– Jeg har bestemt at Hav Line får midlertidig dispensasjon fra forskriften. For at selskapet skal ha god tid til å innrette seg, gjelder dispensasjonen frem til 1. juli 2020. Jeg håper at dette vil bidra til at Hav Line finner gode løsninger.
Det sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Fiskeriministerens beslutning innebærer at slaktebåten «Norwegian Gannet»(se faktaboks), som eies av rederiet Hav Line, kan sortere fisk i Danmark frem til 1. juli neste år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norwegian Gannet
Norwegian Gannet er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line.
I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar Norwegian Gannet imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord.
Etter planen skal båten gå mellom fiskemerder på Vestland og en fisketerminal i Hirtshals som Hav Line også eier.
Rederiet fikk først grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, men så satte Nærings- og fiskeridepartementet foten ned.
Departementet mener det ikke er lov å frakte såkalt produksjonsfisk, som er laks med sår eller misdannelser, ut av landet før den er feilrettet på et norsk slakteri.
I slutten av april meldte departementet at de nå har skjerpet regelverket som omtaler eksport av produksjonsfisk, slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte fisken ut.
Må fraktes tilbake til Norge
Betingelsen er at all produksjonsfisk sendes tilbake til Norge, en løsning som rederiet selv foreslo i mars.
Hav Line pålegges også å rapportere til Mattilsynet om hvor mye fisk som sorteres ut, og selskapet skal tilrettelegge for tilsyn, heter det i meldingen fra departementet.
– Vi er glad for at ministeren har kommet oss i møte på denne måten. Dette er en fornuftig løsning som vi kan leve med inntil videre, sier administrerende direktør i Hav Line, Carl Erik Arnesen.
Det er den stygge laksen, den såkalte produksjonsfisken, som har skapt hodebry for rederiet.
Dette er fisk med sår, skader eller misdannelser, som regelverket nå slår fast må feilrettes på et slakteri i Norge før salg.
Tas delvis til følge
Med fiskeriministeren i spissen har departementet siden i fjor høst jobbet for å få slutt på at båten går rett til Danmark med laksen.
Problemet med dette, er ifølge ministeren, at den stygge fisken kan skade omdømmet til norsk laks i utlandet.
Slaktebåten har likevel kunne gå som planlagt mellom merder på Vestlandet og terminalen i Hirtshals med Bergen tingrett sin velsignelse.
Hav Line har klaget på departementets avgjørelse i saken, og ved å gi rederiet midlertidig dispensasjon, tar departementet klagen delvis til følge.
«Den delen av vedtaket som ikke tas til følge, går til Kongen i statsråd, som er rette klageorgan», heter det i meldingen fra departementet.
For drøye tre uker siden kom beskjeden fra Nærings- og fiskeridepartementet om at regelverket som gjelder for kvalitet på fisk og fiskevarer er endret. Ifølge den nye kvalitetsforskriften må all produksjonsfisk, som vanligvis utgjør et par prosent av et slakt, må leveres og feilrettes i Norge.
Mye står på spill, for mange, i spillet om slaktebåten «Norwegian Gannet». I denne podkasten oppsummerer vi saken på 16 minutter:
Debatten om vindkraftutbygging i norsk natur har tatt fyr de siste månedene, både innad i partiene og aller mest i mange av kommunene der utbygging er aktuelt.
Sist helg var det en rekke markeringer mot vindkraftutbygging rundt om i landet. Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, har merket seg et stemningsskifte mot vindkraft på land. Han er kritisk til mange av motstandernes argumenter.
– Vi kan ikke sette foten ned for all vindkraft på land. Situasjonen krever at vi aksepterer utbygging også i norsk natur. Det trengs en omfattende satsing på fornybar energi når vi skal erstatte fossilt brensel. Å si nei til vindkraft kan forsinke elektrifiseringen av Norge, sier Michelsen.
