– Vi skal ikke bare bygge et datasenter, vil skal bygge et av de beste i verden, sier Njaal R. Soleng.
Han sitter på et kontor på Midtun i Bergen, tydelig engasjert. Ved siden av han sitter Per Espen Edvardsen, minst like oppglødd.
De to er henholdsvis markedssjef og daglig leder i REGN Datacenters, som de startet sammen med teknisk sjef Roy-Christian Natland og operasjonssjef Gunnar Økland sommeren 2016. De fire har bakgrunn fra både olje- og gass og teknologisektoren.
Da det ble annonsert at «Fornybar AS», det nye investeringsselskapet som skal bidra til reduserte klimagassutslipp, skulle startes, ble de enige om å satse på et høysikkert grønt datasenter i Hordaland.
På bordet foran oss ligger en illustrasjon av et datasenter på 24.000 kvadratmeter plassert i Børdalen i Samnanger. Størrelsen tilsvarer IKEA-bygget i Åsane i Bergen.
Fakta
REGN Datacenters
Ble startet i 2016 av fire gründere
Planlegger å bygge et høysikkert, grønt datasenter i Børdalen i Samnanger
Datasenteret skal i første omgang bli 24.000 kvadratmeter stort, og ha en kapasitet på 50 megawatt
Det har potensiale til å bli bygget ut til 96.000 kvadratmeter. da vil kapasiteten være 300 megawatt
Prislapp: én milliard norske kroner.
Les også: Dette datasenteret skal forsynes med strøm fra blant annet fire vannkraftverk og en vindmøllepark
Gründerne vil ikke si hvor mye av denne finansieringen som er på plass, men kan fortelle at Innovasjon Norge har gitt positive signaler med tanke på finansiering, det samme har banker de har vært i kontakt med. Og nylig landet de sin første kunde.
– Det er en stor kunde fra USA, forteller Soleng.
– Flere banker også på døren nå, skyter Edvardsen inn.
I tillegg har de sikret en bindende avtale for eiendommen som skal brukes. Det eneste som gjenstår før de kan sette spaden i jorden, er et endelig ja fra Fylkesmannen.
Store karbonutslipp
Illustrasjon av datasenteret i Samnanger. Foto: REGN Datacenters
Store bedrifter, som for eksempel banker, trenger stor plass til sine servere. Datasenterindustrien er svært energikrevende, og mange steder i verden brukes kullkraft som energikilde til denne strømmen.
– Dataindustrien i verden er ikke grønn. De totale karbonutslippene til dataindustrien er like stor som hele flyindustrien, sier Edvardsen.
I Norge kommer strøm i all hovedsak fra vannkraft. Datasenteret i Børdalen skal få strøm fra den lokale kraftstasjonen. I regionen er det overskudd på kraft. På denne måten kan man redusere linjetap, fordi mye av energien ville forsvunnet dersom strømmen ble eksportert over store avstander. Datasenteret vil også kunne tilby billigere strøm til kundene.
Gründerne mener at deres datasenter vil ha høyere sikkerhet enn datasentre som er plassert i kundenes egne lokaler.
– Dette er fordi datasenteret blant annet vil ha flere uavhengige strømkilder som sikrer oppetid, samt flere uavhengige fibertilførsler, sier Soleng.
De trekker fram knutepunktet på strøm i Samnanger som blant de beste i Norge, og at det derfor vil være mindre sannsynlig med svikt i strømforsyningen.
Streng adgangskontroll
I tillegg er det streng adgangskontroll på senteret. For det er ikke bare nedetid som er et skrekkscenario for kundene. At noen kommer seg fysisk inn i senteret og får tilgang til for eksempel personlige opplysninger som ligger på serverne, kan få store konsekvenser. Ikke bare vil et selskap risikere en ripe i lakken omdømmemessig – man risikerer straffeansvar om man bryter personopplysningsloven.
De fire gründerne i REGN Datacenters, Njaal R. Soleng, Roy-Christian Natland, Per Espen Edvardsen og Gunnar Økland. Foto: Sigrid Haaland
– Da kan du ikke la datasenteret ditt stå usikret. Mange gjør det i dag. Vi var på et seminar i fjor, der var det tilløp til panikk, fordi folk ikke var klar over sikkerhetsrisikoen, sier Soleng.
Rundt 100 nye arbeidsplasser
Edvardsen forteller at forholdene for å etablere store datasentre ligger godt til rette i Norge, fordi klimaet er kaldt. Mye strøm går med til å kjøle ned serverne. Han trekker også frem at de politiske og geografiske forholdene her er stabile.
Går alt etter planen, starter byggingen av datasenteret andre eller tredje kvartal i år. Da håper gründerne at første byggetrinn er klart i 2020.
De estimerer at rundt 100 personer skal jobbe ved datasenteret, deriblant datateknikere, vakter, renholdsarbeidere og kantinepersonell.
– I tillegg kommer de indirekte arbeidsplassene, som for eksempel elektrikere og entreprenører som leies inn, sier Edvardsen.
– Responsen fra de lokale er god
Ordfører i Samnanger kommune, Knut Harald Frøland, er svært entusiastisk for datasenteret.
– Det er veldig spennende planer. Responsen både i kommunestyret og blant samningene har vært veldig god. Stedet datasenteret skal plasseres har allerede en stor trafostasjon og mange kraftmaster som står stygt i landskapet. Jeg har ikke hørt én stemme som sier at dette ikke er en god plass, sier han.
