Kategoriarkiv: undervann

Denne mekaniske ålen selges for 4,6 millioner kroner

12. juni kommer Arne Kjørsvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen? I et basseng fra Hagebasseng svømmer en stor mekanisk ål. Kjelleren hos selskapet Eelume i Trondheim er blitt testarena for ålen, og litt lekeplass for de ansatte. Med en 360-joystick prøver operatøren å fange en liten ring som vakler på bassengoverflaten. – Dette har jeg aldri klart før, sier han. Omsider fanges ringen med en hempe som er på toppen av slangen. Slange fanget ring. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla – På sikt skal ingen styre den, men den skal gis oppdrag og være autonom, sier administrerende direktør i Eelume, Arne Kjørsvik. Selskapets største aksjonærer er Kongsberg Maritime og NTNU. Kongsberg er samarbeidspartner i utvikling av den autonome teknologien. Brannslange Historien bak farkosten startet på begynnelsen av 2000-tallet, da forskere ved NTNU ville lage en styrbar brannslukningsslange som skulle ta seg inn i brennende bygninger. Den ble det ingenting av, men teknologien levde videre. I 2015 ble Eelume startet av gründer Kristin Ytterstad Pettersen, som fortsatt er inne på eiersiden. Eelume la bak seg brennende hus, og hadde et iskaldt industrimarked som utviklingsarena. – Man gjorde eksperimenter hvor den fikk påsatt gummihud for å se hvordan den svømte, forteller Kjørsvik. Arne Kjørsvik, administrerende direktør i Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla I bassenget i Trondheim ligger en testvresjon av farkosten, to-tre meter lang i hvitt og svart, hvor hvor ledd dekket av svarte gummimansjetter gjør at maskinen er fleksibel. Derav «ål» eller slange. Meningen er at den skal erstatte mye av arbeidet en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) gjør i dag, som inspeksjonsarbeid og enkle vedlikeholdsoppgaver. Med verktøy festet til farkosten kan eksempelvis vri på ventiler, mens kameraer og sonar navigerer den rundt på havbunnen. Har begynt salg Tre år senere har Eelume begynt å rulle ålen ut på markedet. Det trondheimsbaserte selskapet tar 550.000 dollar (4,6 millioner norske kroner) for en enkel versjon av farkosten, og 3000 dollar dagen for tjenester knyttet til drift. At de har valgt dollar som valuta, viser de internasjonale ambisjonene de sitter med langs Nidelva. – Det er mye lettere å bare bestemme oss for at vi skal være internasjonale, og da går det i dollar. Det er alltid en risiko med kursen, selvfølgelig, men dollar er mye brukt i olje- og gassnæringen, sier han. Arne Kjørsvik viser frem en litt mer avansert versjon av Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Skal sendes til Åsgard Den siste tids utvikling innen subseateknologi har gått lynraskt. Kjørsvik tror ikke at autonome subseastrukturer ligger rett rundt hjørnet, og er ikke redd for at farkosten er dyttet ut på dypt vann, i overført betydning. – Jeg tror det ligger langt frem i tid hvis subseastrukturer skal være såpass autonome at de kan modifisere og vedlikeholde seg selv. Dessuten er det mange subsea-installasjoner i dag som trenger vedlikehold og ettersyn, sier han. Gjennom Eelumes samarbeid med Equinor, skal farkosten testes i fullskala på Åsgard-feltet til neste år. Ålen skal settes på havbunnen og utføre vedlikeholdsoppgaver på subsea-installasjoner. Fordelen med å kunne sette den ut og la den ha et liv på havbunnen, er at man slipper å frakte undervannsfarkoster ut for hver operasjon. – Med verktøy og sensorer blir den som en svømmende manipulatorarm, som kan svømme fra en subsea-installasjon til en annen, gjøre vedlikehold og skru på ventiler som en arbeids-ROV, sier Kjørsvik.

Tror data vil erstatte folk i subsea-næringen fremover

På scenen sitter lederne i de største undervannsselskapene i verden. Noen representerer operatørene, de andre leverer produktene som skal brukes på havbunnen. De ser fremover, for en næring som har vært gjennom noen tøffe år. – Denne næringen har eksistert i over 40 år, likevel er den ennå ikke industrialisert, sier mannen som blir beskrevet som en legende i subsea-næringen; Tore Halvorsen fra TechnipFMC. De andre sier seg ikke uenige. Spørsmålet de diskuterer er hvordan de skal få gjort noe med det. – Fullstendig endring Underwater Technology Conference åpnet med store overskrifter. Bare minutter ut i sitt innlegg på åpningsdagen, utlyste olje- og energiminister Terje Søviknes 24. konsesjonsrunde. Like etter fortalte Statoil at selskapet har bestemt seg for konseptvalg i Troll-feltets tredje fase. Derfra og ut, handlet det mye om fremtiden for undervannsnæringen. Et av svarene på spørsmålet som blir diskutert på scenen er, ikke overraskende, digitalisering. – Noe av det som skjer i årene fremover vil endre næringen vår fullstendig. Det er et naturlig skifte,  sier  administrerende direktør i Oceaneering, Roderick Larson.   Grafikken under viser hvilke nye teknologier som vil være drivere for olje- og gassnæringen frem mot 2020. Tallene er basert på en spørreundersøkelse blant 250 aktører i næringen, gjennomført av Lloyd’s Register Group. Saken fortsetter under grafikken! Kilde: Statista Han har vært i ledelsen i subsea-giganten siden 2012. Nå mener han tiden er mer enn moden for å endringer. Allerede bruker Oceaneering mye ressurser på å digitale hjelpemidler i virksomheten sin. Men Larson tror at det som skjer fremover nå, vil endre hele næringen. – Vi har sett på beregninger som viser at man kan redusere kostnadene opp til 17 ganger ved å automatisere arbeidsoppgaver som i dag må gjøres manuelt, ved å sende folk offshore. Det går kostnader til transport, mat, losji, lønn, og mye annet. Fjernstyring og automatisering kommer til å presse seg fram, sier Larson. Ingen konkurrenter Sysla treffer Oceaneering-sjefen i Grieghallen, like etter paneldebatten. Han forteller at selskapet har en ambisjon om å lede an den digitale utviklingen, fremfor å følge etter. Et knippe digitale løsninger er allerede lansert. Maskinlæring, kunstig intelligens, overføring av video fra undervannsroboter og verktøy som kan systematisere og analysere disse videoenee. Flere er på vei. – For oss handler det primært om å lage verktøy som gjør vår operasjon mer effektiv. Men vi ser helt klart at det åpner seg nye forretningsmuligheter også. Vi kan tjene penger på verktøyene vi utvikler. – Hvem er deres største konkurrenter i dette området? – Det interessante med undervannsnæringen er at det er så mange spesialiserte behov, at vi ikke har noen som vi anser som direkte konkurrenter. Jeg tror ikke vi får en situasjon hvor alle kan bruke ett verktøy med det første. Forsiktig optimisme I paneldebatten er det tilsynelatende bred enighet om at digitale verktøy vil endre selskapene fremover. For selv om de fleste talerne på det som har blitt en av verdens største undervannskonferanser har vært gjennom tøffe tider, ser mange nå fremover med forsiktig optimistisme. – Jeg ser lysere på fremtiden nå. Vi forventer et fortsatt tøft år, men i det minste er det lys i tunnelen nå. Det har vi ikke hatt på en stund, sier Larson.