Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Bloomberg har en god gjennomgang der næringslivsmannen og olje-grunderen Ståle Kyllingstad kliner til. Han er redd Arbeiderpartiet må «prostituere seg» for å tekkes «ekstremistpartier», mens Statoils toppsjef Eldar Sætre litt roligere konstaterer at det er «større strekk» enn bildet tidligere har vært.
Financial Times har også en bred dekning av samme tema, balansert og grundig fra sin Norden-korrespondent. Her er vinkelen Barentshavet, med blant andre Thina Saltvedt og Jonas Gahr Støre som kilder.
Støre sier: «Whether the Barents Sea will be a major new chapter in exploration remains to be seen. The question is how much resources will be found and will it be financially sustainable to explore it?»
Også Reuters har dekket valgkampen med oljevinkel, og var også ute med nyheten denne uken om at oljeaktiviteten lengst nord i Barentshavet vil være omfattet av en ekstra «FN-skatt».
Politico har også avlagt den norske valgkampen en visitt.
Vi tar også med denne teksten fra den britiske langdistansesvømmeren og aktivisten Lewis Pugh, som ikke klarer å begripe hvorfor Norge vil drive oljeaktivitet i Lofoten og Barentshavet.
Kostbare orkaner
I skrivende stund beveger orkanen Irma seg vestover og ser ut til å sneie nordkysten av Cuba før den trolig treffer Florida. Ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene på de karibiske øyene den har truffet er omfattende.
Klimaendringer bidrar til å forsterke orkanenes kraft og styrke, men det er også en annen viktig grunn til at skadene i mange tilfeller kan bli større nå enn før: Mer folk og flere bygninger langs kystene. Dette er påtakelig i det sørlige Florida, noe denne saken i New York Times viser.
Den økonomiske siden ved styggværet påvirkes sterkt av at kystområdene er mer utbygd enn tidligere, viser beregninger som reassuranse-selskapet Swiss Re har gjort.
Da orkanen Andrew traff Florida i 1992, ble skadene på 26,5 milliarder dollar. En tilsvarende orkan nå ville gitt skader for 100 milliarder dollar.
I Florida er også stigende havnivå en medvirkende årsak til at skadeomfanget øker. Siden 1992 har havnivået steget med 3,3 tommer – drøyt 8 cm.
Irma traff ikke Puerto Rico direkte, men mange er uten vann og strøm. Øya er svært sårbar for uvær og stormer som klimaendringer vil forsterke. Andre budsjettposter har vunnet mot investeringer i beskyttelse og klimatilpasning gjennom mange år med økonomisk nedtur.
Hvem som skal betale for skadene ved klimaendringer er et spørsmål som kommer til å bli stadig mer påtrengende. En gruppe forskere har nå presentert en modell som viser hvordan selskaper som har tjent på fossil energi kan tildeles ansvar for sin porsjon av skaden. At det kommer til å bli mange søksmål og rettssaker rundt dette temaet er en ganske trygg spådom.
Karbonbudsjettet
Denne kalkulatoren i New York Times illustrerer på en veldig god måte hvilken formidabel oppgave det er å kutte CO2-utslippene tilstrekkelig mye til at vi kan unngå de mest dramatiske klimaendringene.
Vi har ikke så mye igjen å rutte med, bare store og raske utslippsreduksjoner kan holde kloden innenfor rammen som er til rådighet. Konseptet med karbonbudsjetter gir en god og konstruktiv tilnærming til klimaproblemet.
Når det erkjennes at vi har en begrenset mengde CO2-utslipp til rådighet, blir neste steg å spørre hva dette betyr for mitt land, nabolandene våre, ulike industrisektorer og så videre. Dette kan igjen være grunnlag for å utvikle strategier for nullutslipp, enten vi snakker om land, industrisektorer eller selskaper.
Alle som er interesserte i karbonbudsjettet og forstå utviklingen i utslipp over tid bør følge Ciceros Glen Peters.