Han forteller at de har et overskudd på kraft i sin region, og at Børdalen ligger ideelt plassert med tanke på kompetansemiljøer og flyplass. Frøland påpeker at en inngrepen i naturen alltid vil få konsekvenser, men han synes dette tilfellet kan forsvares.
– Det renner en elv i området som skal tas vare på, men den vil, ut fra den kunnskapen jeg sitter med nå, ikke bli påvirket av datasenteret, sier ordføreren.
Datasenteret i planlagt å ligge i Børdalen i Samnanger. Foto: REGN Datacenters
– Klimavennlig industriutvikling
Han forteller at mange arbeidsplasser har forsvunnet fra Samnanger de siste 20-30 årene, og at flere arbeidsplasser og økt aktivitet er kjærkomment.
– Dette er en mulighet til klimavennlig industriutvikling i Norge i en skala som vi kanskje ikke har sett på mange år, sier han.
Ordføreren sier at den nye fiberkabalen som er planlagt mellom Storbritannia og Vestlandet er et godt prosjekt.
– Det geniale med et datasenter er at det kan plasseres hvor som helst i verden, fordi kontakten med omverdenen går gjennom fiberkabel, sier Frøland.
Forhandler med flere aktører
I november åpnet Lefdal Mine datalagring i en gammel gruve. Datasenteret skal forsynes med strøm fra blant annet fire vannkraftverk og en vindmøllepark i området.
En rapport fra Menon konkluderer med at etablering av nye datasentre i Norge kan skape flere hundre arbeidsplasser og store verdier. Ifølge NTB forhandler Statkraft nå med flere aktører om å bygge store datasentre i Norge. Blant aktørene er selskaper fra USA, melder Reuters.
Forhandlingene ble satt i gang etter en endring i den norske skatteloven i år, som gjør at datasentre er unntatt fra eiendomsskatt. Dette gjøres for å kunne konkurrere med våre naboer i Norden som allerede har tiltrukket seg store firmaer som Apple, Facebook og Googles eierselskap Alphabet.
– Konkurransen er tøff, men vi har et godt tilbud. Norge er nå et bra sted å etablere firmaer som driver med avansert datateknologi, sier Statkraft-direktør Christian Rynning-Tønnesen til nyhetsbyrået.
Han sier selskapet jobber hardt for å få kontraktene signert, uten at han kan si når det vil skje.
Hornsea Project One er verdens største offshore vindpark. Kontrakten er tildelt av verdens største utbygger av vindkraft til havs, Energy Wind Power, som tidligere heter DONG Energy Wind Power.
Tysværselskapet Imenco Corrosion Technology skal beskytte vindmøllene mot rust. De fikk sin første leveranse for slikt arbeid i 2016, og har fått kontrakter på tilsvarende løsninger for totalt åtte europeiske
vindparker lokalisert i Tyskland, Belgia og Storbritannia.
– Korrosjonsbeskyttelse i offshore vind er etter hvert blitt et meget viktig markedsområde for oss. Kontrakten med Ørsted ble tildelt helt på tampen av 2017 og kom på toppen av en rekke kontrakter innen havvind i 2017, sier administrerende direktør Geir-Egil Østebøvik.
Les også: Dong Energy skal bygge verdens største havvindpark
Selskapet Seawind Systems AS er konkurs. Selskapet som hadde store planer om en havvindmølle med to blader utenfor Karmøy mangler tilstrekkelig finansiering. Konkursen skyldes ifølge direktøren i selskapet at de ikke har klart å betale ut lønn til tre ansatte i Stavanger, i desember 2018 og januar i år.
Fakta
Seawind Systems AS
Utviklingsselskap som hadde store planer om en to-bladet havvindmølle.
Prosjektet skulle testes på Karmøy, og etter planen være ferdig i 2018.
Konkurs ble åpnet 17.01.2018
Har hatt tre ansatte i Stavanger
Seawind Systems søkte om finansiell støtte til prosjektet fra Enova. Dette ble senere omgjort til en søknad om lån, ifølge Martin Jakubowski, direktør i Seawind Systems.
-Enova har ikke vært tydelig nok på hva som kreves for å få lån underveis. Hadde de sagt hva vi burde endre med prosjektet underveis for å få innvilget søknaden før de ga oss nei, kunne vi fortsatt hatt finansiering, sier han til Sysla.
Han sier at deres hovedinvestor var klar til å finansiere prosjektet om søknaden fra Enova ble innvilget. Når Seawind fikk nei, ble de tvunget til å avslutte samarbeidet, ifølge Jakubowski.
Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova, sier til Sysla at de ikke kan kommentere enkeltsaker.
-Vi gir kun kommentar når selskaper får positivt tilsagn på søknader. Rent prinsipielt kommentere vi aldri hvorfor vi gir avslag.
Ifølge Enova har ikke Seawind Systems fått tilsagn på noen søknad til nå.
-Ikke moden nok
Bostyrer: Advokat Odd Jo Forsell. Foto: JARLE AASLAND / Stavanger Aftenblad
Bostyrer Odd Jo Forsell har sett avslaget fra Enova. Han sier det er flere ting de peker på. Blant annet mener Enova at selskapet ikke har nødvendig finansiell gjennomføringsevne, og at teknologien ikke moden nok. Enova anser derfor at risikoen er for stor.
Dette bestrides av Martin Jakubowski som ønsker å sende inn ytterligere dokumentasjon til Enova, ifølge bostyrer.
Ny havvindteknologi
– Planen er å bygge en enhet på 6,2 MW på teststedet på Karmøy. Dette er en tobladet turbin, i motsetning til de trebladede som er det mest vanlige, sa Jakubowski til Sysla i starten av 2017.
