Onsdag kveld var årets forhandlinger for mer lønn for ansatte innen oljeservice ferdige. Resultatet ble 19.700 kroner, i tillegg til økning av natttillegg (tre kroner) og helligdagstillegg (50 kroner).
Mens forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sa seg tålig fornøyd, er tonen en annen hos det andre fagforbundet som var inne til forhandlinger. Safe ble ikke enig med arbeidsgiverforeningen Norsk olje og gass, og er skuffet over resultatet.
Likevel blir siste tilbud fra arbeidsgiverne gjeldende, siden årets oppgjør er et samordnet oppgjør uten konfliktrett, skriver Aftenbladet.
Likelydende avtaler
Industri Energi sin tariffavtale for dette området heter Oljeserviceavtalen og Safe sin heter Brønnserviceavtalen – men avtalene er likelydende.
– Vi har presset oss så langt vi kunne for å få til et oppgjør partene kunne enes om. Vi oppnådde enighet med Industri Energi. Det gjorde vi ikke med Safe, men de har godtatt at Norsk olje og gass vil iverksette det siste tilbudet som ble gitt, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass i en melding.
Safe sa også nei til siste tilbud i forhandlingene for ansatte i operatørselskapene – det såkalte Sokkeloppgjøret.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
De siste årene har oljebransjen vært preget av store nedbemanninger. Årsaken er krisen som startet da oljeprisen begynte å falle i 2014.
Fakta
Forlenge
Lukke
Forpleining i Equinor
Driver primært renhold og kantinedrift
858 ansatte i dag
Betjener 26 installasjoner
Håndterer over én million overnattinger årlig
Men den siste tiden har nyhetene i større grad fått positivt fortegn. Kuttene har avtatt og mange bedrifter har heller begynt å ansette.
Flere nye enn på lenge
Nå skal Equinor, tidligere Statoil, ansette 79 nye medarbeidere innen forpleining. Det vil i hovedsak si kokker og renholdere på plattformene. Medarbeiderne fungerer i tillegg som mannskap på helikopterdekket og har andre beredskapsoppgaver om bord.
Det er den største rekrutteringsrunden på lenge innen disse fagområdene.
Snart har 2400 personer sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Vi har søkt litt i arkivene, men ikke funnet tilsvarende. Det er definitivt den største oppbemanningen siden Statoil ble slått sammen med Hydro i 2007, forteller Tor Egil Hopen Saue til Sysla.
Han er direktør for Equinors forpleiningsvirksomhet. Avdelingen har totalt 858 ansatte og leverer i dag tjenester til 26 installasjoner på norsk sokkel.
Gigant gir arbeid
Det er spesielt det nye gigantfeltet Johan Sverdrup som gjør at det nå er behov for flere medarbeidere. Feltet skal starte produksjonen neste år.
– Med nye installasjoner på trappene blir det behov for flere forpleiningsarbeidere. I tillegg skal vi erstatte folk som har gått av med pensjon, sier Saue.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Selv om Johan Sverdrup er hovedgrunnen til at det er behov for flere folk, skal de nyansatte jobbe på mange ulike steder.
– De blir fordelt på alle våre installasjoner etter behov, sier Saue.
Effektivisering
Som resten av bransjen har Equinor de siste årene vært svært opptatt av effektivisering og kostnadskutt. Som følge av ulike forbedringer har selskapet klart å drive forpleining på fire nye plattformer uten å ansette nye medarbeidere i avdelingen.
– Vi har klart å betjene Gudrun, Valemon, Gina Krog og Aasta Hansteen ved å bruke eksisterende personell, sier Saue.
Nå er Sverdrup-plattformen på plass
Ifølge direktøren har forpleiningsavdelingen vært litt berørt av nedbemanningene selskapet har vært gjennom de siste årene.
De første nye medarbeiderne skal være på plass allerede i oktober.
Vil ha langsiktighet
I fagforeningen Safe blir nye arbeidsplasser møtt med glede.
– Det er veldig positivt at vi er på vei ut av den dypeste dalen og at det kommer nyansettelser, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst.
– Forpleiningsleddet har merket krisen godt og har tatt sin store del av kuttene på norsk sokkel. Det har vært veldig utfordrende, sier hun.
Se ferske bilder fra Sverdrup-feltet
Samtidig har Rysst en oppfordring til Equinor og de andre oljeselskapene.
– Vi ser mange korte kontrakter i bransjen, noe som fører til mye innleie og midlertidig ansettelser. Dette rammer også forpleiningsleddet. Det er vanskelig å gi folk forutsigbarhet i en slik situasjon, og det er ødeleggende for rekrutteringen til næringen. Operatørene må tenke mer langsiktig, sier Safe-lederen.
De 79 som nå skal ansettes i Equinor, blir imidlertid fast ansatt i selskapet og er dermed blant de heldige som unngår uforutsigbarheten Rysst sikter til.
Hilde Marit-Marit Rysst er forbundsleder i SAFE. enerWE tok en sommerprat med henne på tampen av sommeren. – Hva har du gjort i sommerferien? – Jeg har kost meg med kjernefamilien min, vi har vært på ferie i Karibien. Men de aller beste dagene var de jeg hadde hjemme i sola i Åsgårdstrand med min nærmeste familie og venner. – Klarer du å logge ordentlig av når du har ferie, eller...
Source
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
Safe er forberedt på at streiken kan bli langvarig og mener Rederiforbundet må “ta til vett” for at det skal bli bevegelse i konflikten.
– Urimelig
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Disse kravene kommer på toppen av betingelser som allerede er gode, mener han.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Forhandlingslederen vil ikke spekulere i hvor lenge konflikten kan vare.
– Det er umulig å spå om det videre forløpet. Det er bare å håpe at man kommer til fornuft og tar sitt ansvar, sier Korsgaard.
– Må ta ansvar
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
– Siden krisen startet i 2014, har vi jobbet hardt med bransjens renommé, attraktivitet og konkurranseevne. Denne konflikten er det siste vi trenger nå.
Korsgaard viser også til at de andre aktuelle fagforbundene, Industri Energi og DSO, allerede har skrevet under på avtalen.
– Hva betyr dette økonomisk?
– Det får store konsekvenser, både direkte og indirekte. Jeg kan ikke tallfeste det, men situasjonen er svært alvorlig, sier Korsgaard.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Så langt er ni installasjoner rammet av streiken. Ifølge Korsgaard vil trolig alle måtte stenge ned.
Disse installasjonene rammes dersom streiken utvides i helgen
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
Disse installasjonene er så lang rammet av streiken:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
– Kampviljen er veldig god. Streiken er godt forankret hos medlemmene, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
Konflikten står om lønn og pensjonsordning. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og mener i tillegg at lønnsutviklingen har vært dårligere enn for andre oljearbeidere.
Spiller ballen til motstanderen
Ifølge Rysst er det langt fra sikkert at streiken er over med det første.
– Vi satser på at Rederiforbundet tar til vett, men er forberedt på at streiken kan bli langvarig, sier hun.
– Du framstiller det som at hele ballen ligger på Rederiforbundets banehalvdel. Er dere ikke villige til å jenke på kravene selv?
– I en forhandlingssituasjon må man være villige til det. Men da må det også være reell vilje til det hos motparten.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Disse installasjonene rammes hvis streiken utvides
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
Mandag har fagforbundet Safe og Rederiforbundet, som er bransjeorganisasjon for riggselskapene, forhandlet om nytt lønnsoppgjør.
669 offshorearbeidere kan tas ut i streik
Partene hadde frist til midnatt med å komme fram til en løsning, men ble ikke enige.
Sentralt pensjonskrav
Dermed blir det streik, bekrefter Safe-leder Hilde-Marit Rysst overfor Sysla.
– Med bakgrunn i våre to krav kunne vi ikke signere på totalpakken vi ble tilbudt, forklarer Rysst.
11 Nordsjø-rigger solgt til skroting det siste året
Forhandlingene sto om lønn og pensjon. På forhånd hadde Rysst gitt uttrykk for at pensjonskravet var det viktigste. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
I tillegg mener Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Varsler opptrapping
Ifølge Rysst starter streiken umiddelbart.
