønne skiftet i full gang. Snart vil nærmere 50 null- og lavutslippsferjer være i drift i Norge. Den grønne martime klyngen, NCE Maritime Clean Tech, har sikret over 100 millioner i støtte til utvikling av nullutslipps-bybane til sjøs i Stavanger og anbudsrunder for grønne hurtigbåter er i gang. Dette gir nye digitale muligheter innen landstrøm, trådløse ladesystemer og mer autonome løsninger. Tenk bare hva et mål om en helgrønn kystrute kunne betydd i denne sammenheng?
3. I luften har Avinor satt mål om at alle innenlandsflyginger skal være elektrifiserte innen 2040 og har bestilt sitt første to-seter elektriske fly. Kraftselskapet BKK søker å bruke droner i stedet for helikoptre når mulig. De fleste virksomheter erstatter samtidig unødvendige flyreiser med videomøter. Og til alle som syns videomøter er noe herk: god kvalitet og god opplæring er essensielle deler av en helhetlig satsning.
4. Vi må heller ikke glemme IKT-sektorens egne utslipp. De vokser faktisk raskere enn utslipp fra flytransporten. Økt datatrafikk, gir økt energibruk, prosessering og tilhørende serverkjøling. Fokus på bedre dataarkitektur og søkeoptimalisering, samt riktig valg av energikilde til serverparker og kjølesystemer er essensielt. Fremvekst av store grønne datasentre, som Lefdal Mining i Nordfjord og lokale sjøvanns-kjølesystem, som BKKs fjernkjøling som benyttes hos UiB og Media City Bergen, er viktige bidrag til reduserte utslipp.
5. På toppen kommer utslipp fra produksjon og storforbruk av digitalt og elektronisk utstyr. Langt høyere krav til kvalitet, levetid og gjenbruk av IT-utstyr må stilles. For hardware og elektronikk har mange virksomheter etablert gode og lønnsomme ordninger for retur og gjenbruk. Eksempelvis gjenvinnes 99 prosent av utstyret og hardware gjenvinnes gjennom Ateas returordning. Dette er et tjenesteprodukt som gir verdi til kunden, er grønt og som bidrar til at de som kanskje ikke har budsjetter til nye produkter likevel får tilgang til digitaliseringen.
Utfordring til bransjen
En årvåken IKT-bransje kan ta posisjon som problemløser også i et internasjonalt marked, særlig innen transport, energi og forbruk.
Klimapartnere Hordaland har i flere år jobbet tett med Atea både for å skape bedre forståelse av muligheter og utfordringer i det grønne skiftet, og øke oppmerksomheten rundt digitale løsninger og krav som stilles ved anbud.
Innovasjonspotensialet ligger i å forstå både klimautfordringene og de teknologiske løsningene. Derfor utfordrer vi en samlet bransje til å brette opp ermene – og bidra til grønn digitalisering.
Mandag morgen melder det oslobaserte solselskapet Scatec Solar at de utvider til enda et land.
Selskapet har signert avtaler som sikrer dem to solprosjekter i Ukraina på 33 og 50 megawatt. Solcelleparkene skal bygges i Cherkassy-regionen, sørøst for hovedstaden Kiev.
Det er de generøse feed-in-tariffene i landet som gjør det mulig å realisere prosjektet. Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det ukrainske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
I dette tilfellet varer tariffavtalen i 10 år.
100.000 megawatt årlig
De to kraftverkene er forventet å produsere rundt 106.000 megawatt i året.
Landområdet i Cherkassy-regionen der solcelleparkene bygges skal leies av lokale myndigheter for en lengre periode, skriver Scatec Solar i en melding.
Les også: Uenighet om hvor fort solselskapet skulle vokse førte til at hele styret gikk
De forventer at kraftverkene vil produsere strøm også etter at de mister feed-in-tariffen om 10 år.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Skal bruke 800 millioner
Kapitalkostnadene for prosjektet er estimert til 85 millioner euro, noe som tilsvarer 807 millioner norske kroner med dagens kurs.
Finansieringsprosessen ble ifølge Scatec Solar startet med drahjelp fra den internasjonale investeringsbanken European Bank of Reconstruction and
Development.