Store anlegg fremfor flere små
Han viser til beregninger fra Statnett som sier at det må bygges ut 30–50 TWh med fornybar kraft i Norge hvis vi skal erstatte to tredjedeler av den fossile energibruken. Den norske kraftproduksjonen er i dag på nær 150 TWh.
Michelsen mener Norge også må bidra til det grønne skiftet i Europa.
– Hvor mye norsk natur bør bygges ut for å hjelpe andre europeiske land til å nå sine klimamål?
– Hvert enkelt prosjekt må vurderes for seg. Jeg har ikke noe fasitsvar, men det er klart det finnes gode vindområder som ikke er i konflikt med DNTs rutenett eller truede arter, sier han.
– Skal Norge bidra?
Michelsen mener vi må se utover Norges grenser når vi skal vurdere behovet for bygging av vindkraftverk.
– Min frykt er at vi i Norge vender oss inn mot oss selv. Situasjonen i Europa er helt annerledes enn her i landet. Tyskland skal fase ut kjernekraft og kull. Vil vi at de skal lykkes med en rask omstilling? Hvis svaret er ja, må vi ta diskusjonen om hvordan også Norge kan bidra i dette grønne skiftet, sier han.
Norsk klimastiftelse omtaler seg selv som Norges grønne tankesmie, og har som mål å skape et samfunn uten utslipp av klimagasser.
Midtfjellet vindpark i Fitjar ble nylig utvidet med nye turbiner. Norsk klimastiftelse mener det trengs flere slike anlegg for å møte den forestående elektrifiseringen av Norge. Arkivfoto: Eirik Brekke
– Vi kommer til å angre
Bygging av arealkrevende vindkraftverk på land har fått mange til å argumentere for å flytte anleggene ut på havet for å skåne naturen. En av dem som har engasjert seg for et norsk havvindeventyr, er direktøren på Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik:
– Hver gang det anlegges et vindkraftverk på land, ødelegges natur for fremtidige generasjoner. Vi kommer til å angre oss for den omfattende vindkraftutbyggingen, sa han til Adresseavisen tidligere i vår.
Klimastiftelsens leder er uenig med Furevik.
Ifølge Michelsen må vi ta det store bildet innover oss. Han mener det ikke er mulig å sammenlikne landbasert vindkraft med havvind.
– Vi kan ikke vente
– Forskjellen på vindkraft til land og til havs, er at sistnevnte krever mye offentlig støtte. Satsing på teknologiutvikling innen flytende havvind tar dessuten tid, og må derfor komme i tillegg til dagens utbygging på land. Prisene for havvind vil også gå ned, og kostnadsbildet er sikkert annerledes om ti år, sier Michelsen.
– Har vi ikke tid til å vente på at denne teknologien blir moden og dermed unngå store naturinngrep?
– Nei, vi kan ikke vente. Vi er nødt til å komme i gang med fornybarsatsingen nå hvis vi skal klare målet om å begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Mer fornybar energi er en absolutt forutsetning for å løse klimakrisen, men ikke den eneste. Vi må også redusere energiforbruket og bruke ressursene mer effektivt, sier Michelsen.
Demonstranter har de siste dagene forsøkt å stanse oppstarten av anleggsarbeidet til nytt vindkraftverk på Frøya. Foto: Ronny Teigås, NTB Scanpix
Europas batteri
Michelsen mener det er bra om Norge knytter seg tettere til det europeiske kraftsystemet gjennom de omstridte utenlandskablene.
– Jeg håper Norge skal være et batteri for Europa. Kraften blir dyrere om hvert land skal produsere den selv enn om vi deler på regningen, sier han.
Michelsen imøtegår argumentet om at vindkraft og annen fornybarproduksjon ikke bidrar til å kutte CO?-utslippene.
– Jo mer sol- og vindkraft, desto mindre fossil energi i kraftmarkedet. Dette er ikke en diskutabel påstand, det er fakta, sier han.
