Det viser ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer for tredje kvartal som legges fram tirsdag.
Blant arbeidsgiverne i undersøkelsen planlegger 15 prosent å bemanne opp. 80 prosent har planer om å bevare arbeidsstyrken som den er, mens 5 prosent planlegger å nedbemanne.
Ansettelsesplanene har vist stabil vekst og er nå 3 prosentpoeng høyere enn den var på samme tid i fjor.
I barometeret spørres 751 norske bedrifter om de har behov for å bemanne opp, bemanne ned eller om bemanningsbehovet er uendret kommende kvartal.
Det såkalte sesongjusterte nettotallet ender denne gangen på pluss 9 prosent. Det er den høyeste optimismen som er målt i arbeidsmarkedet på seks år.
Nettotallet er andelen bedrifter som sier de skal bemanne opp, fratrukket andelen bedrifter som sier de skal bemanne ned. Feilmarginen overstiger ikke pluss/minus 3,6 prosent.
Mest positivt i sørvest
Oljekrisen som rammet Norge høsten 2014, ble tung for mange bedrifter på Sør- og Vestlandet. Men trenden har for lengst snudd, både i denne regionen og i landet for øvrig: Veksten i økonomien øker, ledigheten faller og bedriftene vil igjen ansette.
Sør- og Vestlandet har nå landets mest optimistiske arbeidsgivere foran tredje kvartal, ifølge Manpowers barometer. Der er netto bemanningsutsikter på pluss 15 prosent, det sterkeste fra regionen på over ni år.
Det er en forbedring på henholdsvis 12 og 11 prosentpoeng sammenlignet med forrige kvartal og tredje kvartal i fjor.
Oslo faller – utfordringer i nord
Arbeidsgiverne i Oslo-området er mer forsiktige før tredje kvartal. De rapporterer om netto bemanningsutsikter på pluss 2 prosent, men det er 8 prosentpoeng svakere enn forrige kvartal og 2 prosentpoeng svakere enn samme tid i fjor.
– Utsiktene for Oslo-området er de svakeste vi har sett siden slutten av 2016, og det er også en kraftig nedgang sammenlignet med forrige kvartal. Om dette er et blaff eller starten på en trend er for tidlig å si, sier ManpowerGroups konsernsjef Maalfrid Brath til NTB.
Også i Nord-Norge er etterspørselen etter arbeidskraft høy, men flere regionale rapporter viser at arbeidsgiverne synes det er vanskelig å få tak i mennesker med riktig kompetanse og personlige egenskaper.
Finans og forsikring
Når det gjelder bransjer, er optimismen størst innen finans med netto bemanningsutsikter på pluss 13 prosent.
– Utviklingen både innenfor reguleringer og fin-tech har skapt et enormt behov for digitale ferdigheter innen bank og finans. Det har vært en nøkkelfaktor i oppbemanningen vi har sett i denne næringen de siste kvartalene, sier Brath.
Fin-tech er en samlebetegnelse for ny teknologi og design som utfordrer tradisjonelle finanstjenester for lån, betaling, finansiering og handel.
Nærmest finans følger sektorene energi med pluss 12 prosent, offentlig sektor med pluss 11 og olje og gass med pluss 9.
– At vårt felles oljeselskap surfer i et slikt marked, er forkastelig. Hvis disse opplysningene er riktig, må noe skje, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet til VG.
Ifølge avisen opplyser Jake Molloy, tillitsvalgt i fagforeningen RMT i Aberdeen, til oljenettstedet Upstream at asiatiske arbeidstakere på løfteskipene til Heerema Marine Contractors tjener så lite som 45 amerikanske dollar dagen. Det heter også at asiatiske mannskap kan jobbe 12 timer skift hver dag i 12 uker. Med en dollarkurs på 7,72 har de dermed, ifølge VG, en timelønn på 29 kroner.
Statoil vil bruke Heeremas løfteskip Thialf i flere operasjoner i Norge i 2018 og neste år, blant annet på Johan Sverdrup-feltet. De sier Heerema har signert deres «leverandørerklæring».
– Vi har fått forsikringer om at de ikke handler i strid med gjeldende lover eller Statoils leverandørerklæring, sier Morten Eek, informasjonssjef for norsk sokkel i Statoil.
Michelle Brama, talsperson i Heerema, sier de av hensyn til personvern ikke går ut med individuelle kontraktdetaljer.
– Det vi kan si er at Heerema Marine Contractors har en verdensomspennende avtale som sikrer at alle kontrakter er innenfor regelverket til International Transport and Workers Federation (ITF), sier Brama.
For fem år siden ville han nok ha ledd om noen fortalte ham at i 2017 ville han bo i en by med 260 000 innbyggere på den norske vestlandskysten.