Hør podkast: Solenergi gir store muligheter for norske bedrifter
– Vi er veldig entusiastiske etter å ha sikret våre to første prosjekter i Ukraina, uttaler Scatec-direktør Raymond Carlsen i meldingen.
Mål om tidobling på tre år
Selskapet skriver at byggingen skal starte senere i år, og i løpet av 2019 skal parken være i kommersiell drift.
– Vi ser dette som et første steg mot å utvikle en større portefølje av solkraftverk i landet.
På kapitalmarkedsdagen for Scatec Solar i mai meldte selskapet at de nå produserer elektrisitet fra solparker på til sammen 322 megawatt.
Per i dag har de kraftverk på totalt 1,1 gigawatt under konstruksjon, og målet er å nå en produksjon på 3,5 gigawatt innen 2021.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Kjøtt og melk: Å redusere bruken av kjøtt og melkeprodukter er et mer effektivt bidrag til klimakutt enn noe annet man kan gjøre, konkluderer en ny studie omtalt i The Guardian om avtrykket fra ulike matvarer som er publisert i Science.
Årsaken er, ifølge Joseph Poore ved Oxford-universitetet, som ledet arbeidet med undersøkelsen, at endret diett ikke bare kutter CO2, men også innebærer mindre bruk av vann og land, og mindre forurensning til luft og vann. Det er helt enkelt er mer bærekraftig å gå i vegansk retning. På toppen av «verstinglisten» kommer oksekjøtt som ikke er produsert sammen med melk. Dette er ifølge Poore som å bruke kull til energiproduksjon. Det aller verste er kjøttfe som beiter på arealer der det tidligere sto skog.
Husdyrhold legger beslag på store arealer og en mer vegansk diett vil gi langt mer protein pr dekar dyrket mark. Kjøtt- og melkeproduksjon representerer 60% av klimagassutslippene fra landbruket, legger beslag på 83% av den dyrkede marken, men leverer bare 37% av proteinet og 18% av kaloriene fra landbruket, ifølge studien.
En annen proteinkilde som har mye høyere avtrykk enn forskerne trodde er oppdrett av fisk i dammer på land, der ekskrementer og uspist fôr legger seg på bunnen. Disse dammene blir «produksjonsanlegg» for metan, som er en veldig kraftig klimagass.
Vil du lese mer om klima, mat og landbruk, så ta en kikk på Klimastiftelsens rapport«Matsystemet under press».
Spansk vending: Spania har fått ny regjering utgått fra sosialdemokratiske PSOE etter at den konservative statsministeren Mariano Rajoy møtte mistillit på grunn av en korrupsjonsskandale. Den nye regjeringen har bare 84 stemmer bak seg i parlamentet og er i mindretall, men den nye statsministeren, Pedro Sanchez, har utnevnt en klima- og energiminister som ganske sikkert kommer til å ta landet noen i grønnere retning. Teresa Ribera har tidligere hatt jobb som statssekretær for klima i den forrige spanske sosialistregjeringen, men har de siste årene ledet Paris-baserte Institute for Sustainable Devolopment and International Relations (Iddri). Det er ventet at Ribera blant annet vil sette inn mye trøkk for å få stengt ned Spanias gjenværende kullkraftverk. Og det på det europeiske nivået har hun allerede tatt til orde for at EU skjerper sine klimaambisjoner.
Tysk kullkommisjon: Et bredt sammensatt utvalg på 28 medlemmer; eksperter, forskere, fagforeningsfolk, representanter for næringsliv og miljøorganisasjoner skal innen utgangen av 2018 komme opp med en dato for når Tyskland skal være kullfritt. Ti av medlemmene oppfattes som «anti-coal» ifølge denne saken fra Platts. Kommisjonen ble formelt utpekt denne uken og skal i tillegg til en dato bringe frem forslag til hvordan omstillingen i Tysklands kullregioner kan skje på en måte som er akseptabel for alle parter. 20.000 arbeidsplasser er knyttet til denne industrien og mange av dem i områder der de spiller en viktig rolle for sysselsettingen. Tysklands energiminister Peter Altmaier har sagt at det vil ta flere tiår før kullet er borte, men at bruken må halveres til 2030 for at landet skal kunne nå sine klimamål.