Michelsen begrunner utsagnet slik:
– Når en vindturbin først er montert, koster det ingenting å produsere strømmen. Et kullkraftverk eller gasskraftverk må derimot betale både for råvarer og CO?-avgift. På den måten skvises det fossile ut når fornybar er tilgjengelig. Energistatistikk fra Danmark, Tyskland og Storbritannia understøtter dette, sier Michelsen.
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Gjester er Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Programleder er Sigrid Haaland. Hør episoden her:
Seismikkselskapet EMGS har inngått kontrakt for en såkalt forhåndsfinansielt 3D multiklient-undersøkelse i Barentshavet.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Kontrakten har en verdi på 1,25 millioner amerikanske dollar, som tilsvarer om lag 10 millioner kroner.
Arbeidet skal gjennomføres i andre kvartal 2019, og det er fartøyet «Atlantic Guardian» som skal benyttes.
Torsdag er det full stans i helikoptertrafikken på grunn av tåke.
Trafikken holdes inntil videre, melder Equinor.
Selskapet ber passasjerer møte til ordinær tid for innsjekk.
Saken oppdateres.
Endúr Sjøsterk, tidligere Bergen Group Sjøsterk, er tildelt kontrakt med Gildeskål Forskningsstasjon for bygging av en nøkkelferdig fôrflåte med betongskrog.
Gildeskål Forskningsstasjon er en privateid havbruksstasjon i Nordland.
Fôrflåten skal leveres i første kvartal neste år, og vil ha en samlet lastekapasitet på rundt 700 tonn. Den skal leveres med komplett bolig- og kontormodul, og er beregnet for døgnbemannet drift.
Kontrakten med Gildeskål er den andre kontrakten på levering av nøkkelferdig fôrflåte som selskapet er tildelt i andre kvartal.
Tidligere denne måneden ble det klart at selskapet skal bygge en ny fôrflåte for Salmar, som skal tåle 10 meter høye bølger.
Endúr Sjøsterk har nå en ordrebok som vil mer enn doble omsetningen fra 2018 til 2019, og som gir aktivitet ut første kvartal neste år, ifølge selskapet selv.
I starten av mai meldte Endúr at de opplever vekst og lønnsomhet i alle næringene de opererer i.
Bergensselskapet leverte en omsetning på 124 millioner kroner i første kvartal. Selskapets driftsresultat (før av- og nedskrivninger) ble på 7,8 millioner kroner.
Onsdag kveld var årets forhandlinger for mer lønn for ansatte innen oljeservice ferdige. Resultatet ble 19.700 kroner, i tillegg til økning av natttillegg (tre kroner) og helligdagstillegg (50 kroner).
Mens forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sa seg tålig fornøyd, er tonen en annen hos det andre fagforbundet som var inne til forhandlinger. Safe ble ikke enig med arbeidsgiverforeningen Norsk olje og gass, og er skuffet over resultatet.
Likevel blir siste tilbud fra arbeidsgiverne gjeldende, siden årets oppgjør er et samordnet oppgjør uten konfliktrett, skriver Aftenbladet.
Likelydende avtaler
Industri Energi sin tariffavtale for dette området heter Oljeserviceavtalen og Safe sin heter Brønnserviceavtalen – men avtalene er likelydende.
– Vi har presset oss så langt vi kunne for å få til et oppgjør partene kunne enes om. Vi oppnådde enighet med Industri Energi. Det gjorde vi ikke med Safe, men de har godtatt at Norsk olje og gass vil iverksette det siste tilbudet som ble gitt, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass i en melding.
Safe sa også nei til siste tilbud i forhandlingene for ansatte i operatørselskapene – det såkalte Sokkeloppgjøret.
De enorme kostnadene har overrasket forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
– Når det koster mer å gjenoppbygge enn å kjøpe nytt, så er min umiddelbare reaksjon å anbefale å anskaffe et nytt fartøy i stedet for å reparere KNM «Helge Ingstad», sier Bruun-Hanssen.
Han skal til høsten gi sitt fagmilitære råd til Forsvarets neste langtidsplan. Det vil inkludere råd om hvordan Sjøforsvarets kapasitet skal gjenopprettes etter havariet.