– Man er nå i gang med sikring av operasjoner og nedleggelse av arbeidet, forteller Rysst.
Trolig vil flere installasjoner blir mer eller mindre stengt som følge av streiken, fordi så mange om bord er i streik.
I første omgang tas 669 arbeidere på ni installasjoner tas ut i streik (se liste nederst). Samtidig varsler Safe at ytterligere 901 medlemmer kan tas ut ved midnatt søndag, om det ikke er blitt enighet.
Dette er installasjonene som blir rammet i første omgang:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Mandag starter forhandlingene mellom fagforbundet Safe og Rederiforbundet, som er bransjeorganisasjon for riggselskapene.
Dersom de ikke blir enige innen fristen ved midnatt, kan 669 personer bli tatt ut i streik på ni installasjoner.
Forhandlingene skal stå om lønn og pensjon.
– Pensjonskravet er det viktigste punktet i denne omgang, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
Tror på seier
Stridens kjerne er at Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag.
Rysst har tro på at partene kan komme i mål, fordi hun synes Safe har en så god sak.
– Jeg mener kravene våre er så legitime at Rederiforbundet må gå med på det. Dette er kostnader som allerede ligger inne, sier hun.
– Hvis de vil lamme hele riggnæringen på bakgrunn av dette kravet, leker de butikk, sier Rysst.
Rederiforbundet ønsker ikke å kommentere den mulige konflikten på forhånd, ifølge pressekontrakt Benedicte Næss.
Svakere lønnsutvikling
I tillegg til pensjon skal det altså forhandles om lønn.
– Riggarbeiderne sakker etter sammenlignet med andre oljearbeidere, sier Rysst.
Den andre store fagforeningen i oljebransjen, Industri Energi, har allerede skrevet under på avtalen med Rederiforbundet.
Dersom det ikke blir enighet, kan enda flere bli tatt ut i streik etter noen dager.
Dette er installasjonene som kan bli rammet i første omgang:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Etter flere dårlige år for nye utbyggingsplaner på norsk sokkel, tar det seg kraftig opp i år. Bare i desember er det ventet planer for over 100 milliarder kroner.
I forrige uke kom den største – Statoils Johan Castberg-prosjekt til 49 milliarder kroner.
Fakta
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt
En annen utbyggingsplan det er knyttet spenning til er Repsols forsøk på å gjenopplive Yme.
Skandale
Feltet har vært en langvarig verkebyll for selskapet som tidligere het Talisman Norge. Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
– Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol.
Leier rigg
Hun vedgår at de dårlige resultatene fra forrige utbyggingsforsøk er en viktig årsak til at selskapet denne gangen hovedsakelig ser til Norge.
– At det ligger erfaring og læring til grunn for denne beslutningen, bør være åpenbart, sier Foldnes.
Når Yme nå bygges ut igjen, er det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank.
Ni brønner som allerede er boret, skal også brukes videre. I tillegg skal det bores seks nye brønner.
Det bygges ikke ny plattform. Istedenfor skal det benyttes en kombinert bore- og produksjonsrigg. Repsol har allerede inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer. I avtalen med Mærsk Drilling ligger også en opsjon på ytterligere fem år.
70 prosent til Norge
Grethe E. Foldnes. Foto: Repsol
Totalt ender investeringene på «Yme New Development» på rundt åtte milliarder kroner.
– Vi antar at norske leverandører vil stå for 70 prosent av dette, sier Foldnes.
Flere kontrakter er allerede tildelt, blant andre til Subsea 7, Kværner Værdal og DNV GL.
Mærsk-riggen må også oppgraderes før den kan tas i bruk. Det er ventet at denne kontrakten snart tildeles, og det samme gjelder produksjonen av ny brønnhodemodul.
– Her konkurrerer norske verft helt i front, men vi kan selvfølgelig ikke si noe om tildeling før anbudsprosess og forhandlinger er ferdige, sier Foldnes.