Ikke fort nok: En av de årlige rapportene som viser utviklingen i investeringer og bruk av fornybar energi, REN 21, ble sluppet denne uken – med masse tall og data som viser hvordan utviklingen var i 2017. Her er Reuters oppsummering av hovedpunktene i rapporten. Det ble bygget ut mer fornybar energi enn noen gang tidligere, men utbyggingstakten holder ikke tritt med veksten i forbruk. Derfor økte CO2-utslippene i 2017, også fra kraftsektoren.
Kamp mot plast: Den indiske statsministeren Narendra Modi varsler et forbud mot bruk av engangsplast fra 2022. Han vil også rydde opp i plastsøppelet langs indiske strender. Dette er et mange tegn tiltak som den siste tiden er varslet for å få bukt med plastforurensningen i verden. Her skjer det mye. Ikea vil for eksempel slutte å selge all plastprodukter for engangsbruk innen 2020. Også i Latin-Amerika og Karibien kommerdet nye forbud og restriksjoner mot bruk av plast.
– Når banken setter krav til materialvalg, livsløp på byggekomponenter og ikke minst energieffektivisering, vil dette trolig gi lavere boutgifter som strøm og vedlikehold etter at huset er oppført. En konsekvens kan være at det i fremtiden kan bli lavere rente om du skal låne til å bygge et miljøvennlig hus, sier daglig leder Idar Kreutzer i Finans Norge.
Kreutzer sier dette også gjelder eiendomsutviklere som har tatt konkrete miljøvalg. Han mener vi har dårlig tid om Norge skal nå sine klimamål.
Onsdag overleverer organisasjonen et klimaveikart til myndighetene. Sammen med blant annet Norsk Industri og miljøorganisasjonen Zero kommer de med anbefalinger og forslag til hvordan finansnæringen skal bidra til å gjøre Norge mer miljøvennlig og prise klima som risikofaktor på en riktigere måte. Det gjelder skadeforsikring, lån, investeringer og pensjon.
Kreutzer regner med implementeringen av veikartet starter neste år.
– Når banken setter krav til materialvalg, livsløp på byggekomponenter og ikke minst energieffektivisering, vil dette trolig gi lavere boutgifter som strøm og vedlikehold etter at huset er oppført. En konsekvens kan være at det i fremtiden kan bli lavere rente om du skal låne til å bygge et miljøvennlig hus, sier daglig leder Idar Kreutzer i Finans Norge.
Kreutzer sier dette også gjelder eiendomsutviklere som har tatt konkrete miljøvalg. Han mener vi har dårlig tid om Norge skal nå sine klimamål.
Onsdag overleverer organisasjonen et klimaveikart til myndighetene. Sammen med blant annet Norsk Industri og miljøorganisasjonen Zero kommer de med anbefalinger og forslag til hvordan finansnæringen skal bidra til å gjøre Norge mer miljøvennlig og prise klima som risikofaktor på en riktigere måte. Det gjelder skadeforsikring, lån, investeringer og pensjon.
Kreutzer regner med implementeringen av veikartet starter neste år.
Det opplyser diplomater i forkant av EUs energiministermøte, som finner sted i Luxembourg førstkommende mandag.
Forslaget ble lagt fram på et møte mellom medlemslandenes ambassadører fredag i forrige uke. Der ble det godkjent. Det er derfor ventet at forslaget vil bli banket igjennom uten endringer når det kommer opp til diskusjon på energiministermøtet.
Det vil i så fall åpne døra for sluttforhandlinger med EU-parlamentet om et endelig kompromiss.
Splittelse
Det store spørsmålet i saken har vært hvor vide fullmakter energibyrået skal få.
Reformen vil etter alt å dømme også få direkte betydning for Norge, ettersom Stortinget i mai sa ja til norsk deltakelse i Acer, til tross for kraftig politisk motstand.
EU-kommisjonen la fram sitt opprinnelige forslag allerede i november 2016. Tanken var da at Acer skulle bli et byrå med større muskler enn før.