Vindturbinen skulle være et mer kostnadseffektivt alternativ til andre typer vindmøller.
Ifølge selskapet ville pilotprosjektet koste i underkant av 30 millioner euro, som i dag tilsvarer nesten 290 millioner kroner.
Første skiftesamling blir holdt 5. mars i Stavanger tingrett.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Om to år vi all kommersiell kraftproduksjon fra fornybare kilder være rimeligere enn de fossile.
Det er konklusjonen i en ny rapport fra International Renewable Energy Agency (IRENA) publisert i Independent denne uken.
Adnan Amin, IRENAs generaldirektør, kaller dette et «betydelig skifte i energiparadigmet». Årsaken til prisfallet i det fornybare er først og fremst kontinuerlige teknologiske forbedringer. Han sier at tallene viser at å velge fornybar kraftforsyning fremfor fossil ikke bare er en miljøbevisst beslutning, men også overveldende smart økonomisk. Rapporten slår fast at utviklingen ikke bare er gefundenes fressen for investorene, men at kostnadskuttene i det fornybare snart vil komme forbrukerne til gode. Du kan laste ned IRENAs rapport her.
KINAS SOLREKORD GA GLOBALT FONYBARLØFT: Svimlende 53 gigawatt ny installert solenergi i Kina sørger for at investeringene i fornybar energi verden over i 2017 er nesten like høye som i rekordåret 2015. Det viser foreløpige investeringstall fra Bloomberg New Energy Finance.
BNEF understreker at 2017-tallene er særlig bemerkelsesverdige når man tar med i betraktningen at kapitalkostnadene for solenergi har falt betraktelig på to år. Med andre ord fikk man mye mer energi per investerte krone i 2017 enn i 2015. Alt i alt ble det investert ny fornybar kapasitet for 333,5 milliarder dollar i fjor. 2017 ga investeringsrekord for fornybar energi i Kina. I artikkelen sier Justin Wu – leder for BNEFs avdeling for området Asia-Stillehavet – at Kina i 2017 installerte om lag 20 gigawatt mer solkapasitet enn planlagt. Mye av dette var desentral småskala solpanel på folks tak.
I en twittermelding oppsummerer solgründer Andreas Thorsheim BNEFs nyhet om Kinas solbonansa slik:
Kineserne bygde ut 1GW med solkraft hver uke i 2017. Det tilsvarer litt over 1,5TWh/år i ny kraft, eller 1% av Norges vannkraft hver eneste uke. Rimelig sykt!
HØYNER TYSKERNE FORNYBARMÅLENE? Dessverre skrives det lite om tysk og europeisk politikk i norske medier, så også om de langdryge forhandlingene om å få på plass en ny og levedyktig regjering i Tyskland. Men forrige uke meldte DN om «gjennombrudd for storkoalisjon i Tyskland» og at «det går mot at forbundskansler Angela Merkel fortsetter som regjeringssjef».
Fra vårt perspektiv er det interessant at nettstedet Reneweconomy denne uken skriver at et notat som er lekket fra forhandlingene mellom forbundskansler Angela Merkel (CDU), Horst Seehofer (Bayerens ministerpresident) og Martin Schulz (SPD-leder) inneholder gode nyheter om økte fornybarambisjoner. I følge notatet vil storkoalisjonen øke 2030-målet for fornybar elektrisitet til 65%. Det gamle 2030-målet var 50%. Tyskland har allerede nådd sitt 2020-mål for fornybarandelen og sånn sett kan man si at de økte ambisjonene står i stil med utviklingen i markedet, påpeker Reneweconomy. I følge nettstedet skal tyske myndigheter auksjonere ut 4 GW landbasert vind, 4 GW solceller og også ikke kvantifiserte mengder offshore vind – halvparten i 2019 og resten i 2020. Leser du tysk kan du laste ned notatet fra de tre partiene her.
Så er spørsmålet om det at tyskerne setter seg høyere fornybarmål kan det tenkes å påvirke dragkampen som pågår mellom EUs Rådet og Europaparlamentet – om hvilke mål unionen skal ha både for fornybarande og energieffektivisering – omtalt i Fem på fredag 1. desember.
KAN KONSENTRERT SOLKRAFT TRUE KULLET OG GASSEN? Et av de virkelig godene med det grønne skiftet er all den forskningen som foregår i mange verdenshjørner for å finne bedre og billigere løsninger for fremstilling, bruk og lagring av ren energi.
I en artikkel på nettstedet Insideclimatenews kan du denne uken for eksempel lese om pilotprosjekter som kombinerer produksjon av konsentrert solkraft – CSP – med lagring av energi i salttårn. (CSP kan for eksempel produseres ved å bruke speil til å samle og konsentrere lys fra sola på ett område.) Dersom forskerne og ingeniørene klarer å utvikle kostnadseffektiv lagring av energien i salttårn, kan CSP-anlegg levere strøm mer eller mindre døgnet rundt. Da minsker behovet for balansekraft som vindenergi og solenergi er avhengige av dersom de da ikke understøttes av gigabatterier.
I artikkelen kan du lese at kostnadene synker raskt også på konsentrert solkraft. I følge en artikkelen vil nye prosjekter i Australia og Emiratene kunne få frem energi som er så rimelig at CSP kan konkurrerer både med fossil energi, vind og solenergi. Kostnadsfallet innen konsentrert solkraft understøttes av IRENA-rapporten som kom denne uken, men CSP er fremdeles bare for en miniatyr å regne sammenliknet med all strømmen som nå leveres fra solcellepanel verden over.