Her er presentasjonen han publiserte etter en forelesning han nylig hold på et universitet i Nederland.
Kina
En advarende pekefinger til Donald Trump kom fra Kinas president Xi Jinping tirsdag denne uken, da han sa at verdensøkonomien møter voksende risiko og usikkerhet fordi enkelte land vender seg innover når det gjelder handelsavtaler og i klimastrevet.
«Det er en krevende tid for multilaterale handelsforhandlinger, og gjennomføringen av Paris-avtalen møter motstand», sa Xi Jinping på et toppmøte for BRIC-landene, altså Kina, Brasil, Russland, India og Sør-Afrika.
Hjemme i Kina viser energistatistikken for første halvår at energiomstillingen går i rask takt. Første halvår i år utgjorde solenergi halvparten av ny kraftkapasitet. Denne analysen presentert i Reneweconomy gir et oppdatert bilde av utviklingen i Kina.
Skotter skroter fossilbilen
Skottland liker å ligge et hestehode foran engelskmennene i energiomstillingen og har nå besluttet at fossilbilene skal utfases fra 2032.
Det er åtte år før London – og nummer to i konkurransen om å sette en dato. Med 2025-målet er Norge som kjent først i rekken her.
Først publisert hos Energi og Klima.
Enova har gitt tilsagn om 19,5 millioner kroner i støtte til NorMag AS, for bygging av et pilotanlegg for energi- og klimaeffektiv produksjon av magnesium og silika på Herøya.
– Prosjektets ambisjon er skape verdens mest miljøvennlige og effektive magnesiumproduksjon på Herøya, sier Sverre Gotaas, direktør i Herøya Industripark AS i en melding.
– Svært spennende
Infrastrukturen i den gamle magnesiumfabrikken skal være grunnmuren. Kombinert med ny klimateknologi, er målet at det skal bli verdens eneste CO2-frie produksjonsanlegg for magnesium.
Produksjonen baserer seg på kjente norske naturressurser; olivin og elektrisk kraft.
Hovedmarkedet er den globale transportsektoren, der produktene vil kunne bidra til lettere biler, elbiler og hybridbiler, brenselsceller for hydrogen, miljøvennlige dekk og batteriteknologi-
– Dette er et svært spennende teknologisteg for norsk industri. Lykkes dette, vil det kunne snu om på måten man framstiller en rekke metaller i dag, sier adm. direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i meldingen.
3,4 milliarder
I forkant av at arbeidet med pilotanlegget settes i gang, gjennomføres det nå en prosess for å sikre finansiering av neste fase av prosjektet, som er estimert til 3,4 milliarder kroner. Den totale kostnaden for pilotanlegget er rundt 80 millioner kroner.
Det er inngått avtaler med både lokale og internasjonale investorer. Gotaas ser optimistisk på muligheten til å få finansiert neste fase slik at piloten kan startes opp med støtte fra blant annet Enova.
Lavere utslipp
Produksjonsteknologien skal gi inntil 95 prosent lavere CO2-utslipp og 60 prosent lavere energibruk i magnesiumproduksjon sammenlignet med dagens dominerende produksjonsmetoder, hovedsakelig lokalisert i Kina. De tilsvarende tallene for silika-produksjonen er 20 prosent lavere CO2-utslipp og 35 prosent lavere energibruk enn eksisterende produksjonsmetoder.
– Samtidig som magnesium blir veldig viktig på veien mot lavutslippssamfunnet, er det en stor utfordring at produksjonen i dag skjer med store utslipp. Piloten på Herøya kan være starten på løsningen på denne utfordringen, sier Nakstad.
Prosjektet drives i regi av Herøya Industripark AS gjennom selskapet MagSil, mens selskapet NorMag vil få ansvaret for å bygge og drifte anlegget.
Solenergi brukes til å gjøre saltvann til ferskvann, som igjen brukes til å dyrke mat i drivhus. Det er norske Sahara Forest Project som står bak, med støtte fra blant annet norske myndigheter, EU-kommisjonen og USA.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har reist til Jordan for å være med på åpningen.
Vidar Helgesen på plass i Jordan. Foto: Jens Frølich Holte
– Det er et veldig spennende og viktig prosjekt som både vi og jordanske myndigheter legger stor vekt på. Det er ikke vanlig å reise ut av landet i en valgkamp. Men Jordan stiller med både konge, statsminister og statsråder. Kronprinsen kommer fra norsk side, men det er viktig med politisk deltakelse også, sier Helgesen til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sahara Forest Project
Et norsk selskap som jobber med å gjøre ørkenen grønn gjennom klimasmart produksjon av mat, ferskvann og fornybar energi.
En hjørnestein i Sahara Forest Project er drivhus som benytter sjøvann til å gi kjølige og fuktige vekstvilkår for grønnsaker i tørre områder.
Har pågående prosjekter i Jordan, Tunisia og Australia.
Anlegget i Jordan vil ha saltvannsavkjølte drivhus, solpaneler som produserer strøm og en avsaltingsenhet som vil sørge for vann til drivhusene og utendørs vegetasjon. I tillegg vil det være saltdammer for saltproduksjon.
De fremste samarbeidspartnere til selskapet er norske myndigheter, EU-kommisjonen, amerikanske bistandsmyndigheter (USAID), Grieg Foundation og Yara International.
Støtter byggingen
Norske myndigheter har støttet prosjektet med rundt 18 millioner kroner.
– Hvis vi skal lykkes med å oppnå målene i Parisavtalen, bekjempe klimaendringer og nå FNs bærekraftsmål, må vi produsere mer mat i verden, uten å ødelegge mer landjord, sier klimaministeren.
Han mener drivhuset i Jordan viser at det kan være mulig å få til.
– De har hatt en pilot i Qatar som har vært veldig vellykket, og etablerer nå dette senteret i Jordan som tar mål av seg til å skalere det opp til noe som blir virkningsfullt. Man tar saltvann, avsalter det, og bruker det til dyrking av ørkenjord som ikke har kunnet brukes til matproduksjon. Saltvannet brukes også til kjøling, og øvrig energi kommer fra solen. Dette er et lite økosystem, som er karbonnegativt, sier han på telefon fra Jordan.
– Store muligheter
Første produkt som lages i drivhuset, er agurker. Det nye anlegget nær havnebyen Aqaba i Jordan er tre ganger større enn det i Qatar, og på størrelse med fire fotballbaner.
– Et premiss for vår støtte har vært at teknologien skal være åpent tilgjengelig. Det betyr at når dette lykkes, vil andre aktører kunne sette i gang tilsvarende prosjekter andre steder, sier Helgesen.
Grieg Foundation og Yara International har også vært med og bidratt.
– For de norske aktørene her ligger det store muligheter. Det er mange land som har utfordringer med tørke. Nord-Afrika og Midtøsten er de regionene i verden som er hardest rammet av klimaendringer, og de opplever allerede kritisk vannmangel og tidvis sviktende matproduksjon. Interessen for denne teknologien og de norske løsningene vil være betydelige, det er det ikke tvil om, sier statsråden.
Daglig leder Joakim Hauge i Sahara Forest Project har tidligere understreket overfor Sysla at Sahara Forest Projects anlegg skal sørge for overskudd.
– Skal det lykkes, må vi opp i stor skala. Det er også vårt mål i Jordan, å vise den kommersielle drivverdigheten, sa han i mai.
32 kilometer fra land, utenfor kysten av Norfolk i England, har vindparken gradvis vokst fram siden den første turbinen ble installert på begynnelsen av året.
De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar, siden har turbin etter turbin startet opp.
Når Dudgeon kommer i full produksjon senere i år, vil Statoil levere strøm til rundt én million briter fra sine havvindprosjekter.