Forsvaret: Koster 12 milliarder å fikse KNM «Helge Ingstad»
Forsvarstoppene var onsdag ettermiddag samlet i Oslo for å få presentert Forsvarsmateriells tilstandsrapport om KNM «Helge Ingstad».
Bergens Tidende avdekket allerede tirsdag hovedkonklusjonene i rapporten. Den er gradert, men et sammendrag ble presentert av flaggkommandør Thomas Wedervang:
Verftet som bygget fregatten, spanske Navantia, mener at så godt som alle skipstekniske systemer må skiftes ut.
Forsvarsmateriell mener samtlige sensor og sambandstekniske systemer må byttes. Elektroniske og elektriske komponenter til våpensystemene må skiftes. Det er teknisk mulig å reparere skroget, men «skadene på fartøyet anses å være tilnærmet totale».
Konklusjonene er dramatiske:
Det vil koste mellom 12 og 14 milliarder kroner å reparere KNM «Helge Ingstad».
Det vil koste mellom 11 og 13 milliarder kroner å bygge en ny fregatt med oppgraderte, men sammenliknbare kapasiteter.
Det koster mer å reparere
– Hvordan forklarer du at det koster mer å reparere enn å bygge nytt?
– Når man skal reparere, må man ta ut alt det gamle før man kan sette inn noe nytt. Det er vesentlig mer komplisert å sette dette inn i et eksisterende skog, enn om man kan sette utstyret inn i skroget når det er i seksjoner. Det tar lengre tid og er mer kostbart, Wedervang.
Han legger til at tommelfingerregelen er at det tar åtte ganger så lang tid å putte utstyr inn i et eksisterende skrog, enn om man gjør det under nybygging.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (til v.) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) etter presentasjonen av tilstandsrapporten for KNM «Helge Ingstad». Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ikke, i motsetning til forsvarssjefen, overrasket over prislappen. Han forklarer det med at de har gode kunnskaper om hva nye fartøy koster.
– Men det er mye penger – og dette vil få konsekvenser?
– Ja, det vil få konsekvenser. Men derfor er det også et arbeid som gjøres i det fagmilitære råd og den neste langtidsplanen. Da får vi se helheten og hvordan vi kan kompensere for den tapte kapasiteten.
Om regjeringen velger å skrote KNM «Helge Ingstad», så er restverdien av fregatten beskjeden.
Forsvarsmateriell regner med at deler til en samlet verdi av mellom 100 og 400 millioner kan brukes som reservedeler til de andre fregattene.
En eventuell destruksjon av fregatten er, på usikkert grunnlag, kostnadsberegnet til mellom 50 og 100 millioner kroner.
Les også: To amerikanske krigsskip fikk store skader etter ulykker. Begge skal tilbake i full drift.
– Som klima- og miljøminister har jeg sørget for at Enova har rammeverket og er rigget til å ha penger nok til å ta en faglig vurdert beslutning om støtte til utbygging av Tampen Hywind. I regjering har vi sørget for at Enova-potten er økt fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner i året. Enova er sterkt nok og har store nok økonomiske ressurser til det økonomiske løftet i denne forbindelse, sier Elvestuen til Stavanger Aftenblad.
Da Elvestuen nylig besøkte Stavanger, la han ikke skjul på at han selv er stor tilhenger av Equinors vindkraftprosjekt i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Han mener en av de viktigste tingene Norge kan bidra med internasjonalt innenfor havvind er teknologiutvikling.
Kan gi fart i omstilling
– Equinor ber Enova om 2,5 milliarder kroner i støtte, hvordan er det mulig når den årlige tildelingen til Enova ligger på 3,2 milliarder kroner?