TULLETALL FRA EIA OG IEA: Mange har i årenes løp geberdet seg over International Energy Agency’s (IEA) mangel på evne – eller vilje – til å presentere troverdige tall i sine estimater særlig for fremtidig installert solenergi. Denne uken publiserte USAs politiske nettavis The Hill en klagesang over IEA og ikke minst egne energimyndigheters grove feilberegninger av kapasitetsøkningen innen solenergi. The Hills artikkelforfatter Daniel Cohan har skrevet den interessante forhåndssaken i forkant av at USAs Energy Information Administration (EIA) skal gi ut den såkalte «Annual Energy Outlook». Cohan forteller at den årlige energirapporten fra energimyndighetene betegnes som den «mest innflytelsesrike krystallkulen for fremtidige energitrender i USA».
Etter overskriften «Energy Department is seriously underestimating solar power abroad» fortsetter Cohan slik – og jeg tar dette på engelsk simpelthen fordi det gjør seg mye bedre akkurat her:
-If trends in solar power around the world deserve a theme song, it’s “Here Comes the Sun.” But as foreign solar rises, the Department of Energy seems to be “Blinded by the Light.” And those blind spots could leave us unprepared for solar’s brightening future.
Dette er noen av eksemplene på spinnville spådommer fra EIA: Latin-Amerika vil i 2021 ha installert solenergi tilsvarende 40 gigawatt – det er fem ganger mer enn det EIA mener regionen skal få i 2050 – tre tiår senere. Installert sol i Brasil har allerede overgått EIAs prognose for 2050. Kinas mål er å nå 1300 GW innen 2050, EIA mener derimot at Kina det året vil kunne skilte med 306 GW – et nivå Kina vil ligge på om bare få år.
Daniel Cohan skriver også i artikkelen at da han studerte «søsterrapporten» – IEAs «International Energy Outlook» – fant han at IEAs beregninger av installert og planlagt solenergi i andre land var så elendige at de lett kunne avsløres ved et enkelt Google-søk.
Les artikkelen og bli frustrert! Og send en vennlig tanke til andre som for eksempel tidligere nevnte BNEF – som sørger for å oppdatere omverdenen med mer virkelighetsnære estimater for sol og vind enn det EIA og IEA til tider legger for dagen.
BONUSSAK PÅ TAMPEN OM EX-STATSRÅD, SKOG OG SUPERPOWER: En av Vidar Helgesens siste twittermeldinger før overlevering av nøkkel til den nye klima- og miljøministeren Ola Elvestuen lød som følger: – Stadig mer dokumentasjon av skogens enorme betydning for klodens klima. Helgesen viser til en ny rapport omtalt på Mongabay.org – i en artikkel med overskriften –Study reveals forests have yet another climate-protection superpower. Studien ble publisert i forrige uke i Nature Communications, og viser at skogene kan ha betraktelig større avkjølende effekt på klimaet enn det vi har lagt til grunn til nå.
Det skriver Los Energy i en pressemelding.
Den nye produksjonsrekorden som nordisk vindkraft satte natt til tirsdag var på 12,1 GW på en time. I fire timer lå vindkraftproduksjonen i Norden samlet på rundt 12 GW. Dette er mer enn all kjernekraft i Norden klarer å produsere per time.
Gratis strøm i Danmark
Danskene har fått betalt for å bruke strøm denne uken. Kraftproduksjonen i Danmark har vært vært større enn etterspørselen i markedet. Dette har gitt negative priser. Negative priser blir stadig vanligere. Spesielt i Danmark og Nord-Tyskland hvor vindkraft har blitt en vesentlig del av kraftproduksjonen, og dermed har større innflytelse på prissettingen.
I Norden gir vinteren klassiske vinterpriser i spotmarkedet. Den gode ressurssituasjonen bidrar til å holde strømprisene nede. Internasjonalt preges prisene av usikkerhet knyttet til fossile energikilder.
Høy kullpris preger Europa
Kullprisen i Europa er på sitt høyeste siden begynnelsen av 2013. De fleste land utenfor Norden er avhengig av kullkraft, og dette påvirker følgelig kraftprisene i resten av Europa. I Norden har den gode ressurssituasjonen så langt gjort at kullprisen ikke har hatt innvirkning på kraftprisene. Hvis vinteren i Norden fortsetter å være like snørik vil Norden påvirkes mindre av de europeiske kraftprisene.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
The Big Apple vs. Big Oil: Borgermester Bill de Blasio kunngjorde onsdag at New York trekker seg ut fra fossile investeringer, og samtidig går til sivilt søksmålmot fem store oljeselskaper: BP, Chevron, ConocoPhillips, ExxonMobil, og Shell. Bymyndighetene har i en årrekke vært under press fra flere klimaorganisasjoner, blant annet 350.org, som har jobbet for nedsalg av fossile investeringer i blant annet byens omfattende pensjonsfond. – I dag ble New York hovedstad i kampen mot globale klimaendringer, sa en av grunnleggerne av 350.org, Bill McKibben, i går.
Kjernen i søksmålet er blant annet at siden selskapene står bak et vesentlige bidrag til den menneskeskapte økningen av CO2 i atmosfæren, har deres egne eksperter lenge erkjent sammenhengen mellom fossile brensler og global oppvarming. Dette har imidlertid selskapene forsøkt å fornekte utad, ifølge saksøker, skriver New York Times. Samtidig har de samme selskapene truffet forholdsregler for å beskytte egen infrastruktur mot klimaendringer. Derfor mener New York at oljeselskapene må dekke også deler av byens kostnader i forbindelse med klimatilpasning. Dette er en argumentasjon som ikke er helt ulik en rekke andre amerikanske byers søksmål mot oljeselskaper. Tidligere saker som har forfulgt liknende strategier har imidlertid ikke vunnet i retten, minner Washington Post om.