– Det er fantastisk å markere at alle turbinene er på plass, og at operasjonene i havet har vært utført uten alvorlige hendelser. Effektiviteten under installasjon og ferdigstillelse har vært meget god, og jeg er fornøyd med at vi nå produserer, sier konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum i en pressemelding.
Statoil har brukt 20 av 500 mrd. på fornybarprosjekter
Dudgeon-prosjektet stod for en rekordtidlig start på marinesesongen 2017. Allerede 2. januar mobiliserte løftefartøyet Sea Challenger i Hull i England, og hentet om bord de første fire tårnene, de første fire nacellene og de første 12 rotorbladene for å installere dem på feltet.
Mange løft
Siden den gang har løftefartøyet kommet til land 17 ganger for å plukke opp nye turbindeler til feltet. Jevnt og trutt har turbin for turbin blitt intalert: Først sette tårnet på plass på fundamentet, så sette på nacellen og til slutt de tre bladene. Fire turbiner om gangen. På det raskeste er turbiner installert på under 18 timer, og de har vært på nett og produsert strøm dagen etterpå.
For hver turbin er det mange løft. Først er de tre delene til tårnene satt sammen på land, så er tårn, nacelle og blader løftet om bord på Sea Challenger – som igjen har installert dem i havet. 335 tungløft i havet og like mange ved kai, i tillegg til sammenstilling av tårn på land.
Fabrikken skal produsere plastmaterialer som skal brukes til effektiv bruk av solvarme og produksjon av drikkevann fra havet.
– Verden trenger mer effektive løsninger for fornybar energiproduksjon, og anlegget på Herøya skal bli en spydspiss innen forskning og produksjon av polymermaterialer (plastmateriale) som skal utnytte solenergi bedre og på sikt bidra til at man kan produsere ferskvann fra saltvann, sier daglig leder i Aventa, John B. Rekstad i en pressemelding.
Anlegget på Herøya vil bli det første i sitt slag i verden og prosjektet støttes av Innovasjon Norge. Med på laget har Aventa også fått med industriselskapet Siemens som skal bl.a. bidra med digitale løsninger som skal sikre avansert overvåkning og styring av prosessene i anlegget.
– Norske industribedrifter er avhengige av å jobbe smartere enn konkurrenter i lavkostland og derfor er digitalisering av prosessene helt avgjørende. Aventa har skjønt dette og vi har derfor startet et samarbeid for å få på plass en av verdens mest avanserte produksjonslinjer i sitt slag, sier salgsdirektør i Siemens, Arne Bergun.
Detaljutformingen av fabrikken vil skje i samarbeid med ledende internasjonale produsenter av produksjonsmaskiner og av avanserte polymermaterialer. I det forberedende arbeidet deltar også Norner og Industriparken i Herøya.
Partene tar sikte på at forprosjektet skal være avsluttet innen utgangen av året, og at de konkrete etableringsarbeidene starter opp rett over nyttår.
– Det er fortærande. Eg ville liggje langt framme teknologisk. Og dei ønskjer jo at vi skal bruke fossilfritt drivstoff. Men resultatet er at eg framleis køyrer denne, seier drosjesjåføren til Bergens Tidende.
John Hellesund peikar på den dieseldrivne drosjen han har som arbeidsplass.
I april i fjor signerte Hellesund kontrakt med Lieco Auto på Sotra, om kjøp av ein utsleppsfri hydrogenbil. Det same har sju andre kundar gjort.
Vart utsett
Men framleis er ingen hydrogenstasjon på plass i Bergen. Dei nærmaste stasjonane er Gardermoen, Sandvika eller Porsgrunn.
Uno-X-kjeda lanserte sine planar for utbygging av hydrogenstasjonar for to år sidan. I fjor løyvde Enova 20 mill. kroner i støtte til to hydrogen-fyllestasjonar i bergensområdet.
– Først sa dei at den første stasjonen skulle kome i juni i fjor. Så var det september og oktober i fjor. Nå veit visst ingen når det skal skje, seier drosjeeigar Hellesund.