– Selv et så stort prosjekt med stort støttebehov er det mulig å gjennomføre med de rammene og virkemidlene som Enova har. Enova har bygget opp en reserve til å kunne løfte store enkeltprosjekt, uten at de skal gå utover støtte til andre prosjekt. De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sier Elvestuen og viser til at Hydro Karmøy i sin tid fikk betydelig Enova-støtte for mer effektiv og klimavennlig aluminiumsproduksjon
– Invitasjon til oljeindustrien
Elvestuens Venstre-kollega i Stavanger, Jan Erik Søndeland, mener dette er gledelige nyheter.
– Vi må bli mindre oljeavhengige. Dette er også en invitasjon til den norske oljeindustrien om å satse mer på fornybar teknologi og havvind. Den muligheten bør de benytte seg av, sier Søndeland.
Han mener næringslivet i Stavanger-regionen og resten av Vestlandet kan spille en avgjørende rolle i å bygge opp Norge som en internasjonal stormakt på fornybar energi.
Les også:
Havvind-nestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Olje-og energiministeren: – Ikke marked for havvind i Norge
– Vi har et hav av bedrifter med sterk maritim- og offshorekompetanse her hjemme i petroleumsnæringen. Bygger vi videre på dette nå, kan vi bli verdensledende på havvind og hele økosystemet rundt. Da skaper vi nye grønne arbeidsplasser lokalt og kan bidra til å kutte utslipp over hele verden, sier Søndeland.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Ikke økonomisk lønnsomt?
Equinor planlegger å sette opp 11 flytende havvindmøller på 8MW i Tampen-området mellom oljefeltene Gullfaks og Snorre.
Hywind Tampen
Prosjektet er per i dag ikke økonomisk lønnsomt, ifølge Equinor. Oljeselskapet har derfor søkt den statlige støtteordningen for omlegging av energibruk og energiproduksjon, Enova, om støtte. De totale investeringene ligger an til å bli rundt 5 milliarder kroner.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner. Fra før er prosjektet tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond.
Selskapet har overfor Aftenbladet tidligere vært tydelige på at mulighetene innenfor havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.
I så måte er Tampen Hywind også et teknologiutviklingsprosjekt for Equinor for senere å kunne utvikle større skala av havvindprosjekter.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Bård Glad Pedersen i Equinor påpeker at Enova bare kan gi støtte til prosjekter med negativ lønnsomhet, slik at Tampen Hywind-prosjektet ikke kan være lønnsomt for Equinor og de andre partnerne i prosjektet.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostandene, og Equinor har anslått de totale investeringene til rundt 5 milliarder kroner. Det betyr at Enova kan støtte Equinor med inntil 2,5 milliarder kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor er operatør for verdens første flytende havvindpark i full skala utenfor kysten av Storbritannia (Hywind Scotland).
Selskapet har også planene klare for Hywind Tampen i havet vest for Sogn. Prosjektet vil få elleve turbiner og skal delelektrifisere flere installasjoner på feltene Snorre og Gullfaks.
I Storbritannia er Equinor også operatør for to havvindparker i stor skala med bunnfaste turbiner (Sheringham Shoal og Dudgeon). Sammen med vindparken Arkona i Tyskland (som eies sammen med EON), gir disse vindparkene fornybar energi til mer enn 1.000.000 hjem.
Selskapet er engasjert i utvikling av store havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.
Kilde: Equinor
– Alle forutsetninger som ligger til grunn, skal godkjennes av Enova. De tar også hensyn til hvilket skatteregime prosjektet faller inn under. Enova-støtten må trekkes av før beregning av avskrivinger og før beregning av friinntekt, forklarer Glad Pedersen og legger til:
– Dette er et ulønnsomt prosjekt som innebærer teknologiutvikling som ikke er mulig å gjennomføre uten støtte. Vårt utgangspunkt er at Hywind Tampen innfrir de kriteriene som ligger til grunn for Enova-støtte, det er også bakgrunnen for søknaden vår. Enova-støtte kan ikke gjøre et prosjekt lønnsomt. Støtte trekkes av før investeringsbeløpet som er grunnlaget for avskrivning og friinntekt, sier Glad Pedersen.