ExxonMobil reagerer spesielt negativt på søksmålet – de tilbakeviser relativt kontant argumentene til saksøker på sin egen blogg. Ifølge både Washington Post og Forbes er ExxonMobil også i ferd med å forberede egne søksmål mot byer i California som saksøkte dem i fjor – oljeselskapet hevder blant annet at fremtidige utgifter byene påberoper seg til klimatilpasning i søksmålet, ikke fremgår av prospekter for de samme byenes obligasjoner.
I Østen stiger sol og vind: Offshore vind-markedet ventes å vokse med 16 prosent årlig mot 2030. Det vil resultere i et marked som er seks ganger større dagens, ifølge prognoser fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). De går dermed ut fra at superåret 2017 ikke var noen bølgetopp, men starten på en langvarig trend for offshore vind, ifølge Offshore Wind Journal. Inside Climate News merker seg også at mens enkelte europeiske oljeselskaper – Statoil, Ørsted og Shell nevnes spesielt – ser potensialet i å diversifisere i vindkraft til havs, har amerikanske selskaper så langt sittet på gjerdet. Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg, blant annet takket være at stadig flere amerikanske underleverandører satser på vind. Inside Climate News nevner for eksempel Zentech, som har leverer blant annet oljerigger og boreskip, som nå skal bygge installasjonsfartøy for vindindustrien.
Mens britene leder på installert kapasitet i dag og ventes å vokse jevnt og trutt, er det Kina som ventes å være størst i 2022 og i all overskuelig fremtid deretter, ifølge BNEF. Kina leder for øvrig også i generelle internasjonale fornybarinvesteringer i 2017, ifølge en rapport fra tankesmien IEEFA som omtales av EcoWatch. Selv om Kina først og fremst har utmerket seg inntil nylig som en formidabel kullinvestor utenfor egne grenser, noe vi også skrev om sist måned, øker altså takten på fornybarinvesteringer utenlands. Faktisk i så stor grad at de ventes å øke dominansen sin ytterligere neste år, ifølge The Guardian. Det må de nok også, skal de nå målet om å ha investert 2,5 billioner yuan (drøyt tre billioner kroner) i fornybar energi i perioden 2016-2020.
Mindre lystige gassutsikter: Den britiske kullkollapsen er nok godt kjent for faste lesere av Energi og Klima. Foruten å hjelpe britene til et solid utslippskutt, bidro den også til oppsving for naturgass. Gassen er i dag den største energikilden i britisk el-miks, men det vil muligens ikke vare lenge. Ifølge fremskrivinger for klimautslipp og energietterspørsel gjort av det britiske energidepartementet, vil fornybare kilder passere gass i el-miksen allerede i 2020. Dermed vil behovet for nye gasskraftverk frem mot 2030 være bare halvparten av det som ble stipulert i fjor, og en fjerdedel av det man trodde i 2015, ifølge Carbon Brief. Et lite aber er at på grunn av metodikken bygger fremskrivingene på gamle beregninger som kan gi noen rare resultater. Blant annet er det for eksempel ikke tatt høyde for økt last i nettet på grunn av flere elbiler, til tross for at forbrenningsmotorbiler skal forbys fra 2040 av.
Samtidig er det verdt å nevne at britene nå også vil forby all kullkraft fra 2025 som slipper ut mer enn 450 g CO2/kWh. Det vil i praksis bety alle kullkraftverk som ikke er utstyrt med karbonfangstanlegg, ifølge The Guardian. Mer i dette notatet fra det britiske energidepartementet.
Dårlige nyheter om havet: Tre foruroligende artikler om verdenshavenes tilstand skapte nyheter sist uke: Først en fra tidsskriftet Science, sitert blant annet i National Geographic og The Guardian om deoksygenering. Store områder i verdenshavene inneholder mindre oksygen enn tidligere, først og fremst fordi vannet varmes opp. Lavoksygensoner i havene er ikke unaturlig i seg selv, men de har vokst de senere årene, og den økte utbredelsen vil til syvende og sist påvirke hva som lever i havet, hvor det lever, og hvilke vilkår det lever under. I sin ytterste konsekvens kan det bli dramatisk: I følge en artikkel i PLOS Biology kan økt oppvarming blant annet gi overvekst av cyanobakterier, også en kilde til deoksygenering, noe som potensielt kan ødelegge hele økosystemer. Det kan få alvorlige konsekvenser for oss alle.
En annen artikkel fra Science, omtalt blant annet i CarbonBrief og The Atlantic, handler om korallbleking. Dette skjer når vannet rundt et korallrev blir varmere, og levende koraller plutselig støter ut algene de lever i symbiose med og er helt avhengige av. Kjøles vannet raskt ned igjen, og algene vokser til, kan korallen overleve og revet etterhvert returnere til sin tidligere helsetilstand. Men det er en prosess som gjerne tar ti år. Nå kommer blekingsepisodene så hyppig at revene ikke rekker å heles i mellomtiden.
Elbil-nytt: For å avslutte på en litt mer optimistisk tone: CES, det årlige, store elektronikkshowet i Las Vegas, er etter hvert også blitt årets første og et av de største fesjåene for biler, og kanskje spesielt nye, utslippsfrie biler. CES var opprinnelig en messe først og fremst for hjemmeelektronikk som lommeradioer og videospillere, men elbilen er jo blitt den nye supergadgeten. I alle fall hvis vi regner kinesisk-produserte Byton som representativ. Bytons helelktriske konsept-SUV skal i alle fall være så tettpakket av elektronikk at du aldri vil trenge å strekke deg etter telefonen mens du kjører, skal vi tro Fortune og Wired. Det vil si, i den grad du faktisk kjører i det hele tatt: Autonome kjøretøy er i vinden, og de fleste elbil-konseptene går nettopp den veien. Sveitsiske Rinspeed viser for eksempel frem modulbaserte Snap, best beskrevet som et skateboard i minibuss-størrelse som kan påmonteres ulike moduler: Til passasjerer, varetransport eller til og med mobile butikker. Smart Vision EQ ForTwo er en mikrobil ment for bildeling, også for dem uten førerkort. Også sporstbilentusiaster får sitt på CES, med Fisker EMotion, også den klar for autonom kjøring. Blir dette for futuristisk og livsfjernt, kan du glede deg til Kias nye elektriske Niro, eller Hyundais nye hydrogen-SUV, konseptet som skal erstatte dagens Tucson i brenselcelle-utgave. Les mer om alle disse på HybridCars.
Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Energi, Johannes Magnus, beskriver opprettelsen av en demopark for flytende havvind som en 10 års lang kamp. Han mener Norge har tapt terreng til flere land mens politikerne har vinglet frem og tilbake.
Hywind er verdens første flytende pilotpark, med Statoil som operatør. Hver turbin har en rotordiameter på 154 meter, tilsvarende to fotballbaner. Foto: Statoil
– Stortinget har flere ganger skrotet forslagene om å opprette en fullskala demopark. Og Danmark har nå tatt en stor del av havvind-kaken fordi Norge ikke satset på dette tidligere, sier han.
Det statlige danske energiselskapet Dong Energy besluttet å kvitte seg med olje- og gassvirksomheten sin i 2016, og ble en av verdens første selskaper som skal bygge ut havvind uten subsidier.
– Demopark gjør omstillingen enklere
Fornybar Energi er en ressursgruppe i Bergen Næringsråd, og holder frokostmøte 11. januar om det videre arbeidet med demoparken.
Olje- og energidepartementet har ambisjon om å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. I statsbudsjettet for 2018 skal det også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan realiseres. Men fortsatt er det usikkert både hvor det skal ligge, og når det eventuelt skal etableres.
– Flere leverandørbedrifter har gjort en formidabel innsats for å komme inn i det globale markedet, blant andre Statoil, men svært mange sitter fremdeles på gjerdet. En demopark i Norge vil gjøre omstillingen enklere, sier Magnus.
Fakta
Demopark for flytende havvind
Skal først og fremst brukes for å teste ut teknologier, ikke til energiformål.
I statsbudsjettet for 2018 skal det følge med støtte fra Enova slik at en fullskala demopark kan realiseres.
Fortsatt er det usikkert både hvor den skal ligge, og når den eventuelt skal etableres.
Området må være stort nok til at hele produksjonslinjen kan testes, slik at bedriftenes produkt kommer ut av demoparken som markedsklare.
Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann.
For Statoil er ikke demoparken videre interessant å ta i bruk, men de synes utviklingen er spennende fordi den kan føre til produksjon i større skala, noe som vil presse prisene ned.
– Flytende havvind er fortsatt dyrere enn bunnfast, men en slik demopark kan være med på å gjøre flytende langt mer aktuelt, også for oss, sier Elin A. Isaksen i Statoil.
– Bedriftene må komme på banen
Stortingspolitiker Liv Kari Eskeland (H) har vært en av pådriverne for demoparken. Hun sier at grunnen til at den politiske behandlingen har tatt tid er at man ikke har sett en tydelig økonomisk gevinst i havvind.
– De siste årene har imidlertid olje- og gassindustrien vist at de kan kutte kostnader og gjøre felt som Johan Castberg lønnsom, selv med lav oljepris. Nå ser vi at havvind er i ferd med å bli billig nok til å kunne satse på, sier hun.
Eskeland tror ikke Norge er for treige.
– Selv om Danmark, Tyskland, England og Nederland har vært tidlig ute, har de i hovedsak bygd ut bunnfast havvind. Vi skal satse på flytende havvind, som innebærer langt mer komplekse kontruksjoner. Her kan Norge virkelig hevde seg.
Rådgiver i interesseorganisasjonen Norwea, Daniel Willoch, etterlyser enda tydeligere kommunikasjon fra bedriftene.
– Det er ekstremt viktig at næringen nå melder inn hvilke behov de har for demoparken, slik at politikerne får et helt klart bilde av hvor viktig denne parken er. Vi regner med at det finnes mye relevant teknologi innen olje- og gassbransen, men nå er det på tide å vise til konkrete produkter, sier han.
250 milliarder i året
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten Havvind – Et nytt norsk industrieventyr regner de dette for «både realistisk og ambisiøst».
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
Områdene omtrent uten oksygen er blitt fire ganger så store siden 1950, ifølge en ny studie. I disse områdene, som ligger nær kysten mange steder i verden, er det også svært lite liv.
Det anslås at områder med svært lite oksygen nær kystene har blitt ti ganger så store i samme periode. I alle verdens hav sett under ett har slike områder vokst med 16 prosent – og de dekker nå et areal større enn Nord-Amerika og Afrika til sammen.
Utviklingen kan få dramatiske konsekvenser for livet i havet, og for fiskerinæringen i mange land.
– Alvorlige konsekvenser
Denise Breitburg fra Smithsonian Environmental Research Center, som har ledet arbeidet med den nye studien, sier oksygentap i havet er blitt knyttet til masseutryddelser av arter tidligere i jordas historie.
– Med den nåværende utviklingen er det dit vi er på vei. Men konsekvensene for mennesker er så alvorlige at det er vanskelig å forestille seg at det vil gå så langt, sier Breitburg til avisaThe Guardian.
At global oppvarming og forurensing fra landbruket kan tappe havet for oksygen, har vært kjent lenge. Men den nye studien, som er publisert i forskningstidsskriftet Science, skal være den mest omfattende undersøkelsen av fenomenet så langt.
– Tapet av oksygen i havet er en av de mest alvorlige konsekvensene av menneskelig aktivitet for miljøet på jorda, sier Breitburg.
Forurensing fra landbruket
Når vann blir varmere, kan det ikke lenger holde på like mye oksygen som før. Global oppvarming forandrer i tillegg havstrømmene – noe som gjør at oksygenrikt vann mange steder holder seg nær overflaten i stedet for å synke nedover i havet.
Forurensing fra landbruket kan i tillegg føre til oppblomstring av alger og bakterier som bruker opp oksygenet.
At det finnes områder med lite oksygen ute på det åpne havet, er i utgangspunktet normalt. Men disse områdene har vokst betydelig, og utviklingen vil høyst sannsynlig fortsette hvis ikke effektive tiltak iverksettes for å hindre forurensing og stanse den globale oppvarmingen.
Livsviktig
Samlet sett er det så langt blitt 2 prosent mindre oksygen i havet siden 1950, ifølge den nye studien. I likhet med mennesker og dyr på land er fisk og andre dyr i havet avhengig av oksygen for å leve.
– Hvis du ikke kan puste, er det ingenting annet som betyr noe. Det beskriver situasjonen, sier Breitburg.
Enkelte mikroorganismer trives godt i havvann med lite oksygen. Men en del av disse organismene produserer store mengder lystgass – som bidrar til å forsterke den globale oppvarmingen.
Overfiske og koralldød
Klimaendringer og forurensing skader livet i havet også på en lang rekke andre måter enn at oksygennivået synker. Plastforurensingen i sjøen har fått et enormt omfang, og noen anslag tyder på at det kan være mer plast enn fisk i havet i 2050.
Den globale oppvarmingen og stigende temperaturer i sjøen gjør stor skade på tropiske koraller, og forskere frykter at de aller fleste korallrevene kan være ødelagt om noen tiår.
I tillegg blir havvannet surere på grunn av de menneskeskapte utslippene av CO2 – noe som kan skade mange ulike typer havlevende dyr. Og overfiske har ført til kollaps i fiskebestander en rekke steder på kloden.
Eolus Vind AB har gitt Veidekke i oppdrag å bygge to vindparker utenfor Sundsvall i Sverige. Oppdraget er en totalentreprise med en verdi på 325 millioner svenske kroner.
Arbeidet inkluderer bygging av veier, kranplaner, komplett strømnett og 61 betongfundamenter. Arbeidet med prosjektet starter umiddelbart, og prosjektet skal være ferdigstilt våren 2019, skriver Veidekke i en børsmelding.
– Veidekke og Eolus har bygget en rekke vindparker sammen med gode resultater. Med Veidekkes involverende arbeidsmetoder kan vi bruke all kompetanse og skape de beste løsningene for prosjektet sammen med kunden, sier Mathias Rönnholm, regionsjef Veidekke Anläggning Nord.
I Norge ga Fosen Vind i vinter anleggskontrakten til Veidekke Entreprenør for den største av de seks vindparkene på Fosen i Trøndelag, og var hovedentreprenør på vindparken i Egersund.
– Veidekke er en bedrift med lang erfaring fra å bygge vindparker i komplisert terreng ved hjelp av gode og effektive løsninger, og de har god kunnskap om hvilket produkt Eolus ønsker, sier Thomas Andersson, byggeleder hos Eolus.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Brems for kull i India: Sterk økonomisk vekst og behov for å skaffe elektrisitet til strømløse millioner har gitt et tiår med sterk vekst i kullforbruket og antallet nye kullkraftverk i India. Men nå ser det ut til å være slutt. Tall Bloomberg har samlet inn viser at det «bare» ble bygd 809 MW ny kullkraft i India i perioden fra april til november i 2017, og det er den laveste utbyggingstakten siden 2006. I 2014 ble det bygd over 8000 MW. Samtidig brukes den eksisterende parken av kullkraftverk mye mindre enn for noen år tilbake. Kapasitetsfaktoren – hvor mange timer kraftverkene går for full maskin – har falt fra oppunder 80 prosent i 2010 til omkring 60 prosent i 2016. Dette betyr dårligere lønnsomhet for kraftverkseierne og mindre kulletterspørsel enn gruveselskapene har forventet. De svekkede utsiktene for kull får virkninger i kullmarkedet. Det gigantiske Carmichael-prosjektet i Australia skal etter planen leverekull til kraftverk som nå strever finansielt. Fornybar energi – særlig solenergi – har vunnet mye konkurransekraft i India de siste årene, men også utbyggingen av sol og vind møter hindre. Statsminister Narendra Modi klarte ikke å oppnå den farten i utbyggingen av sol og vind i 2017 som målene tilsa.