Spørsmålet har i grove trekk splittet medlemslandene i to. Mens den ene leiren har støttet en viss styrking av Acer for å gjøre byrået mer effektivt, har den andre leiren strittet imot av frykt for tap av nasjonal politisk kontroll.
En diplomatkilde beskriver forslaget som nå foreligger, som et «delikat, skjørt kompromiss» mellom de to leirene.
Intense diskusjoner
De siste månedene har det pågått intense diskusjoner om forslagsteksten, både i formelle fora og i uformelle møter med enkeltland.
I april ble saken også tatt opp til diskusjon på et uformelt energiministermøte i Sofia. Der begynte brikkene å falle på plass, slik at et siste kompromissforslag kunne legges fram.
Saken beskrives som politisk vanskelig, selv om Acer ikke har vært i nærheten av å skape like heftig debatt i EU som i Norge.
Ingen endring i stemmereglene
Etter det NTB kjenner til, skal spesielt diskusjonene om direktørens rolle ha vært utfordrende.
Andre vanskelige spørsmål har vært Acers makt til å fatte regionale beslutninger og til å gripe inn i grensekryssende konflikter.
I det opprinnelige forslaget fra 2016 la EU-kommisjonen også opp til å endre stemmereglene i Acers styre, der medlemslandene er representert. Mens det i dag kreves to tredels flertall i styret, ønsket Kommisjonen å senke dette til et krav om simpelt flertall for å gjøre det lettere for Acer å fatte beslutninger.
Det forslaget ser nå ut til å falle. EU-parlamentet og ministerrådet går begge inn for å beholde kravet om to tredels flertall.
Sluttforhandlingene i saken ventes å starte etter sommeren, slik at et endelig vedtak kan komme på plass innen utgangen av året.
Trenger du en kjapp oppdatering på Acer og EUs tredje energipakke? Da anbefaler vi denne korte podkasten:
Podcast link
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalta heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Kinesiske utslipp kan øke kraftig: Ifølge Unearthed og Financial Times har Kinas energibehov og dermed også klimautslipp økt kraftig i løpet av årets tre første måneder. Analytikere spår nå at utslippene kan øke med minst 5 prosent i løpet av 2018. Det vil i så fall være dramatisk. Kina står for en snau tredel av de globale klimagassutslippene, og halvparten av verdens kullforbruk.
Dette er et resultat av gunstige kreditter og lån for å stimulere kinesisk tungindustri. Det har fått etterspørselen etter kull, olje og gass opp, først og fremst i kraftsektoren. Kina har satset tungt på fornybart også, men bare nok til å håndtere en 3 prosent vekst i etterspørsel i året. All vekst utover det må dermed dekkes av fossilkraft.
Hvor dramatisk er dette? Det er mer usikkert. Kinesiske banker låner etter alt å dømme ut penger mindre aggressivt nå. Dermed kan det vi ser være etterdønninger av en investeringsbølge som nå er forbi. Samtidig spår Kinas egne toppanalytikere fortsatt sterk økonomisk vekst. Det tolker Unearthed som et signal om de ikke har planer om å stramme inn kreditten. På den annen side igjen: Tidligere erfaringer viser at det er risikosport å spå om kinesiske utslipp bare noen få måneder inn i året.
EU-kommisjonen snur om palmeolje: Denne uken ble det forhandlet om revisjonen av fornybardirektivet, som skal fastsette reglene for EUs fornybarsatsing frem mot 2030. Blant stridspunktene er bruk av palmeolje til biodrivstoff, som har klare paralleller til debatten i Norge: Parlamentet har foreslått at drivstoff utvunnet fra palmeolje ikke skal kunne telles som biodrivstoff. Noe som er blitt omtalt som et forslag om å forby palmeoljedrivstoff. EU-rådet – som representerer medlemslandene – har vært mot et slikt tiltak. Kommisjonen har tilsynelatende helt mot parlamentets holdning. De har i alle fall stilt seg avvisende til Malaysia, som truet med å trekke et slikt tiltak inn for WTO. Nå kan det imidlertid se ut som om kommisjonen har snudd. Da kan det bli fritt fram for at palmeoljedrivstoff kan telles som biodrivstoff likevel. Det kan få konsekvenser for verdens regnskoger.