Tidlegare i år ga kommunen gitt grønt lys for å etablere ein hydrogen-stasjon på ei tomt på Nyborg i Åsane. Anlegget skulle vere førebels, i maksimalt fem år, og byrådet ville gje dispensasjon frå plankrava for området for å få dette til.
– Vi treng berre 22 dagar byggjetid, så dersom det berre var opp til oss, skulle det gått raskt å få på plass stasjonen, seier dagleg leiar Roger Hertzenberg i Uno-X Hydrogen.
Har klaga
Men Statens vegvesen var ikkje nøgde. Dei meinte plasseringa, i eit område der det blir lagt opp til urban utvikling, ikkje er akseptabel.
Sist veke heldt Komite for miljø og byutvikling fast ved at stasjonen faktisk bør bli bygd på Nyborg. Men saka er ikkje avgjort med det: Nå går vegvesenets klage vidare til Fylkesmannen i Hordaland, som har siste ordet. Dermed går tida.
Les heile artikkelen på bt.no.
Lars Ursin
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Ekstremværet Harvey herjet Texas forrige helg, før den beveget seg inn over nabostaten Louisiana mot midten av uken.
Harvey antas å bli blant de dyreste naturkatastrofene USA har opplevd, og torsdag kveld ble det meldt at minst 38 mennesker er omkommet – et tall som ventes å stige.
I India, Nepal og Bangladesh er dødstallene langt høyere: Så langt regner man med at minst 1200 mennesker er omkommet som konsekvens av det kraftige monsunregnet.
Interessant nok får dårlig byplanlegging deler av skylden for at ødeleggelsene i både Mumbai og Houston er blitt så store: I begge byer kan ukontrollert utbygging og ineffektiv drenering ha bidratt til å forsterke flomskadene.
Bjerknessenterets direktør Tore Furevik, skrev her tidligere i uken at selv om man neppe kan gi skylden for Harvey på klimaendringene, henger styrken på ekstremværet antakelig sammen med den globale oppvarmingen.
Flere amerikanske forskere har kommet med liknende uttalelser, eller vært mer kategoriske. Samtidig beskylder amerikanske miljøvernmyndigheter disse samme forskerne for å forsøke å «politisere» katastrofen. Chris Mooney fra Washington Post har laget en gjennomgang av diskusjonene som har pågått om global oppvarming og stormer langs USAs kyst siden Katrina i 2005.
Ikke så lett å fase ut kjernekraft
Både Frankrike og Tyskland planlegger å fase ut kjernekraft, men begge sliter med å nå målene sine. Frankrike vil at kjernekraft skal fylle bare halvparten av landets energibehov innen 2025, ned fra tre fjerdedeler idag.
Tyskland har planer om å fase ut all kjernekraft innen 2022. Disse ambisiøse målene kommer imidlertid i konflikt med de minst like ambisiøse utslippsmålene begge land har satt seg gjennom Paris-avtalen.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil Tyskland neppe kunne opprettholde energiforsyning hvis de faser kjernekraft ut så aggressivt som planlagt. Ikke uten å samtidig skru opp fossile kraftverk og dermed øke klimagassutslippene.
Også Frankrike vil få problemer – ikke bare med utslipp av klimagasser, men også ved å legge ned en industri som sysselsetter 450.000 franskmenn, ifølge Le Figaro.
Frankrikes miljøminister, den profilerte kjernekraftmotstanderen Nicolas Hulot, gjentok imidlertid ambisjonene denne uken om å legge ned kjernekraftverk.
Australske delstater kappes om fornybar-mål
Mange har kanskje hørt om Den amerikanske klimaalliansen, der et utvalg amerikanske delstater har gått sammen om å opprettholde målene i Paris-avtalen. Dette til tross for president Trumps planer om å trekke USA fra den samme avtalen.
Uten sammenlikning for øvrig har også de fleste australske delstatene hver for seg satt seg ambisiøse klimamålsetninger.
