Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang. Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter. Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs. Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte. – De gapte over mer enn de kunne tygge. Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine. Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista. – Forslaget var for dårlig Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall. Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom. Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag. – Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat. 28. desember ble et nytt styre valgt inn. – Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen. Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS Mener Aega har dårlig tid Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn. – Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann. Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor. – Hvordan ser du på fremtiden til selskapet? – Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann. – I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer. Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne. Fakta Forlenge Lukke Aega AS Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen. Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter. Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt. I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen. – Godt rigget for vekst Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst. – Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge. Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse. – Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge. Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut. Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista – Strategien er fortsatt god I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine. – Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat. – Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer. Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Regulatorisk risiko Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes. – Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol. Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren. – Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol. (Artikkelen fortsetter under bildet). Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega Satt av 50 mill til rettsaker Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell. Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene. Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort. Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker. De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.

Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang. Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter. Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs. Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte. – De gapte over mer enn de kunne tygge. Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine. Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista. – Forslaget var for dårlig Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall. Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom. Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag. – Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat. 28. desember ble et nytt styre valgt inn. – Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen. Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS Mener Aega har dårlig tid Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn. – Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann. Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor. – Hvordan ser du på fremtiden til selskapet? – Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann. – I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer. Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne. Fakta Forlenge Lukke Aega AS Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen. Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter. Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt. I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen. – Godt rigget for vekst Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst. – Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge. Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse. – Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge. Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut. Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista – Strategien er fortsatt god I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine. – Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat. – Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer. Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Regulatorisk risiko Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes. – Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol. Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren. – Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol. (Artikkelen fortsetter under bildet). Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega Satt av 50 mill til rettsaker Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell. Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene. Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort. Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker. De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.