– Vitner om pågangsmot
Fagforeningene i oljenæringen har tidligere vært kritisk til at mange oppdrag gikk til utlandet. Safe-leder Hilde-Marit Rysst er fornøyd med at Repsol denne gangen i hovedsak velger norske leverandører.
– Det er gledelig at man satser på norsk kvalitet. Med norsk fagkompetanse har jeg tro på en solid gjennomføring av prosjektet, sier Rysst.
Hun berømmer Repsol for å ta en ny sjanse på Yme.
– Det vitner om pågangsmot og et ønske om å bidra på norsk sokkel, sier Rysst.
Hilde Marit Rysst, leder i fagforbundet Safe. Foto: Siv Dolmen
Bevis på snuoperasjon
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er også glad for at Repsol nå velger norsk.
– Det er veldig bra. Norske leverandører trenger hver bidige kontrakt de kan få, sier Alfheim.
Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører
Han mener dette er ett av bevisene på at norsk leverandørindustri har lyktes med snuoperasjonen etter at mange oppdrag gikk til Asia for noen år siden.
– Leverandørene har gjort seg konkurransedyktige. Det viser at hardt arbeid har gitt resultater, sier Alfheim.
I serien sommerprat blir vi kjent med våre lesere, medlemmer i TEAM enerWE og de som jobber i enerWE.
I dag er turen kommet til Hilde-Marit Rysst.
Navn: Hilde-Marit Rysst
Stillingstittel: Forbundsleder i fagforeningen SAFE
Arbeidssted: Stavanger
Familiesituasjon: Gift, tobarnsmor
– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Særs få dager er like, både hvor i landet den er, innhold og oppgaver og når den begynner og slutter. Noen dager er kontordager i Stavanger, men de fleste dager er møtedager i forskjellige byer, bedrifter/klubber, konferanser el myndigheter. I denne jobben må man trives med å reise, møte nye mennesker og like plutselige endringer av planer, og det gjør jeg.
Les også sommerpraten med Tord Lien, Olje- og energiminister
– Hva er et spennende prosjekt du holder på med på jobb for tiden?
Nå har vi akkurat gjennomført årets Tarifforhandlinger, det kan nesten sees på som et prosjekt arbeid, målrettet forarbeid, gjennomføring og avslutning. Det er spennende, men ellers er det et langtidsarbeid å få frem betydningen av vår bransje – for ‘as Norge og Ola Nordmann’, og sannheten rundt spesielt sokkelen sine arbeidsvilkår, men og landorganisasjonene. Det er gode grunner for de ordningene vi har. Se bare grunnlaget Ptil beskriver når de besvarer departementet ad vår rotasjon og avspasering. I tillegg er det både morro, spennende og utviklende å være med å skape gode klubber og sterke tillitsvalgte ?
– Hva gir deg max sommerstemning?
– Det er familie og venner samlet rundt bål eller kullgrill, etter en deilig dag ved sjøen, spesielt med en kurv jordbær på rundgang.
– Hvem ferierer du med i år?
– Familien og et veldig nært vennepar med sine to barn, vi har hatt tradisjon med å feriere med de i mange år. Gjerne Italia, små gamle byer liker vi best ?
– Hva er sommerplanene dine i år?
– Etter Italiaferien, fortsetter vi på svigers sin nydelige hytte utenfor Ølen, hvor vi har fast ferieuke sammen med de. Deilige dager med fiske og kos.
– Hva setter du mest pris på når du har fullstendig fri?
– Å være sammen med familie og venner.
– Er det noe annet du ønsker fortelle om?
– Jeg må bare si at jeg er utrolig glad for å ha blitt født i Norge, som gjør at jeg kan få ha et så spennende, interessant og lærerikt liv som voksen. Det er ingen selvfølge, og vi bør alle ta oss tid til å tenke litt over hvor utrolig heldige vi er..
– Til sist: Hvilke prosjekter gleder du deg til å komme i gang med etter sommeren?
– Det er å fortsette arbeidet med å styrke arbeidstakerne, tillitsvalgte, jobbe for at samarbeidsmodellen vår, tre parts samarbeidet – den nordiske modellen består, og heller styrkes enn forvitrer som er det som faktisk foregår idag.