Men nå sitter likevel colombianske David Lara Arango (28) på et kontor på Marineholmen, og arbeider sammen med forsikringsselskapet Frende og flere andre norske selskaper.
David er nemlig god til noe få nordmenn er virkelig gode til, mener sjefen hans.
Fra 2 til 22
Grensene for hva analyse av store datamengder og kunstig intelligens kan brukes til, utvides til stadighet. I Bergen jobbes det akkurat nå med slike prosjekter i blant annet finans– og oppdrettsnæringen.
David Lara Arango på kontoret på Marineholmen. Foto: Chris Ronald Hermansen
For å skape løsningene som næringslivet vil ha, trengs en solid dose matematisk kunnskap i bunn.
Dette anså konsulentselskapet Webstep som et potensielt vekstområde allerede for fire år siden. Selskapet så en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk. Derfor etablerte de en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På fire år har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. David er en av 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
– Lettere å lære utlendinger norsk
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
Selv om han innrømmer at han har best oversikt over markedet i Bergens-traktene, mener han situasjonen er lik over hele landet.
28-åringen ser for seg å bli i Norge lenge. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Flere utlendinger enn nordmenn
Sysla har vært i kontakt med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bildet er nyansert, men flere steder ser man tendenser som er i samsvar med situasjonen Krohn beskriver.
Ved Universitetet i Oslo har andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk i år for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn.
I Bergen har det hvert siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
I Trondheim er to av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, norske.
Alle institusjonene presiserer at kandidater med utenlandsk statsborgerskap potensielt kan ha tatt hele utdanningsløpet sitt i Norge. Tallene kan dermed “skjule” kandidater som har levd majoriteten av sitt liv i Norge. I tillegg er tallene for 2017 ved alle institusjonene ikke endelige.
Stabil høy innvandring
Det finnes ingen offisiell statistikk over utenlandske arbeidere med matematikk-kompetanse som innvilges arbeidstillatelse. UDI fører imidlertid statistikk over førstegangsinnvilgede faglærte arbeidsinnvandrere.
I statistikken under kan du se oversikten for de tre siste år, samt hvilke land flest av disse kommer fra.
Topp 3-land + total. Kilde: UDI.
201520162017 (jan.-sept.)
Serbia (390)Serbia (370)Serbia (305)
India (380)India (291)India (273)
Fillippinene (277)USA (205)USA (193)
Total: 2875Total: 2488Total: 2215
Studietid i en boble
David har funnet seg godt til rette i sin nye hjemby, og har allerede rukket å etablere Løvstakken som sin favoritt blant de syv fjell. Han lærte seg norsk i løpet av et par måneder, og ser for seg å bli værende her lenge.
– Da jeg jobbet med graden min på universitetet følte jeg tidvis at jeg var i en boble. Alle som jobbet med det samme som meg, kom fra utlandet. Det er først etter at jeg kom ut i arbeidslivet og fikk norske kolleger at jeg føler at jeg har lært den norske kulturen å kjenne, sier han.
Selv kan David mest om energisektoren og for øyeblikket jobber prosjekter innen både samferdsel og finans. Fremover har 28-åringen lyst til å prøve seg i enda flere bransjer.
– Finans, olje og gass og media kan være interessant. Det fine med maskinlæring er at grunnprinsippene er de samme, uansett hvilken næring det brukes i, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før.
– Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun.
Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen
En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer.
Vil se flere “Valemon” fremover
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite.
I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet.
– Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen.
– Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover?
Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen.
Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Kilde: Statoil.no
AR gir umiddelbare resultater
Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun.
Utfordrende å endre giganter
– Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift?
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.
Med 25 års fartstid i Statoil, har Åshild Hanne Larsen med egne øyne sett hvordan teknologiske fremskritt har endret måten Statoil driver sin operasjon på. I sin posisjon som IT-sjef i Norges største selskap, ser hun i dag særlig én endring sammenlignet med før.
– Det er tempoet. Den teknologiske utviklingen går veldig mye raskere enn før, sier hun.
Åshild Hanne Larsen IT-sjef Statoil. Foto: Adrian Søgnen
En av mulighetene som åpner seg når prosesseringskapasiteten vokser og lagringskapasiteten blir billigere, er ubemannede plattformer.
Vil se flere “Valemon” fremover
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen, sammen med John Markus Lervik i Cognite, scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Åshild Hanne Larsen fra Statoil og John Markus Lervik fra Cognite.
I sesjonen fortalte Larsen at informasjonsteknologi har påvirket Statoils drift helt siden 70-tallet.
– Valemon-plattformen er et godt eksempel på hvordan vi i dag kan utnytte ny teknologi til å endre måten vi driver på. Plattformen er delvis ubemannet, og monitoreres fra Sandsli i Bergen.