Skepsis fra Bellona
Overfor Teknisk Ukeblad i mars uttrykte Bellona-sjef Frederic Hauge skepsis til å bruke Enova-penger til støtte for Equinors vindprosjekt på Tampen. Med tanke på at Enova har et årsbudsjett på rundt 3 milliarder kroner, frykter han han det store prosjektet kan tømme Enova for penger – dersom Equinor får 2,5 milliarder i støtte.
Hauge påpekte at han ser på muligheten med offshore vindkraft som spennende, men sier at Enova ikke er rigget for å støtte prosjekt av denne størrelsen. Han utgangspunkt er at dersom Equinor får oljeskatt på Hywind Tampen, bør ikke Equinor få Enova-støtte i tillegg.
Equinors søknad er inne til behandling hos Enova, men noen beslutning er ikke tatt, heller ikke tidspunkt for beslutning.
Les også: Equinor venter på grønt lys for havvind i Nordsjøen
– Hvorfor er så høy Enova-støtte viktig dersom Equinor får skrive av investeringene gjennom oljeskatteregimet?
– Oljeskattekontoret vil i siste instans ta denne beslutningen. Enova sin rolle er å gi støtte der støtten er en utløsende faktor for prosjektet. Det er ingen grunn til å bruke offentlige penger til prosjekter som i seg selv er lønnsomme, understreker klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor
I dag åpner Norwegian Weather Protection (NWP) ny fabrikk på Frekhaug, nord for Bergen.
Nå samler selskapet all produksjon på én plass, og har gjort store investeringer i bygg og produksjonsmaskiner, forteller Arne Dalland, som er daglig leder i selskapet.
Nordhordlands-bedriften produserer værbeskyttelse som er spesialdesignet for norske værforhold, og har opplevd kraftig vekst de siste årene.
Lager luseskjørt
I dag har selskapet 45 ansatte.
– Vi klarte å snu oss mot havbruk før oljekrisen slo inn. Vi har hatt en god porsjon med flaks, og sikkert også vært litt dyktige, sier Dalland.
For fire år siden gikk nemlig 80 prosent av det selskapet produserte til oljebedrifter. Men nå er havbruk blitt den største næringen selskapet leverer til.
Det mest solgte produktet er luseskjørt, en duk som beskytter laksemerder mot inntrengning av lakselus.
Dalland anslår at om lag 70 av omsetningen til selskapet kommer fra havbruk.
– Vi så tidlig at havbruk kunne bli et godt marked for oss, og vedtok allerede et år før krisen å satse for fullt mot denne næringen. Mange leverandørbedrifter har snudd seg mot oppdrett etter krisen. Da var vi allerede godt etablert som leverandør, sier han.
Rune Eikanger og Anita Skarpenes syr luseskjørt som aldri før. Det er ikke noe nytt produkt, men etterspørselen har eksplodert. Arkivfoto: Bård Bøe
Nye typer anlegg
Og satsingen på havbruk fortsetter. I 2017 etablerte NWP sitt eget underselskap, NWP Developement, som utelukkende skal drive med innovasjon og produktutvikling. Nå jobber de tett med kunder for å utvikle nye produkter til lukkede og semilukkede oppdrettsanlegg.
– På sikt ser vi for oss å levere til en god miks av både åpen og lukkede anlegg. Kundene våre ser mange fordeler i å bruke dukene vi leverer. Det er et fleksibelt, miljøvennlig produkt som er enkelt å frakte, montere og som leverer som ventet, sier Dalland.
Fokus på miljø har vekstbedriften hatt helt fra starten for 15 år siden. Men det er spesielt det siste året at kundene er blitt opptatt av dette.
– Enkelte kunder er kommet så langt at de er begynt å stille spesifikke miljøkrav, og vi må også kunne ta varene som vi leverer i retur når det er ferdig med å bruke det, sier Dalland.