Kull og gass ned i UK: De store endringene i det britiske kraftsystemet er en sak vi ofte har vært innom på Energi og Klima, men det er absolutt verdt å merke seg oppsummeringen Carbon Brief har gjort for 2017. Gjennom noen få år har utslippsintensiteten i britenes elektrisitetsproduksjon falt dramatisk – mer fornybar energi og mindre kull gir betydelig lavere CO2-avtrykk. I 2010 var den samlede fossilandelen 75.4 prosent, mens den er i 2017 er redusert til 47.5 prosent. Fornybar energi og kjernekraft dekker altså nå over halvparten av den britiske kraftproduksjonen. Så sent som i 2012 var gjennomsnittsutslippet 508gCO2/kwH mens det i 2017 var kuttet til under halvparten – 237gCO2/kWh. Når 2017 oppsummeres er det verdt å merke seg at bruken av både kull og gass gikk ned. Kullet straffes gjennom den «særbritiske» CO2-prisen som er mye høyere enn ellers i Europa. Gassen leverte 40 prosent av den britiske strømmen, men målt mot 2016 falt produksjonen med 7 prosent til 134 TWh. I 2010 produserte britene 175 TWh strøm fra gass. Kullet er på sin side i kraftig fall, bare 23 TwH kullkraft ble brukt i Storbritannia i 2017. For mer detaljer og gode grafer, se Carbon Briefs artikkel.
Tysk brunkull holder stand: Det tyske energimarkedet var i 2017 preget av kraftig vekst i vindkraftproduksjonen, flatt gassforbruk og 16 prosent nedgang i bruken av kullkraft (hard coal). Men brunkullet – lignitten – som er den mest forurensende måten å produsere elektrisitet – holdt stand, viser tall fra Fraunhofer. Fortsatt dekkes omkring 40 prosent av det tyske kraftbehovet gjennom kullkraft. Som i Storbritannia var omkring halvparten av Tysklands kraftproduksjon i 2017 av fornybar energi og kjernekraft, men CO2-avtrykket pr kWh i Tyskland er mye høyere enn i Storbritannia på grunn av kullets sterke stilling. Brunkullet er en klimaversting og leverer hver fjerde kWh som produseres i Tyskland. Solenergien og vindkraften har økt fra nesten ingenting for 15 år siden til nå å levere nesten 140 TWh – altså omkring det samme som den norske vannkraftproduksjonen. For detaljer og grafer, se Fraunhofers rapport. Som kjent har Angela Merkel ennå ikke klart å danne ny regjering etter valget i fjor høst. Kullets fremtid og klimapolitikken må håndteres av en ny tysk regjering. Hvordan bildet ser ut, oppsummeres i denne saken i Clean Energy Wire.
Også danskene har gjort en opptelling ved årsskiftet, og vindkraften satte rekorder i 2017. 43 prosent av det danske elforbruket ble dekket av vindkraft i fjor, melder ing.dk. Den forrige rekorden ble satt i 2015, mens 2016 var et år med mindre vind. Det er både flere vindmøller og gode vindforhold gjennom fjoråret som gjør at vindkraftproduksjonen økte i fjor. Men all vindkraften blir ikke utnyttet. Negative priser og nedstengning av vindmøller gjør at den fornybare energien som produseres ikke alltid kommer til nytte. Derfor ønsker seniorøkonom Søren Klinge i Danmarks Vindmølleforening at mer strøm skal tas i bruk til oppvarming og transportformål. Mer handelskapasitet mot Tyskland, Norge og Sverige vil også gjøre at den danske vindkraften kan bli bedre utnyttet. De som vil se hvordan Danmarks strømproduksjon og handel med utlandet beveger seg fra time til time kan ta en kikk hos Energinet.dk.
Klimasøksmål: Det finnes nisjemedier for det meste, og en veldig spesialisert nyhetstjeneste er Climate Liability News. Dette nettstedet rapporterer om nyheter knyttet til klimasøksmål rundt om i verden, med særlig vekt på USA. 2017 var et år hvor flere klimarelaterte søksmål ble reist rundt i verden, og mange rettslige prosesser går sin gang. I denne artikkelen gjennomgås mange av de pågående sakene. Kristin Casper, som arbeider med klimasøksmål hos Greenpeace, mener det er en bølge av søksmål på gang. Sakene er svært forskjellige i karakter. I noen tilfeller er det selskaper som saksøkes, i andre tilfeller, som det «norske» klimasøksmålet, er det stater og regjeringer som anklages for ikke å gjøre nok i klimakampen. En amerikansk sak som ruller og går, er Juliana vs US, der en gruppe ungdommer har saksøkt den amerikanske staten fordi den ikke beskytter deres konstitusjonelle rettigheter til liv, frihet og eiendom ved å stå for en politikk som fremmer fossilindustrien.
Et varmt år: Donald Trump klagde over kulden i en nyttårs-tweet og spurte etter litt «global warming». Hadde han tatt seg bryet med å studere tall fra NASA, ville han sett at 2017 var det nest varmeste året i rekken, men litt mindre varmt enn 2016 – fordi fjoråret var et «nøytralt» El Nino-år. Ifølge denne saken i The Guardian var både solaktiviteten og El Nino-forholdene i 2017 ganske like som i 1972, men gjennomsnittstemperaturen var 0.9°C høyere enn for 45 år siden. Som kjent skjuler gjennomsnittstallene for hele kloden store regionale variasjoner. Svalbard er et av stedene i verden der temperaturøkningen har vært mest merkbar. Like før jul meldte Meteorologisk Institutt at gjennomsnittstemperaturen i 2017 lå an til å bli 4,5 grader høyere enn normalt.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