– Er det denne veien det går? Vil det bli flere ubemannede plattformer fremover?
Åshild Hanne Larsen på scenen med John Markus Lervik fra Cognite. Foto: Adrian Søgnen
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa Larsen på scenen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
Gass- og kondensatfelt i Nordsjøen mellom Kvitebjørn og Gullfaks Sør, om lag 160 kilometer vest for Bergen.
Er bygget ut med en ubemannet, bunnfast stålplattform med separasjonsanlegg for gass, kondensat og vann.
Feltet er tilknytttet eksisterende infrastruktur gjennom rørledninger langs havbunnen.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Plan for utbygging og drift (PUD) av Valemon-feltet ble godkjent av Olje- og energidepartementet i juni 2011.
Produksjonsstart: 3. januar 2015.
Kilde: Statoil.no
AR gir umiddelbare resultater
Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
På scenen fortalte Larsen blant annet om hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– For eksempel gjorde vi en test for å se hvor raskt vi klarte å finne en bestemt del på en plattform, ved å bruke AR-briller med navigasjonsmuligheter. En jobb som vanligvis tar oss en time, tok oss 3,5 minutter med brillene på, forteller hun.
Utfordrende å endre giganter
– Hva er det som gjør at Valemon var et velegnet prosjekt for delvis ubemannet drift?
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Larsen.
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
– Vi var en av de verste, og hadde en del å ta tak i, sier Mona Riis.
Hun er produksjonssjef for Gullfaks-feltet, et av de virkelige pengemaskinene på norsk sokkel. Ifølge Riis var fakling noe som man får bare få år siden sjelden, eller aldri snakket om. Hadde man faklet mye en periode, vel, da var det bare slik det var.
Mye har skjedd de siste årene.
– Vi har redusert CO2-utslippene fra fakling med 40 prosent siden 2010, forteller hun.
Kuttet 190 000 tonn
I en artikkelserie i sommer har Sysla satt søkelys på fakling. Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner, står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Som vi har fortalt, øker faklingen ved hvert fjerde norske felt. Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv havner langt nede på listen over fakle-verstinger, er det bred enighet om at fakling både kan og bør reduseres.
Dette innså Statoil også. Helt til topps i selskapet ble det bestemt at faklingen måtte reduseres.
Knut Simon Helland, Energileder for Norsk Sokkel i Statoil. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Resultatene har vært over all forventning. Siden 2007 har vi redusert CO2-utslippene fra fakkel med over 190 000 tonn. Ned fra 779 396 tonn i 2007, til 590 786 i fjor, forteller energileder Knut Simon Helland.
Elektriker vant forslags-konkurranse
Hvordan får man til en så kraftig reduksjon? Ifølge produksjonssjef for Gullfaks-feltet, Mona Riis, har kulturendring vært den viktigste delen av oppskriften.
– Fra å være noe som man omtrent ikke snakket om ute på installasjonene, er fakling nå en obligatorisk del av de daglige produksjonsmøtene. Det har nærmest gått sport i å redusere faklingen mest, sier hun.
Som et ledd i å få til denne kulturendringen, utlyste selskapet en intern idé-konkurranse. De spurte sine ansatte: Hva skal til for at fakling blir noe som “alle” er opptatt av?
Mona Riis Produksjonssjef Gullfaks Statoil. Bergen kontor Statoil Sandsli Foto: Chris Ronald Hermansen
– En av elektrikerne våre sa at det var vanskelig å forholde seg til tonn CO2, standard kubikkmeter gass, og andre lignende “vage” størrelser. Han foreslo å vise ansatte hvor mye det koster oss, altså hva fakling fører til i tapte kroner og øre. Dette har vi lagt inn i et digitalt verktøy vi bruker for å analysere faklingen. Når man ser at en natt med fakling kostet oss 240 000 kroner, er det vanskelig å ikke ønske å gjøre noe med det, sier Riis.
– Elektrikeren vant konkurransen, legger hun til med et smil.
Kutter mer i 2017
Foruten en holdningsendring, som ifølge Riis og Helland har vært det viktigste, er det også utført en rekke tekniske forbedringer på noen av installasjonene. Fakling er foreløpig en helt nødvendig sikkerhetsmekanisme for å kvitte seg med gass ved overtrykk. I må det fakles ved uforutsette produksjonsstanser. Dermed kommer man ikke utenom en viss grad av fakkel.
Statoil mener imidlertid at de har gjort mye riktig i arbeidet med å kutte fakkel, der det kan la seg gjøre. Likevel viser prognosene for 2017 at potensialet for ytterligere kutt er tilstede.
– Basert på tall fra årets fem første måneder ligger 2017 an til å bli året med lavest C02-utslipp fra fakkel, sier Helland.
Les også: Dette har Norge og Saudi-Arabia til felles
Natt til torsdag ble 19 evakuert etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i Nordsjøen. Hendelsen aktualiserer nok en gang diskusjonen om sikkerhet offshore. Det var også temaet som opptok regjeringsmedlemmene som torsdag gjestet gassanlegget på Kollsnes utenfor Bergen.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som under besøket noe spøkefullt omtalte seg som “HMS-minister”, innrømmer at også hun opptas av spørsmålet som mange fagforeninger har reist: Går kostnadskutt utover sikkerhetsarbeidet?
Søviknes overbevist
– Man kan ikke konkludere med at det er noen direkte sammenheng, men det har vært en del urovekkende hendelser som gjør at spørsmålet har blitt stilt. Og bare det at man kan stille spørsmål ved det, er for meg god nok grunn til å gå grundigere inn i problemstillingen, sier Hauglie til Sysla.
Anniken Hauglie ved Kollsnesanlegget Foto: Chris Ronald Hermansen
En nær samlet næring har hevdet at det ikke er en sammenheng.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, absolutt. Norsk olje- og gass er verdensledende på helse- miljø- og sikkerhetsarbeid.
Vi stiller Terje Søviknes det samme spørsmålet.
– Ja, nærmest runger det fra oljeministeren.
– Sikkerhet er “license to operate” på norsk sokkel, og har vært det siden vi begynte med petroleumsaktivitet. Jeg tar det opp hver gang jeg møter selskapene, og jeg ser at de følger dette arbeidet opp. Jeg føler meg helt trygg på dette, sier Søviknes.
Terje Søviknes er helt trygg på at sikkerhetsarbeidet ivaretas. Foto: Chris Ronald Hermansen
Ikke fornøyde
I utgangspunktet skulle statsrådene, sammen med en bråte andre byråkrater og Statoil-representanter, nytt utsikten fra Troll A-plattformen, torsdag. En umedgjørlig kraftig tåke i havet, satte imidlertid en stopper for den planlagte plattform-visitten. Istedet fikk forsamlingen en noe våt og tåkete omvisning på Kollsnes-anlegget i Øygarden.
Med var også Petroleumstilsynets direktør, Anne Myhrvold. Selv om tilsynet har registrert en positiv utvikling på flere områder, er hun langt fra fornøyd.
– Så lenge det skjer hendelser som den vi så torsdag, kan vi ikke være fornøyde. De siste årene har det vært en økning i hydrokarbonlekkasjer og brønntkontrollhendelser. Det er ikke bra, og det er også grunnen til at vi jobber så bredt med dette som vi gjør, sier Myhrvold.
Direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold Foto: Chris Ronald Hermansen
– For mange hendelser
I siste utgave av den årlige rapporten “Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet” (RNNP), anser Ptil risikoen for en storulykke på norsk sokkel, som for høy.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, det er det. Det vil alltid være en viss risiko knyttet til å jobbe i denne type områder, men det viktige er at vi håndterer den risikoen på en god nok måte. Vår mening er likevel at selskapene må jobbe enda bedre med det, for det skjer for mange hendelser, sier tilsynsdirektøren.
Stortingsmelding på vei
Med bakgrunn i den tiltakende bekymringen, kunngjorde arbeidsministeren i fjor at hun ville ha en stortingsmelding om sikkerheten offshore. Alle stener skal snus, for første gang siden 2001.
Arbeidsministeren får HMS-rapport i oktober. Foto: Chris Ronald Hermansen
Allerede i oktober kommer imidlertid rapporten fra utvalget som Hauglie har nedsatt, for å få en full gjennomgang av tilstanden for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i sektoren. Denne skal danne grunnlag for det videre arbeidet med stortingsmeldingen.
Meldingen er ventet vinteren 2018, altså etter det forestående stortingsvalget.
– Min “plan A” er selvsagt at jeg skal følge dette opp selv, men slikt vet man aldri i politikken. Dette er uansett så viktig at jeg er sikker på at arbeidet tas alvorlig, uansett hvilken regjering som styrer, sier Hauglie.
Plassjef på Kollsnesanlegget Olav Båtsvik viser ministrene rundt. Foto: Chris Ronald Hermansen
Viljen til å ansette personer med hull i CV-en har aldri vært større, ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Innlegget NHO: Flere med hull i CV-en får jobb dukket først opp på Petro.no.
Sykepleiere frykter feilbehandling av pasienter på grunn av arbeidspresset offshore.
Innlegget Advarer om helsefarlig arbeid offshore dukket først opp på Petro.no.
42 prosent av befolkningen ønsker å fortsette i arbeid etter fylte 66 år, forutsatt at de har valget og helsa holder, viser en ny meningsmåling.
Innlegget Fire av ti vil arbeide etter fylte 66 år dukket først opp på Petro.no.