Mye av arbeidet hos NWP handler om å sy. Akrivfoto: Bård Bøe
Optimismen er tilbake
Men selv om havbruk er blitt den viktigste næringen for bedriften, merker de også at optimismen er tilbake i oljebransjen. Selskapet leverer også produkter til byggenæringen og mekaniske verft. All produksjon skal nå foregå i fabrikken på Frekhaug.
– Vi har aldri vurdert å flytte produksjonen utenlands. Høy kvalitet og gode medarbeidere sørger for at vi er konkurransedyktige. For spesialproduktene vi leverer handler det ikke bare om prisen man betaler den dagen du får varen, men mer om levetiden produktet har, sier Dalland.
Både norske og australske miljøvernere var onsdag på plass utenfor generalforsamlingen til Equinor for å si sin mening om planene om oljeboring i Australbukta.
Demonstrantene på Forus i Stavanger stilte med bilder av fisk og sjødyr, samt store bannere med beskjed til selskapet om at de bør la olje og gass ligge der den er utenfor Australia, men de ble ikke hørt.
Equinors generalforsamling vedtok å fortsette planene sine om å bore i Australbukta og i Arktis. Selskapet går dermed imot miljøorganisasjonene WWF Verdens naturfond og Greenpeace’ forslag om å holde seg unna slike områder.
– Det er trist at Equinor, med den norske staten som største eier, ikke anerkjenner klimakrisen, men igjen setter grådighet foran jordas interesser, sier leder for bærekraftig finans Martin Norman i Greenpeace.
Miljøplan
I juni 2017 ble Equinor operatør for og heleier av to letelisenser i Australbukta. Ved årsskiftet 2020/2021 skal boringen etter olje og gass starte, men først må de få godkjent miljøplanen sin av det australske petroleumstilsynet NOPSEMA.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor ble i juni 2017 operatør for og heleier av letelisensene EPP30 og EPP40, som dekker om lag 12.000 kvadratkilometer i Australbukta.
Australske myndigheter har tildelt elleve letelisenser i Ceduna sub-bassenget siden 2011. Equinor er altså operatør for to av disse.
Equinor skal bore en letebrønn, Stromolo-1, 372 kilometer sør for kysten av Sør-Australia. Boringen skal skje på rundt 2.200 meter.
I april offentliggjorde Equinor miljøplanen for prosjektet, hvor det blant annet kom fram at «worst case»-scenarioet var at en oljelekkasje kan ramme hele sørkysten av Australia helt til nord for Sydney.
Equinor fikk over 32.000 tilbakemeldinger på miljøplanen under en åpen høringsperiode på 30 dager.
Miljøplanen er sendt inn til Australias petroleumstilsyn NOPSEMA. Tilsynet må godkjenne planen før oljeletingen kan starte.
Et svar fra NOPSEMA er ventet i tredje kvartal i år, og ifølge Equinor blir bare 10 prosent av slike miljøplaner godkjent i første runde.
Planen er å starte oljeboring ved årsskiftet 2020/2021.
Equinor har vært gjenstand for mye kritikk fra miljøorganisasjoner. Årsaken er at en oljelekkasje eller en ulykke kan få katastrofale følger for den sårbare naturen.
Ifølge Equinor vet de ikke om det finnes olje i området de skal bore.
BP var interessert i lisensene, men trakk seg fordi de mente at prosjektet var for risikabelt. I tillegg til at oljesøl kan ramme opptil 750 kilometer langs Australias kyst, kan det også forstyrre hvalbestanden.
kilde: Equinor / NTB
Med skiltene «Fight for the Bight» og «No way, No(r) way» har tusenvis av australiere, deriblant surfere, demonstrert på strender rundt omkring i Australia for å vise at de er imot Equinors planer om å lete etter olje i The Great Australian Bight.
Selv om surfemiljøet og miljøorganisasjoner vender ryggen til, er det mange lokalsamfunn som ønsker oljeplanene velkomne. Flere arbeidsplasser og de generelle samfunnsøkonomiske fordelene et slikt prosjekt kan bidra til, gjør at det har støtte.
