– Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB. Han vil ikke uten videre stille seg bak ideen om at Norge og EU skal ha felles gjennomføring av klimamålene. En viktig grunn er usikkerhet om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge. Støre sier han ikke har tatt stilling til om en løsning innenfor rammene av EØS er noe han kan svelge. – Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sier han. Vil ha ny vurdering Hos Senterpartiet er skepsisen mer uttalt. – Vi ønsker ikke å ta stilling til avtalen før vi har et konkret forslag på bordet. Vi forbeholder oss retten til å se både avtalens innhold og avtalens form før vi tar endelig stilling til det, sier Marit Arnstad (Sp), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Hun mener en revurdering av klimasamarbeidet vil være uunngåelig ved et regjeringsskifte. Grunnen er at forutsetningene har forandret seg. Da Stortinget først gikk inn for klimasamarbeid med EU, var premisset at det skulle inngås en bilateral avtale. Den ideen ble umiddelbart skutt ned i Brussel. – Det vi kan stå overfor nå, er noe langt mer enn en bilateral avtale, sier Arnstad til NTB. EØS kan bli utvidet EU-kommisjonens holdning er at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen. Havner den der, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet. Det har Norge motsatt seg sterkt. En viktig grunn er at klimaplanen også omfatter landbruk, som ligger utenfor EØS. – Jeg tror det kan være en fordel med felles europeisk gjennomføring av klimapolitikken, men jeg ønsker ikke at det skal skje på en slik måte at EU får styringsmulighet over berørte sektorer som transport, landbruk og skogbruk, sier Arnstad. – Det vil i tilfelle bli en utvidelse av EØS, og det vil være uheldig. Men denne avveiningen må vi ta den dagen vi har en avtale på bordet, sier hun. Protokoll 31 Den sittende regjeringen har foreslått å ta i bruk EØS-avtalens protokoll 31 som et kompromiss. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde Norge til også å godta framtidige reguleringer. Men forslaget har møtt motbør i EU. Kommisjonens eksperter har vanskelig for å forstå hvorfor de skal måtte gi en slik spesialbehandling til Norge. Forhandlingene pågår Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass. Harde forhandlinger pågår i dag mellom medlemslandene om hvordan klimaplanen skal se ut. Utfallet av disse forhandlingene vil også få stor betydning for hvor stramt regimet vil bli i Norge. Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.

Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero. Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030. Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall. Vil ikke lovfeste Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli. – Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han. Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land. – Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land. – Unødvendig Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark. – Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru. At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå. – Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust. Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys. – Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun.

Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero. Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030. Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall. Vil ikke lovfeste Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli. – Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han. Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land. – Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land. – Unødvendig Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark. – Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru. At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå. – Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust. Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys. – Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun.