I dag lyser olje- og energidepartementet ut areal tilgjengelig for søknad om utnyttelsestillatelse for lagring av CO2 på norsk sokkel.
Departementet ønsker å bruke undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til å lagre CO2. I første omgang lyser de ut et område i nærheten av Troll-feltet, vest for Bergen.
– Dagens utlysing er en konkret oppfølging av regjeringens ambisjon for fullskala CO2-håndtering i Norge og er en viktig del av arbeidet med lagringsdelen, uttaler statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP), i en pressemelding.
Kostnadseffektiv løsning
Målet med utlysningen er ifølge departementet å invitere aktører til å sende inn søknader for å oppnå en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge.
Samtidig skriver departementet at ambisjonene om en kostnadseffektiv løsning er betinget av teknologiutvikling «i et internasjonalt perspektiv».
I utlysningsteksten skriver departementet at tildelingen er betinget av at søkeren har «den finansielle styrke, tekniske og geologiske kompetanse og pålitelighet» i arbeidet med å lagre klimagassen.
Det kommer også frem at det kan bli fastsatt særskilte miljø- og fiskerivilkår i tillatelsen. Tildelingen er planlagt gjennomført allerede i løpet av 2018.
Mens man pa? de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem pa? færre båter, har sjarker kun hatt muligheten til å kjøpe én kvote. Nå vil fiskeriministeren endre struktureringen, skriver Klassekampen.
– Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes pa? en effektiv måte, til beste for samfunnet, sier Sandberg, som møter stor motstand langs kysten.
Fiskekjøper Olaf Pedersen i selskapet Glea i Lofoten kaller forslaget katastrofalt. Han frykter at mange av dagens eldre sjarkeiere blir fristet til a? selge seg ut av næringen, og at unge fiskere ikke får råd til a? kjøpe kvotene.
Han får støtte fra Fylkesutvalget i Finnmark som ber Sandberg trekke forslaget. Fylkesråd Johnny Ingebrigtsen (SV), som selv er fisker, mener forslaget vil ramme distriktene og at fiskerettighetene havner blant dagens fiskeri-milliardærer, og kanskje i utlandet.
I Tromsø lanserer Kystens tankesmie AS en alternativ plan der sjarkene får større kvote, og at tilgangen til fiskeressursene spres langs hele kysten.
Sandberg skal ha åpne møter i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet i løpet av juni.
Natt til torsdag ble 19 evakuert etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i Nordsjøen. Hendelsen aktualiserer nok en gang diskusjonen om sikkerhet offshore. Det var også temaet som opptok regjeringsmedlemmene som torsdag gjestet gassanlegget på Kollsnes utenfor Bergen.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som under besøket noe spøkefullt omtalte seg som “HMS-minister”, innrømmer at også hun opptas av spørsmålet som mange fagforeninger har reist: Går kostnadskutt utover sikkerhetsarbeidet?
Søviknes overbevist
– Man kan ikke konkludere med at det er noen direkte sammenheng, men det har vært en del urovekkende hendelser som gjør at spørsmålet har blitt stilt. Og bare det at man kan stille spørsmål ved det, er for meg god nok grunn til å gå grundigere inn i problemstillingen, sier Hauglie til Sysla.
Anniken Hauglie ved Kollsnesanlegget Foto: Chris Ronald Hermansen
En nær samlet næring har hevdet at det ikke er en sammenheng.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, absolutt. Norsk olje- og gass er verdensledende på helse- miljø- og sikkerhetsarbeid.
Vi stiller Terje Søviknes det samme spørsmålet.
– Ja, nærmest runger det fra oljeministeren.
– Sikkerhet er “license to operate” på norsk sokkel, og har vært det siden vi begynte med petroleumsaktivitet. Jeg tar det opp hver gang jeg møter selskapene, og jeg ser at de følger dette arbeidet opp. Jeg føler meg helt trygg på dette, sier Søviknes.
Terje Søviknes er helt trygg på at sikkerhetsarbeidet ivaretas. Foto: Chris Ronald Hermansen
Ikke fornøyde
I utgangspunktet skulle statsrådene, sammen med en bråte andre byråkrater og Statoil-representanter, nytt utsikten fra Troll A-plattformen, torsdag. En umedgjørlig kraftig tåke i havet, satte imidlertid en stopper for den planlagte plattform-visitten. Istedet fikk forsamlingen en noe våt og tåkete omvisning på Kollsnes-anlegget i Øygarden.
Med var også Petroleumstilsynets direktør, Anne Myhrvold. Selv om tilsynet har registrert en positiv utvikling på flere områder, er hun langt fra fornøyd.
– Så lenge det skjer hendelser som den vi så torsdag, kan vi ikke være fornøyde. De siste årene har det vært en økning i hydrokarbonlekkasjer og brønntkontrollhendelser. Det er ikke bra, og det er også grunnen til at vi jobber så bredt med dette som vi gjør, sier Myhrvold.
Direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold Foto: Chris Ronald Hermansen
– For mange hendelser
I siste utgave av den årlige rapporten “Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet” (RNNP), anser Ptil risikoen for en storulykke på norsk sokkel, som for høy.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja, det er det. Det vil alltid være en viss risiko knyttet til å jobbe i denne type områder, men det viktige er at vi håndterer den risikoen på en god nok måte. Vår mening er likevel at selskapene må jobbe enda bedre med det, for det skjer for mange hendelser, sier tilsynsdirektøren.
Stortingsmelding på vei
Med bakgrunn i den tiltakende bekymringen, kunngjorde arbeidsministeren i fjor at hun ville ha en stortingsmelding om sikkerheten offshore. Alle stener skal snus, for første gang siden 2001.
Arbeidsministeren får HMS-rapport i oktober. Foto: Chris Ronald Hermansen
Allerede i oktober kommer imidlertid rapporten fra utvalget som Hauglie har nedsatt, for å få en full gjennomgang av tilstanden for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i sektoren. Denne skal danne grunnlag for det videre arbeidet med stortingsmeldingen.
Meldingen er ventet vinteren 2018, altså etter det forestående stortingsvalget.
– Min “plan A” er selvsagt at jeg skal følge dette opp selv, men slikt vet man aldri i politikken. Dette er uansett så viktig at jeg er sikker på at arbeidet tas alvorlig, uansett hvilken regjering som styrer, sier Hauglie.
Plassjef på Kollsnesanlegget Olav Båtsvik viser ministrene rundt. Foto: Chris Ronald Hermansen