Euractiv.com har hatt en liveblogg fra forhandlingene. Den gir god oversikt over de viktigste stridsspørsmålene og hvor de ulike partene står. For mer om EU-kommisjonens snuoperasjon, søk på «palm oil». Forhandlingene endte ikke med noe klart avtaleutkast, til det sto parlamentet og rådet for langt fra hverandre. Kommisjonen har meislet ut to kompromissforslag, og det er håp om videre bevegelse når forhandlingene gjenopptas i juni.
Disse EU-forhandlingene handler blant annet om andelen fornybar kraft og dermed om å venne EU-land av fossilt. Og apropos det: Denne uken skulle etter planen åpningsmøtet for Tysklands kullkommisjon holdes. Denne har blant annet som mandat å legge opp en plan for utfasing av kull. Møtet ble imidlertid avlyst med kun et par timers varsel – for tredje gang. Siden planene om den bredt sammensatte kommisjonen ble lansert har forberedelsene vært preget av uenighet og krangling. Om alt fra hva den skulle hete til hvem som skulle lede den. Det er uklart når kommisjonen vil gjøre et nytt forsøk på å starte opp. Etter planen – som er uendret tross startvanskene – skal kommisjonen levere en foreløpig rapport alt i oktober. Sluttrapporten skal fremlegges innen årets utgang.
Demonstranter protesterer mot Trans Mountain Pipeline i Vancouver, Canada. Foto: William Chencba
Trudeau kjøper oljerør: Canadas statsminister Justin Trudeau gikk høyt ut med sine planer for miljø- og klimapolitikk da han ble valgt i 2015. Nå må han muligens tone ned den grønne retorikken et par hakk: Regjeringen hans kjøper nå en omstridt oljerørledning fra Alberta til Vancouver, melder New York Times.
Det har vært frem og tilbake i årevis for ulike rørprosjekter for å knytte Albertas oljesand til verdensmarkedet. Mange husker nok bråket rundt Keystone XL-prosjektet som skulle knytte den samme oljesanden til det amerikanske markedet.
Trans Mountain Pipeline, som striden står om nå, skal ende i en forstad til Vancouver på vestkysten. Det dreier seg egentlig om en oppgradering av en eksisterende rørledning. Det nye prosjektet skal nesten tredoble kapasiteten, fra 300.000 fat i døgnet til 890.000.
Trudeau og regjeringen vil nå bla opp 4,5 milliarder kanadiske dollar (28,6 milliarder NOK) for å sikre at prosjektet realiseres. Totalt vil det koste 7,4 milliarder kanadiske dollar (47 milliarder kroner) å fullføre rørledningen.
Ikke overraskende får oppkjøpet motstand fra miljøbevegelsen og støtte fra oljebransjen. Blant urbefolkningen er holdningene delte. Mens enkelte grupper går hardt ut mot planene, er andre mer lunkne. Minst én av de 43 berørte stammene vurderer til og med å kjøpe seg inn i prosjektet.
Nye krav på generalforsamlingene: 2017 ble året da mange selskaper ble tvunget av aksjonærene på generalforsamlingene til å analysere og praktisere åpenhet om egen klimarisiko. Ifølge Ceres går aksjonærene lengre i 2018. Nå holder det ikke bare å skrive rapporter om risikoen. Nå vil aksjonærene ha konkrete «transisjonsplaner» bort fra fossilt. Oljeselskapet Chevron er blant dem som nå forklare aksjonærene sine hvordan de skal bevege seg bort fra fossil utvinning.
Et viktig spørsmål er da om selskapene faktisk leverer det de skal, når aksjonærene pålegger dem slik rapportering. CarbonTracker har gått gjennom de åtte største oljeselskapenes egne analyser av klimarisiko, og gitt resultatet ut i en ny rapport (krever innlogging, men gratis nedlasting). Herunder Equinor, eller Statoil som de fortsatt heter i rapporten. Mens Equinor scorer midt på treet, kommer Total, Shell og ENI bedre ut. Chevron pendler fra best til dårligst, mens BP, Conoco Phillips og Exxon Mobil imponerer minst. Et fellestrekk ser ut til å være at de ikke helt begriper konsekvensene for egen virksomhet dersom verden faktisk skulle nå Paris-målene. Dermed dropper de også å planlegge for en slik eventualitet. Det er neppe i aksjonærenes interesse, skriver CarbonTracker.