Nå bygger de ut spesielt vind- og solkraft i høyt tempo, nok til at 70 prosent av landets husholdninger kan forsynes med strøm bare fra fornybare kilder.
Delstatene leder derfor an i arbeidet med å utvikle Australias fornybare energiindustri, ifølge en ny rapport.
Dette til tross for motstand fra den føderale regjeringen, som blant annet har kritisert delstatene for å gjøre seg for avhengige av fornybar energi og ikke ta høyde for forsyningssikkerhet. Regjeringen må på sin side tåle kritikk for å ha gjort for lite for å fornye energipolitikken.
Klimaendringer snur opp-ned på strømåret
Det er som regel når det er kaldt at strømforbruket er på topp i vår del av verden. Men dersom klimagassutslippene fortsetter som før, og den globale oppvarmingen fortsetter å øke, vil dette snu, viser ny forskning.
Selv om det totale forbruket forblir omtrent som i dag, vil topplasten, den maksimale belastningen på strømnettet, bli høyest om sommeren i Sør-Europa.
Dette fordi man antar at bruken av klimaanlegg til nedkjøling av bygninger vil bre enda kraftigere om seg, og at belastningen på de varmeste dagene vil bli høyere enn belastningen til oppvarming på de kaldeste dagene.
Mens bare fem av 35 europeiske land i dag ser maksimal belastning av strømnettet på sommertid, anslår forskerne at dette vil skje i 24 av 35 land i fremtiden om utslippene ikke senkes.
Dette vil skape utfordringer for forsyningsberedskapen og kreve at man bygger ut kapasiteten for å håndtere dette. Samtidig advarer forskere mot utstrakt bruk av klimaanlegg for å kjøle bygninger, og viser til at annen teknologi er å foretrekke.
For Norge vil situasjonen bli noe mindre komplisert – ifølge modellen forskerne har brukt vil topplasten i snitt bli noe lavere her. Norge er uansett ett av ti land der man fortsatt venter å se den høyeste belastningen om vinteren.
Tunge (og lette) nyheter på veiene
Det er kanskje ikke så lenge før vi får se elektriske semitrailere på norske veier. Motorprodusenten Cummins, som også produserer generatorer og batteriteknologi, lanserte nemlig en helelektrisk trekkvogn tirsdag.
Den skal klare å trekke 22 tonn, men med en rekkevidde på beskjedne 160 kilometer vil den nok ha begrenset appell for norske speditører. I alle fall inntil en oppgradert batteripakke blir tilgjengelig.
I september lanserer også Tesla sin helelektriske trekkvogn, som ryktes å ha bedre rekkevidde. Tesla-gründer Elon Musk har tidligere hevdet at han har kjørt den selv, og at den kan «kjøres som en sportsbil». Formodentlig da uten en tilhenger på 22 tonn.
I den andre enden av bilspektret har Renault og Nissan gått sammen med sin kinesiske partner Dongfeng om et fellesforetak som skal produsere rimelige elbiler for det kinesiske markedet.
Nissans storselger Leaf har vært en heller begrenset suksess i Kina, først og fremst fordi den er priset relativt høyt sammenliknet med lokalt produserte fossilbiler i samme størrelsesklasse. I 2019 skal Nissan imidlertid lansere en ny modell, basert på Renaults mini-SUV Kwid, som skal selges for tilsvarende 8000 dollar (drøyt 62.000 kroner).
I tillegg skal de altså sammen med Renault og Dongfeng produsere flere billige elbiler.
De er ikke alene: Også Ford, Volkswagen, Daimler og BMW har funnet lokale partnere for å produsere kinesiske elbiler. Kina har et mål om at salget av elbiler skal utgjøre minst 20 prosent av nybilsalget innen 2025.
Seks studenter har jobbet på et prosjekt der de blant annet har hjulpet selskapet med ny datakunnskap som kan gjøre Statnetts systemer smartere og redusere utgiftene, skriver Dagens Næringsliv.
