– En relativt lang utviklings- og testperiode blir endelig toppet med kontrahering av et fartøy til dette konseptet. Det er svært inspirerende å se at ideene våre blir godt mottatt, uttaler styreleiar i Servicebåt, Mons-Ove Hauge.
Båten, som inkluderer et system for utsortering av død fisk, skal stå ferdig allerede neste sommer. Rederiet har stor tro på sorteringskonseptet selskapet har utviklet.
– Vi tror at dette bare er starten på mange slike fartøy og ser fram til utviklingen, skriver Hauge.
Har vært etterspurt
I tillegg til forskningsmidler fra Regionale Forskningsfond Vest melder selskapet at de har flere avtaler om bruk av nødslaktefartøyet. Et av selskapene som har etterspurt en slik båt er Troland Lakseoppdrett.
– Et slik fartøy og løsning skulle vi hatt på plass for lenge siden, uttaler Ole Morten Troland i Troland.
Servicebåt har utviklet et konsept for å raskt sortere den innsamlede skadede fisken. Selskapet har samarbeidet med Havforskningsinstituttet og Nofima for å utvikle teknologien.
De tre organisasjonene har tatt i bruk kompetanse innen elektrisk bedøving, fiskevelferd og kvalitet for å utvikle systemet for sortering av fisken, døpt ELAX. Systemet skal ifølge selskapet sikre at fisken som allerede er død, aldri kommer til et middagsbord.
For å hente inn fisken kan mannskapet på båten blant annet ta i bruk en fiskepumpe som suger inn fisk fisk på over syv kilo.
– Stor nytteverdi
Både Langøylaks og Troland Lakseoppdrett er med på eiersiden. De mener begge at båten og systemet er helt nødvendig for å sikre at fisk, som ellers kunne endt opp som ensilasje, blir berget.
– Vi har god tro på at det er mange oppdretterer som vil se stor nytte av å bruke denne båten til å berge fisken sin når fartøyet ikke er i tjeneste hos oss, skriver Troland.
Fartøyet er utviklet sammen med FMV og Heimli Ship Design, som har gitt båten en lengde på 26 meter og bredde på nesten ti meter. Båten har flere kraner, vinsjer og slepekrok, i tillegg til en egen ROV.
12. juni kommer Arne Kjørsvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
I et basseng fra Hagebasseng svømmer en stor mekanisk ål. Kjelleren hos selskapet Eelume i Trondheim er blitt testarena for ålen, og litt lekeplass for de ansatte. Med en 360-joystick prøver operatøren å fange en liten ring som vakler på bassengoverflaten.
– Dette har jeg aldri klart før, sier han.
Omsider fanges ringen med en hempe som er på toppen av slangen.
Slange fanget ring. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– På sikt skal ingen styre den, men den skal gis oppdrag og være autonom, sier administrerende direktør i Eelume, Arne Kjørsvik.
Selskapets største aksjonærer er Kongsberg Maritime og NTNU. Kongsberg er samarbeidspartner i utvikling av den autonome teknologien.
Brannslange
Historien bak farkosten startet på begynnelsen av 2000-tallet, da forskere ved NTNU ville lage en styrbar brannslukningsslange som skulle ta seg inn i brennende bygninger. Den ble det ingenting av, men teknologien levde videre. I 2015 ble Eelume startet av gründer Kristin Ytterstad Pettersen, som fortsatt er inne på eiersiden.
Eelume la bak seg brennende hus, og hadde et iskaldt industrimarked som utviklingsarena.
– Man gjorde eksperimenter hvor den fikk påsatt gummihud for å se hvordan den svømte, forteller Kjørsvik.
Arne Kjørsvik, administrerende direktør i Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I bassenget i Trondheim ligger en testvresjon av farkosten, to-tre meter lang i hvitt og svart, hvor hvor ledd dekket av svarte gummimansjetter gjør at maskinen er fleksibel. Derav «ål» eller slange. Meningen er at den skal erstatte mye av arbeidet en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) gjør i dag, som inspeksjonsarbeid og enkle vedlikeholdsoppgaver.
Med verktøy festet til farkosten kan eksempelvis vri på ventiler, mens kameraer og sonar navigerer den rundt på havbunnen.
Har begynt salg
Tre år senere har Eelume begynt å rulle ålen ut på markedet. Det trondheimsbaserte selskapet tar 550.000 dollar (4,6 millioner norske kroner) for en enkel versjon av farkosten, og 3000 dollar dagen for tjenester knyttet til drift.
At de har valgt dollar som valuta, viser de internasjonale ambisjonene de sitter med langs Nidelva.
– Det er mye lettere å bare bestemme oss for at vi skal være internasjonale, og da går det i dollar. Det er alltid en risiko med kursen, selvfølgelig, men dollar er mye brukt i olje- og gassnæringen, sier han.
Arne Kjørsvik viser frem en litt mer avansert versjon av Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Skal sendes til Åsgard
Den siste tids utvikling innen subseateknologi har gått lynraskt. Kjørsvik tror ikke at autonome subseastrukturer ligger rett rundt hjørnet, og er ikke redd for at farkosten er dyttet ut på dypt vann, i overført betydning.
– Jeg tror det ligger langt frem i tid hvis subseastrukturer skal være såpass autonome at de kan modifisere og vedlikeholde seg selv. Dessuten er det mange subsea-installasjoner i dag som trenger vedlikehold og ettersyn, sier han.
Gjennom Eelumes samarbeid med Equinor, skal farkosten testes i fullskala på Åsgard-feltet til neste år. Ålen skal settes på havbunnen og utføre vedlikeholdsoppgaver på subsea-installasjoner.
Fordelen med å kunne sette den ut og la den ha et liv på havbunnen, er at man slipper å frakte undervannsfarkoster ut for hver operasjon.
– Med verktøy og sensorer blir den som en svømmende manipulatorarm, som kan svømme fra en subsea-installasjon til en annen, gjøre vedlikehold og skru på ventiler som en arbeids-ROV, sier Kjørsvik.