Apropos klimarisiko: Seks britiske pensjonsfond får kritikk fra parlamentsmedlememmer for å være i overkant avslappede i sin håndtering av klimarisiko. I den forstand at de knapt tar stilling til det. Det er Underhusets miljørevisjonskomité som har gått gjennom de 25 største britiske pensjonsfondenes strategi for håndtering av klimarisiko. Komiteen finner da altså at seks av dem ikke har noen strategi overhodet.
EU kan forby engangsplast: EU vil forby sugerør, rørepinner, engangsbestikk og andre plastprodukter ment for engangsbruk. Et slikt tiltak vil kunne spare forbrukere for 6,5 milliarder euro (62 milliarder kroner) spare klimaet for 3,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og hindre miljøødeleggelser som ville kostet 22 milliarder euro (210 milliarder kroner) frem mot 2030, melder BBC.
Det kan være dårlig nytt for olje- og gassbransjen. IEA har tidligere spådd at økt etterspørsel fra petrokjemisk industri vil kompensere for sviktende etterspørsel etter fossilt brensel. En tilsvarende forestilling har fått flere oljeselskaper til å investere i petrokjemi og plast. Saudi Aramco har for eksempel – og bare så langt i år – forpliktet seg til investeringer på minst 19 milliarder dollar i petrokjemisk industri i avtaler med Total, Honeywell og TechnipFMC. Plast er selvsagt mer enn bare sugerør og rørepinner. Men selv et såpass begrenset forbud kan få konsekvenser hvis nok land innfører dem. BPs sjeføkonom Spencer Dale anslår at denne typen forbud har potensial til å senke etterspørselen etter råolje med opp mot to millioner fat per dag i 2040.
Kommisjonens forslag må gjennom både EU-parlamentet og innom EU-rådet. Kommisjonen ber imidlertid de andre organene om å prioritere saken så forslaget vedtas innen EU-parlamentsvalgene i mai neste år.
Da den fellesnordiske systemprisen til slutt havnet på 33,46 €/MWh for mai måned, ble den
notert som høyeste mai-pris på fem år – på tross av kraftig snøsmelting og flom flere steder i
landet. Siden denne perioden hadde minimalt med nedbør og svært lite vindkraft, falt ikke
prisen så lavt som den ofte gjør i løpet av snøsmeltingsperioden.
Sammenlikner vi prisen med snittet for maiprisene de siste fem år, havnet 2018 hele 22
prosent høyere. Men om vi i stedet sammenlikner med den siste tiårsperioden, så ble prisen
derimot nærmere gjennomsnittet.
Priskommentaren fra april: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Kraftig press på spotprisen
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
De rekordvarme maidagene sørget for at snøsmeltingen ble intens og kortvarig. Derfor ble det også bare et kortvarig prisfall i Norden under årets vårflom. Det skjedde i uke 19, da
snøsmeltingen og flommen var på sitt kraftigste, noe som resulterte i kraftig press på spotprisen i Norden. Men, det ble med denne ene uka.
Nå som flomtoppen er tilbakelagt og prisene i Europa ligger høyere, er prisene nå tilbake der
de var før snøsmeltingen.
Priskommentaren fra mars: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt
Nye værrekorder
Når vi sier rekordvarme, mener vi det bokstavelig: På Østlandet måtte forrige rekord fra mai 1947 vike, og måneden ble dermed den varmeste mai som noen gang er registrert siden
Meteorologisk Institutt startet målingene sine i 1937.
Samtidig har det – kanskje ikke overraskende i høytrykksperioden – vært nesten totalt fravær av nedbør, og meteorologene beregner at det i perioder fordampet mer fra snø og vann enn det kom av regn – kall det gjerne en «negativ nedbør». De høye temperaturene har naturlig nok også dempet forbruket av strøm til oppvarming.
Vannmagasinene i Norden har høyere nivåer enn normalt for årstiden, men beregninger viser at snømengden er mye lavere enn normalt. I sum blir det altså mindre tilgjengelige
vannressurser i Norden neste vinter, slik det ser ut nå.
Priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp
Markedene går så det griner
Ser vi ut i verden, noterer vi oss at gode tall fra økonomien på flere kontinenter gir press på
råvareprisene. Bare i Kina økte strømforbruket med over ni prosent det siste kvartalet. I løpet av det siste kvartalet har økningen i forbruket vært på hele 200 TWh. Dette tilsvarer halvparten av all strøm vi bruker i Norden på et helt år!
Selv om Kina er verdensmestre til å bygge fornybar kraftproduksjon, så er en vesentlig del av
kraftproduksjonen fremdeles basert på kullkraft. Samtidig ser vi at flere andre land i Asia også har kraftig vekst, og dermed også bruker masse kull. I sum har dette skapt et betydelig press på kullprisen, som har doblet seg på to år.
Priskommentaren fra januar: Tung snø tynger strømprisene
Avgift på kull-utslipp doblet på et halvt år
Det internasjonale kullprisen er viktig for prissettingen av nordisk kraft, siden både import og eksport av kraft fra Norden konkurrer med europeiske kullkraftverk. I Europa må kullkraft-produsenter også kjøpe utslippstillatelser, og dette er verdipapirer som også har hatt en kraftig oppgang de siste månedene.
Prisen for å slippe ut ett tonn CO2 har doblet seg fra 8 €/tonn i januar, til 16 €/tonn i dag.
Dette gjør det dyrere å produsere kullkraft, noe som prises rett inn i de europeiske kraftprisene.
Finanskomiteen på Stortinget ber regjeringen komme med et opplegg for å la oljefondet investere i infrastruktur innen fornybar energi som ikke er på børs.
En samlet finanskomité ba torsdag regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et konkret mandat for dette i neste års melding om Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet.
Arbeiderpartiet, SV, KrF, MDG og Rødt ber dessuten regjeringen vurdere om unoterte investeringer i fornybar energi skal være utenfor de grønne mandatene eller innenfor, slik regjeringen selv antyder, ifølge en pressemelding fra Ap.
– Hvis de skal ligge innenfor miljømandatene, peker vi på at disse må utvides vesentlig i forhold til dagens rammer som allerede er overoppfylt, sier stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) som er saksordfører.
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er skuffet over at regjeringspartiene og Ap ikke vil gå lenger. Hun peker på at miljømandatene i dag «bare» utgjør 75 milliarder kroner.
– Man vil ikke få noen reell satsing på infrastruktur. Man risikerer også å fortrenge andre miljøinvesteringer som i dag ligger innenfor miljømandatene, sier Kaski til NTB.
Hun er også skuffet over at en samlet finanskomité ikke går lenger enn å si at man skal se på det såkalte kullkriteriet, som er styrende for om selskaper som er investert i kull, kan kastes ut av oljefondet eller ikke.
– Vi hadde fremmet forslag om mye mer omfattende kriterier enn dagens kriterier, sier Kaski.
Solselskapet Aega kom onsdag med sin første kvartalsrapport av året.
Selskapet har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter. Men siden oppstarten har ikke alt gått helt som planlagt.
Hele styret gikk
I desember i fjor førte uenighet om hvor for selskapet skulle vokse til at hele styret gikk.
Målet var å drive 50 solparker innen 2018, men til nå har Aega kun åtte i drift. Den siste i rekken anskaffet selskapet seg i første kvartal ved å kjøpe opp Solar Park Luino. De eide et 0,8 megawatts anlegg i Lombardia, nord i Italia.
Finansieringen ble gjennomført med et lån på fire millioner kroner, hovedsakelig av selskapets aksjonærer, heter det i kvartalsrapporten.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista
Dårlig vær
Aega melder om et resultat etter skatt på minus 0,25 millioner euro i første kvartal 2018, mot minus 0,35 millioner euro i samme periode året før.
Driftsinntektene endte på 0,55 millioner euro, sammenlignet med 0,56 i første kvartal 2017.
I rapporten skriver Aega at dårlig vær i kvartalet førte til en produksjon på 7,9 prosent under budsjett.