– Ja, jeg mener det. På 10–15 års sikt kan vi spare en halv milliard kroner, sier konsernsjef Auke Lont i statsforetaket som driver det sentrale strømnettet. Innsparingen er verdien av å utsette investeringer selskapet ellers måtte ha gjort de neste 10–15 årene.
Statnett har 150 transformatorstasjoner, hver med flere – og dyre – transformatorer. Studentene har systematisert store mengder data for å få bedre innsikt, redusere skadene og øke levetiden til transformatorene.
– Det handler om maskinlæring, som vi har forsøkt å utvikle til å kunne tas i praktisk bruk her, forklarer Hanna Lunde Steen, som studerer miljøfysikk og fornybar energi.
Lont er overbevist om at datakraft og kunstig intelligens kan bidra med ny innsikt og supplere erfaringen til selskapets ansatte.
Gjennomsnittsprisen for Sør-Norge ble 24,98 øre/kWh i engrosmarkedet (snittpris Oslo) for august, noe som er 0,35 øre høyere enn snittprisen for juli måned.
Vått i Norge, men…
Sammenlikner vi med gjennomsnittet for augustprisene de siste 10 årene, så ligger snittet for årets augustpriser 10 prosent høyere.
Som de Norgesferierende turistene forlengst har merket seg: Vi hadde et relativt vått sommervær med over normale nedbørsmengder.
Og det skal sies: En nedbørsrik sommer fører vanligvis til et prisfall. Hvorfor ble ikke prisene lavere denne gang?
Som vanlig finner vi årsakene på den andre siden av globusen: Kullprisene er på vei opp i Asia, mest drevet av ubalanser i Kina. Dette påvirker i sin tur det europeiske prisnivået, som igjen påvirker det nordiske prisnivået.
Flom og hetebølge
Ubalansene i Kina har denne sommeren hatt to viktige årsaker: Flom og hetebølger.
Kina opplevde en real storflom i sommer og de store demningene tettet straks lukene for å begrense flomskader videre nedover i vassdraget. Det ble dermed stopp i vannkraftproduksjonen også i anlegget «De tre kløfter», som alene står for 9 prosent av vannkraftproduksjonen i Kina.
Det omdiskuterte anlegget hindret en flom-katastrofe denne gangen, og tapet av vannkraft måtte erstattes med kullkraft.
Som en nordisk vinter
Samtidig med flommen oppsto en hetebølge i Kina, og kjølebehovet ble dekket av kullkraftverkene.
Og når kineserne skrur på kjøleanleggene for fullt, ser vi at sommeren ender som en nordisk vinter – med årets høyeste kraftproduksjon
Høy kraftproduksjon betyr høyere pris på kull, og dominoeffekten kjenner vi allerede – også på Nordens høye områdepriser i august.
Det er første gang en havvindpark integrerer et slikt energilagringssystem for å stabilisere frekvensen på kraftnettet i Storbritannia, heter det i en pressemelding.
Batterilagringssystemet er på 2 megawatt og skal støtte integrasjon og overføring av kraft fra Burbo Bank offshore vindpark nær Liverpool i Storbritannia.
Vindparken på 90 MW har vært i drift siden 2007 og kan forsyne inntil 80 000 britiske boliger med strøm.
ABBs batterilagringsløsning skal bidra til å stabilisere nettfrekvensen og støtte pålitelig kraftforsyning fra vindparken.
– Vi er glade for å implementere denne innovative løsningen som muliggjør integrasjon av ren vindkraft uten å gå på akkord med nettstabilitet og strømkvalitet for utstyret som benytter kraften, sier Giandomenico Rivetti, leder for høyspenningsprodukter i ABBs divisjon Power Grids i meldingen.
– Energilagring spiller en nøkkelrolle i evolusjonen av kraftnettet og er et strategisk fokusområde for ytterligere å styrke vår posisjon som foretrukken partner for sterkere, smartere og grønnere kraftnett, fortsetter han.
